Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

454 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no. Planteforsk Kvithamar forskingssenter Nøkkelord: bringebær, makronæringsstoff, skuddvekst, tilpasset gjødsling Key words: raspberry, macro nutrients, primocane growth, adjusted fertilization Sammendrag Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted. Summary By comparing fertilization, uptake of nutrients and primocane growth with observations of fruit yield and injury by fungi in 11 raspberry varieties, there is recommended a tabulated set up for fertilisation balancing application of nutrients through the growing season. The table is a compromise between different demands for yield, growth and fruit quality and have to be adjusted related to variety and location. Innledning Hvordan bringebær skal gjødsles kan avstedkomme mange diskusjoner. Imidlertid ønsker man stor salgbar avling, store frukter og god fruktkvalitet. For å komme dit er det en del skjær i sjøen. For å få stor salgbar avling kreves det optimal plantevekst og fruktutvikling. Foruten god overvintring, gode sorter, kontroll på skadegjørere og godt klima i vekstsesongen kreves det riktig sammensetning og mengde av næringsstoffer. I forbindelse med et

R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 455 pågående prosjekt for maskinell høsting av bringebær er det gjennomført en del registreringer som gjør det litt lettere å gi råd om gjødsling i bringebær. Denne artikkelen vil se nærmere på disse opplysningene og ved hjelp av dem prøve å gi en vurdering av næringsbehovet for noen nye bringebærsorter. Metoder Felt og plantemateriale. Registreringene er gjennomført på opptil 11 sorter og seleksjoner i tre produksjonsfelt i Trøndelag i årene 1999-2001. Feltene har noe ulik jord og mikroklima. Den tyngste jorden er en mellomleire i Buvika 30 m over havet, svakt hellende mot nordvest og med leplanting rundt hele feltet. De to andre feltene ligger på lett jord henholdsvis 100 m over havet svakt hellende mot sørøst på Frosta, og sterkt hellende mot sør like over havnivå på Stjørdal. Alle feltene er omtrent 10 dekar og det ble plantet på 20 cm høy seng og på plastfolie, med unntak for seleksjonen N87-21-54 som ble plantet i 1998. Det ble lagt ut dryppslanger i feltene og gjødsel er i utgangspunktet tilført hovedsakelig gjennom dryppvatnet, men særlig i 1999 og delvis i år 2000 ble noe gjødsel tilført ved utstrøing i radene. Registreringer Lengden av årskuddene ble målt 10 dager før begynnende blomstring, 10 dager etter begynnende blomstring, ved start på fruktmodning og 1. september. Samtidig med dette ble det tatt bladprøver som ble sendt til analyse av makronæringsstoff. Det er i tillegg gjennomført avlingsnotater av gårdbrukerne. Gjødsling Det ble i alle årene tatt utgangspunkt i ulike gjødselplaner. Erfaringene førte til oppsett av en gjødselplan i år 2002 som er vist i tabell 1. Siden det var mange sorter i feltene var det ikke mulig å tilpasse næringstilførselen til de ulike sortene selv om de utgjorde hele rader. I praksis ble det noen avvik fra gjødselplanen i de ulike årene på den måten at erfaringer fra ett år ble tatt med til neste.

