Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker

Like dokumenter
Lese- og skrivevansker

Barn med språklige utfordringer

Lese- og skrivevansker

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

God begynneropplæring i lesing

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Pedagogikk 3. studieår

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Språkutvikling og språklæring

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Pedagogikk 1. studieår

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Barn med språklige utfordringer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

PEL 1. år ( trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Mat, livsstil og helse ( trinn)

Minoritetsspråklige elever i første klasse - hva må til for å komme på sporet av lesing og skriving? Åse Kari H. Wagner og Per Henning Uppstad

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Pedagogikk 1. studieår

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

«Et liv med dysleksi»

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Matematikk 3 ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Praktisk mat og kultur

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Engelsk 1, emne 2; English Teaching Methodology for Yong Learners

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Kroppsøving 1 (1.-7. trinn)

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett

Kroppsøving 2 ( trinn)

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Journalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn

Matematikk 3 ( trinn)

Barns utvikling, lek og læring

Studieplan 2017/2018

Internasjonale menneskerettigheter

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Leksologi Spesialpedagogikk 2 (2. avdeling) Deltidsstudium over 2 år 60 studiepoeng Videreutdanningsstudium

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

Kroppsøving 1 ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Bacheloroppgave i sykepleie

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på trinn

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

PEL 2. år ( trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

PEL 2. år ( trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Eksamensoppgave i PED3542 Lese- og skrivevansker

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Studieplan 2015/2016

Transkript:

Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Emnekode: MUT206_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester Fagpersoner - Hilde Gunnerud (Emneansvarlig) - Anne Brit Andreassen (Faglærer) - Åse Kathrine Gjestsen (Faglærer) - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) Introduksjon Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan gi alvorlige følger for både unge og voksne. Lesevansker er også en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. Forebygging av lese- og skrivevansker, samt kartlegging og tiltak som kan gjennomføres innenfor klassens ramme, står sentralt i dette emnet. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: har god innsikt i teorier om lese- og skrivevansker/dysleksi har kunnskap om kartleggingsverktøy som kan brukes på skolenivå for å identifisere lese-og skrivevansker har kunnskap om hvordan lese- og skrivevansker kan forebygges og betydningen av tidlige tiltak innenfor klassens ramme har forskningsbasert kunnskap om effektive tiltak for elever med lese- og skrivevansker har kunnskap om vanlige tilleggsvansker som opptrer sammen med og kan påvirke leseog skrivevansker side 1

MUT206_1 - Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Ferdigheter Kandidaten: kan arbeide systematisk for å forebygge lese- og skrivevansker kan kartlegge leseferdigheter og identifisere elever med lese- og skrivevansker kan sette i gang tidlige tiltak innenfor klassens ramme for elever som henger etter i sin skriftspråklige utvikling kan bruke relevante undervisningsmetoder til å gi tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker kan analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder og materiell i arbeidet med leseog skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker spesielt kan gjenkjenne og beskrive særtrekk ved vanlige tilleggsvansker som kan opptre sammen med og påvirke lese- og skrivevansker Kompetanse Kandidaten: kan kommunisere om typisk utvikling av skriftspråk, lese- og skrivevansker og vanlige tilleggsvansker. kan kommunisere om forebygging, kartlegging og tiltak knyttet til lese- og skrivevansker med foreldre, kolleger i skole og PP-tjenesten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser innenfor leseopplæringen Innhold Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan gi alvorlige følger for både unge og voksne. Lesevansker er også en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. Forebygging av lese- og skrivevansker, samt kartlegging og tiltak som kan gjennomføres innenfor klassens ramme, står sentralt i dette emnet. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet. Arbeidsformer Forelesninger, seminarer, kollokvier, problembasert læring Forkunnskapskrav Emnet bygger på kunnskap tilsvarende pensum i temaene lese- og skrivevansker og begynneropplæring i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen: side 2

Lyster, S.A.H (2013) Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Cappelen Damm Akademisk Knivsberg, A._m: & Heber, E. (2009) Fra teori til IKT baserte tiltak. 2 utg. Stavanger. Lesesenteret kap. 1. Lesing og skriving og hvordan vanskene kan komme til utrykk. Roe, A. (2008) lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Oslo. Universitetsforlaget. Kap 4. Lesestrategier. Gjennomføring av studiet krever gode ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig, i tillegg til at studentene må mestre å lese fagtekster på nordiske språk og engelsk. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 4 timer A - F Ordbok. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav - aktiv deltagelse på 3 seminarer a 45 min (tilsvarer 50% av seminarene) - Vurdering av at kartleggingsverktøy av leseferdighet (1300-1800 ord) - deltagelse på 2 kollokviegruppesamlinger der det arbeides med problembasert læring - innlevering av 4 refleksjonoppgaver Åpen for Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur Andreassen, A.B., Knivsberg, A.M., Pekka, N. (2006) Resistant readers 8 months later: energizing the student's learning milieu by targeted counseling. Dyslexia (12) 2, 115-133 Berninger, V. W., Vaughan, K., Abbott, R. D., Begay, K., Coleman, K. B., Curtin, G. Graham, S. side 3

