Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012

Like dokumenter
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Hvordan lede og jobbe i team?

Fagdag. Geir Leine Auestad

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Vefsn Jørn-Arild Mikkelsen

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Strategisk plan Hellen skole

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Strategiplan pedagogisk IKT

Ledelse av læreres læring

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Vurdering for læring i organisasjonen

«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Utviklingsprosjekt: Fra gruppe av ledere til ledergruppe - HR-avdelingen Nordlandssykehuset

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

En forskningsbasert modell

Ungdomstrinn i utvikling

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Innhold. Forord... 11

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Last ned Nærvær og empati i skolen - Helle Jensen. Last ned

Å lede klasser i læringsarbeidet

Ekstern vurdering Tanabru skole

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Fra djevelens til engelens advokat

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen.

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

UTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Virksomhetsplan 2016

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

«Profesjonalisering innenfra» Samskaping og tillitsbygging i verdikjeden

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

En arena for refleksjon og læring?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Strategisk plan Garnes skule

Klassen, et komplekst samspill

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Samspill og teamsammensetning En En presentasjon av av prosjektet Teampro

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Nettverk ungdomstrinn

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Transkript:

Lærerteam - effektivitet eller kos Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012 Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012

Effektive lærerteam Hva tenker dere når dere hører Effektive lærerteam?

Effektive team 1. Klare mål 2. Strukturering 3. Reelle teamoppgaver 4. Gjøre hverandre god 5. Refleksivitet (Hackman 2002)

Input Output

Bakgrunn og presentasjon Hva Hvorfor Hvordan

Intervju Åpne spørsmål Samtale og refleksjon Lederstøtte Tett på Bli sett andre steder enn i klasserommet Tilbakemelding

Rammer og grunnlag Undersøkelse på 3 ulike skoleslag Kvalitativ metode intervju Forankring i HR-teori

TEAM To eller flere Felles mål Funksjonsavhengighet Ansvarsavhengighet

Hva er effektive team Leveranse Jobbtrivsel Relevant læring

Effektive lærerteam

Hvem Mål for teamarbeid Retning Autonomi Oppfølging

Målsetting for arbeidet

St.meld. nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Lærere ved skoler som i stor grad benytter kollektive arbeidsformer, har mulighet til å samarbeide om undervisningen og dele og reflektere over egen praksis. Lærerne ved disse skolene rapporterer selv om en større grad av variasjon i arbeidsmåter, bedre tilpasset opplæring, større bevissthet om læringsmålene og større bevissthet om læringsmiljøets betydning. Kunnskapsløftet innebærer flere endringer som krever mer arbeid i fellesskap, for eksempel lokalt arbeid med læreplanene og innarbeiding av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fag.

Summeoppgave Hva er de viktigste målene for arbeid i lærerteam på din skole? Hvordan kommuniseres målene? Hvordan følges målene opp?

Hvilke oppgaver samarbeider teamene om Hva vi trodde Hva kom frem i undersøkelsen Hva er reelle teamoppgaver

Jobbtrivsel Om lærerne opplever jobbtrivsel Relasjoner Samarbeidsoppgaver

Betydningen av relasjoner Jeg setter høyt at vi har nære menneskelig relasjoner til hverandre, i team og i jobbsammenheng generelt. Av mange grunner, bl.a. min personlighet, gjør at jeg må ha det sånn på jobb. At vi kjenner hverandre godt, men setter våre egne grenser, gir meg trygghet og da kan jeg forhåpentligvis formidle trygghet til andre. Det er mange plan i en relasjonstenkning. For å kunne samarbeide om mennesker, må du ha positive nære relasjoner til de du skal jobbe med. Jeg må i hvert fall det. Det påvirker oppgavene mine og hele arbeidsdagen min.

Organisering og teamsammensetning

Homogene team

Heterogene team

Teamarbeid og undervisningspraksis Om teamarbeid virker inn på undervisningspraksis

Teamarbeid og læring Læring er tilegnelse av ny eller endret kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter eller holdninger som gir relativt varige endringer i en persons atferdspotensial. (Linda Lai 2004) Teamlæring innebærer at grupper reflekterer seg frem til ny kunnskap og handlemåter som den enkelte ikke ville kunne utvikle alene. (Peter Senge i Knut Roald 2010)

Hva virker inn på teameffektivitet Mål som rammer og mål som gir retning Autonomi som gir rom for Egne mål Eierskap Ansvar for resultat Reelle og meningsfylte teamoppgaver Struktur i forhold til oppgaver, møter og tid Relasjoner og jobbtrivsel Teamsammensetning og organisering ut fra formålet Kontinuitet trygghet teamkompetanse Refleksivitet og læring på agendaen på en tydeligere måte Lederstøtte og oppfølging

Implikasjoner for ledelse Summeoppgave: Hvordan kan du som leder legge til rette for effektive team på din skole?

EFFEKTIVITET OG KOS =SANT

Gjensidig tillit Hygge er ingen forutsetning for teambygging, men tillit er det. Tillit fordrer åpenhet. Åpenhet oppnår vi kun ved å være direkte og konstruktivt konfronterende med hverandre. Gjensidig tillit er forutsetning for kos.» Litt fritt etter Sjøvold.