REFERAT Matrikkelforum Møte Sted/tid Kartverket Oslo (Storgata 33A, Oslo), 29. september 2016 Til Deltagerne og nasjonale parter i Norge digitalt Kopi Nasjonal geodatakoordinator Deltagere: Jan Christer Torvik Øystein Bujordet Knut Sindre Vale Håvard Hammerstad Lene Halling Evy Berg Henrik Mathisen Trine Engnestangen Tormod Olsen Karen Lie Marit Gagnat Åsmund Grimstad Hilde Husebye Auberg Kristin Tveit Vilni Verner Holst Bloch Mats Berg Ingvill Richardsen Morten Strand Bjørg Elsa Pettersen Børge Hind Jacobsen Karsten Lien Emilie Frivold Lars Elsrud Olav Petter Aarrestad Erlend Råheim Kaja Lunde Siri Lajord Statskog, leder matrikkelforum Vest-Agder fylkeskommune Avinor Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Vest-Agder Riksantikvaren NIBIO Kartverket, FMT Jernbaneverket DSB Vegdirektoratet Telenor Mattilsynet Oslo kommune SSB Politiets IKT-tjenester Forsvarsbygg Domstolsadministrasjonen Statsbygg KS (Hamar kommune) Kartverket, Matrikkel- og stedsnavnavd. Kartverket, Matrikkel- og stedsnavnavd. Kartverket, Matrikkel- og stedsnavnavd. Kartverket, IT-divisjonen Geodata NOIS Norkart Side 1 av 9
Agenda for møtet 29. september 2016: 1. Velkommen og agenda v/jan Christer Torvik, Statskog 2. Kommune- og regionreformen Status v/lars Elsrud, Kartverket Programvareleverandørene og kommunereformen: Hvor forberedt er leverandørene på det nye API-et fra Kartverket? - Erlend Råheim, Geodata - Kaja Lunde, Norconsult - Siri Lajord, Norkart Lunsj 3. Kvalitetsheving av matrikkelen v/karsten Lien, Kartverket Diskusjon og innspill til prioritering av felt 4. Informasjonssaker/høringer v/lars Elsrud, Kartverket Matrikkelloven Nasjonal geodatastrategi 5. Matrikkelforums videre framtid v/jan Christer Torvik, Statskog Forumet fungerer i dag som informasjonskanal for Kartverket. Minimalt med innspill fra brukerne på saker som bør behandles. Bør Kartverket informere på andre (og mindre ressurskrevende) måter? 6. Eventuelt Side 2 av 9
1 Velkommen og agenda v/jan Christer Torvik, Statskog Oppsummerer fra forrige møte den 15. februar 2016. Har invitert tre av de største leverandørene i forhold til levering av matrikkeldata, etter tilbakemeldinger fra sist møte. Referat finnes digitalt på nettsidene til Geonorge. Alle presentasjonene blir også lagt ut på nett. Alle deltakerne presenterte seg. Ønsker «ville ideer» velkomne, og belyser spesielt «Halti som jubileumsgave», der Bjørn Geirr Harsson er initiativtaker til å gi bort en del av Norge for å få Finlands høyeste topp på Haltifjellet. Se side på Facebook for mer informasjon. 2 Kommune- og regionsreformen: Status v/lars Elsrud, Kartverket Matrikkelen er grunnmuren ved administrative endringer som kommunereform. Kartverket har et informasjon- og tilretteleggingsansvar, og en foreløpig ekstrarolle som koordinator for digital samordning fram til utgangen av februar 2017. Status for prosjektet er tredelt: 1. Nasjonal matrikkelmyndighet: Usikre på status i Tønsberg kommune som blir berørt gjennom at Vear grensejusteres fra Stokke til Tønsberg, men de tre SAS-kommunene er i rute. Gårdsnumre, adressenavn, kretsgrenser og kommunegrenser er besluttet, og arbeidet med å rette matrikkel og grunnbok er snart klart. Godt samarbeid mellom kommunene og Kartverket. 