Utviklingsplan, rev01 tilbakemelding fra UMB

Utviklingsplan, rev01 tilbakemelding fra UMB Sammendrag UMBs tilbakemelding på utkast til utviklingsplan, første versjon, datert 12. juni 2009, er basert på Universitetsstyrets drøfting av saken i møte 18/6-2009, der rektor ble gitt fullmakt til å utforme uttalelsen, samt på innspill fra ansatte gjennom drøftinger og presentasjoner. Det vises i tillegg til egen uttalelse fra studentene ved UMB. Ihht. ønsker fra Narud Stokke Wiik har UMB rangert og gitt en kvantitativ vurdering av de to planalternativene B og D. I tillegg er det gitt generelle tilbakemeldinger på en del andre forhold. UMB har gitt følgende prioritering og vurdering av de overordnede spørsmål som arkitektene har bedt om tilbakemelding på: Rangering Punkt Karakter B Karakter D 1 Synergier 1 6 2 Campus-området som helhet 1 6 3 Kompakt plan / areal-effektivitet / 1 6 4 funksjonalitet Planens funksjonalitet 3 5 5 Synlighet 2 5 Uten rangering Smitte 3 6 Rangering og kvantitative vurderinger er gitt under bestemte forutsetninger. Det henvises til hoveddelen av tilbakemeldingen når det gjelder en utdypning av disse forutsetningene og av vurderinger av enkeltforhold. Det vises her spesielt til de vurderinger som er gjort mht smitte. Universitetsstyret prioriterer, som vist i tabellen, faglige synergier innen utdanning og forskning, og utvikling av gode fremtidige undervisningsfasiliteter for Campus-området og hele det nye universitetet høyest. Med dette utgangspunktet anbefaler Universitetsstyret at man tar utgangspunkt i alternativ D i det videre arbeidet med å komme fram til en omforent utviklingsplan. Styret legger som forutsening at det foretas en del grep for å justere alternativ D, slik at man oppnår tjenelige rammebetingelser for veterinærutdanningen og for VI. Dette dreier seg i hovedsak om: Lokaliseringen av VI er ikke tilfredsstillende, og må justeres. Det anbefales at man ser nærmere på en lokalisering der Husdyrbygningen ligger i dag, eller lokaliseringer i området der SHF er lokalisert i dag. Læringssenter må innarbeides som en del av utviklingsplanen og tas inn i den helhet som skal være etablert ved innflytting (2018). Planen må omtale prosessen med utvikling av senteret, med nødvendige areal- og kostnadsberegninger relatert til renoveringen av eksisterende bygninger, og konsekvenser for en utskiftning av dagens aktiviteter i disse byggene. Det er viktig å understreke at det pågående arbeid 1

med renovering av bygg som kan brukes som fellesfasiliteter foregår i egne prosesser ledet av KD og Statsbygg. De faglige synergier som interimsstyret har vedtatt og lagt til grunn for samlokalisering må innarbeides som en del av utviklingsplanen og tas inn i den helhet som det skal være etablert ved innflytting (2018) med nødvendige areal- og kostnadsberegninger. De fasene i utviklingen av campus Ås som omtales i utviklingsplanen, handler etter UMBs mening om den samlede bygningsmassen som skal være tilgjengelig for utvikling av det nye universitetet og for videreføring av NVHs og UMBs utdanninger i 2018, samt for VIs aktiviteter. UMB mener at både alternativ B og D gir gode muligheter for å utvikle et moderne fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø som del av den nye institusjonen, i tråd med fellesuttalelsen fra NVH, UMB og VI 30/5-2008. Nødvendige justeringer knyttet til planens funksjonalitet kan foretas i den videre planlegging og prosjektering uten å bryte med fellesuttalelsens intensjoner. Det vises for øvrig til de generelle kommentarene i hoveddelen av tilbakemeldingen. 2

Innledning UMB viser til utkast til utviklingsplan, første versjon, datert 12. juni 2009. UMB er meget fornøyd med at det er utarbeidet et første utkast til utviklingsplan, og har merket seg at dette i følge arkitektene ikke er fullstendig. Vi er inneforstått med at det ikke er bedt om kommentarer på arealtall i denne omgangen, og støtter at det nå foretas en ekstern evaluering av smitteproblematikken. Utkast til utviklingsplan, rev 01 ble presentert av Narud Stokke Wiik og Statsbygg i møte i universitetsstyret 18/6-2009. Samme dag ble utkastet også presentert for fagforeningene i et drøftingsmøte. Instituttledere og andre ledere med resultatansvar er løpende holdt orientert om planprosessen. Det har vært opp til disse lederne hvordan de har ønsket å presentere planene i sine miljøer. Planen har vært presentert på flere av instituttene. Det vises til egen uttalelse fra studentene ved UMB. UMB støtter de synspunkter som framkommer i denne uttalelsen. Universitetsstyret anbefaler at det tas utgangspunkt i alternativ D i det videre arbeidet med å komme fram til en omforent utviklingsplan, men at det må foretas enkelte grep for å justere denne. I UMBs utdypende vurderinger og kvantitative vurderinger i tilbakemeldingen forutsettes det at disse grepene gjøres. UMBs tilbakemeldinger tar utgangspunkt i at SHF flyttes ut av campus, og at eierne (NVH og UMB) sammen med brukerne av husdyrfasilitetene finner en løsning på finansieringen. 3