456 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tabell 1. Gjødslingsplan for bringebær med oversikt over gjødselslag, gjødselbehov og tidspunkt for tilførsel. Table 1. Plan for fertilization of raspberries giving type of fertilizer, amount of fertilizer and N and week for adding fertilizer. Gjødselslag type of fertilizer kg/1000 m rad row Uke week Gjødsel fertilizer Nitrogen Superba rød (7,3% N;4,3%P;21,5%K) 3.4 0,25 18 CalciNit (15,5% N; 19% Ca) 1,6 0,25 Superba rød 3,4 0,25 19 (10.mai) CalciNit 1,6 0,25 20 Superba rød 5,5 0,4 23 CalciNit 3,2 0,5 Superba rød 5,5 0,4 24 (10. juni) CalciNit 3,2 0,5 Superba rød 5,5 0,4 25 Superba rød 6,0 0,44 26 CalciNit 3,9 0,6 Superba rød 6,0 0,44 27 Superba rød 6,0 0,44 28 (10. juli) Superba rød 6,0 0,44 29 Superba rød 6.0 0,44 30 Superba rød 5,5 0,4 31 Superba rød 5,5 0,4 32 Superba rød 5,5 0,4 33 (10.august) CalciNit 2,0 0,3 Superba rød 5,5 0,4 34 Superba rød 5,5 0,4 35 CalciNit 2,0 0,3 Superba rød 5,5 0,4 36 (1. sept.) Superba rød 5,5 0,4 37 Total 12,9 Superba 91,9 CalciNit 40,0 Resultater Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 1999 Det var noen forskjeller mellom lokalitetene i innhold av makronæringsstoffer i bladene avhengig av og tidspunkt for prøvetaking. Tabell 2 viser nitrogeninnholdet i bladtørrstoffet på de tre lokalitetene i 1999 for nr. sorten N87-21-54, året etter planting. Det viser at det var stor forskjell mellom feltene og feltet i Buvika hadde de høyeste verdiene. Feltet på Frosta hadde en noe ujevn utvikling og det skyldtes gjødsling bare med strøgjødsel om våren og like før begynnende modning. Når man ser bort fra feltet på

R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 457 Frosta var det et jevnt fall i nitrogeninnhold fra vår til høst. Forskjellene i N- verdier mellom feltene, gjenspeiles i veksten av årsskuddene (primærskudd). Den beste veksten ble oppnådd i Buvika, mens veksten var litt svakere i Stjørdal og svakest på Frosta (Tabell 3). Skuddene fra året før, som ga avling (fruktskuddene), var små og avlingen liten, slik at det meste av næringstilførselen i 1999 gikk med til å utvikle primærskudd. Tabell 2. Prosentandel nitrogen (N) i bladtørrstoffet for seleksjonen N87-21-54 i 1999, året etter planting, på tre steder i Midt-Norge og ved fire utviklingsstadier for planten. Table 2. Percentage N in leaf dry matter of the variety N87-21-54 in 1999, the year after planting, at three locations in Mid-Norway and at four developmental stages of the plant. Utviklingsstadium Sted Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta Anthesis2 10 dager day s 3.81 3.24 3.41 3,48 0.12 Anthesis + 10 dager day s 3.68 3.25 2.17 3,03 0.12 Første modne frukt first fruit 3.44 2.81 3.42 3,22 0.12 Første september 1 September 3.45 2.78 2.35 2,86 0.12 Middel 3.60 3.02 2.84 3,15 0.06*** Middelfeil standard error (Mf) 0.12 0.12 0.12 0.07***1 1*, **, ***, ns indikerer signifikans på 5, 1, 0.1 % nivået og ingen signifikans, og blir brukt på tilsvarende mate i alle tabellene. 2 Anthesis = Første blomst first flower Tabell 3. Vekst av primærskudd i cm for seleksjonen N87-21-54 i 1999, året etter planting, på tre steder i Midt-Norge og ved fire utviklingsstadier for planten. Table 3. Primocane growth in cm of the variety N87-21-54 in 1999, the year after planting, at three locations in Mid-Norway and at four developmental stages of the plant. Utviklingsstadium Sted location Middel Mf Developmental stage Buvika Stjørdal Frosta mean Anthesis2 10 dager day s 51 41 51 48 5 Anthesis + 10 dager day s 80 70 74 75 5 Første modne frukt first fruit 124 113 108 115 5 Første september 1 September 173 155 136 155 5 Middel 107 95 92 98 2* Mf 5 5 5 3 Innholdet av kalium (K) var høyt og hadde en ganske lik utvikling i alle feltene og figur 1 viser at det var et fall i innholdet fra vår til høst, men verdien var hele tiden over eller i øvre område av anbefalt område (1,2-1,6 % K i bladtørrstoffet). Kalsium hadde en motsatt utvikling og steg fra vår til høst, og lå hele tiden innenfor men i nedre del av anbefalt område (1,0-1,5% Ca i bladtørrstoffet). Fosfor (P) og magnesium (Mg) endret seg lite fra vår til

