Saksframlegg. Saksnummer Type Utvalg Møtedato. samfunn. Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/ /21101

Transkript

1 Saksframlegg Saksnummer Type Utvalg Møtedato <Saksnummer> USU Utvalg for kultur og samfunn Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/ /21101 Høring - Organisering av eiendomsmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Rådmannens forslag til vedtak: <Gjesdal kommune er skeptisk til forslagene til endringer i matrikkelloven slik de fremgår av forslaget som er sendt på høring. En har følgende merknader og viser ellers til saksutredningen. - Dagens ordning bør videreføres inntil det er gjort en grundig evaluering ut fra hvordan den faktisk fungerer i dag og ikke et forslag basert på antakelser ut fra hvordan det var i 2011, et år etter at loven var innført. - En er positiv til en autorisasjonsordning, men denne bør også ses i sammenheng med en evaluering av dagens ordning. Blant annet bør det vurderes om det skal være ulike former for autorisasjon, eks. by og land. - Gjesdal kommune er motstander av at Statens Kartverk skal overta ansvaret for føringen i matrikkelen, en mener at innbyggerne er best tjent med at dette er en oppgave som blir løst lokalt, ikke minst med tanke på rettinger og suppleringer av manglende registreringer. - Iverksetting av 7 og krav om klarlagt grense før tinglysing av hjemmelsovergang, dette kan være et godt virkemiddel for å få et mer fullstendig register, men en er usikker på om dette kan forsvare ulempene og de ekstra kostnadene dette vil medføre ved salg av eiendommer. >

2 Høring - Organisering av eiendomsmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Bakgrunn for saken: Stortinget vedtok å be regjeringen om å «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne typen tjenester». Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer i matrikkellova mv på høring med høringsfrist Saksopplysninger: Eiendomsoppmåling og registrering i matrikkelregisteret er i dag en kommunal oppgave. Kommunene har ansvaret for gjennomføringen og for at dette blir gjennomført av en tredje part som ikke er betalt av noen av partene, kommunene løser dette på ulikt vis. Noen har egne landmålere med kompetanse innen eiendom og landmåling, andre kjøper tjenesten hos private firma og noen har egne folk men kjøper tjenester for å ta unna topper i saksmengden. Matrikkelloven ble innført og erstattet da delingsloven av Ved innføringen av matrikkelloven fikk en i Norge for første gang et felles eiendomsregister (matrikkel) for hele landet med kart over alle eiendomsgrenser. For å få et fullstendig register ble mange eiendommer kun registrert med et punkt/ en sirkel som viser at her er en eiendom, men ikke de eksakte grensene. Med unntak av eiendomsregisteret og noen mindre endringer når det gjaldt krav til dokumentasjon var matrikkelloven i hovedsak en videreføring av delingsloven. I årene etter loven ble innført har eiedomsregisteret blitt gradvis forbedret, men det gjennstår fortsatt mye for å få et fullstendig register. Endringene som departementet foreslår er i hovedsak som følger: - Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsbasert tjenesteyting med fri prisdannelse. Dette vil medføre at saksområdet opphører å være en kommunal myndighetsutøvelse. - Det foreslås at det innføres kompetanse- og autorisasjonskrav for å kunne drive med eiendomsoppmåling. - Det foreslås at Statens kartverk overtar ansvaret for å føre eiendomsdelen av matrikkelen. Matrikkelen består av en eiendomsdel, en adressedel og en bygningsdel. - Forslag om oppmålingsplikt, krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang (før en får tinglyst skjøte). I høringsnotatet begrunnes behovet for endringene med at en vil få en kortere saksbehandlingstid og at kostnadene vil bli lavere. I dag er det opp til den enkelte kommune selv å avgjøre gebyrene for disse tjenestene. Kommunene kan selv velge om de skal ha full inndekking av kostnadene ved gebyrbetaling eller om de skal subsidiere tjenesten via skatteinntektene. Høringen legger opp til at eiendomsmålingen skal være en tjenste med fri prisdannelse og at det skal betales gebyr til Statens kartverk for matrikkelføringen.