Smitte UMB oppfatter at det med ekstern smittelogistikk her menes hvordan planalternativene håndterer smittehygiene knyttet til inntransport av risikomateriale til Campus, og transport mellom ulike enheter innefor Campus. Vi oppfatter derfor at mer teknisk orienterte løsninger internt, både mht sluser, sikring/adgangskontroll, oppsamling, osv. skal behandles på et senere stadium i prosessen. Hvordan rangerer institusjonen smitte som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? UMB ønsker at det blir lagt moderne smittefaglige vurderinger til grunn for utbyggingen. UMB forutsetter at betingelsene for tidsmessig håndtering av smittehygieniske krav er ivaretatt i endelig tomtevalg. Adekvat smittehåndtering er således under alle alternativer en nødvendig betingelse. Av denne grunn rangerer ikke UMB dette spørsmålet i forhold til de andre prioriteringsspørsmålene. UMB har merket seg uttalelser fra VI, der man viser til at dersom det på grunn av hensynet til en integrert løsning for universitetsfunksjonene skulle være behov for en noe mer isolert lokalisering av VI, så vil dette kunne være akseptabelt for VI. UMB har videre merket seg at man ved SLU er i ferd med å realisere nye bygninger for sitt VH-fakultet som innebærer at avstanden mellom fakultet og SVA blir om lag 500 meter. UMB vil peke på at denne avstanden regnes om akseptabel i forhold til samhandling mellom SVA og veterinærmiljøene ved SLU, uten at dette skal legges til grunn for nødvendig avstand mellom VI og NVH. Prinsipielt sett kan god smittehygiene på det overordnede og eksternlogistiske nivået håndteres på forskjellige måter. Ulike lokaliseringsløsninger krever ulike løsninger for smittelogistikk. UMB mener derfor at hovedfokus mht ekstern smittelogistikk er å finne fram til tilfredsstillende løsninger, gitt det prioriteringshierarki som man mener er viktig for den totale utbyggingen av campus. Hvordan vurderes smitte tilrettelagt i planalternativ B Alternativ B skiller seg, slik det er illustrert i utkastet til utviklingsplan, fra alternativ D rent logistisk og funksjonelt gjennom at VI i større grad ser ut til å være fristilt fra øvrig bygningsmasse. Samtidig er avstanden til det som benevnes som VF, ikke stor. For øvrig er smittehygiene forsøkt løst noenlunde likt mellom alternativ B og D gjennom at VF er lokalisert mellom VI og klinikkene. Dette gir en viss avstand mellom VI og klinikkfasilitetene, uten at B og D er vesensforskjellige på dette området. Det må antas at samme avstandsfunksjonalitet også kan legges inn i alternativ D. Behovet for smittevei blir kortere i alternativ B enn i D. Alternativ B innebærer at studenter og ansatte som skal forflytte seg mellom VF og sentralområdet på campus (kantine, læresaler, bibliotek, osv.) i alternativ B må forbi klinikkområdet. Samtidig må ansatte lokalisert i Husdyrfagsbygningen krysse VF og dyreområder på vei til sine forskningsfasiliteter i nytt SHF, noe som anses å være uheldig med hensyn til smitterisiko. Disse forholdene er derfor ikke hensiktsmessig løst i alternativ B. Karakter 3 4

Hvordan vurderes smitte tilrettelagt i planalternativ D Ansatte lokalisert i IHA må i alternativ D bevege seg gjennom og over VIs område eller gjennom klinikkene og utendørs dyreområder for å komme til nytt SHF. Det er lagt opp til en relativt lang og lite hensiktsmessig smittevei i alternativ D. VI er i alternativ D lokalisert svært nær sentralområdet på campus. Dette vurderer UMB som å gi en mer utsatt lokalisering rent smittemessig enn i alternativ B. Karakter 6 - gitt at man foretar de nødvendige justeringer av lokalisering av VI og oppnår nødvendig avstand mellom smittefasiliteter ved VI og transportinfrastruktur, innganger og uteområder for dyr for klinikker for sports- og familiedyr. Det henvises her til de grep som UMB senere i teksten foreslår å foreta med alternativ D. 5

Synergier Stortinget har vedtatt at det skal etableres et nytt universitet gjennom at NVH og UMB fusjonerer. Dette er førende for hvordan UMB vektlegger synergier. Faglige synergier omfatter synergier knyttet til både forskning og til undervisning. Hva som bidrar til synergier innen forskning og undervisning er ikke nødvendigvis likt. I tillegg er det nødvendig å skille mellom rent bruksmessige synergier (for eksempel at bygningsmassen gir muligheter for sambruk av laboratorier, utstyr eller læringsmiljø) og synergier som oppstår gjennom samlokalisering av fagpersoner. UMB vurderer planalternativene slik i forhold til om de tilrettelegger for synergier: Synergiområde VI/NVH VI/UMB VI/andre på campus NVH/UMB Klinikk/øvrige NVH-arealer NVH/ andre på campus UMB/andre på campus Vurdering av B og D i forhold til synergier Planalternativene er likeverdige i forhold til dette Alternativ D vurderes som bedre enn B (D>B) Alternativ B vurderes som bedre enn D (B>D) Alternativ D vurderes som langt bedre enn B (D>>B) Planalternativene er likeverdige i forhold til dette Alternativ D vurderes som bedre enn B (D>B) Planalternativene er likeverdige i forhold til dette Andre forhold Hvordan rangerer institusjonen synergier som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? UMB mener at utvikling av en campus som legger til rette for mer og bedre forskning og gode faglige synergier i grensesnittet mellom dagens NVH og dagens UMB er det aller viktigste suksesskriteriet for utviklingen av en god helhetlig plan. Det må legges vekt på planens bidrag til å nå målene om faglig synergi mellom NVH og UMB, som myndighetene har satt for samlokalisering på Ås og samorganisering av NVH og UMB i et nytt universitet. Verken alternativ B eller D tydeliggjør faglige synergier gjennom samlokalisering av de miljøene som i framtiden vil utgjøre nye fakulteter knyttet til mat-, husdyr- og veterinærfagene. Det er kun vist muligheter for at to av UMBs nåværende institutter (IHA, IKBM) kan lokaliseres som egne funksjoner og i egne bygninger ved siden av VF. En slik parallell side by side lokalisering tar etter UMBs mening ikke høyde for å realisere det potensial for faglig utvikling som foreligger i grensesnittet mellom dagens NVH og UMB. Tilsvarende er det heller ikke vist funksjonelle synergier knyttet til utnyttelse av felles forskningsinfrastruktur, eller funksjonelle synergier knyttet til etablering av læringssenter. Et læringssenter forstås her som en funksjonell tilrettelegging for bedre studiefaglig aktivitet gjennom at man ser på funksjoner som bibliotek, læresaler/auditorier, grupperom/kollokvierom, individuelle studiefasiliteter ( lesesaler ), kantine, bokhandel, Studentenes informasjonstjeneste (SiT), Samskipnaden, osv. under ett. 6

