TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015

Like dokumenter
TILSTANDSRAPPORT FOR

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR BRØNNERUD SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

Tilstandsrapport 2018 med utviklingsmelding Åsgård skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

TILSTANDSRAPPORT FOR RUSTAD SKOLE 2016

Resultatvurdering Austrått skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Holmlia skole

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

KVALITETSMELDING 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole

Virksomhetsplan 2018 IME SKOLE

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kampen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Skolens strategiske plan

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Ekstern vurdering Tanabru skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Pedagogisk utviklingsplan

HANDLINGSPLAN 2011/12

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Virksomhetsplan 2015

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TILSTANDSRAPPORT FOR 2013 KROER SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Voksen skole

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Tilstandsrapport for grunnskolen

Høsten 2018 gjennomførte ca elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rosenholm skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Transkript:

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅSGÅRD SKOLE 2015 1

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø... 5 4 Læringsresultater... 6 4.1 Nasjonale prøver... 6 4.2 Avgivertall... 7 5 Skoleutvikling... 8 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn... 11 Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag... 12 2

1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Åsgård skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2015, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i 2015. Elevtallet på Ås skole økte med 26 elever fra 2014 til 2015. Lærertettheten er uforandret siden 2014. Elevundersøkelsen 2015 viser at trivselen gjennomgående er høy på Åsgård skole. Vi har likevel utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet på ett av trinnene. Dette har vi tatt aktivt tak i. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø for alle elever, blant annet ved hjelp av Åsgård skoles «plan for positivt skolemiljø». I løpet av 2015 tok hele skolen i bruk «Mitt valg» som metode i dette arbeidet. Analyseverktøyet PULS har gitt skolene i Ås en mulighet til å analysere resultatene i lys av lokale rammebetingelser, kontekst og forutsetninger. Dette gjør at skolene kan sette mer konkrete og hensiktsmessige mål for videre utvikling. En utfordring for Åsgård skole er at vi ikke kan si oss fornøyde med resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. På bakgrunn av dette vil lesing være et tema for utviklingsarbeidet ved skolen fra høsten 2016, i tillegg til synlig læring med arbeidet rundt «den gode timen på Åsgård skole» og systematisk arbeid med elevenes og de voksnes psykososiale miljø 3

2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Antall elever 318 340 316 341 363 Årsverk for undervisningspersonale 24,8 25,0 25,1 25,5 25 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 2015-16 90,2 91,5 95,8 96 100 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. Pr. 1.10.2015 var det 22 flere elever på Åsgård skole enn året før. Skolen har et økende elevtall, og prognosene viser at vi vil øke frem mot 2020. Skolen vil da være sprengt. Dette fører til at lærertettheten synker, og at utfordringene rundt tilpasset opplæring blir større. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er høyt i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune og nasjon. Vi ser at det det var et markant hopp i utdanningsnivået fra skoleåret 13-14 til 14-15. Selv om det samlede snittet er høyt, ser vi at vi har store variasjoner i elevgruppen. Personalet melder om en økt polarisering. Dette har gitt oss større utfordringer i forbindelse med tilpasset opplæring og samarbeid mellom skole- og hjem. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 1.-4. trinn 1,1 % 0,5 % 0,5 % 0 % 4 % 5.-7. trinn 2,0 % 4,3 % 2,0 % 2,0 % Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering 5,6 % 4

