Plandataforum 13. mai 2014

Transkript

1 Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum nr. 5 i Oslo Dato 13. mai 2014 Til stede Gro Heidi Sommerstad (Nedre Eiker kommune) Geir Bjørnsen (Telenor Norge AS) Arild Bergstrøm (Statens vegvesen) Kirsti Høgvard (for FAD og fylkesmennene) Frode Brataas (fylkeskommunene) Hilde Johansen Bakken (Miljøverndepartementet) Mona Høiås Sæther (Trondheim kommune) Kjell Storlykken (Eidsiva energi Nett AS for Energi Norge) Anne Guro Nøkleby (Kartverket - leder) Andre: Tor Gunnar Øverli (Avinett) Fra sekretariatet: Jon-Anders Bordal og Ida Rørbye (Kartverket) Etter at deltakerne ble budt velkommen og deltakeren presenterte seg, ble det gitt informasjon om endringer i arbeidet medstandardisering i Kartverket. Se mer på Spørsmål til diskusjon om forholdet mellom SOSI Ag 9 (plan) og Plandataforum Skal de to fora ha et tettere samarbeid? Bør de integreres? Bør møter i SOSI-AG9 og Plandataforum kjøres i sammenheng så langt det er praktisk gjennomførbart? Innledning til diskusjon ved Anne Guro Nøkleby (Kartverket) og Hilde Johansen Bakken (Kommunal- og moderniseringsdepartementet- KMD) SOSI Ag 9 vært viktig for departementet gjennom råd og veiledning om hva som er lurt og ikke lurt å gjøre. Ved en eventuell samordning mellom de to fora, er det viktig at det er klare retningslinjer og rammer for hvordan med standardene skal håndteres, kontra behandling av saker som tillegger Plandataforum. Diskusjon: Viktig at SOSI Ag 9 kan fortsette. Plankompetansen er en forutsetning for at standarden blir best mulig. Ser det som en fordel om forvaltningen av data sees i sammenheng med arbeidet med utviklingen standarden og loven. SOSI Ag 9 og Plandataforum samordne med møter i gruppene over to dager sammen er vi sterkere samordne også innholdsmessig. Stilt spørsmål om kommunen er representert i standardiseringskommiteen

2 Konklusjon: - Plandataforum og SOSI Ag 9 fortsetter som to fora inntil videre. Spørsmålet utredes nærmere før det blitt at en endelig avgjørelse. - Plandataforum var positive til å samkjøre det åpne møtet på høsten med tilsvarende møte i Temadataforum. Aktuelt felles tema vil for eksempel være Det offentlige kartgrunnlaget, som er temadatasett spesielt relevante for plan- og byggesaksbehandlingen. Rettigheter til data bør også være et tema. Nytt fra departementet 3D Plan - Trenger å få nedsatt en arbeidsgruppe for å komme videre o Arbeidsgruppe som ser på muligheten for å knytte planbestemmelser til geometrien i planen. Gruppen skal se på standardiserte bestemmelser som kan knyttes til geografiske objekter i den digitale arealplanen. o Det er viktig å sikre at forholdet til 3D eiendom blir ivaretatt i dette arbeidet. Noen fra Matrikkelsiden bør derfor involveres, jf. bl.a. problemstillinger rundt anleggseiendom. o Modellering av 3D Plan gruppen skal sammenstille innspill fra 3D workshop i november, og gjøre en vurdering av hvilke objekter som er aktuelle for en 3D-presentasjon. Dette arbeidet vil være et utgangspunkt for det videre spesifikasjonsarbeidet av en 3D-modell som underlag for et anbudsoppdrag. o (samarbeid Direktoratet for byggkvalitet på trappene DiBK) o Forslag til personer kan sendes Hilde Johansen Bakken - Hilde-Johansen.Bakken@kmd.dep.no - eller Magnar Danielsen Magnar.Danielsen@kmd.dep.no Arbeidet med DOK o Er litt forsinket o Veilederen Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister blir oppdatert med presiseringen vedr. DOK. o Brev til aktuelle etater ang. DOK sendes ut senest i løpet av juni. Der blir en foreløpig liste pr over aktuelle datasett presentert. Krav til datasett klart til den o Etatene får tiden fram til på å forbedre potensielle datasett iht. DOK-krav, slik at den offisielle listen vil være klar ved årsskiftet. Revisjon av kart- og planforskriften og NPAD o Etableres en arbeidsgruppe for revisjon av forskriften o Oppstart mellom KMD og Kartverket 14. mai om revisjon av NPAD o Workshop kan være en aktuell arbeidsfrom for det videre arbeidet o Kommunene ser det som naturlig at noen fra kommunesiden også tas med i dette arbeidet. Informasjon fra Hilde Johansen Bakken (KMD) Plandataforum stilte spørsmål om kravene til detaljeringsgraden på statlige data og pålegg og rettigheter til dataene blir bedre avklart i