Dette bør i de senere utgavene av utviklingsplanen framstå på en annen måte, for å synliggjøre mulighetene for virkelig samlokalisering, for eksempel også i felles laboratorier med ulike faggrupper, noe UMB har god erfaring med. Hvordan vurderes synergier tilrettelagt i planalternativ B Alternativ B vurderes som langt dårligere mht studiemessige synergier fordi studiefunksjoner er langt mer spredt på campus enn i alternativ D. I og med at alternativ B sprer funksjoner og aktivitet ut over et enda større område enn dagens, anses B som lite hensiktsmessig for de synergier man kan oppnå gjennom uformelle møteplasser. Samlokalisering av fagmiljøer på tvers av NVH og UMB, slik bl.a. interimsstyret har vedtatt, framgår ikke. Karakter 1 Hvordan vurderes synergier tilrettelagt i planalternativ D Alternativ D innebærer mer konsentrert bygningsmasse, med større muligheter for å justere fremtidige funksjoner i forhold til de momenter som er poengtert ovenfor. Dette alternativet er også vesentlig bedre tilrettelagt for utbygging av en fleksibel bygningsmasse som kan videreutvikles og tilrettelegges for endrede faglige behov. Det er etter UMBs mening bare alternativ D som kan gi en fleksibel løsning for fremtiden. Ved å velge dette alternativet, og samtidig planlegge så fleksible bygninger som mulig, vil det ved behov være mulig å omrokkere fagmiljøer både før og etter innflytting, også på lang sikt. Alternativ D vil også være en klar forutsetning for å kunne lage felles laboratoriearealer i sambruk (laboratorielandskap) der man kan oppnå faglige synergieffekter mellom både forskere, teknikere/ingeniører, samt masterstudenter og videregående veterinærstudenter. UMB mener også at denne løsningen legger best til rette for sambruk av instrumenter og generelle laboratoriearealer, og muliggjør kostnadsbesparelse på driftsmidler. UMB har erfaring med et slikt felles plantecellelaboratorium, Senter for klimaregulert planteforskning (SKP), som ble opprettet i 1996. Etter opprettelsen fikk man raskt både plassbesparelser og kostnadsbesparelser i fellesfunksjoner for de samlokaliserte forskergrupper. Bortsett fra det kostnadsbesparende, er det i dag utenkelig at forskningsmiljøet ville ønske å gå tilbake til enkeltlaboratorier og miste kontakten med hverandres kompetanse i gjennom det faglige fellesskapet som er etablert. Karakter 6 7

Campus-område som helhet UMB mener at det generelt sett er tilstrekkelig med arealer nord for rv 152 til at man kan finne gode løsninger her. Av trafikale og reguleringsmessige forhold ser man derfor ikke behov for å ta i bruk områder syd for rv 152. Det er en generell svakhet i utkastet til utviklingsplan at det i alt for liten grad er arbeidet med eksisterende bygningsmasse på UMB. Urbygningen prosjekteres for tiden for rehabilitering av Statsbygg, og det ligger inne som en sentral premiss at bygningen skal anvendes til primært tørr undervisning (for eksempel auditorier, læresaler, studentrettet service, gruppeog kollokvierom, osv.). Det kan også tenkes at man kan innrede med kantinefunksjoner i bygningen, dersom dette er ønskelig. UMB ser det som svært viktig at man har dialog mellom prosjektet knyttet til utviklingsplan og rehabiliteringsprosjektet for å avklare hvilke funksjoner som skal dekkes i Urbygningen. UMB arbeider aktivt med å få prosjektert Urbygningen for bevilgning i Statsbudsjettet for 2010. Prosjektet for rehabilitering av Tunbygningene (Cirkus, Tivoli, Økonomibygningen) med mer (Meierimuseet, Fruktkonserveringen) er i oppstartfasen i Statsbygg. Det er svært viktig å koordinere arbeidet med utviklingsplan med dette prosjektet for å avklare sambruksmuligheter og synergier. Hvordan rangerer institusjonen campus-området som helhet som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? UMB rangerer dette som nest viktigste suksesskriterium. Hvordan vurderes campus-området som helhet tilrettelagt i planalternativ B Alternativ B synes i liten grad å ivareta spesielt studenters, men også ansattes behov, på grunn av at det legges opp til en ytterligere utstrekning av campus. Alternativ B medfører at det blir unødvendig stor avstand mellom sentrale universitetsfunksjoner, og nyankomne studenter og ansatte vil i unødvendig grad være isolert fra de fleste andre på campus. I alternativ B er det er lagt opp til at sentrale områder skal bli liggende som framtidige utviklingsområder, mens utbyggingen fram til 2018 skal skje på mer perifere campusområder. UMB mener at en utvikling der man starter med fortetting av de sentrale campusområdene er å foretrekke framfor denne løsningen. Det kan i praksis bli svært lenge til man vil kunne fylle området bak Urbygningen med sentrale funksjoner, dersom man ikke benytter denne muligheten til fortetting. Karakter 1 Hvordan vurderes campus-området som helhet tilrettelagt i planalternativ D Den konsentrerte utbyggingen i alternativ D bidrar sterkt til utvikling av gode studiefasiliteter for flertallet av studentgruppene i kjerneområdet på campus. Dette alternativet bidrar på en god måte til at studenter fra ulike miljøer kan integreres i et vitalt, uformelt miljø med gode møteplasser. Det legger også til rette for rasjonell drift og sambruksmuligheter i ett læringssenter, der ulike studentrettede funksjoner og arealer ses under ett og kan designes fra grunnen. Alle studentene ved det nye universitetet vil ha behov for de fleste av et læringssenters tilbud (læresaler, grupperom, bibliotek, kantine, bokhandel, boligformidling, Studentenes informasjonstjeneste, etc). 8