Antall elever som får spesialundervisning har økt. Et økende antall elever blir diagnostisert med lese- og skrivevansker. Grunntanken i spesialundervisningen ved Åsgårds skole er at den i størst mulig grad gis som støtte i ordinær klasse. Når dette av ulike årsaker er vanskelig gjennomførbart, gis spesialundervisningen i mindre grupper på 2-7 elever. Skolens egenvurdering Totalt er det 4,8 % av elevene på Åsgård som mottar spesialundervisning. Det er en markant økning, men fremdeles en lav prosent. Økningen skyldes både økt elevtall, overføring av elever fra andre skoler som allerede har vedtak om spesialundervisning og et økt fokus i personalet på tidlig innsats og kartlegging. Skolen bruker betydelige ressurser på spesialundervisning, og har som mål å raskt sette inn tiltak når vi får barn med enkeltvedtak. Åsgård skole har hele tiden fokus på å utnytte voksenressursen på en best mulig måte med elevenes læring i fokus. Vi mener at vi legger til rette for dette på en god måte gjennom måten vi organiserer personalet og undervisningen på. På Åsgård skole er vi organisert etter en trinntanke der et arbeidslag bestående av 3-4 pedagoger, er ansvarlige for elevene på trinnet. Det betyr at vi legger opp til en fleksibilitet i størrelse på undervisningsgrupper og best mulig utnyttelse av den enkelte pedagogs kompetanse, hele tiden med elevenes faglige og sosiale utvikling i fokus. Veien videre Gjennom et tverrfaglig samarbeid med kommunens PIT-team og øvrige kommunale instanser, har vi som mål at behovet for spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal avdekkes tidlig i læringsløpet. Vi har fokus på tidlig innsats ved at vi har styrket bemanningstettheten på 1.-4.trinn. 3 Læringsmiljø Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant annet trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for 5.-7. trinn på Åsgård skole. Et utdrag av resultatene, trinnvis, er lagt ved som vedlegg. Offentlig tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på www.skoleporten.no. Resultatene viser store variasjoner mellom trinn, gruppe og kjønn. Derfor er ikke skolens samlede resultat representativ for det enkelte trinn og gruppe. Det som går igjen er at elevene melder for dårlig arbeidsro og ikke nok faglige utfordringer. De gruppene som svarer at de opplever høy mestring svarer også at de opplever lite faglige utfordringer og liten grad av arbeidsro. Dette kan se ut til å henge sammen. Mobbetallene som kommer frem er kjent for skolens ledelse, og tiltak har blitt satt i gang. Skolens mobbeprosent er ikke representativ for skolen, da dette i all hovedsak dreier seg om 6. trinn. Klassemiljøet på 7. trinn har vært stabilt svært bra igjennom mellomtrinnet, og her har vi ingen mobbetall per i dag. Klassemiljøet på 5.trinn er generelt godt og tallene som kommer fram på dette trinnet er kjente og tatt tak i fra skolens side. Det jobbes kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan for positivt skolemiljø. Ved Åsgård skole bruker vi, i tillegg til Elevundersøkelsen, kartleggingsverktøyet «Innblikk» på mellomtrinnet. «Innblikk» er utarbeidet av læringsmiljøsenteret i Stavanger og er et sosialt analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. I tillegg til dette har Åsgård skole tatt i bruk kartleggingsverktøyet klassetrivsel.no våren 2016, noe som gir 5

kontaktlærerne en enda bedre oversikt over det sosiale nettverket i den enkelte klasse, på alle trinn. Åsgård skole innførte «Mitt valg» fra høsten 2015. «Mitt Valg» er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid i grunnskolen og i videregående skoler støttet av Lions klubbene i Norge. Programmet er tilpasset lærerplanene og oppdateres løpende i forhold til reformer i skolen. «Mitt valg» er et metodisk verktøy som lærerne kan bruke i klasserommet. Lærerne må skoleres før opplegget tas i bruk. Utdanningsdirektoratet har vurdert «Mitt Valg» som et program som kan vise dokumenterte resultater. Alle lærere, administrasjonen og SFO-leder ble kurset i «Mitt Valg» i juni 2015, med et oppfølgingskurs i februar 2016. «Mitt Valg» er nå systematisk i bruk hver uke på alle trinn ved skolen. Skolens egenvurdering Åsgård skoles praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen er noe ulik på de forskjellige trinn. Skolens ledelse ønsker at lærerne går igjennom deler av elevundersøkelsen og avklarer hva spørsmålene innebærer. Utfordringen er at Elevundersøkelsen består av mange spørsmål/påstander slik at det blir noe ulikt fokus på de ulike spørsmålene. Skolens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid med skolens personale. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor. Skolen har hatt ulik praksis rundt hvordan resultatene jobbes videre med i den enkelte klasse, dette er i ferd med å endre seg på bakgrunn av klargjorte forventninger fra skolens ledelse. Veien videre Åsgård skole har startet en prosess for å utarbeide felles rutiner for forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av Elevundersøkelsen. Dette for å sikre en mest mulig lik praksis på skolen for å få ut resultater som gjenspeiler virkeligheten i størst mulig grad. Åsgård skole ønsker at resultatene skal være et tallmateriale sammen med andre opplysninger som skal brukes aktivt og som skal hjelpe oss i det videre arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler i prinsippet den kompetansen eleven har tilegnet seg på 1.-4. trinn. På Åsgård skole har vi hatt fokus på at nasjonale prøver er kartleggingsprøver som skal hjelpe oss å følge den faglige utviklingen til elevene ved skolen. På bakgrunn av dette har vi valgt at samtlige elever har gjennomført nasjonale prøver i alle fag. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon når man ser på resultatene fra prøvene. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning 1. Åsgård skole ligger på Ås kommune og det nasjonale snittet i regning. I engelsk ligger Åsgård skole godt over både det kommunale og det nasjonale snittet. Når det gjelder lesing 1 Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra 2014. Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. 6

