Geodataplan

Transkript

1 Geodataplan Vedtatt Kommunestyret , sak 80/10 ESA-sak 10/1240

2 Innhold 1. INNLEDNING Innledning Mål Noen definisjoner STATUS Felles Kartdatabase (FKB) Matrikkelen Reguleringsplaner Grunnlagsnett Utstyr/ programvare Tilgang til geodata NYE MULIGHETER Kart på WEB EUREF Utstyr FAGLIG VURDERING, VIDERE STRATEGI Ny kartlegging av FKB Forvaltning av FKB Kart på WEB Reguleringsplaner ØKONOMI Investeringsplan Driftskostnader ut over dagens nivå

3 1. INNLEDNING 1.1 Innledning Kommunen har flere lovpålagte oppgaver knyttet til kart og annen stedfestet informasjon som går under betegnelsen geodata. Det er nær sammenheng mellom kommuneplanens arealdel og behov for kart og geodata. Som eksempel må det for områder avsatt til utbygging og andre naturinngrep utarbeides detaljerte kart før arbeidet med reguleringsplan og prosjektering kan starte. Miljøverndepartementets veileder Kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandling T 1324, beskriver nærmere kommunenes oppgaver og ansvar for kart og geodata. Geodatavirksomheten er forankret i kommunens oppgaver som myndighet, som organisasjon og som eier av bygg og anlegg. Kart og geodata brukes i vel 70% av kommunal saksbehandling og er derfor viktig informasjonskilde. 1.2 Mål skal til en hver tid ha oppdaterte kart som er lett tilgjengelig for saksbehandlere, innbyggere, kunder og andre. skal ha en løsning der man kan koble temakart opp mot eksisterende kart. Eksempelvis ved bruk av ortofoto/ flyfoto som bakgrunn over området med kvikkleire. 1.3 Noen definisjoner Geodata Stedfestet informasjon; det vil si alle opplysninger som direkte eller indirekte kan stedfestes med for eksempel koordinater, adresser, stedsnavn og lignende. Geovekst Samarbeid mellom flere offentlige etater om etablering og vedlikehold av geodata. Formålet med geovekst er at informasjonen/ dataene samles inn en gang og oppdateres av en etat, men brukes av flere etater. Partene i geovekst samarbeidet i Skaun er: *Statens vegvesen region Midt *TrønderEnergi Midt AS *Statens kartverk Trondheim *Telenor A/S *Landbruket- Fylkesmannens Landbruksavdeling *Skaun Kommune Vi har i den forbindelse i 2009 inngått avtalt om laserscanning av nordre del av Skaun Kommune. Det vil ut fra dette bli etablert et oppdatert FKB- datasett

4 2. STATUS 2.1 Felles Kartdatabase (FKB) Vi har nå en FKB- base på plass i kommunen. Denne oppdateres kontinuerlig. Med laserscanningsprosjektet som har pågått i 2009 vil vi får en helt oppdatert FKB base for kommunes nordre del. Innsamlede data etter lacerscanningen er under bearbeidelse hos Statens karverk. Oversending av vår lokale FKB base vil bidra til et bedre oppdatert kartverk for hele kommunen. Dette er ikke sluttført. 2.2 Matrikkelen Tidligere DEK og GAB er nå slått sammen til et felles register- Matrikkelen. Skaun Kommune samarbeidet i 2008 med States kartverk om overgangen fra DEK og GAB til Matrikkelen. I forbindelse med innføringen av eiendomsskatt er det gjort en omfattende registrering av garasjer/ uthus osv. Dette for å oppfylle tidligere GAB s krav om registrering av alle bygninger > 15m Reguleringsplaner Tidligere er kommunens reguleringsplaner som er eldre enn 2003 blitt scannet, disse ligger tilgjengelig på WEB- server hos Geomatikk AS, men er ikke koblet opp mot kommunens kartsystem. Planer etter 2003 foreligger i digital form, men ligger ikke på WEB- serveren eller er inkludert i kommunens kartsystem. 2.4 Grunnlagsnett I 2008 gikk Skaun Kommune over fra det gamle grunnlagsnettet NGO 1948 og til UTM EUREF 89, sone 32. Dette grunnlagsnettet er tilpasset dagens teknologi og fører til sikrere måleresultater. Det står en fast base på rådhusets tak, og denne fungerer som fastmerke for hele kommunen