Alternativ D har gode potensialer for videre utvikling ut fra en konsentrert satsing på sentrale campusområder i første fase. Karakter 6 9

Kompakt plan / areal-effektivitet / funksjonalitet I og med at de to alternativene grunnleggende sett er bygd opp likt, kan ikke UMB se at de skiller seg fra hverandre når det gjelder kvaliteter knyttet til innbyrdes kompakthet, arealeffektivitet eller funksjonalitet. De grep eller endringer man kan gjøre i det ene alternativet kan man slik sett også gjøre i det andre. Spørsmålet om en kompakt plan, der arealeffektivitet og funksjonalitet vektlegges, prioriteres derfor av UMB. Hvordan rangerer institusjonen kompakt plan / areal-effektivitet / funksjonalitet som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? UMB rangerer dette som tredje viktigste suksesskriterium. Hvordan vurderes kompakt plan / areal-effektivitet / funksjonalitet tilrettelagt i planalternativ B En kompakt utbygging er etter UMBs mening en grunnleggende forutsetning for at man skal lykkes med integreringen i et nytt universitet. Campus er allerede svært langstrakt og lite arealeffektivt utbygd. Dagens bebyggelse gir lange avstander, unødvendig ineffektiv drift og tilrettelegger ikke for et optimalt sosialt miljø. Alternativ B legger opp til at man sprer aktiviteten ytterligere og i betydelig grad bygger opp ny aktivitet i den ene ytterkanten av campus. Dette er ikke en ønskelig utvikling. UMB er bekymret for kostnader knyttet til drift av det spredt utbygde campusområde som alternativ B impliserer. Karakter 1 Hvordan vurderes kompakt plan / areal-effektivitet / funksjonalitet tilrettelagt i planalternativ D Slik UMB vurderer det er alternativ D i stor grad en kompakt plan som vil kunne bidra til å tilrettelegge campus med arealeffektive løsninger og god funksjonalitet. Karakter 6 10

Synlighet Synlighet kan ivaretas på ulike måter og må vurderes både i forhold til ekstern synlighet (dvs synlighet i forhold til besøkende og andre som reiser forbi) og til intern synlighet (dvs synlighet på campus og i forhold til det nye universitetet). Synlighet forstås i denne sammenhengen som fysisk synlighet. Dette kan dels løses gjennom lokaliseringer som gir direkte innsikt, og dels gjennom god skilting, logisk veiføring, mv. Innsikt gir ikke nødvendigvis god synlighet alene. Eksisterende universitetsfunksjoner er i stor grad synliggjort gjennom Tårnbygningens silhuett på avstand og Urbygningen som sentralt motiv sett fra rv 152 når man passerer det sentrale campusområdet. Dette representerer en 150 års historie som utdanningsinstitusjon. Den gamle og bevaringsverdige bygningsmassen står på denne måten fram som et synlig bilde på campus Ås. I dette miljøet skal man samlokalisere VI og NVH og NVH og UMB skal samorganiseres i et nytt universitet. UMB mener at utviklingsplanen må legge opp til at også det nye universitetet blir synliggjort, sammen med historien. Et vellykket nytt bygg som viser den utvikling som har skjedd ved dannelsen av det nye universitetet, og som både dagens NVH og UMB kan identifisere seg med, er en viktig oppgave i det videre arbeidet med å utforme campus Ås. Hvordan rangerer institusjonen synlighet som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? I et universitetsmiljø er det viktig at alle deler gis en intern synlighet. Eksternt er det viktig at universitetet som sådan gis en eksponering for omverden. UMB er en viktig identitetsbærer i lokalsamfunnet og det nye universitetet vil få en slik rolle i framtiden. Når det gjelder nye funksjoner og bygninger er det etter UMBs mening viktigere at besøksfunksjoner, dvs. i første rekke klinikker for sports- og familiedyr, gis en slik ekstern synlighet at det er enkelt og logisk for besøkende å finne fram til disse. Dette må bl.a. løses gjennom god, logisk veiføring og god skilting, i tillegg til at det er nødvendig med innsikt fra hovedadkomsten fra E6. UMB vurderer dette som femte viktigste suksesskriterium. Hvordan vurderes synlighet tilrettelagt i planalternativ B UMB vurderer at klinikkene i noen henseende kan bli mindre synlige i dette alternativet, særlig dersom Husdyrfagsbygningen består. Alternativ B vil føre til at det nye universitetet som en samlet og identifiserbar enhet blir svekket gjennom at det oppføres store bygningsmasser i en ytterkant av campusområdet. Dette retter oppmerksomheten mer mot de enkelte delene enn mot det nye samlede universitetet. Karakter 2 Hvordan vurderes synlighet tilrettelagt i planalternativ D Klinikkene er lokalisert på samme sted som i alternativ B. Dersom låven (og ev. også Husdyrfagbygningen) rives, vil dette kunne gi bedre innsikt og grunnlag for en god, logisk veiføring. Dette vil også gi god fjerninnsikt til klinikkene som et vesentlig nytt element på campus (et tillegg til silhuetten til Tårnbygningen). 11