3 Når det gjelder saksbehandlingstiden viser KOSTRA-tall at denne er på vei nedover og at 96 % av alle saker blir ferdigstilt innenfor tidsfristen i loven på 16 uker. I Gjesdal er gjennomsnittlig saksbehandlingstid på disse sakene 12 uker. Vurdering: Eiendomsmåling etter matrikkelloven og ikke minst føring i matrikkelen gjelder ikke kun oppretting av nye eiendommer. Det gjelder også saker om tilleggsarealer, rettinger / kvalitetsheving av grenser registrert med dårlig nøyaktighet og påvising av tidligere målte grenser. I høringsnotatet vises det til andre land og hvordan disse organiserer eiendomsmåling, dette er organisert ulikt men felles for alle er at de har hatt gode register med kart over eiendomsgrenser i flere hundre år, mens en i Norge fikk dette ved innføringen av matrikkelen i 2010, dvs. 6 år. Det vises også til tall fra 2011 og en antar at ting er likt fortsatt, 2011 var 1 år etter at loven var innført, Statens kartverk som skulle drive veiledning overfor kommunen hadde enda ikke fått dette på plass. Ut fra dette kan det virke som høringsnotatet bygger på noen antakelser og ikke undersøkelser av hvordan loven faktisk fungerer i I høringsnotatet vises det også til at en faktisk vil få en overgangsperiode der en må regne med at eiendomsmåling og matrikkelføring i Norge vil fungere dårligere enn det gjør i dag, dette fordi en må bygge opp et nytt fagområde med en ny kompetanse som pr i dag nesten ikke eksisterer. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål. Etter dagens ordning har partene klageadgang på kommunens arbeid etter matrikkelloven, klageinstans er fylkesmannen. Det er få klager på dette arbeidet. Gjesdal har hatt en klage på at en nektet å rette eiendomsgrenser i matrikkelen der fylkesmannen ga kommunen medhold. En kan ikke helt se at antall klager er et mål på at dagens ordninger ikke fungerer, det er vel heller en tegn på at det er en mulighet for alle til å få overprøvd det arbeidet som blir gjort. At rettsikkerheten til partene blir ivaretatt, uten at saken må innom rettsystemet. I dag kan en ta kontakt med kommunen om en ser at eiendommen en eier ikke er registrert riktig i matrikkelen. Kommunens landmålere kan da gi råd om hva som må gjøres for å få dette endret. I noen tilfeller kan dette enkelt endres ut fra gamle dokumenter som blir lagt fram, i andre saker kan det være at en må søke om fradeling med påfølgende oppmåling og registrering. I en landbrukskommune som Gjesdal er det ofte landbrukseiendommer som har mest mangelfulle registreringer i matrikkelen, dette kan få konsekvenser for utbetaling av tilskudd i landbruket da matrikkelen blir brukt som grunnlag for utbetalingene. I slike tilfeller er det viktig med nærhet til de som kan gjøre rettingene, ved å overføre matrikkelføringen til Statens kartverk vil en misse dette.

4 Eiendomsmåling og registrering er et viktig fundament i en overordnet samfunnsstruktur og det bør satses på å få hevet kvaliteten på det registeret som ble innført i I dag finnes dokumentasjonen på tidligere registreringer og målinger av eiendomsgrenser i ulike arkiver, mye av dette er ikke tilgjengelig som digitale dokumenter. Disse dataene er i dag til dels vanskelig tilgjengelige. Kommunene er i en tidlig startfase med å digitalisere og gjøre tilgjengelig sine gamle arkiver, i en fremtid der disse er digitale vil forholdene ligge bedre til rette for endringene som det nå legges opp til. Det hevdes at kommunene mangler kompetanse på eiendomsdanning i komplekse og urbane prosjekter. En større utfordring i denne sammenheng, er mangelen på samsvar mellom plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og matrikkelloven. Samspillet mellom kommunen, som plan- og bygningsmyndighet og fører av matrikkel både på bygnings-, adresse- og eiendomssiden, er svært nyttig i komplekse prosjekter. Den kommunale eiendomskompetansen, dras ofte veksler på, av saksbehandlere etter plan- og bygningsloven og seksjoneringsloven. I forslaget til endring legges det opp til at det skal innføres kompetanse og autorisasjonskrav for å kunne drive med eiendomsoppmåling. I dag har kommunene kompetanse på eiendomsmåling og eiendomsforhold i sitt området. Selv om en ønsker å få en felles ordning for hele landet har eiendomsmåling og registrering vært gjennomført på ulike måter i ulike regioner og ikke minst er det ulikheter mellom byområder og landsbygda. En autorisasjonsordning må ta høyde for at det krevest ulike kompetanse for å drive med eiendomsmåling og registrering i byområder og i landområder. Rådmannen frykter at forslaget innebærer en fare for å miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis skal gjennomføres oppmålingsforretninger, sier det seg selv at mange norske kommuner mister fagfolk. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av register og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger. For Gjesdal er dette blant annet tilfelle ved utvikling av webkart med innsynsløsninger for arealplaner og byggesaker, etablering av selvbetjeningsløsning for situasjonskart, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. Det legges opp til at en skal innføre 7 i loven som er krav om klarlegging av grenser før tinglysing av hjemmelsovergang. Det vil si at alle eiendommer må ha grenser som er klarlagt etter dagens eller tidligere lovverk før en kan få tinglyst et skjøte. Dette kan være et godt virkemiddel for å få et fullstendig matrikkelregister, men vil samtidig føre til ventetid og økte kostnader i forbindelse med salg av eiendom. Rådmannen i Gjesdal, Knut Underbakke rådmann Årstein Skjæveland kommunalsjef

5 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke signatur. Vedlegg: Høringsbrev og notat eiendomsoppmaaling_hoeringsnotat_endelig