5 2.5 Utstyr/ programvare Kommunen har: *Moderne programvare for forvaltning og presentasjon av kart- og geodata. *Moderne landmålingsutstyr Leica GPS (Eldre Leica totalstasjon som reserveløsning ved behov) *Plotter for å kunne skrive ut kart opp til og med A0 størrelse. *Skanner gjennom innføring av ByggSøk Bygning. *Inngått avtalt med Norsk Eiendomsinformasjon AS- om bruk av grunnboksinformasjon i matrikkelarbeidet- det har vært kurs for de som har tilgang til denne. Kommunen må i flere saker innhente informasjon fra grunnboken. Ved iverksettingen 1.januar 2010 vil kommunen være henvist til å bestille slik informasjon fra Norsk eiendomsinformasjon AS. Dette er pr. nå gratis og det er ikke antydet at dette skal forandres. Vi bør inngå ny avtale med Leica vedrørende service, support og oppdatering av GPS utstyret. 2.6 Tilgang til geodata Servicekontoret har innsynstilgang til matrikkelen. De kan da søke på gnr/ bnr, adresse eller hjemmelshaver for å få opp kart og informasjon om den aktuelle eiendommen. Det er Statens kartverk som avgjør hvor mye data hver enkelt skal ha tilgang til når de produserer brukernavn og passord, eksempelvis: innsyn med eller uten fødselsnummer. Dette er som tidligere beskrevet et register der DEK og GAB er slått sammen til et felles register og her finnes det meste av opplysninger hva gjelder eiendommer, eiere, boliger osv. For å føre i matrikkelen kreves det kursing med Statens kartverk (3+2 dagers kurs). 3. NYE MULIGHETER 3.1 Kart på WEB I forbindelse med innføring av matrikkelloven har vi til en hver tid oppdaterte kart, over eiendommer. Etter at gebyr for kart- og delingsforretning er betalt føres eiendommen inn i matrikkelen før det sendes en melding til tinglysingen om at det er opprettet en grunneiendom som skal tinglyses. s innsynsløsning oppdateres mot matrikkelen en gang i døgnet. Målebrev er nå historie, kundene vil nå få et matrikkelbrev som inneholder alle registrerte opplysninger om eiendommen, bygninger, kart osv. De fleste kommuner har i dag etablert kartløsninger på sine internettsider. Dette gir innbyggere, kunder og andre interesserte tilgang til kommunens kart- og geodata på en enklere måte. Vi ønsker nå å se på muligheten av å koble reguleringsplaner med bestemmelser opp mot denne. En annen mulighet vi ønsker å se på er muligheten for å koble temakart, eksempelvis kart over kvikkleire områder, barnetråkk osv. opp mot denne, og med mulighet for å legge - 5 -

6 ortofoto/ flyfoto som bakgrunn. Det er planlagt ny fotografering i 2011 over B- områder (tettsteder), videre er det planlagt fotografering over B og C områder (hele kommunene) i At flere får tilgang til våre kart gir kommunen en gevinst ved at vi får tilbakemeldinger nå kunder oppdager feil eller mangler i dataene. Ny matrikkellov fra Lov skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. Kapittel EUREF 89 Som tidligere nevnt gikk Skaun Kommune i 2008 over til EUREF 89. I den forbindelse måtte alle de gamle geodataene som kommunen hadde transformeres til det nye systemet EUREF 89, dette er nå ferdig. EUREF 89 er bedre tilpasset dagens målemetoder og er et feilfritt grunnlagsnett. 3.3 Utstyr For å bedre dekningen generelt ved bruk av GPS, bør det vurderes å benytte ekstern telefon i stedet for den innbygde telefonen i GPS instrumentet

7 4. FAGLIG VURDERING, VIDERE STRATEGI 4.1 Ny kartlegging av FKB Vi har i 2009 inngått en geovekst avtale, denne innebærer laserscanning i 2009 av nordre deler av Skaun Kommune. I den forbindelse vil også kommunens FKB- base bli oppdatert. Kapitel avsnitt 2 i ny planlov gir mulighet for å stille krav om meterskurver i områder der det ønskes regulert og saksbehandler finner dette nødvendig, dette på oppdragsgivers regning. 4.2 Forvaltning av FKB En av forutsetningene for å gjennomføre nykartlegging var at det ble etablert en forvaltningsavtale mellom partene i geovekst. Denne skulle vise hvem som var ansvarlig for ajourholdet av de ulike datasettene og på hvilken måte dette skulle distribueres mellom partene. Dette er gjort i forbindelse med geovekst avtalen Sitat goevekstavtalen Leveranser: 8.1 FKB FKB- data etablert i dette prosjektet skal leveres ihht siste gjeldene versjon av SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB. Data som er levert i prosjektet skal være kvalitetskontrollert med SOSI- kontroll eller tilsvarende, og det skal medfølge rapporter for kontrollene. Hvis det er innført rutinemessige vedlikeholdsleveranser for FKB for aktuell kommune, vil det nye prosjektet kunne leveres sammen med en vanlig vedlikeholdsleveranse. Dataene leveres digitalt på avtalt medium. I tillegg vil dataene når de er ferdigstilt være tilgjengelig på produktserveren til Statens kartverk for datadistribusjon for data innen Norge digitalt samarbeidet. 9. Rettigheter: 9.3 Norge digitalt (ND) Det faglige og praktiske ansvaret for basis geodata ivaretas (ihht Plan- og bygningsloven 5 og forskriftenes 3) dels av kommuner i egen regi, dels gjennom geovekst samarbeidet og dels av Statens kartverk. Produktene fra Geovekst gjøres tilgjengelig for alle parter i Norge digitalt i henhold til priser og finansieringsmodell som fremgår av Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet. Partene i Norge digitalt får en bruksrett til data