Et læringssenter sentralt lokalisert på campus, som fondmotiv i en tydelig siktlinje fra hovedadkomsten, og med en oppstrammet formell adkomst, vil på en god måte kunne danne et bindeledd mellom det gamle og det nye i det nye universitetet. Karakter 5 12

Planenes funksjonalitet UMB antar at planens interne funksjonalitet innen de enkelte bygninger i stor grad vil kunne bli endret gjennom prosessen etter utviklingsplanen, både gjennom arkitektkonkurransen og gjennom detaljprosjekteringen. Universitetet er derfor på dette nivået mer opptatt av helheten i planen. Vi vil likevel bemerke at man i dette utkastet til utviklingsplan ikke har kommet særlig langt med å utvikle verken bruken av eksisterende bygningsmasse på campus eller forholdet mellom eksisterende bygninger og nye bygninger. Dette gjør vurderinger av planens interne funksjonalitet noe vanskelig. På grunn av at den overordnede logikken i funksjonslokalisering i prinsippet er lik i alternativ B og D, og spesielt fordi klinikkene er likt lokalisert i alternativene, antar UMB at det grunnleggende sett er mulig å gjøre de samme justeringer og endringer mht funksjonalitet i begge alternativer. Hvordan rangerer institusjonen planenes funksjonalitet som suksesskriterium for utvikling av en god helhetlig plan? UMB vurderer intern funksjonalitet som viktig for å kunne utvikle faglige synergier, effektiv drift gjennom fellesfunksjoner og arealeffektive løsninger. For å oppnå slike synergier mener UMB at det vil være nødvendig også å vurdere samlokalisering av funksjoner og fagmiljøer som i dag er på campus med de funksjoner og fagmiljøer som skal flytte fra Adamstua. Gjennomtenkt utnyttelse av eksisterende bygninger er etter vår mening viktig for planens funksjonalitet. UMB rangerer dette som fjerde viktigste suksesskriterium. Hvordan vurderes planenes funksjonalitet tilrettelagt i planalternativ B Gitt forutsetningen ovenfor om at det vil kunne gjøres samme justeringer og endringer i begge alternativene mht. nye bygninger, vurderes alternativ B som dårligere enn alternativ D når det gjelder intern funksjonalitet mellom eksisterende og nye bygninger. Dette gjelder spesielt studentrelaterte funksjoner, der avstand vurderes som det viktigste hinder for god funksjonalitet. Karakter 3 Hvordan vurderes planenes funksjonalitet tilrettelagt i planalternativ D Alternativ D vurderes på grunn av sin kompakthet og korte avstander som et godt utgangspunkt for en plan med god funksjonalitet. Det er likevel nødvendig med vesentlige endringer i forhold til hvordan dette er vist i dette utkastet til utviklingsplan. Dette går dels på faglig samorganisering og samlokalisering mellom NVH og UMB og dels på utvikling av felles studentfasiliteter gjennom et læringssenter. Karakter 5 13

Generelle synspunkter Om behovetfor konsentrertutvikling av campus Som UMB tidligere har påpekt ved en rekke anledninger, er det av forskjellige årsaker et behov for å konsentrere aktiviteten på campus. Dette dreier seg dels om drifts- og miljømessige forhold, men også i vesentlig grad om et ønske om å skape et bygningsmiljø som inviterer til uformelle møter mellom de ulike gruppene som skal bruke campus. For UMB er det vesentlig at utbyggingen av campus og fusjonen med NVH legger til rette for å nå Regjeringen og Stortingets målsetting om å skape et nytt universitet der fagmiljøene styrkes i et forskningsfellesskap, samtidig som det legges til rette for å skape en kvalitativt fremragende veterinærutdanning. Alternativ D vil etter UMBs mening i vesentlig større grad bidra til dette enn alternativ B. Flyttingen av SHF som forutsetning UMB er enig i at en flytting av Senter for husdyrforsøk synes å være viktig for tomtevalget, uavhengig av hvilket tomtevalg man til slutt faller ned på. En slik flytting vil ved siden av de rent smittehygieniske vurderingene bidra til at det er større grad av valgfrihet mht. lokalisering av de ulike funksjonene som skal flyttes fra Adamstua og til Ås. UMB støtter derfor at en flytting av SHF tas inn i det videre planarbeidet som en forutsetning for tomtevalg, uavhengig av hvilket alternativ som til slutt velges. UMB er klar over at en slik flytting ikke er tatt med i KS1-vurderingen fra 2005. Vi finner de løsningene som på denne måten muliggjøres, ikke minst knyttet til god håndtering av smitteproblematikken, som så viktige at vi anbefaler at dagens eiere og brukere av SHF (NVH og UMB) sammen søker å skaffe forståelse for at en slik flytting nødvendiggjør en økt ramme for prosjektet. Regulert område UMB har merket seg at KD i sitt oppdragsbrev til Statsbygg har bedt om at man først vurderer bygging innenfor det området på campus som er regulert til utbyggingsformål før man ev. går ut over dette. UMB vurderer at alternativ D med visse justeringer og endringer er det beste alternativet for utbyggingen av campus innenfor regulert område. Alternativ B vil kreve at man omregulerer arealer som per i dag er lagt ut som LNF-områder i kommuneplanens arealdel. Dette kan bidra til forlenget og mer komplisert saksbehandling på kommunalt og regionalt nivå. Forholdet mellom dagens IHA og SHF Husdyrfagbygningen ble bygget på begynnelsen av 1960-tallet, etter at låve og fjøs tidligere var flyttet etter en brann. Nærhet mellom fagmiljøer og mellom forskere og dyr var det sentrale kriteriet for at Husdyrfagbygningen ble lokalisert der den er. 14

