Omorganisering av eiendomsoppmålingen

Transkript

1 Omorganisering av eiendomsoppmålingen Kartverkets fagdager Bodø , Mosjøen og Svolvær Lars Christian Utvik

2 Eldre historie Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering» at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren 2005 Stoltenberg II ville det annerledes og endret loven slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvar for eiendomsoppmålingen. Endringen ble vedtatt av Stortinget våren Matrikkelloven trådte i sin helhet i kraft 1 januar 2010, med noen få unntak, og avløste på det tidspunktet delingsloven.

3 Vedtaket i 2005 Det var viktig å understreke betydningen av et ensartet og pålitelig offentlig eiendomsregister. Å innføre et skille mellom myndighetsoppgaver og tjenesteproduksjon og prinsippet om fritt landmålervalg. Autorisasjon av landmålere gikk over til å bli foretaksgodkjenning etter modell av bestemmelsene i plan og bygningsloven. Den enkelte kommune kunne vedta at den alene skulle kunne utføre oppmåling i kommunen. I 2007 ble loven vedtatt med endringer om å videreføre det offentlige ansvaret for eiendomsoppmålingen slik det var etter delingsloven. Loven av 2005 ble ellers opprettholdt.

4 Departementets forslag Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling. Sanner sier: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.»

5 Departementets forslag: Foretak kan gjennomføre eiendomsoppmålingen dersom det er 1 ansatt som har autorisasjon. Det blir fri prisdannelse + mva. På sikt kan det skapes en tjeneste som bistår kunden med eiendomsfaglig spisskompetanse i alle ledd. Effektivisering i utbyggingsområder, samme landmåler gjennomfører oppmålingsforretninger og har ansvaret for utstikking og innmåling av bygninger. Oppdrag kan gjennomføres utenfor ordinær kommunal arbeidstid. Iverksette krav om oppmåling av eiendommer før salg (matrikkellovens 7) Dagens tidsfrister faller bort.

6 I kommunen og overgangen. Kommunen må organisere tjenesten i kommunalt foretak, og likestilles med privat virksomhet. Eget regnskap og arkivsystem ingen favorisering av å være eid av kommunen. Konkurrere om oppdrag på lik linje som private. Det er usikkert hva som skjer i overgangen. Departementet ser for seg at kommunen fortsetter å gjennomføre oppmålingsforretninger i overgangsordningen. Kan kommunene pålegges å gjennomføre oppmålingsforretning i overgangstiden? Kompetanseflukt fra kommunen?

7 Søknadsgangen Avdelingen/etaten som behandler saker etter plan og bygningsloven avgjør om en søknad om fradeling skal utformes av autorisert landmåler. Spesielle oppmålingsfaglige spørsmål. Eller når det foreligger vesentlige mangler. Saken behandles på samme måte som i dag, og tillatelse gis. Autorisert landmåler kontaktes på nytt av søker for å få tillatelsen satt ut i marka. Autorisert landmåler sender krav om matrikkelføring til kartverket evt. kommunen for matrikkelføring. Vil saksgangen i eierseksjonssakene bli mer komplisert og uoversiktlig?

8 Endringer, utfordringer - ettertanke. Saksbehandlere etter plan og bygningsloven må også tenke matrikkel lov ved saksbehandling. (Det er ikke i alle kommuner dette er en selvfølge). Hva er status på private landmålere i Nordland fylke? Er det tilstrekkelig kapasitet til å ta over? Vil det skapes valgfrihet? Hvordan forholde seg til en sak som har flere aktører involvert? Hvordan lete seg frem til saksopplysningene om 10 år? Ingen plikt for bransjen å påta seg jobber. Vil dette ramme distriktene spesielt? Er kundene i form av privatpersoner klar for dette? Vil de komme til å stole på landmåleren? Vil kommunen sitte med veiledningsplikt på hvordan slike prosesser gjennomføres, og i hvilken grad?