2. Koordinere digital samordning: Den digitale kommune (nye Sandefjord) ligger klar i en testdatabase. Arbeider med å samle inn, samordne og distribuere informasjon. Lager sjekklister for kommunesammenslåing som blir kontinuerlig oppdatert og forbedret. Sjekklisten ligger tilgjengelig på nett på egen side om kommunereform (http://www.kartverket.no/kommunereform/). Kartverket har ingen koordinatorrolle når det gjelder regionreformen. Oppfordrer til å se på KS-rapport lansert i slutten av august. Blir tilgjengelig nytt matrikkel-api fra januar 2017. Både gamle og nye adresser ligger ute, og oversikt over vedtatte sammenslåinger. Opprinnelig frist 1. juli 2016 til å vedta kommunesammenslåing, men fristen er forlenget. Per 14. september har 138 kommuner positivt vedtak, 74 kommuner i 31 sammenslåinger har gjort gjensidige vedtak, 48 kommuner fattet ensidige vedtak om at de ønsker eller er positive til sammenslåing, 16 kommuner inngår i prosesser der det er nødvendige med nærmere avklaring og 275 kommuner har vedtatt å stå alene. Stortinget vil redusere Norges kommuner ned til 385, dersom dette blir stående. De store endringene vil komme i 2019 og 2020, både for kommune og region. Kartverket vil bli sterkt berørt, og har derfor gjort en intern kartlegging om konsekvenser, tid og arbeid dette medfører. Omkring 8-10 årsverk kreves for å gjøre nødvendige rettinger i grunnbok, stedsnavn, kartdata og administrative grenser, mm. Side 3 av 9
3. Regionreform: Regjeringen antyder 10 regioner. Frist 1. desember for fylkeskommunene og Oslo kommune for å gjøre sine vedtak. Utfordring for Kartverket å levere 50 millioner dataendringer ved årsskiftet 2017/2018. Det er tatt høyde for kommunesammenslåing, men ikke regionsammenslåing, og man må derfor lage en løsning som gjør det mulig å få ut så store datamengder. Reformene skal gjennomføres uavhengig av eventuelle regjeringsskifter. Nasjonale virksomheter tar tak og gjør mye forberedende arbeid og tilpasninger. Det må opprettes kontaktpunkt for kommunene og vi må jobbe sammen og koordinere videre arbeid. Det er ingen som har noen koordinerende rolle fra våren 2017. Programvareleverandørene og kommunereformen: Erlend Råheim, Geodata Stoler på endringsloggen i forbindelse med kommunereform. Store endringer i database vil hindre bakgårdstjenester og døde databaser. Trenger persistente IDer som overlever for å være stabil, og det må bli skrevet en testdatabase som tilsvarer en simulert kommunesammenslåing. Kritisk til om omfanget av endringer blir håndterbart. Oppfordrer alle brukere og leverandører til å lese fagstoff på Kartverkets nettsider. Kaja Lunde, Norconsult Benytter Kartverkets NGIS-API for oppdatering. Ingen sentral lagring ved sammenslåing enda. Med sentral lagring skal det være lokale kopier. Ingen databaseendring lokalt, kun i sentral matrikkel. Ingen utfordringer for landmålingsprogrammet, men vil bli utfordringer knyttet til arkiv. På grunn av ulike sakssystemer i kommunene, vil man kunne begynne med blanke ark ved sammenslåing. Med innsyn via historiske databaser vil det antakelig ikke være nødvendig med historiske data i ny database. Kan bli utfordringer knyttet til planregister, duplikate planideer og flere lag av historiske databaser. Dette krever samarbeid. Det må gjennomføres konvertering av alle avtaler og man er avhengig av live LMK data. Kritiske faktorer vil være tiden fra matrikkelen er oppdatert til løsningene skal være klare. Får mye erfaring nå som man må ta med seg videre. Siri Lajord, Norkart Matrikkelen er grunnlag for lokal kopi som brukes videre, og i den grad Norkart har programvare i kommuner som skal sammenslås, har kommunesammenslåing stor innvirkning på programvaren. Endring i det at de forrige sammenslåingene ble gjort ved ommatrikulering og nå ved omnummerering. Kommer til å bruke testdatabasen fra Kartverket. Side 4 av 9