Flytting av SHF er som nevnt lagt til grunn som en forutsetning for arbeidet med utviklingsplanen. Det er enighet om at man for å sikre god smittehygiene bør ha en viss avstand mellom friske og syke dyr. SHF er tenkt flyttet til et areal om lag 1 kilometer unna klinikker og VI. UMB ønsker å gjøre oppmerksom på at en slik flytting vil medføre ulemper i form av avstand for de forskerne ved dagens IHA og ved dagens NVH som må bevege seg mellom dyrene og kontorfasiliteter på campus. UMB aksepterer likevel en flytting av SHF fordi man anser flyttingen som viktig for å kunne utvikle en godt fungerende campus. Vi ønsker likevel å gjøre oppmerksom på at en fortsatt bruk av Husdyrfagbygningen for IHAs ansatte, som forutsatt i alternativ B, vil forlenge avstanden mellom forskere og friske dyr, og mellom husdyr- og veterinærstudenter som bruker besetningen ved SHF betydelig. Dette er i seg selv uheldig. Alternativ D gir i denne sammenheng en marginalt bedre situasjon enn alternativ D. I utviklingsplanen under pkt 9.0 sies det at UMB har ingen dyreforsøk på samme måte som NVH og VI. Her foreligger det en misforståelse. Husdyr, fisk og laboratoriedyr er i utviklingsplansammenheng likestilte forsøksdyr, og UMB /campus Ås har den største dyreforsøksaktiviteten. Hele SHF er i seg selv et anlegg for forsøksdyr, der alle dyr i prinsippet er forsøksdyr. Det er viktig at utviklingsplanen makter å gi en helhetlig behandling av all forsøksdyrvirksomhet på institusjonene. Justeringer og endringer av alternativd Husdyrfagbygningen har en framskutt lokalisering med god synlighet og en logisk avkjøring fra rv. 152. UMB har tidligere i prosessen vist til at denne tomten vil være en god lokalisering av publikumsrettet virksomhet, for eksempel klinikk for sports- og familiedyr. Av forskjellige grunner, så vidt vi forstår primært knyttet til ønsker om intern nærhet mellom VF og klinikkene, har man ikke valgt denne løsningen. UMB er fortsatt av den oppfatning at det bør være interessant å se på om denne tomten kan brukes. Med det bibehold av nærheten mellom VF og klinikkene som alternativ D har, vil tomta til husdyrfagsbygningen kunne være et alternativ for VI. Dette vil gi god synlighet, og ikke minst kunne bidra til enkel smitteadkomst. Dersom man samtidig gjør visse forskyvninger på lokaliseringen av klinikkene slik at disse lokaliseres noe lenger nord enn i alternativ B og D (for eksempel enten gjennom en vridning nordover eller gjennom en parallellforskyvning nord- og/eller vestover), eller ved å legge VI langs Rv 152, kan man få bedre avstand mellom klinikkene og VI. Dette har man fra VIs side tidligere påpekt som ønskelig. En slik endring, med utgangspunkt i alternativ D, vil bidra til å eliminere den svakheten som UMB ser i alternativ D mht. inneklemt lokalisering av VI. Begrepsbruk og presentasjonen av det nye universiteteti utviklingsplanen I utkastet til utviklingsplan brukes begreper som VF (veterinærfakultetet) side om side med IHA og IKBM. I tillegg vises det flere steder i utkastet til hva som tilfredsstiller NVH eller UMB sine behov. Vi ønsker å presisere at det må være en grunnleggende forutsetning for utviklingsplanen at den tilfredsstiller Stortinget og Regjeringens beslutning om å etablere et nytt og integrert universitet. Det skal etableres et nytt universitet, der NVH og UMB er likeverdige parter. UMB ber om at bruk av betegnelser som kan sementere oppfatninger om en organisering som ikke er behandlet av interimsstyret på nåværende tidspunkt unngås. 15