3 kart- og planforskriften Avinet har deltatt i EU FP7 prosjektet Plan4Business laget en enkel og foreløpig transformasjon fra norsk standard til Inspire Land Use. Arbeidet har vist at Norge ved å ha en nasjonal standard har mange fortrinn i arbeidet med harmoniseringen av data fra SOSI til HILUC(kodeliste i INSPIRE), sammenlignet med de andre land som har deltatt i prosjektet. Se for øvrig lysarkene til Tor Gunnar Øverli. For mer informasjon om Plan4Busniess se: Orientering fra Tor Gunnar Øverli, Avinett Avinet er også med prosjektet BarensWatch har om stedfestelse av lover og forskrifter. Et prosjekt Stiftelsen Lovdata og Kartverket også er med i. Deltar også i ByggLett. DiBK er interessert å gjøre en test på framstilling av en 3D reguleringsplan med plassering av bygg, herunder volumet av et bygg. Evaluering av den økonomiske modellen for plan i Norge digitalt Hva er erfaringen med modellen så langt? Er det grunnlag for å gjøre justeringer? Bør vi sette med en arbeidsgruppe? Diskusjon Arbeidet med etableringsprosjekter innenfor plan har forløpt bedre enn forventet. Prosjektene har vært finansiert på ulike måter; samfinansiering, bruk av skjønnsmidler og kommunen selv. Samfiniasjoerningsprojekter, skjønnsmilder. Plansamarbeidet har en utfordring med at det i det fremtidige FDVarbeidet stilles krav om et relativt høyt vedlikeholdsbeløp på kr ,-. Et beløp som samlet vil bli belastet FDV-partene, selv etter at planregisteret er etablert. Fylkesmannen har signalisert at de synes dette beløpet er noe høyt i og med at registrene nå allerede er etablert. Flere fylkeskommuner ar også signalisert dette. Fylkesmann og fylkeskommunene stiller spørsmål ved om beløpet gjenspeiler deres bruk og behov. Fra diskusjonen: - Det koster for kommunene og ressursene er få/små, og det er ikke et område som er prioritert i kommunen. Kommunene har behov for pengene. Budsjett-spøkelset står alle overfor. - Fylkesmennene er med på dugnaden, men er den største bidragsyter i Norge digitalt. Ved utarbeidelsen av dagens finansieringsmodell gjorde representantene for fylkesmennene og fylkekommunene det klart at de i utgangspunktet ikke kunne forplikte alle fylkesmennene/fylkeskommunene. For Fylkesmennene er det budsjett-dekning som er problemstilling, der FDV-mildlene må tas fra driftmidlene. Fylkemennene er i ferd med å inngå n sentral avtale, som et bilag III til Norge digitalt-avtalen. Denne kan være aktuell å reforhandle årlig. Fylkeskommunene er skeptiske til at plandata skal inngå i Norge digitalt-beløpet. - I tillegg til FDV-arbeidet kommer innkjøpsbeløpene også som en budsjettutfordring. Det bør vurderes en bærekraftig modell for