Avhengig av å ha datasett før og etter konvertering på forhånd. Trenger kart som inneholder nye eiendommer og kommunegrenser. Foreløpig ikke kommet til om det må gjøres endringer i programmene som finnes. Kan bli problematisk med like planidenter. Oppmålingsprogram som landmåler har med ut er tett knyttet til sakssystemet og må håndtere nye gårdsnummer. Ønsker tilgjengelig tabell med oversikt over nye gårdsnummer. Alle databaser må sammenslås, men kommunene må også gjøre en stor jobb, blant annet med omadressering. Det er mye praktisk kommunene må finne ut av på forhånd, for eksempel eiendomsskatt og renovasjonsordninger. Angående regionreform er det ikke vurdert hvilke konsekvenser dette vil medføre for Norkart. Eventuelt konsekvenser i forbindelse med ny nummerering. Spørsmål: - Det vil bli en større informasjonsmengde og en helt ny struktur. Man trenger en nøkkel. Hva skjer med eiendommenes identitet? Svar: Må skille mellom id og ident. Matrikkelenhetene vil beholde samme id. - Både gamle og nye gatenavn vil bli brukt i en periode. Nå blir det lagt ut oppdaterte lister, men hvordan vil dette bli når Kartverket mister sin koordineringsrolle? Svar: Den biten vil fremdeles være ivaretatt fra Kartverket. - Ønsker Kartverket fortsatt å ha en koordinerende rolle? Svar: Kan godt ta den rollen videre, men vi har ingen problemer med at andre får rollen. Derimot er vi bekymret for om det ikke vil bli en slik rolle fremover. - Er det analysert om det er behov for flere enn fire siffer? Tusenvis av it-systemer som eventuelt må endre, og dette vil medføre store kostnader. Svar: Det er SSB som har nummertildelingsansvaret, men oppfatter at det er analysert. - Generell forståelse av nummerserie, er det forståelse av langsiktige løsninger? Svar: Det er farlig å svare nei, men iblant tenker man at forståelsen for enkelte konsekvenser omkring digitale løsninger ikke er godt nok gjennomtenkt i forhold til langsiktig plan. Viktig at fagmiljøene bidrar til forståelse og å holde temaet varmt. Glad for alle som bidrar til at dette blir synliggjort. - Vil det bli en løsning for historiske gårdsnummer? Svar: Norkart og Geodata vil inkludere dette og Norconsult synes det er et godt innspill og kan godt gjøre dette de også. Kommentar: - Det er leverandørene som er brobygger fra API og endringslogg ut til brukerne. Oppfordrer til god dialog mellom leverandører og Kartverket utover. Brukere må ta innover seg endringene, følge opp og være bevisst eventuelle konsekvenser. Hvis noen føler usikkerhet om dette, så ta kontakt med Unn D. Kihle ved Kartverket. Side 5 av 9
3 Kvalitetsheving av matrikkelen v/ Karsten Lien, Kartverket Faggruppe matrikkelen hvor Kartverket har et tett samarbeid med kommunene. Ikke besluttende myndighet, men rådgivende organ. Se egen nettside for informasjon om både kortsiktige og langsiktige tiltak. Ønsker synspunkter fra brukerne som man kan ta med videre. To hovedpunkter: 1. Føring til rett tid 2. Kvalitetskontroll og -heving av eksisterende data Forslag til tiltak for kvalitetsheving: - Matrikkelenhet o MUF (matrikulering uten fullført oppmåling) o Kvalitetsheving (spesielt fokus på sirkeleiendommer) o Avvik grunnbok/matrikkelen - Adresse o Innføring av veiadresser (88 % vegadresser i dag) o Avvik posten/matrikkelen - Bygning o Rapporter på manglende eller unormalt lavt bruksareal (BRA) o Reduksjon i saker som ikke er ført innen 5-dagers fristen (fulgt opp i flere år, og vil fortsette å følge opp) o Feilaktig informasjon (inkonsistente enheter) på bygnings- eller bruksenhetsnivå Spørsmål: - Når man peker på føring, retting og kvalitetsheving, er det da Kartverket som tar på seg å gjøre dette eller er det en oppfordring til SVV og jordskifteretten om å gjøre dette? Svar: Slik lovverket er i dag så er det kommunene som kan føre dette i matrikkelen, men en er avhengig av at partene eller aktører som jordskifterettene bidrar til å avdekke feil og mangler og tar initiativ til å få det rettet / komplettert. Det Kartverket i første omgang kan bidra med er å bidra til at parter / aktører tar slike initiativ. Så arbeider vi med å etablere et fast føringstilbud som gjør at vi i større grad kan inngå avtale med kommunene om at vi også foretar rettingen / kompletteringen i matrikkelen. Vi tror det er hensiktsmessig at Kartverket får hjemmel til å rette / komplettere