UMB er av den oppfatning at man i det foreliggende utkastet til utviklingsplan ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg at det skal bygges for å tilfredsstille behovene til det nye universitetet, og ikke for å tilfredsstille de behov som dagens NVH eller UMB har. Dette er i stor grad en kognitiv øvelse, og vi ser at det ikke har vært helt lett å gjøre dette når NVH og UMB til nå ikke har gitt tilbakemeldinger på visjon og virksomhetsmål. UMB ønsker likevel å påpeke at man i den videre bearbeidingen av utviklingsplanen i større grad innarbeider at man skal bygge for å etablere det nye universitetet. Det er en grunnleggende svakhet at utkastet til utviklingsplan ikke gir en tilstrekkelig forståelse for at det er det nye universitetet som skal eie og drive fag (utdanning og forskning) og bygninger / eiendom dette gir til dels skjevheter i framstillingen og feil premisser for forslag og vurderinger. Behov for å inkludere hele dagens UMB i funksjonsanalysene I følge oppdraget skal Narud Stokke Wiik utarbeide en utviklingsplan for campus Ås, inkludert et funksjonsprogram for UMB. Vi har forståelse for at man så langt i prosessen ikke har rukket å innarbeide alle deler av dette. Det er imidlertid vesentlig for et godt resultat at man i det videre arbeidet tar med seg helheten i UMBs arealer, herunder at det redegjøres for hvordan man foreslår å løse situasjonen for de delene av UMBs virksomhet som må flytte fra eksisterende bygninger fordi disse tas i bruk for andre formål (for eksempel Urbygningen, Tårnbygningen og Tunbygningene). Det er etter UMBs mening også mulig å tenke seg arealbytte mellom fagmiljøer innen dagens UMB med sikte på å få bedre samlokalisering av det nye universitetet. Vi oppfordrer til at man for eksempel ser på løsninger i alternativ D der de delene av IPM som i dag er lokalisert i Jordfagsbygningen og i Mellombygget bytter plass med IKBM. Forståelsen av fasebegrepet Under pkt. 20.0 i utkastet til utviklingsplan vises det til interimsstyrets vedtak om å dele arbeidet inn i tre faser, hhv. Fase 1, fase 2 og fase 3. UMB ønsker å påpeke at det i utviklingsplanen ikke er gitt en korrekt gjengivelse av innholdet i disse fasene. Det sies i utkastet til at fase 1 er definert som 2008-tall, det som er programmert og tegnet inn nå og vil bli kostnadsberegnet ihht. grunnlag fra 2005. Når det i utkastet sies at man ikke har lagt inn fellesfunksjonen læringssenter, så vises det til denne forståelsen av begrepet fase 1. Tilsvarende brukes denne forståelsen av fase 1 som grunnlag for å si at man har lagt inn arealer til senere utvidelse (dvs. i fase 2 eller 3) for en ev senere flytting av IHA og IKBM. Interimsstyret har fattet dette vedtaket om fase 1: Planlegging av samlokalisering på Ås. Rammene for denne operasjonen er fastlagt gjennom Stortingets vedtak og premisser. Samlokaliseringen planlegges dimensjonert for studenttall og ansattall ved NVH, UMB [og VI] per oktober 2008 (dbh-tall for NVH og UMB), oppjustert til opptak av 90 veterinærstudenter årlig. Det er her vesentlig å forstå at interimsstyret sier vedtak og premisser. Det er ingen tvil om at det er en grunnleggende premiss for samlokalisering og samorganisering at det skal utvikles et integrert nytt universitet. I St.prp. nr. 30 (2007-2008) gjøres det en avveining mellom fortsatt lokalisering av NVH på Adamstua og en flytting til Ås og fusjon med UMB. Regjeringen mener at en lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebære en styrking av et relativt lite universitet og en sjanse til å bygge en helt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitenskap, inkludert akvakultur. Videre mener Regjeringen at en samorganisering 16

med UMB også vil legge grunnlaget for en videreutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi mer robuste fagmiljø ved begge institusjoner. Regjeringen er av den oppfatning at både Adamstua og Ås har utviklingspotensial, og at valget av flytting til Ås og fusjon med UMB er tatt med utgangspunkt i de prioriteringer som man legger mest vekt på. Regjeringen sier også at den mener det er viktig at en sammenslåing av UMB og NVH gir en reell integrering i universitetet og at NVH ikke føres videre som en uavhengig enhet. Gjennom Statsbyggprosjektet fra 2005 ble det konkludert med et teoretisk arealbehov på 61.500 kvadratmeter (hvorav 49.400 kvadratmeter gjelder NVH). I KS1 (Dovre) ble dette kostnadsberegnet til snaut 2,4 milliarder kroner for det såkalte Å90-alternativet (dvs. flytting av NVH og VI til Ås og utvidelse av utdanningskapasiteten til 90 veterinærstudenter årlig, men inklusiv bygging av de påpekt nødvendig nye fasiliteter for produksjonsdyr (klinikk) og patologi). Dette var basert på en flytting uten integrering av NVH og UMB gjennom etablering av et nytt universitet. Regjeringen, og Stortinget gjennom sitt vedtak, har gitt nye føringer for prosjektet, ut over de rammene som gjaldt for 2005-beregningene (Statsbygg og KS1). Det er poengtert at det skal etableres et integrert nytt universitet, med sikte på faglige synergier og etableringen av mer robuste forskergrupper, og med en eksplisitt satsing på forskning på produksjonsdyr, matvaretrygghet og mattrygghet i hele matkjeden, forebyggende innsats innen dyrehelse, samt legge til rette for god håndtering av problemstillinger knytt til smitte. Denne endringen av samfunnsoppdraget, og dermed også rammen for oppdraget, er vesentlig. Disse prioriteringene fra Regjeringen og Stortinget danner etter UMBs mening en velkommen basis for å foreslå påplusninger ut over 61.500 kvadratmeter og 2,4 milliarder. UMB vil gjennom dette påpeke at fase 1 i utviklingsplanen i tillegg til en flytting av NVH og VI til campus Ås, må forstås som, og skal inkludere, de nye føringene for prosjektet etter 2005, inkludert de faglige synergier som interimsstyret har vedtatt. Det er til syvende og sist den samlede bygningsmassen som det nye universitetet har tilgjengelig for videreføring av NVHs veterinærutdanning og UMBs profesjons- og disiplinutdanninger i 2018 som utviklingsplanen handler om. Det er viktig å synliggjøre disse nye føringene i areal- og kostnadsberegningene, slik dette bl.a. er gjort rede for i vedlegg 3 til saksframlegget for sak S-33/09 i interimsstyret. I det videre arbeidet er det viktig at man kan vise til og argumenter for hvilke forhold, for eksempel knyttet til smittehygiene og samfunnsoppdrag, som gir endrede forutsetninger og arealtall for prosjektet. Bruken av ordetsynergier I utkastet til utviklingsplan, pkt. 9.0 sies det at synergier skal forstås som synonym for reduserte arealer/tekniske installasjoner, sambruk av utstyrspark, felles drift og effektiv ressursutnyttelse. UMB ønsker å presisere at dette bare er én forståelse for synergier, og at de forsknings- og utdanningsmessige synergiene som oppstår når ulike fagmiljøer arbeider sammen, etter vår mening er like viktige i dette prosjektet. Vi viser her til hvordan selve valget av Ås-alternativet er argumentert for av Stortinget og Regjeringen. Utviklingsplanen må, etter UMBs oppfatning, også vise hvordan man kan oppnå slike faglige synergier. 17

