Direktoratet for mineralforvaltning/ngu. Oslo kommune, plan- og bygningsetaten. Kartverket, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen

Transkript

1 REFERAT Møte Matrikkelforum (konstituerende møte) Sted/tid Vika konferansesenter (Oslo) 10.september 2015 Til Deltagerne og nasjonale parter i Norge digitalt Kopi Nasjonal geodatakoordinator Deltagere: Henrik Mathiesen Kay Henrik Bucher Trine Engnestangen Lene Halling Håvard Hammerstad Bjørg Pettersen Jon Haugland Karen Lie Attila Tarpei Knut Sindre Vale Ingvild Finne Hallvard Hoen Børge Hind Jakobsen Kjerstin Moe Kristin Tveit Jens Kristiansen Marit Gagnat Henning Kristoffer Farner Vilni Verner Holst Bloch Mats Berg Øystein Bujordet Hilde Marie Husbye Auberg Martine Vad Almankaas Lars Elsrud Unn D. Kihle Karsten Lien Sissel Skovly NIBIO Landbruksdirektoratet Kartverket (Formidlingstjenesten) Fylkesmannen i Vest-Agder Direktoratet for mineralforvaltning/ngu Statsbygg Jernbaneverket DSB Veterinærinstituttet Avinor Statens strålevern KS Hamar kommune Kongsvinger kommune Oslo kommune, plan- og bygningsetaten Canal Digital (Telenor) Statens vegvesen Statnett SSB Politiet Fylkeskommunen Vest-Agder Mattilsynet Kystverket (møteleder) Kartverket, Geodatakoordinatorseksjonen (referent) Side 1 av 5

2 Agenda for møtet 10. september Velkommen, agenda, presentasjon av deltakerne v/ Karsten Lien, Kartverket 2. Konstituering av Matrikkelforum Gjennomgang av mandat, valg av leder, sammensetting av forumet v/ Karsten Lien, Kartverket 3. Kommunereformen Presentasjon av prosjektet Hvordan påvirker dette Norge digitalt-parter? v/unn Kihle, Kartverket 4. Matrikkel-API Status utvikling og testing v/ Unn D. Kihle, Kartverket Lunsj 5. Plikter og begrensinger med tilgang til matrikkelen Hva innebærer det for en Norge digitalt-part å ha tilgang til matrikkelen? Klargjøring av plikter og begrensinger knyttet til lover og forskrifter 6. Kvalitetsheving Status og planer 7. Den digitale virkelighet Den digitale informasjonen blir ofte definert som sannheten uten at vi kjenner godt nok til opphav, kvalitet, registrering osv. Dette krever mye av de som samler inn og forvalter dataene i forhold til kvalitet. Tanker og diskusjon rundt dette. Side 2 av 5

3 1 Velkommen, agenda, presentasjon av deltakerne v/karsten Lien Alle deltakerne presenterte seg og sitt «forhold» til matrikkelen i egen organisasjon Alle presentasjonenen ligger her under Møteplasser 2 Konstituering av Matrikkelforum v/karsten Lien, Kartverket Se presentasjon «Matrikkelforum KarstenLien.pptx» Mandatet er godkjent i Samordningsgruppen i Norge digitalt i mars Kartverkets forslag til leder Jan- Christer Torvik, Statskog ble enstemmig valgt. Sammensetting av forumet ble gjennomgått og representasjonen på møtet var ihht dette. 3 Kommunereformen v/unn D. Kihle, Kartverket Se presentasjon «Kommunereform_ matrikkelforum-unnkihle.pdf» Punktvis kommentarer utover presentasjonen: SKATE (Styring og koordinering av tenester i e-forvaltning) er et strategisk samarbeidsråd som skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen. SKATE har initiert prosjektet «Kommunereformprosjektet». Prosjektets samordningsgruppe består av medlemmer fra virksomheter deltagende i SKATE samt virksomheter som er direkte berørt av datautveksling fra og til matrikkelen. Målet med samordningsgruppen er gjensidig informasjon. Gruppen har ingen besltuningsmyndighet og rapporterer til prosjekteier.. Matrikkelforum bør gi innspill til denne gruppen og samtidig få informasjon fra denne. SKATEs rolle og funksjon kan være tema på et møte i Matrikkelforum. «Nye Sandefjord» hvor kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke slår seg sammen vil være en pilot for hvordan systemene og partene håndterer kommunesammenslåing. Prosesser og tidsplaner som kommer ut av prosjektet vil danne mal for eventuelle seinere kommunesammenslåinger. Ved mange parallelle sammenslåinger er det snakk om store datamengder som endres. ND-partene må gå gjennom sine systemer og sine behov for å klarlegge hva som må gjøres i egne systemer og hvor kritisk det er for parten å ha oppdaterte matrikkeldata for nye kommuner pr 1.januar (alle kommunesammenslåinger skjer pr 1. januar hvert år). Parter kan melde interesse for å delta i Nye Sandefjord-piloten for å forberede seg på endringene. Flere ND-parter får matrikkeldata gjennom programvareleverandører - for eksempel Geodata. Det stilles spørsmål fra parter hvor forberedt leverandørene er på denne endringer. Det er ønskelig med nyhetsbrev og faktainformasjon som partene kan gi leverandørene. Kartverkets matrikkelavdeling skal om kort tid ha møte med Geodata, men ser også behovet for å informere leverandørene mer samlet. Partene melder at lett tilgang til historiske data er «like viktig» som nåtidsdata. Det er viktig at dette blir ivaretatt når alle nye kommuner får nye data. Partene ønsker å få presentert den tekniske løsningen så tidlig som mulig. Kartverket melder at den er klar i mars 2016 og vil presenteres da. Side 3 av 5