ligger Åsgård skole rett under kommunalt snitt, men rett over nasjonalt snitt. Fordeling på mestringsnivå sortert på fag er vedlagt. Vi ser at vi har hatt en tilbakegang fra i fjor i regning og lesing, men ser at vi har opprettholdt et høyt nivå i engelsk. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på www.skoleporten.no. Når vi ser nærmere på resultatene for lesing ser vi at det er en markant høyere andel jenter i prøveklasse 2, mens det er en markant høyere andel av gutter i prøveklasse 1. I prøveklasse 3 er det ikke signifikante forskjeller på gutter og jenter. I engelsk er det ikke signifikante forskjeller på gutter og jenter. I regning er det en markant høyere andel jenter i prøveklasse 1, mens det er en markant høyere andel gutter i prøveklasse 2. Det er ikke markante forskjeller mellom gutter og jenter i prøveklasse 3 i regning. Dette er informasjon vi bruker i videre planlegging av undervisning i de respektive fagene. 4.2 Avgivertall I engelsk viser avgivertallene at rett i underkant av 50 % av elevene fra Åsgård skole scorer i de to øverste prøveklassene på 8.trinn. Dette er et markant bedre resultat enn på nasjonalt nivå. Resultatene i lesing viser den samme trenden; det er markant flere fra Åsgård skole som scorer i de to øverste prøveklassene og antallet elever i prøveklasse 1 og 2 er lavere enn på nasjonalt nivå. Når det gjelder regning på 8.trinn scorer markant flere av elevene fra Åsgård skole i de to øverste prøveklassene sammenlignet med nasjonalt nivå. Samtidig ser vi at antallet elever som scorer i de to laveste prøveklassene er noe høyere enn på nasjonalt nivå. 7

Skolens egenvurdering Skolen har jobbet med å utarbeide gode rutiner for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av de nasjonale prøvene og mener at dette er viktige faktorer for om elevene lykkes å vise hva de mestrer i prøvesituasjonen. Når vi går dypere inn i resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, ser vi at elevene scorer dårlig på oppgaver som krever begrepsforståelse og å kunne lese fagtekster. Elevenes lesehastighet er jevnt over god, og elevene mestrer godt skjønnlitterære tekster. Denne ubalansen kan tyde på at vi må gjøre noen justeringer. Ut i fra lokale forutsetninger er ikke resultatene gode nok i lesing. Samtidig så ser vi at dette med manglende begrepsforståelse kan ha sammenheng med at ca 30% av elevene på Åsgård skole ikke har norsk som første språk. Veien videre Åsgård skole skal i enda større grad bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene systematisk, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal. Resultatene fra de nasjonale prøvene sammenfattet med resultatene fra elevundersøkelsen forteller oss at vi må ha enda større fokus på tilpasset undervisning også med fokus på de elevene som scorer høyt. Lesing er en grunnleggende ferdighet som i stor grad påvirker prestasjoner i alle fag. Hele skolen skal fra skoleåret 16/17 i større grad ha fokus på lesing og lesestrategier, og leseveileder og spes.ped koordinator skal involveres i dette arbeidet. For å heve engelskresultatene på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på 1.-7. trinn. Alle lærerne på småtrinnet skal ha gjennomført de nasjonale prøvene i engelsk for 5.trinn, og alle lærerne på mellomtrinnet skal gjennomføre de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn, for sikre at alle kjenner det faglige nivået som forventes av elevene på de ulike nivåene. 5 Skoleutvikling Synlig læring for alle elever / Den gode timen på Åsgård Åsgård skole har siden våren 2014 arbeidet mot det kommunale målet om synlig læring for alle elever. Høsten 2015 endret vi på bakgrunn av resultater på blant annet Ståstedsanalysen (utarbeidet av Udir) og tilbakemeldinger fra personalet, retning på dette arbeidet mot dette målet. Vi har konsentrert oss om klasseledelse der det konkrete arbeidet har dreid seg om «den gode time på Åsgård skole». Dette arbeidet startet vi med en halv dags forelesning for hele det pedagogiske personalet med Inger Bergkastet. Skolen har deretter utarbeidet en mal for «den gode time på Åsgård skole» som skal følges opp av alle pedagoger. Elevene har også blitt involvert i oppfølgingen av dette arbeidet. Malen for «den gode time på Åsgård» er nå synlig i alle skolens klasserom. Oppfølgingen av dette arbeidet gjøres med personalet i felles møtetid, gjennom diskusjoner på trinnene, oppfølging gjennom planlagt skolevandring og medarbeidersamtale med den enkelte pedagog. Vi ser at resultatene av dette arbeidet direkte påvirker og forbedrer skolehverdagen til elevene våre, både når det kommer til læring og utvikling av det psykososiale miljøet. Dette fokuset 8