Oppretting av faktafeil Utkastet til utviklingsplan inneholder en del faktafeil som må rettes. Vi vil her peke på: 1. Arealtall generelt Det er noen mindre avvik mellom arealtallene som er oppgitt i sammendrag og i selve programmet lenger bak i utviklingsplanen. Disse tallene må være like. 2. Arealtall for UMB Programareal for UMB er i utviklingsplanen oppgitt til 166.345 kvadratmeter, med en B/Nfaktor på 1,8. Vi antar at dette baserer seg på teoretisk program for UMB, utarbeidet av Ramberg/Rambøll vinteren 2009, men med justeringer for endringer i normtall. Til sammenligning har UMB per 2/6-2009 registrert til sammen brutto 153.932 kvadratmeter. Da Ramberg/Rambøll laget teoretisk program for UMB vinteren 2009, kom de fram til at universitetet har netto 95.781 kvadratmeter bygningsmasse. Dette gir samlet sett en B/Nfaktor på 1,6. Dette kommer bl.a. av at SHF og SKP har vesentlig lavere B/N-faktor på sine bygninger (fjøs, låver, redskapshus, veksthus, mv.). Vi ser det derfor ikke som riktig å gi en samlet B/N-faktor på 1,8 på UMBs programareal. 3. Student- og ansattall for NVH og UMB Student- og ansattall er ikke oppgitt ihht. dbh per høsten 2008, slik som interimsstyret har gjort vedtak om at man skal gjøre (med tillegg for opptak av 90 veterinærstudenter per år). I tillegg er ansattall antakelig gitt et prosenttillegg for å ta høyde for deltidsstillinger. Vi ber om at grunnlagsdataene vises, slik at det ikke er noen tvil om hvilke tall som programmeringen baseres på. 4. Opplysninger om eksisterende bygninger på campus Tunbygningene: Her er vurderingene summariske og ikke helt i tråd med faktisk situasjon. Dette gjelder spesielt Økonomibygningen, som har en helt annen innvendig struktur enn Cirkus og Tivoli. Både beskrivelse og vurderinger av bruksmuligheter må utvides / endres. Vi kjenner heller ikke igjen de oppgitte arealtallene for disse bygningene. Urbygningen: Også her er beskrivelse av dagens bruk og vurderinger av mulig framtidig bruk ikke i tråd med de faktiske forhold. Bl.a. vil vi påpeke at det både er og er muligheter for framtidige auditorier i bygningen, i tillegg til rom med flatt gulv. Både beskrivelse og vurderinger av bruksmuligheter må utvides /endres. Det er noen unøyaktigheter mht. oppgitt areal. Tårnbygningen: Se omtale av Urbygningen ovenfor. Bioteknologibygningen: Inneholder i tillegg til det beskrevne også kontorer, møterom, tørre læresaler, mv. og UMBs største auditorium med plass til 350 personer. Sagabygget: Denne bygningen eies ikke av UMB, men av Sagabygget eiendom AS, der SIVA er majoritetsaksjonær. Bygningen leies i dag ut i hovedsak til Bioforsk. Punktfeste med UMB som grunneier. 18

Jordfagsbygningen / Mellombygget: Dette er to forskjellige bygninger, som er innvendig forbundet med hverandre. Jordfagsbygningen eies av UMB, mens Mellombygget eies av stiftelsen for det norske jord- og myrselskap. Mellombygget leies ut til Bioforsk og UMB. IKBM bruker ikke bygningen. 5. EM- laben EM-laben er en del av IPM og ikke IKBM, som beskrevet i utkastet til utviklingsplan, pkt. 9.0. 6. Om nærliggende bygninger med gangbro mellom, beskrevet under pkt 9.0 om synergier. Det gjøres oppmerksom på at interimsstyret har diskutert og vedtatt samlokalisering av en rekke fagmiljøer. Det kan ikke konkluderes med at dette betyr lokalisering i nærliggende bygninger med gangbro mellom. UMB er tydelige på at man med samlokaliserte faggrupper må forstå at de skal være lokalisert sammen. 7. Om våte funksjoner i verneverdige bygninger Under pkt 14.0 er det omtalt at kantine ikke regnes som aktuell funksjon i de verneverdige bygningene. Dette er ikke riktig. UMB har i dag kantine i Økonomibygningen, og har hatt kantine inntil nylig også i Tårnbygningen. Det er ikke tatt noen beslutninger om at det ikke kan etableres kantine i de verneverdige bygningene. 19