HELHETLIG PLANLEGGING OG STYRING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV IMPLEMENTERING AV DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Nora W. Samuelsen Folkehelsekoordinator Vestvågøy kommune
Masteroppgave i folkehelsevitenskap fra NMBU, vår 2015: Folkehelse og kommunal planlegging implementering av det systematiske folkehelsearbeidet Folkehelsekoordinator i Vestvågøy kommune, fra august 2015
Bakgrunn Folkehelseloven (2012) Helse; mer enn fravær av sykdom 90/10-regelen Helsen ut av helsesektoren Det systematiske folkehelsearbeidet Ny arbeidsmetode Kobler folkehelse og planlegging
Dahlgren og Whitehead (1991)
Det systematiske folkehelsearbeidet
Problemstilling Hva er mulighetene og begrensningene knyttet til implementeringen av det systematiske folkehelsearbeidet? Hvordan iverksetter kommunene områdene fysisk aktivitet og sosiale helseforskjeller i det systematiske folkehelsearbeidet?
Teori Kultur og myte (Christensen et. al 2009) Oversettelsesbegrepet (Røvik 2007) Kontekstualisering Translatørkompetanse Virusteori: smitte inkubasjonstid endret praksis (Røvik 2007)
Metode Casesstudie av to gjengse kommuner Kvalitative dybdeintervjuer av Folkehelsekoordinator Samfunnsplanlegger (Dokumentanalyse styringsdokument)
Tema som gikk igjen Oversiktsarbeidet Folkehelseperspektivet i planene Prioriteringer og politikk
folk tror at det er epler og gå på tur liksom, da er man ferdig med folkehelse. Så vi må lære folk til å skjønne at, hvis du tenker på hva som påvirker folks helse, så er jo det at du har stabil økonomi, at du har en arbeidsplass, at du har sosialt nettverk, alle de tinga her ikke sant, veier minst like tungt som jogging og epler. (Folkehelsekoord A)
det er en døgnflue, det kommer til å gå over (Folkehelsekoord B) ( ) veldig mye fungerer veldig bra på papiret og vi har en veldig bra organisasjonsstruktur og sånne ting, men vi sliter litt med å få operasjonalisert alle de fine tankene våre til faktisk å få satt det ut i (live) Men jeg har et håp altså. (Folkehelsekoord B)
Det står i hvert fall ikke på vilje. Det står ikke på vilje egentlig verken hos politikere eller ansatte. Jeg føler at folk er engasjerte og vil. Men jeg tror det er den der forståelsen av å tenke forebyggende og helsefremmende. (Folkehelsekoord A)
mange av de fagområdene her blir tatt av den daglige driften, de må løse det med bemanning, alt det greiene der. Det er det som tar fokuset også må vi tvinge dem til å løfte blikket. ( ) Og i det lyset så må vi enes om hvor vi skal i fellesskap og hvis vi ikke har en felles forståelse om hvor vi skal hen da nytter det ikke i hverdagen heller, da vil det jo til slutt gå galt. ( ) Det er vanskelig å jobbe sektorovergripende (Planlegger B)
( )problemet er å få snudd den utviklinga så du kan bruke en del av de ressursene som du har brukt til å reparere til forebygging. (Folkehelsekoord A) Er politikerne villige til å jobbe med forebygging som kanskje ikke synes om 10-15 år, lenge etter at de har sittet i sin periode. Eller skal vi helle gjøre tiltak som synes her og nå. Så det er vanskelig å snu en sånn utvikling. (Folkehelsekoord B)
Diskusjon Er det tegn til sti-avhengighet? (kulturperspektivet) Er det tegn til dekopling? (myteperspektivet) Hvordan oversettes det systematiske folkehelsearbeidet?
Konklusjon Muligheter og begrensninger
Folkehelsearbeidet i Vestvågøy Folkehelsekoordinator på enhet for næring, plan og utvikling Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse - prøve ut (kvalitative)metoder for medvirkning Alt som teller, kan ikke telles. Og alt som kan telles, teller ikke.
Utfordringer i Vestvågøy Systematikken tørre å holde fokus på det langsiktige Forankring satsning/retning Forståelsen livsstilsfella Folkehelsekoordinator skal ikke prestere Mangel på gode, lokale data om f.eks levevaner
Spørsmål?
Spørsmål til dere: Hva/hvem er viktige planleggingsressurser i deres kommune? Hva er utfordringer ifht det systematiske folkehelsearbeidet i din kommune?
Takk for meg! nora.warhuus.samuelsen@vestvagoy.kommune.no