9 Endringer, utfordringer - ettertanke. Dagens tidsfrister fases ut. Fri prisdannelse. Hva vil kostnaden bli for eiendommen som er lengst unna kontoret? Grunnlag for prisforespørsel vil trolig være uklart? Hvordan sette pris på en slik jobb? Vil dagens kvalitet i matrikkelen føre til at en sak vil komme til å koste mer? En millionjobb vil naturlig nok gå foran en liten fradeling. Kan Departementets ønske om effektivisering slå feil? Er oppmålingsforretning såpass lukrativ jobb at det faktisk vil være reel konkurranse om disse?

10 Er systemet klar for privatisering? Sanner lover fleksibel og effektiv organisering. Vil flere ledd i saksflyt skape effektiv organisering? Hva menes med effektivisering i denne prosessen? Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet Vil oppmålingsforretningen gjennomføres raskere av private dersom vilkårene for effektiv gjennomføring av oppmålingsforretningen ikke er oppfylt? Eierløse teiger Teiger med døde hjemmelshavere Matrikkelenheter uten teig Er det rimelig at grunneieren skal måtte betale ekstra for at han grenser til en parsell med død eier, eller eierløs teig?

11 Større utfordringer og tidheft Manglende kommunikasjon mellom registrene grunnbok, matrikkel og enhetsregister. I Bodø kommune har vi i dag 680 tinglyste grunneiendommer og 183 festegrunner som ikke er geografisk plassert i matrikkelen. Mange eies av døde hjemmelshavere, og oppløste selskaper. Det er bare i registrene dette vises. Overlappende eiendommer. Det er lov å være uforsiktig/dum! I dag er det fullstendig mulig å få tinglyst utleggspant/forretninger på eiendomsrett til ikke matrikulert eiendom. Eiendomsrett til hva? Hva skjer når denne personen dør? Går tåpskap i arv, eller forblir denne eiendommen oppført med død eier? Hvor hentes effektiviteten i slike situasjoner? Grunneiers manglende vilje til å betale for feil/mangler staten har tredd ned på disse, i form av feil og mangler i matrikkelkartet.

12 Løser en privatisering av eiendomsoppmålingen de store utfordringene? Min erfaring er at det som tar tid i min hverdag er arbeidet med å nå igjennom de større utfordringene som skissert i forrige lysbilde. Hvem representerer et foretak som er oppløst, hvem er arving til denne døde personen. Hvor henvender jeg meg? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at hjemmelshavere til eiendom ikke eksisterer? Må jeg bruke tid nå igjen på å forklare hvorfor feilene i matrikkelen er slik de er sukk. Dette er etter min mening opphavet til feilkilden sitt ansvar og bruke tid på i dag kartverket, ikke kommunen. Det er ikke en simpel enkel oppmålingsforretning av en boligtomt på en eiendom fri for heftelser og klare grenser som tar tid. Det er alt det andre

13 Forslag til endringer Endring av pantelov og tinglysingslov krav om sporbarhet i matrikkel før tinglysing av dokumenter på eiendomsrett. Endring av aksjelov og selskapslov. Selskap kan ikke oppløses/overdras/endres før eiendomsrettslige disposisjoner er ivaretatt. Helst full eiendomsoverdragelse. Endring av arveloven. Krav om tinglysing av hjemmelsovergang innen 1 år etter dødsfall. Frivillig tinglysing av hjemmelsdokumenter må opphøre.

14 Endring av lovverket, til fordel for hvem? Jeg opplever fremdeles at partene spør meg om hvor grensene går. Det må da kommunen vite? Les landmåleren. Dette vil ikke endre seg. Vi har ansvarsrett som utførende på fagområdet utstikking og innmåling. Min erfaring er at privatpersonen utenfor bykjernen kommer til oss og ber oss om tjenesten. Selv med åpningen som ble gjort midt på 90- tallet, er det ingen endring. Hvorfor tvinge igjennom et system som kunden ikke er forberedt på? Min personlige påstand: Privatiseringen er til fordel for den store utbygger, og bransjen selv, og ikke nødvendigvis for folk flest.

15 TAKK FOR MEG