458 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 høst og lå hele tiden over anbefalt område som er 0,2-0,3 % av bladtørrstoffet for begge. Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 2000 Innholdet av nitrogen var relativt likt mellom stedene og figur 1 viser at innholdet i bladtørrstoffet steg fra vår til høst fra under til over 3,5% N. Samtidig var det stigning i innholdet av K fra vår til høst. Begge makronæringsstoffene lå over anbefalt nivå den 1. september. Innholdet av kalsium, i tråd med økningen av kalium, ble redusert fra vår til høst, fra et nivå på nedre grense av anbefalt optimalområde til under anbefalt område. Fosfor og magnesium holdt seg stabilt og på samme nivå som i 1999 over anbefalt optimalområde. Angående kalium var det noen forskjeller i opptak mellom sortene og mellom stedene (Tabell 4). I alle tilfellene lå innholdet av K innenfor eller over anbefalt optimalområde, og innholdet var størst på den kaliumrike mellomleiren i Buvika. Sorten Tambar hadde høyere verdi enn alle de andre sortene med unntak for Frosta og denne hadde igjen høyere opptak enn N86-24-10 og N87-11-74. Tabell 4. Prosentandel kalium (K) i bladtørrstoffet for seks bringebærsorter i år 2000 ett (to1) år etter planting, på tre steder i Midt-Norge og i middel av fire utviklingsstadier for planten. Table 4. Percentage K in leaf dry matter for six varieties one (two1) years after planting at three locations in Mid-Norway and as a mean of four developmental stages of the plant. Clone Location Mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar 1.86 1.85-1.86 0.14ns Frosta 2.03 1.68 1.78 1.83 0.10ns N87-21-541 1.85 1.68 1.80 1.78 0.08ns N86-24-10 1.98 1.73 1.33 1.68 0.10* N87-12-25 1.83-1.65 1.74 0.09ns N87-11-74 1.60-1.60 1.60 0.12ns Mean 1.86 1.74 1.63 1.74 0.04* Mf 0.07ns 0.08ns 0.04*** 0.04**

R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 459 Tabell 5. Lengde av primærskudd i cm den 1. september, for seks bringebærsorter i år 2000, ett (to 1) år etter planting, ved tre lokaliteter i Midt-Norge. Table 5. Primocane length in cm 1 September, for six varieties in year 2000, one (two1) years after planting, at three locations in Mid-Norway. Sort variety Sted location Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta mean Tambar 156 170-163 5,0** Frosta 141 159 168 156 4,8ns N86-24-10 164 138 142 148 1,1*** N87-11-74 146-160 153 2.5* N87-12-25 115 150 144 136 4,2* N87-21-541 270 215 175 220 4,8*** Middel mean 163 166 159 163 2,5*** Mf 2.0*** 2,1*** 2,6*** 1,1*** Lengdevekst av primærskudd i år 2000 var noe forskjellig mellom sortene og stedene (Tabell 5). I middel for sortene var det ikke stor forskjell mellom stedene men feltet i Stjørdal ga kraftigere vekst enn på Frosta. Imidlertid var det store sortsforskjeller og N87-21-54 vokste svært mye i Buvika, særlig i forhold til Frosta. Sorten kan ikke uten videre sammenlignes med de andre sortene fordi plantingen var et år eldre enn for de andre sortene. For de andre sortene viser tabellen at alle utenom N86-24-10 hadde bedre vekst i Stjørdal og på Frosta enn i Buvika. I middel for de fem et år gamle sortene hadde Tambar, Frosta og N87-11-74 kraftigst vekst. Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 2001 I år 2001 gikk innholdet av N i bladtørrstoffet ned fra vår til høst og endte i underkant av anbefalt optimalområde i middel for alle sortene og stedene (Figur 1). Også K verdiene gikk ned fra vår til høst, men holdt seg som i tidligere år, i overkant av eller over anbefalt optimalområde. Kalsium oppførte seg tilsvarende som året før med nedgang mot høsten, til tross for nedgangen i K mot slutten av vekstsesongen. Fosfor og magnesium holdt seg på samme nivå som i de to årene forut, høyere enn anbefalt optimalområde. Innholdet av nitrogen i bladtørrstoffet var forskjellig mellom stedene og feltet i Buvika hadde i middel for alle sortene, høyere innhold enn de to andre stedene. Imidlertid viser tabellen at Tambar og Stiora hadde like høyt eller høyere innhold av nitrogen i Stjørdal og på Frosta enn i Buvika, mens sorten Frosta og N86-24-10 hadde spesielt høyt nitrogeninnhold i Buvika sammenlignet med de to andre stedene.