uten å måtte inngå avtale om dette. - Statsbygg arbeider med å lage en oversikt over alle statens arealer og har derfor arbeidet med matrikkelen for å finne inkonsistenser og se hva som kan automatiseres. Det største problemet er å finne informasjon. Spesielt i saker der eiere er oppløst eller endret, for eksempel er det flere gamle departement som fortsatt står som eiere i matrikkelen, og store arealer som har gått fra stat til kommune uten at dette er registrert. Hvordan samarbeider enhetsregisteret og matrikkelen om dette? Er det for eksempel mulig å vaske denne koblingen? Svar: registrene snakker sammen, men krever at formell eier i grunnboken er registret med f.nr/org.nr. Eldre tinglysinger ble gjort uten dette (løpenummer). Med fnr / orgnr blir forandringer oppdatert fortløpende i alle registre. Da det ikke er tinglysingsplikt, kan det for eksempel bli liggende igjen eiendommer registrert med død hjemmelshaver, og det er da f.eks. livsarvinger eller evt. eier etter statlig omorganisering som kan rydde opp. Statsbygg må utstede dokumentasjon for å få seg Side 6 av 9
selv/kommunen til å bli juridisk eier. Når dette så er rett i grunnboka så vil det også bli riktig i matrikkelen, fordi informasjonen overføres fra grunnbok til matrikkel. - I forbindelse med innføring av eiendomsskatt har flere kommuner oppdatert matrikkelen ved å legge inn BRA. Kommunen har hjemmel til å kreve manglende opplysninger. Kan det være aktuelt å sende ut et skjema der eier selv er ansvarlig for å fylle ut og opplyse om eiendomsinformasjon? Svar: ser på dette i forbindelse med at strategi for bygningsdelen i matrikkelen skal ut på høring. Skal man heve kvaliteten i matrikkelen bør dette være mulig for eiendomsgrenser også. Kommentarer: - Store problemer med matrikkelnr. mangler i forbindelse med saksbehandling av veiareal. Samme med strandsone. Kommunene kjenner til problemet, men vet ikke hvordan det skal løses. - Jernbaneverket skal bli et foretak, og må derfor verdsette alle sine eiendommer. Mange som har mange teiger med mnr. mangler og bruksnummer uten teiger. Vanskelig å verdsette når man ikke ser hva man har. - Bør være fokus på å registrere eldre veigrunn også. - Burde innføre et nytt felt i matrikkelen som sier noe om kvaliteten på den registrerte informasjonen. Bygningsinformasjonen må vise om det er faktiske arealer, godkjente arealer eller ulovligheter. Trengs en kode (høyt oppe på prioriteringslista). - Avslører problem. Feltenes faktiske innhold. Burde ligge sentralt med god beskrivelse. Fullstendighetsinformasjon. - Brukere må være bevisst på kvaliteten i matrikkelen. 4 Informasjonssaker/høringer v/lars Elsrud, Kartverket Antakelig kommer det et forslag til bygningsstrategi på høring i løpet av høsten. Fint med innspill til hvordan man kan få et mer entydig bilde på bygningsinformasjon. Viktig at fagmiljøene engasjerer seg når noe er på høring. Matrikkelloven Kartverket synes det er positivt når storting og regjering setter fokus på fagområdet. Temaene lovforslaget tar for seg er oppmåling (sertifisering / autorisasjon av landmålere og oppmålingsforretning som tjenesteyting med ulike aktører), matrikkelføring og bestilling og betaling av forretning. Andre forslag er registrering av bruksretter (funksjonsendring av matrikkel/grunnbok), retting av informasjon, mm. Lovforslaget vil føre til både administrative, økonomiske og andre konsekvenser. Side 7 av 9