oppleves som så viktig og nyttig at det kommer til å være et av skolens hovedfokusområder også for skoleåret 2016/17. Læringsmiljø: Godt psykososialt miljø for alle Gjennom undersøkelser og kartlegging av elevenes trivsel ser vi at elevene på Åsgård skole gjennomgående trives godt på skolen. Vi har imidlertid spesielle utfordringer på et trinn og enkeltutfordringer i elevmiljøet som gjør at ikke alle elevene trives godt og opplever læringsmiljøet som trygt. Målet vårt er at alle elevene på Åsgård skole sier at de har det bra på skolen. For å sikre at vi holder et stadig fokus på dette arbeidet og for å gi lærerne enda bedre verktøy i dette arbeidet innførte Åsgård skole metoden/verktøyet «Mitt Valg» fra høsten 2015. Dette er nå i ukentlig bruk på alle trinn. Dette sammen med bruk av ulike kartleggingsverktøy og oppfølging av disse, vil være viktige utviklings og fokusområder for Åsgård skole skoleåret 2016/17. Når det kommer til bruk og analyse av kartlegginger kommer videre arbeid med og bruk av verktøyene VOKAL for lærere og PULS for skoleledere til å være sentrale. Åsgård skole har en egen plan for «positivt skolemiljø - tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme». Denne planen skal revideres skoleåret 2016/17. Lesing og lesestrategier Lesing er en grunnleggende ferdighet som i stor grad påvirker prestasjoner i alle fag. Åsgård skole er ikke fornøyd med resultatene på de nasjonale prøvene i lesing gitt de forutsetninger skolen har. Fra skoleåret 16/17 skal skolen i større grad ha fokus på lesing og lesestrategier på alle trinn. Skolen har som mål å bli sertifisert som en dysleksivennlig skole i løpet av en 2 års periode. Vi mener at et fokus mot en slik sertifisering vil komme alle elevene ved skolen til gode. Skolen har utviklet en egen, lokal leseplan, denne ble ferdigstilt august 2014, og vi jobber med å implementere den på alle trinn. Arbeidet rundt økt fokus på lesing og lesestrategier ble startet på skolens plandag 4.mai 2016. Åsgård skole har et personale med høy grad av kompetanse på ulike områder. Vi ser at vi har kompetanse nok internt til at vi kan drive og lykkes med dette arbeidet. Skolens leseveileder og spes.ped koordinator vil sammen med skolens ledelse, være drivere på dette området. Skolens egenvurdering 2015 var et år som ble preget av kraftige nedskjæringer for Åsgård skoles del. Dette for å klare å gå i økonomisk balanse, etter et betydelig merforbruk i 2014. 2015 var også preget av «trangboddhet» og flytteprosesser ved at skolen fikk to av sine bygg stengt høsten 2014. Dette førte til at vi måtte bruke alle spesialrom til undervisning fram til 1.9.2015. 1.9.2015 tok vi over modulbygget som er plassert midt i skolegården med 8 nye klasserom. I løpet av høstet 2015 har vi fått alle trinn på plass og flytte og bygge prosesser er et tilbakelagt stadium. På tross av nedskjæringer og trangboddhet har personalet ved skolen klart å opprettholde motivasjonen og det gode arbeidsmiljøet. Dette kommer til syne gjennom lavt sykefravær og gode resultater på medarbeiderundersøkelsen. Veien videre Åsgård skole er en skole i sterk vekst. Det gir skolen mange gleder og muligheter, men også en del utfordringer. De nåværende lokalene er slitte og ikke alltid like brukervennlige. Skolens gymsal med garderober er svært nedslitt og holder ikke mål i forhold til dagens 9

standard, verken med tanke på fasiliteter eller størrelse. Skoleåret 2016/17 vil kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte med tanke på rom og plass kapasitet. Vi ser fram til et skoleår uten fokus på flytte og logistikkprosesser, hvor vi i enda større grad kan fokusere på skolens utviklingsområder; «den gode time på Åsgård», lesing og utvikling av lesestrategier, samt fokus på å videreføre et godt psykososialt miljø for elever og ansatte. For Åsgård skole vil det være svært viktig og avgjørende at det blir tatt noen endelige politiske beslutninger rundt hva som skal skje med skolen. Tallenes tale er klar; antallet elever vokser raskt og våre lokaler vil i løpet av kort tid være sprengt. Dette vil i høy grad påvirke hverdagen og læringsmiljøet til elever og voksne ved skolen. 10

Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 7. trinn 11

Vedlegg 2 Resultater fra Nasjonale Prøver 5. trinn, fordeling på mestringsnivå sortert på fag Engelsk 5. trinn fordeling på mestringsnivå Lesing 5. trinn fordeling på mestringnsivå Regning 5. trinn fordeling på mestringsnivå 12