8 Partene i Norge digitalt betaler en årlig avgift for tilgang til basis geodata og hovedprinsippet er at andelsfinansieringen i sin helhet tilbakeføres til rettighetshaverne. Partene er enige om at målsettingen er at andelsfinansieringen skal gå til videre etablering, drift og vedlikehold av datagrunnlaget i regi av rettighetshaverne (Geovekst- partene). Viser videre til den signerte geovekstavtalen Saksnr 09/320 i arkivet. Det bør også lages en rutine på at dersom en tiltakshaver bruker ekstern hjelp til landmålingsdelen, ved for eksempel husbygging, SKAL kommunen kreve å få de innmålte dataene, etter at huset er satt opp, tilbake for å holde FKB basen à jour. 4.3 Kart på WEB Ved at kommunens kartdata er gjort tilgjengelig for publikum på Internett har det blitt lettere for de som ønsker det å hente ut kart og data over eiendommen. Publikum kan også via våre nettsider laste ned og skrive ut skjema/ søknader i forbindelse med byggeprosessen. Skal publikum kunne stole på at de dataene vi har er riktig i forhold til virkeligheten er det viktig med gode rutiner på oppdatering. Dette løser nå seg selv, etter at matrikkel loven trådde i kraft, da vi ikke får tinglyst opprettelse og endring av eiendommer som ikke er lagt inn i matrikkelen. Viser til avsnitt 3.1 Kart på WEB, og mener vi bør se på en løsning der vi kobler temakart opp mot våre eksisterende kart evt. Bruke ortofoto/ flyfoto som grunnlag. Her bør vi på sikt se på løsningen med å investere i lokal matrikkelklient, dette vil blant annet bidra til at boliger blir oppdatert i kartet fortløpende etter oppmåling. 4.4 Reguleringsplaner Per i dag ligger reguleringsplanene, som tidligere omtalt 2.3 Reguleringsplaner, i Braplan. Denne løsningen gjør planene tilgjengelig for offentligheten. Reguleringsplanene som ligger i Braplan bør kobles opp mot WEB- innsynsløsningen til kommunen. Det vil føre til at det blir lettere for alle å se om det foreligger en reguleringsplan for et aktuelt område. I følge den nye planloven vil vi nå bli pålagt å etablere et komplet planregister; Merknad til 2.2 kommunalt planregister (Ny Plan- og bygningslov) Bestemmelsen innebærer at hver kommune skal føre register over alle gjeldene arealplaner i kommunen, og tilhørende bestemmelser, under dette vedtatte endringer og dispensasjoner til vedtatte arealplaner. Registeret kan også inneholde andre opplysninger som har betydning for planarbeidet i kommunen. Kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid om felles register. Bestemmelsen tar høyde for at kommunene etter hvert behandler eller forvalter - 8 -

9 arealplaner med elektroniske metoder. Det stilles imidlertid ikke krav om at planregisteret må være elektronisk. Elektronisk planregister skal spille sammen med grunnboka og matrikkelen slik at disse tre elementene til sammen gir brukerne tilgang til et samlet offentlig eiendomssystem. Informasjon fra kommunens planregister skal i utgangspunktet være gratis tilgjengelig, men det kan være aktuelt med betaling blant annet for tilrettelagt informasjon som skal dekke kommersielle behov. Kravet om et kommunalt planregister (Ny PBL 2.2) fører til en faktisk endring i forhold til dagens lov. Et elektronisk planregister vil bidra til effektivisering av flere sider av plan og byggesaksprosessen. Et slikt register vil bedre tilgangen til planinformasjon for både publikum og utbyggere. Det vil også føre til en effektivisering av kommunens behandling og videre arkivrutiner. Kommuner som velger å innføre et elektronisk planregister må følge nasjonale krav til slike register. Dette medfører en investeringskostnad og opplæringskostnad for kommunen, i tillegg til den årlige driftskostnaden, men totalt sett fører en innføring av et slikt system til en effektivisering for de fleste kommuner

10 5. Økonomi 5.1 Investeringsplan Ved å videreføre samt utføre nødvendig vedlikehold/ oppdateringer på dagens kartsystemer vil vi fortsatt kunne ha gode og godt oppdaterte kartverk som er lett tilgjengelig for innbyggere, kunder, saksbehandlere og andre. Det er viktig at kartverket er godt oppdatert for å sikre rask og riktig saksbehandling. I henhold til kartverkets geodataplan er ortofoto/ fotogrametrisk vedlikehold og videre lacerscanning det som er planlagt for i denne perioden. Kartverket har grovt anslått sine andeler i disse prosjektene: Ortofoto/ fotogrametrisk ajourhold Laserscanning Sum Det er knyttet en investeringskostnad til å få gamle reguleringsplaner digitale. Hvor stor denne kostnaden blir, vites ikke på nåværende tidspunkt, men man vil komme tilbake til denne ved behandling av revidert budsjett for Driftskostnader ut over dagens nivå Det er viktig at kartverket blir holdt oppdatert i forhold til endringer som skjer. Dette for at brukerne skal kunne stole på at de opplysninger en får fram er riktige Forvaltning FKB Forvaltning planbase (BraPlan) Drift WEB- løsning Sum