460 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Tabell 6. Prosentandel N i bladtørrstoff av ni sorter I år 2001, to (ett1; tre2) år etter planting, ved tre steder i Midt-Norge, i middle av fire utviklingsstadier for planten. Table 6. Percentage of nitrogen (N) in leaf dry matter for nine varieties in year 2001, two (one1;three2) years after planting, at three locations in Mid-Norway, as a mean of four developmental stages of the plant. Sort variety Sted location Middel mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar 2,99 3,08 3,19 3,09 Frosta 3,10 2,71 2,60 2,80 Stiora 3,11 3,16 3,13 3,13 Varnes 3,21 2,98 3,17 3,12 N85-04-260 3,12-3,15 3,14 N86-24-10 3,63 2,81 2,92 3,12 N87-11-741 3,31 2,79 2,85 2,98 N87-12-25 2,87 2,52 2,90 2,76 N87-21-54 3,15 2,88 2,45 2,83 Middel mean 3,17 2,87 2,93 2,99 0,12** Mf 0,17ns 0,17ns 0,15ns 0,07* Innholdet av K var høyere i middel for alle sortene i Buvika enn på de to andre stedene. Imidlertid var innholdet av K i Stiora likt på alle stedene. Opptaket av K var størst for sorten N87-21-54 og minst for sortene N87-12-25, N86-24-10 og N87-11-74. Alle verdier for K var innenfor eller over anbefalt optimalområde. Tabell 7. Prosentandel kalium (K) I bladtørrstoffet for ni sorter I år 2001, to (ett1; tre2) år etter planting, ved tre steder i Midt-Norge i middel av fire utviklingsstadier for planten. Table 7. Percentage of potassium (K) in leaf dry matter for nine raspberry varieties in year 2001, two (one1; three2) years after planting, at three locations in Mid-Norway as a mean of four developmental stages of the plant. Sort variety Sted location Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta mean Tambar 1,90 1,65 1,64 1,73 Frosta 2,16 1,55 1,71 1,81 Stiora1 1,67 1,68 1,66 1,67 Varnes 1,89 1,42 1,67 1,66 N85-04-260 1,92 1,60 1,64 1,72 N86-24-10 2,17 1,43 1,52 1,71 N87-11-741 1,83 1,60 1,55 1,66 N87-12-25 1,56 1,32 1,42 1,43 N87-21-542 2,18 1,95 1,87 1,92 Middel mean 1,92 1,58 1,63 1,71 0,04*** Mf 0,08ns 0,06* 0,06ns 0,07** Primærskuddene hadde litt bedre vekst i middel for alle sortene i Buvika enn på de to andre stedene og sorten N86-24-10 bidro mye til dette, mens Varnes vokste dårligst i Buvika (Tabell 8).