4 framtiden, som kan aksepteres av samtlige. - Tanke var at modellen skulle evalueres etter en tid, da den ble laget. Beløpet ble satt for å ha noe å gå ut fra. - En del kommuner har blitt vandt med å få midler og har også forventninger om at det videreføres. - I diskusjonen kom det også opp at det sees på som en risiko for at det kan oppstå flere spesialkostnader utenfor Norge digitaltkostnadene, som FKB-ledning viser. - Videre er det behov for å få en fullstendig oversikt over økonomien i forbindelse med evalueringen av modell - Fylkesmennene og fylkeskommunene ønsket at det også skal se på om modellen skal inkorporeres i Norge digitalt-beløpet, men samtidig sikre at beløpet utelukkende går til plan Vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal evaluere modellen. Mandatet må forankres i samordningsgruppen. Kartverket utarbeider forslag til mandatet i samarbeid med KMD. Storkommunegruppa vil delta. Fylkesmannen bør delta. Kartverket avklarer internt ang. oppnevningen mv. --- I forbindelse med diskusjonen kom et annet spørsmål opp, som ikke gjelder den økonomiske modellen for plan i Norge digitalt. Noen fylkeskartkontor skal ha gitt uttrykk for at det er et krav om at planer skal gjennomgå en teknisk kontroll i høringsfasen. Videre at det er et krav om høringsbaser. Diskusjon rundt dette: Kartverket ser at det er behov for å klargjøre at det er et tilbud om teknisk kontroll i høringsfase, ikke noe krav. Tilbudet om teknisk kontroll må gis i samarbeid mellom de regionale høringsetater og fylkeskartkontoret. Informasjonen om dette må være tydelig kommunisert innad i etatene (inkl. i Kartverket) og eksternt. Høringsbasen er kun aktuelt, der de regionale høringsetatene ønsker å opprette en slik base. For høringsetatene er det viktig å få informert om betydningen dette har for deres vurderinger i forbindelse med høringen. Det må informeres om behovet for høringsbaser og hvorfor teknisk kontroll er en fordel for kommunene på dette stadium. Dette selv om eforvaltning må starte i kommunen, og vedvare gjennom hele planprosessen. Saken følges opp i neste møte.

5 Geosynkronisering Hva skjer på pilotarenaene? Trondheim orientering om framdriften og erfaringene så langt skal komme informasjon på nettsiden til GeoSynk. Felleskomponenten valg av geometrimodell er en viktig problemstilling som må avklares nærmere i styringsgruppen. Mona Høiås Sæther (Trondheim kommune) Orienteringen framgår av lysarkene. Kun endringer som synkroniseries i QMS. Proprietærsynkronisering. Jon Anders Bordal (Kartverket) Telenor bruker seplan, men venter på at geosynkroniseringen er på plass før det rulles helt ut. Når det gjelder energi bransjen, var Kjell Storlykken litt usikker på bruken av seplan, men bruker selv løsningen. Informasjon om internt arbeid i Kartverket: Veileder i forvaltning av kommunale planregistre. Medlemmene i Plandataforum ønsker å få mulighet til å uttales seg til forslaget til veiledere. Utkast til veileder sendes ut i løpet av en uke. Den er planlagt å være klar fra 1. januar Retningslinjer for mottak av plandata i Norge digitalt internt i Kartverket. Retningslinjene vil være ferdig før sommerferien. Plandataforum ønsker at det offentliggjøres en ekstern versjon Analyser og nøkkeltall basert på plandata samarbeid med SSB Nedlegging av hjemmesidene til Norge digitalt I ettertid er det funnet en løsning på hvordan referater og lysark vil bli publisert for å sikre tilgang til dem for alle over tid. Anne Guro Nøkleby, Jon Anders Bordal og Ida Rørbye (Kartverket) Avslutning Neste møte 25. september. Det gjennomføres eventuelt en Doodle.