Høringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.

Transkript

1 Geodata Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7392 L30 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Høringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Rådmannens forslag til uttalelse Bodø kommune støtter ikke forslaget om oppheving av kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling. Bodø kommune støtter heller ikke forslaget om å overføre ansvaret for matrikkelføring til Kartverket. Autorisasjonskrav bør gjelde alle utøvende på området. Bodø kommunes viktigste argumenter mot forslaget er at like oppdrag vil få differensiert pris ut fra lokalisering. Det vil bli dårligere tilgang til tjenester i distriktene og det vil gi kompetanseflukt fra kommunen før mulig privat marked er organisert. Det er overveiende argumentasjon for å beholde eiendomsoppmåling og matrikkelføring av eiendommer som kommunale tjenester. Sammendrag Stortinget ba regjeringen utrede hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling bør organiseres, og en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne typen tjenester. I sitt høringsnotat foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer, og etablere en privat bransje for eiendomsoppmåling. Det foreslås videre at staten skal overta føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen.

2 Saksopplysninger Historikk: Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering» at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven, etter forslag av regjeringen Stoltenberg II, endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. Som konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter noen steder, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. For kommunenes del mener departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forlaget vil føre til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive virkningen kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved at staten overtar matrikkelføringen vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det vil oppnås en viss effektiviseringsgevinst, og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Departementets kartlegging av dagens situasjon viser at 96 % av oppmålingssaker gjennomføres innenfor tidsfristen, og at gjennomsnittstiden for etablering av ny eiendom i 2015 var mindre enn 6 uker. I tillegg vises det til få klager på kommunenes saksbehandling etter matrikkelloven. Dette er

3 alle forhold som tyder på at det er få problemer med kommunenes forvaltning av eiendomsoppmåling og matrikkelføring. Vurderinger Organisering av oppmåling - Det er fare for konflikter ved spørsmål om nøytralitet. Den private landmåleren kan bli oppfattet som en partsrepresentant for den som har rekvirert oppmålingsforretningen. Dette gjelder særlig i saker der landmåleren i tillegg står for søknads- og behandlingsprosessen. - Hvordan ser departementet for seg at overgangsordningen skal gjennomføres? Vil kommunene bli pålagt å gjennomføre oppmålingsforretninger i påvente av et mulig privat marked? Det er sannsynlig at kritisk kompetanse vil forsvinne straks ny organisering er vedtatt. - Kommunale foretak vil ha vanskelig for å overleve i konkurranse med private firma. Et privat firma kan stille med egenkapital, mens et kommunalt foretak ikke vil ha slik støtte. I mange kommuner vil det antakelig ikke være aktuelt å stifte et kommunalt foretak, og i distriktene kan det derfor bli vanskelig eller svært dyrt å få tak i oppmålingstjenester. - Det private markedet kan takke nei til gjennomføring av oppmålingsforretning der dette er ugunstig for bedriften. Hvem skal gjennomføre oppmålingsforretninger der markedet ikke er villig til å påta seg oppdrag? - Framhenting av dokumentasjon vil bli tidkrevende for kommunene og derfor en ekstra utgiftspost. Nye oppmålingssaker vil kreve tilgang til informasjon om tidligere saker. - Hvordan skal arkivverdig materiale, utover oppmålingsprotokollen, håndteres? I kommunene arkiveres i dag blant annet måledokumentasjon, og korrespondanse som kan være viktig i saken. - En eiendom har lang historikk. I dag ligger både opprettelsen, endringer, delingssaker, byggesaker og plansaker for en eiendom i samme arkiv og gir en samlet fremstilling av hvordan en eiendom er utviklet til i dag. - Saksbehandlingen blir splittet i mange ledd, fra tillatelse til matrikkelføring og matrikkelbrev. Uoversiktlig saksflyt vil kunne gi lengre saksbehandlingstid. - Privatisering vil føre til at noen oppdrag i sentraliserte strøk vil bli billigere mens distriktsoppdrag vil få økte priser. Privat bransje vil fakturere for reise, diett og moms. I dag er gebyrene begrenset av selvkostprinsippet, og politikerne kan vedta utjevning av priser mellom områder og sakstyper, og denne muligheten forsvinner med den foreslåtte organiseringen. - Skal det være tilsyn med den private oppmålingstjenesten? Og hvordan vil dette bli gjort?

4 Organisering av matrikkelføring - Dersom kommunene ikke viderefører oppmålingstjeneste og heller ikke vil føre matrikkelen så vil kommunene miste verdifull eiendomsfaglig kompetanse. I mindre kommuner vil det ikke lenger være mulig å opprettholde stillinger som innehar denne kompetansen. Kartverket sitter ikke med lokalkunnskapen som kommunene i dag rår over. Hvem skal innbyggerne henvende seg til når de har eiendomsspørsmål? - Hvis kartkompetansen blir borte vil det bli problemer å opprettholde framtidig geodatasamarbeid i forbindelse med Geovekst. - Det er kommunen som har best kjennskap til kvalitet og historikk i egen matrikkel, og dette tas i dag hensyn til oppmålingsforretninger og ved matrikkelføring. Autorisasjon - Hvis autorisasjon blir innført så bør den gjelde for alle utøvende landmålere i et foretak fordi gjennomføring av en oppmålingssak krever høy fagkompetanse. Hvis det bare er en ansvarlig landmåler ved hvert kontorsted vil det oppstå problemer hvis personen blir sykemeldt eller slutter. Konklusjon og anbefaling Rådmannen støtter ikke forslaget om oppheving av kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling. Rådmannen støtter heller ikke forslaget om å overføre ansvaret for matrikkelføring til Kartverket. Autorisasjonskrav bør gjelde alle utøvende på området. Rådmannens viktigste argumenter mot forslaget er at like oppdrag vil få differensiert pris ut fra lokalisering. Det vil bli dårligere tilgang til tjenester i distriktene og det vil gi kompetanseflukt fra kommunen før mulig privat marked er organisert. Det er overveiende argumentasjon for å beholde eiendomsoppmåling og matrikkelføring av eiendommer som kommunale tjenester. Forslag til høringsuttalelse fremmes for formannskapet som høringsinstans, med hjemmel i Bodø kommunes delegeringsreglement del 2. Saksbehandler: Inger Margrethe Eggen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Teknisk avdeling Trykte vedlegg: Ingen

5 Utrykte vedlegg: Ingen