R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 461 Tabell 8. Lengde av primærskudd i cm 1. september for ni sorter med ulik alder i år 2001 ved tre steder i Midt-Norge. Table 8. Primocane length in cm 1 September of nine raspberry clones of different age in year 2001, at three locations in Mid-Norway. Sort variety Alder age Sted location Middel mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar 1-150 - 150 Frosta 1-170 - 170 Stiora 1 125 145 145 138 Varnes 1 157 180 177 171 N85-04-260 1 150-163 157 Tambar 2 180-145 163 Frosta 2 203 175 203 194 N86-24-10 2 223 180 170 191 N87-11-74 2 200 190 205 198 N87-12-25 2 195 190 200 195 N87-21-54 3 240 240 198 226 Middel mean 186 180 178 181 2,0** Mf 12* 14ns 14ns 3,7*** % % % 1999 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1 2 2000 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1 2 2001 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 1 2 N K Ca P Ng 3 4 U st N K Ca P Ng 3 4 U st N K Ca P Ng 3 4 U st Figur 1. Innhold av N, K, Ca, P and Mg i % av bladtørrstoff fra bringebær i middel av en sort i 1999, seks sorter i 2000 og 11 sorter i 2001 og i middel av tre steder, ved fire utviklingsstadier (U st) for planten. Figure 1. Content of N, K, Ca, P and Mg in % of leaf dry matter of raspberries as an average of one variety in 1999, six varieties in 2000 and 11 varieties in 2001, and as an average of three locations, at four development stages (U st) of the plant.

462 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 454-462 Konklusjon Resultatene viser at alle feltene hadde god skuddvekst i alle år og at innholdet av makronæringsstoff var høyt. Innholdet av nitrogen varierte noe fra år til år og mellom sortene. Noe av årsaken til variasjonen i N var at veksten ble noe for kraftig i år 2000 for sorten N87-21-54. Dette skyldtes at sorten hadde med seg gode næringsreserver fra året før, samtidig med at N- gjødslingen i år 2000 ble for kraftig, og kraftigere enn oppgitt i tabell 1. Dette førte til stor avling, men frukter og skudd ble svært utsatt for råtning noe som gikk ut over salgbar avling i år 2000 og avlingspotensialet for år 2001. Gjødslingen med nitrogen ble derfor redusert i år 2001, antakelig for mye siden N- verdiene til dels falt ned mot 2,5 % 1. september. Registreringene viser også at K-verdiene var for høye noe som igjen førte til lave Ca-verdier. Dette indikerer at gjødslingsplanen i tabell 1, må justeres for disse feltene slik at K-verdiene blir lavere. Det er en mangel med opplegget at det ikke er gjort undersøkelser for å få et bilde av total næringssirkulasjon i dyrkingssystemet. Det foregår en mineralisering av næringsstoffer i jorden og disse kommer i tillegg til den næringen som ble tilført som gjødsel. I år 2002 ble det ikke gjennomført registreringer annet enn stikkprøver. Gjødslingsplanen i tabell 1 ble brukt som utgangspunkt på alle stedene, men tilførselen ble litt lavere enn anbefalt på Frosta og i Buvika. Dette året var alle sortene i nær full bæring og avlingstallene i middel for alle sortene varierte fra 800 kg salgbar avling per dekar i Stjørdal til 1300 i Buvika. Observasjoner i alle år sammen med registreringer viser at sortene Frosta, Varnes, N87-11-74 og N87-21-54 vokste kraftigst. Disse sortene bør derfor få litt lavere N tilførsel enn de øvrige sortene. Tambar og Stiora har litt tynne skudd og kort lengdevekst og kan gjødsles litt kraftigere med N enn gjødselplanen viser. Man skal da være oppmerksom på at Tambar kan få noe toppfrost på utsatte steder. Sorten N86-24- 10 har svært opprette skudd og i det hele tatt en meget god vekstform. Bakdelen med sorten er at den har noe små frukter. Den er vinterherdig og kan derfor gjødsles kraftigere enn gjødselplanen viser. Ingen av nr. sortene oppformeres til salg, men noen av dem kan bli anbefalt til dyrking som spesialsorter til maskinell høsting. Gjødslingsplanen gitt i tabell 1 vil være et godt utgangspunkt for gjødsling av bringebær, men det vil alltid være nødvendig med justeringer ut fra kjennskap til lokale forhold.