4 Enkelte parter melder at de må ha de nye dataene tidlig gjerne et halvt år før «ny kommune» oppstår. 4 Matrikkel-API v/unn D. Kihle, Kartverket Se presentasjon «Kommunereform_ matrikkelforum-unnkihle.pdf» - siste del Nå eksisterer 3 matrikkel-apier innsyn, endringslogg og oppdatering. Det nye vil innholde alt. Innsynstjenestene vil være klare i produksjon 1. kvartal Partene melder om behov for tekniske kurs (hvordan koble opp osv) Kartverkets formidlingstjeneste vurderer gjennomføring av temamøte med leverandører og parter, men er også ellers behjelpelig med å formidle kontakt mellom utviklere hos parter og i Kartverket. Spørsmål/kontaktbehov meldes via geodatakoordinator. 5 Plikter og begrensinger med tilgang til matrikkelen v/lars Elsrud, Kartverket Matrikkelen er et objektregister Grunnboka et rettighetsregister Matrikkeldata er underlagt en del begrensinger knyttet til personopplysningslovgivningen Både matrikkel og grunnbok inneholder navn på hjemmelshaver. Det som er «krevende» er at denne samme informasjon er underlagt forskjellige regler for bruk avhengig av hvilket av disse to registrene man henter data fra. For matrikkelen sitt vedkommende er det matrikkelloven 30 som regulerer hva eierinformasjon hentet fra matrikkelen kan benyttes til (og dermed også ikke benyttes til) Det kan oppleves uklart hvordan man skal tolke lover og forskrifter for bruk av matrikkeldata og Norge digitalt-avtalen er også en del av dette bildet. Kartverket ønsker å gå mer i dybden av dette tema på neste/et senere møte i matrikkelforum med jurister tilstede. Partene bes sende inn spørsmål og problemstillinger knyttet til dette i forkant slik at disse kan forberedes i samarbeid med juridisk tjeneste i Kartverket og diskuteres i møtet. Sendes geodatakoordinator. 6 Kvalitetsheving v/lars Elsrud, Kartverket Side 4 av 5

5 Kvalitet på data oppleves veldig forskjellig avhengig av behov. Kvalitet er uansett viktig å ha fokus på slik at man kan være trygg på informasjonen. Det kreves bevissthet i mange ledd og fra alle parter. Kreftene bør samles om kvalitetsheving av matrikkelen. Det stilles spørsmål om hvor «Hvermansen» skal finne informasjon man er pliktig å skaffe seg spesielt knyttet til kulturminner. inneholder denne informasjonen. Mange hjemmelshavere er ikke klar over at kulturminner ligger på egen eiendom, og det er trolig ikke så kjent at disse kan hentes her. Det vises til et kvalitetshevingsprosjekt i Gran kommune. Kan man gjøre seg noen erfaringer fra dette? 7 Den digitale virkelighet v/lars Elsrud, Kartverket Matrikkelen er 1 av 3 nasjonale basisregistre og 1 av 7 nasjonale felleskomponenter. Spørsmålet man kan stille seg er hvor mye sannhet man mister når man lar den digitale informasjonen være sannheten? Dette er viktig å ha med seg når man benytter seg av digital informasjon. Parter spør om endringer i oppbyggingen og begrepsbruk i matrikkelen kan bidra til at den digitale sannheten kommer nærmere den virkelige sannhet. Eksempel er begrepene på areal i bygninger som foreligger i flere forskjellige varianter. Kartverket tar alle innspill og legger inn i matrikkelens logg (JIRA) for endringerønsker. Hvis dataene er godt dokumentert vil det for brukeren være lettere å vurdere kvalitet og fullstendighet. Den sikreste måten å benytte de mest oppdaterte dataene er å bruke sanntidstjenestene. Det bør ikke benyttes kopidata for å lage tjenester på disse. Parter ønsker en bedre mulighet for å gjøre uttrekk av data til analyseformål. Neste møte i matrikkelforum blir på nyåret. Side 5 av 5