MUT206_1 - Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker (2002). Teaching Spelling and Composing Alone and Together: Implications for the Simple View of Writing. Journal of Educational Psychology, 94 (2), 291-304.( 13 s.) Dahle, A. E., & Knivsberg, A.-M. (2012). Problematferd ved alvorlig og ved moderat grad av dysleksi. In S. Matre & A. Skaftun (Eds.), Skriv! Les! 1. Artikler fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy (pp. 255-270). Trondheim: Akademika forlag Graham, S., Schwartz, S. S., & MacArthur, C. A. (1993). Knowledge Of Writing and the Composing Process, Attitude Toward Writing, and Self-Efficacy for Students With And Without Learning Disabiliteis. Journal of Learning Disabilities, 26(4), 237-248. (11 s.) Hansen, N. (1999) Hyperkinetiske forstyrrelser. I L. Lier, T. Isager, O.S. Jørgensen, & T. Aarkrog (red) Børne- og ungdomspsykiatri (s. 263-271) Hans Reitzels Forlag Helland, T. (2012) Språk og dysleksi. Kap 6. (s.167-205) Fagbokforlaget Helland, T., Tjus, T., Hovden, M., Ofte, S., Heimann, M., ( 2011) Effects of Bottom-Up and Top- Down Intervention Principles in Emergent Literacy in Children at Risk of Developmental Dyslexia: A Longitudinal Study, Journal of Learning disibilities. May/ June. Vol 44 (2) s. 105-122 Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis (5. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Hele boken 310 sider. Knivsberg, A.-M., Dahle, A. E. & Andreassen, A. B. (2010). Dysleksi - men ikke "bare" det - fokus på tilleggsvansker av atferdsmessig art. Spesialpedagogikk, 75(4), 38-45. (8 s.) Leråg, A. & Aukrust, V.G. (2010) Vocabulary knowledge is critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. The Journal of side 4

Child Psychology and psychiatry 51:5 p. 612-620 Lervåg, Arne Ola & Melby-Lervåg, Monica (2009). Muntlig språk, ordavkoding og leseforståelse hos tospråklige: En sammenfatning av empiriske studier.. 93(4), s 264-279 Lesesenteret (2013) Lesesenterets staveprøve (s. 54) Stavanger. Universitetet i Stavanger, Lesesenteret Lundberg, I. and M. Reichenberg (2013). "Developing reading comprehension among students with mild intellectual disabilities: An intervention study." Scandinavian Journal of Educational Research 57(1): 89-100. Lundetræ, K., Tønnessen, F.E. (2014) Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplærng. Gyldendal akademisk. Kap.10, 11 s. 196-239 (43 s.) Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011) Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift 95(5) s. 330-341 Melby- Lervåg ( 2011) Effekten av språkstimulering I førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk. 76 (2) s. 41-51 Melby- Lervåg, M., Lyster, S.A.H, Hulme, C. ( 2012) Phonological Skills and Their Role in Learning to Read: A Meta- Analytic Review. Psychological Bulletin. Vol 138 (2) s. 322-352 Morrow, L., & Gambrell, L. (2011). Best Practices in Literacy Instruction, Fourth Edition. New York: Guilford Press. Kapittel 1-12 (318 s.) Mossige, M. (2009). Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne. Spesialpedagogikk, 6, 32-41(9 s.) side 5

MUT206_1 - Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker Muter, V., Snowling, M.J. (2009) Children at Risk of Dyslexia: Practical implications from an At- Risk Study. Child and Adolenscent mental Health 14(1), 37-41 National Institute for Literacy (2008) Developing early literacy: Report of the Early Literacy panel: A scientific synthesis of early literacy development and implications for intervention. Jessup, MD: Author, s 107-120. National Reading Panel (2000) Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction Nergard-Nilssen, T. and C. Hulme (2014). "Developmental Dyslexia in Adults: Behavioural Manifestations and Cognitive Correlates." Dyslexia. Ostad, S. A. (2007). Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 44(4), 294-304. (11 s.) Paris, S.G. Hamilton, E.E. (2009) The Development of Children`s Reading Comprehension. I S.E. Israel & Duff (red) Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Taylor and Francis. (kap 2) s. 32-53 Pressley, M. (2006). Reading Instruction that works. The case for balanced teaching, kap. 8, 9 og 11. New York: The Guildford Press. (133 s.) Reikerås, E. (2007). Lesing og regning. Spesialpedagogikk, 72(4), 4-10. (7 s.) Reikerås, E. (2009) Ulike regnere og ulike typer regning. I J. Fauskanger, R. Mosvold & E. Reikerås (red) Å regne i alle fag. (s 21-33) Oslo. Universitetsforlaget. (12 s) Roe (2008) Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Oslo: universitetsforlaget s. (172-200) Roe, A. & Lie, S. (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I S. side 6

Dobson, K. Smith & A. B. Eggen (red.), Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering, (145-165). Oslo: Gyldendal Akademisk. (21 s.) Torgersen, J.K.( 2002) Lessons learned from intervention research in reading: A way to go before we rest. Learning and Teaching Reading s. 89-103. Tønnessen, F.E., Bru, E., Heiervang, E. (2008) Lesevansker og livsvansker- om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig Akademisk. Kap. 2, 8, 10, 11 (43 s.) Utdanningsdirektoratet. (2008). Idéhefte. Kartlegging av leseferdigheit 1. og 2. årssteget. (136 s.) (PDF som legges ut på itslearning) Willcutt, E. G. & Pennington, B. F. (2000). Psychiatric comorbidity in children and adolescents with reading disability. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 41, 1039-1048.Willcutt, E. G., & Pennington, B. F. (2000). Anbefalt pensum: Skaathun, A. (2000) Den normale staveutviklingen. (s. 54) Stavanger: Høgskolen i Stavanger, senter for leseforskning. Skaathun, A. (1993) Den normale leseutviklingen. (24 s.) Stavanger: Høgskolen i Stavanger, senter for Leseforskning DET VIL KOMME ENDRINGER I LITTERATURLISTEN side 7