Autorisasjon: landmåler må være autorisert (foreslås at Kartverket organiserer autorisasjonsordningen). Må være mint én autorisert landmåler ved hvert kontorsted hvor et foretak tilbyr eiendomsoppmåling fra. Matrikkelføring: 1. Føring av informasjon om bygg og adresser (ingen endring, fortsatt kommunen) 2. Føring av spesielle/kompliserte saker (forslag: settes til Kartverket) 3. Føring av resultat fra oppmålingsforretninger (forslag: dersom det innføres fritt landmålervalg foreslås også at føring primært blir lagt til Kartverket) Spørsmål: - Er Kartverkets myndighetsrolle vurdert i forbindelse med føring? Svar: Også gjeldende lov er jo slik at Kartverket kan føre matrikkelen etter avtale med en kommune. Ellers er det med forskjellige roller noe vi ser på i vårt eget høringsarbeid. Når det foreslås fra departementet regner vi med at de har gjort noen vurderinger der også. Nasjonal geodatastrategi Forslag til geodatastrategi på høring med frist 1. oktober. Formålet er å sette klar retning for arbeid med geografisk informasjon. Matrikkelen faller litt mellom noen stoler som både kart og register, og dette vanskeliggjør det å finne gode standarder. Forslaget avslører at man tenker mer på resultatet etter at informasjonen er tatt inn (for eksempel ved å vise i terrenget). www.geonorge.no www.ikt-norge.no I strategiforslaget er matrikkelen nevnt under følgende overskrifter; «gjennomgående utfordringer», «delmål 1» og «teknologi og verktøy». Strategien har fokus på utvikling frem mot 2025 og har en visjon om at «Norge skal være verdensledende i samfunnsnyttig bruk av geografisk informasjon». 5 Matrikkelforums videre framtid v/jan Christer Torvik, Statskog På grunn av lite engasjement i forbindelse med forespørsler på temaer, med mer, er det stilt spørsmål til om matrikkelforum er rett arena og ressursbruk. For å forsvare det å møtes to ganger i året må det bli mer engasjement. Det vil uansett bli holdt nytt matrikkelforum til våren. Eksempler fra Statskogs arbeid med kvalitetsheving av matrikkelen: SIM-prosjektet (statsgrunn i matrikkel) basert på SDEK (Statskogs digitale eiendomskart). Har registrert grunneiendommer der det tidligere var mnr. mangler. Gjennom dette prosjektet har Statskog redusert andelen mnr. mangler nasjonalt med over 10 %. Dette dreier seg om verdiøkning og kvalitetsheving, og har fordeler for flere andre brukere. Registreringen foregår som retting etter matrikkelloven 26, og skal dermed utføres av kommunen uten gebyr. På grunn av ressursmangel i kommunen blir slike saker ofte nedprioritert, og når Statskog selv bruker mye ressurser på retting skulle de gjerne sett at Side 8 av 9
slike saker ble gjennomført. Statskog er å regne som privat grunneier og kan dermed klage til Fylkesmannen ved manglende saksbehandling. Statskog ønsker å registrere servitutter i matrikkelen. Kommuner med eiendomsskatt sender ut krav om skatt basert på eiendomskart. Dersom det ikke fremkommer for eksempel festa hyttetomter, så går regninga til Statskog. Spørsmål: 6 Eventuelt - Hvilke dokumentasjon må legges fram for å kreve retting etter 26? Svar: utmarkskommisjon og definitivt ikke oppmålte eiendommer. Burde hatt med jordskifteretten, for de har gjennomført dom og laget noen grunnlag som ikke har blitt registrert. Har brukt utallige timer på å grave i arkiver, og selv om det er minimalt med dokumentasjon mener vi at det er tilstrekkelig, men dette må prøves hos kommunen. Må argumentere for påliteligheten av dokumentene. For et mer levende forum ønskes det at møtene i større grad blir styrt av medlemmene og ikke av Kartverket (ønske fra Kartverket). Kanskje er det en idé å ha fagmøter med spesielle temaer, slik at ikke alle må møte opp, men de som det er aktuelt for kan samles og diskutere og dele erfaringer og synspunkter. Ønskelig å fortsette med matrikkelforum. Forslag om å invitere kommunene som har gjennomgått sammenslåing til møtet i matrikkelforum til våren. Inspirerende med konkret eksempel på gjennomførte tiltak fra Statskog. Gjerne flere slike innspill ved neste forum, og bryte den ensidige formen ved at Kartverket bruker matrikkelforum som informasjonskanal, men heller sette opp en mer variert agenda for neste møte. Side 9 av 9