Kommentar og innspill til Statsbudsjettet 2007 Stortingets Energi- og miljøkomité fra WWF 8 november 2006 Vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2010! Opprett et 2010-fond på 50 millioner årlig, til informasjon om betydningen av naturmangfold Norge skal stanse tapet av naturmangfold innen 2020 (SoriaMoria-erklæringen) Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken (SoriaMoria-erklæringen) Norsk natur har altfor lenge lidd under en manglende vilje til å bruke penger som står i forhold til Norges uttalte ambisjoner om en verdensledende miljøpolitikk. Resultatet av dette er at Norge synker på miljørangeringer der landene evalueres etter faktisk innsats og at Norge sakker etter våre naboland når det gjelder vern av naturmangfold, reduksjon av klimagassutslipp, etc., etc. Riksrevisjonen (dok. 3:12, 2005-2006) har i sin rapport om Norges kartlegging og vern av biologisk mangfold konkludert at arbeidet så langt har vært preget av manglende evne til å omsette høye milojøambisjonere til konkrete tiltak (s.16). WWFs Naturindeks for Norge 2005 viste at norske dyrebestander i gjennomsnitt er redusert med 30 % siden Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972. Det er ingen god grunn til at Norge ikke skal være et foregangsland i nasjonale miljøpolitikk. Vi har både pengene og kompetansen. Fra nå av må det bli like selvsagt at Norge investerer store summer i bevaring av natur og miljø, som det er at vi bruker store summer på for eksempel veibygging, forsvar og skattelette. Regjeringens forslag til Statsbudsjett innebærer ikke et løft i arbeidet for å bevare naturmangfold. Tvert i mot, et raust budsjett innebærer økt satsing på aktivitet som innebærer økende press på natur. Samtidig har Miljøverndepartementet, som eneste departement, fått sitt totalbudsjett redusert. En felles innsats mot å nå 2010-målet forutsetter erkjennelse av at norsk natur er i drastisk tilbakegang, innsikt i hvilke drivkrefter som truer norsk natur samt et bredt og sektorovergripende engasjement for å sikre vår fantastiske natur. WWFs hovedinnspill til komiteen er derfor at: Komiteen ber Regjeringen øremerke 50 millioner kroner årlig til et 2010-fond med formål å styrke offentlighetens kjennskap til målet om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010, tilstanden for norsk natur samt frivillige organisasjoners arbeid for miljø og bærekraft. 25 millioner skal årlig gå til ekstra prosjekttilskudd til Artsadatabanken, som har som rolle å informere om biologiske arter til bruk i miljøforvaltning, undervisning og forsking. 25 millioner skal gå til frivillige organisasjoners informasjons- og påvirkningsarbeid og utdeles på prosjektbasis. WWF har i budsjettprosessen spilt inn en rekke forslag til hvordan vi kan gjennomføre det lovede miljøløftet i Norge. Disse følger, med kommentar til fremlagte budsjett: Løftebrudd: Nødvendige midler er ikke satt av til økt skogvern Forutsetningene for naturindeksen er ikke på plass: Løft må til i overvåking og forskning Løftebrudd: Ikke flere midler til organisasjoners miljø og Europa-arbeid EØS-milliarder skusles bort Verdensledende på miljøbistand må bety miljøløft i støtten til Balkan og tidligere Sovjet-stater
Et grønt statsbudsjett? - WWFs samlede innspill til revidering av statsbudsjettet 2007 Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at de vil stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, øke barskogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas og innføre en naturindeks for Norge ( ). Riksrevisjonens rapport om norsk naturvern som kom i høst var nådeløs og klar i sine konklusjoner: Norge er ikke et foregangsland i miljøpolitikken mht vern av biologisk mangfold Naturen i våre vernede områder er mer truet i dag enn for ti år siden (hele 30% mot 18% i 1995) Artsdatabanken har spredt og usikker finansiering Myndighetenes arbeid med kartlegging og vern av naturmangfold har så langt vært preget av manglende evne til å omsette høye miljøambisjoner til konkrete tiltak Sammenlignet med satsinger der regjeringen mener alvor, kan forslaget til statsbudsjett bare karakteriseres som puslete i forhold til miljøoppgavene de rødgrønne har lovet å løse. Miljøverndepartementet har som eneste departement fått redusert sitt totalbudsjett. Regjeringen fremhever økningen på 89 millioner på enkelte områder av Miljøverndepartementets budsjett som en miljøsatsing, men dette er milevis unna den naturvernmilliarden ekstra som WWF har etterlyst som helt nødvendig hvis de ambisiøse målene fra Soria Moria-erklæringen skal nås. Løftebrudd: Nødvendige midler er ikke satt av til økt skogvern Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet å øke barskogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas. Forskerne anbefaler at 4-5 prosent av norsk produktiv skog vernes av hensyn til naturmangfoldet. Dagens vern er kun på ca. 1,4 prosent. Det kreves et krafttak om skogvernet skal sikre truet biologisk mangfold. Et slikt krafttalk finnes ikke i fremlagt statsbudjsett. Økningen i fremlagt budsjett på 22 millioner til skogvern er under halvparten av det Regjeringen i samme budsjett gir i skattelette for bygging av skogsbilveier. Penger til nye inngrep i skog overstiger altså den økte potten til vern. Med slike bevilgninger til skogvernet vil det ta 55 år før vi har vernet 5 prosent av den produktive skogen i Norge. Regjeringen bevilger med fremlagt budsjett bare en tiendedel av hva Sverige bevilger årlig til skogvern. Komiteen ber Regjeringen øke bevilgningene til økt skogvern kraftig. Kap. 1427, post 35 bør økes med 700 millioner kroner som første trinn i en opptrappingsplan for skogvernet fram mot 2010. Forutsetningene for naturindeksen er ikke på plass: Løft må til i overvåking og forskning WWFs Naturindeks for Norge 2005 viste at norske dyrebestander er redusert med en tredjedel på en generasjon. Nå skal Regjeringen lage sin egen naturindeks, men kunnskapsgrunnlaget er ikke på plass. En representativ naturindeks krever et godt datagrunnlag basert på et langsiktig og systematisk oppbygd forskningsprogrammer og overvåkingssystem i norsk natur. En forutsetning for Regjeringens naturindeks er derfor en kraftig økning til overvåking av norsk natur. Komiteen ber Regjeringen øke Kap. 1410, post 21 (Miljøvernforskning og miljøovervaking) med 30 millioner for å få på plass en systematisk overvåking av naturmangfoldet. Komiteen ber også Regjeringen øke Kap.1410, post 51 (forskningsprogram) med 30 millioner for å få på plass forskningsprogrammer som får fram utviklingen i biomangfoldet sett i sammenheng med de store drivkreftene i samfunnet. Løftebrudd: Ikke flere midler til organisasjoners miljø og Europa-arbeid I SoriaMoria-erklæringen står det Regjeringen vil øke støtten til interesseorganisasjoner som kan målbære norske interesser overfor EU-prosesser av EØS-relevans, bygge nettverk i EU-land og bringe erfaringer fra Europa-arbeid tilbake for å stimulere til økt debatt i Norge. Beslutninger i EU legger i dag føringer for 80 til 90 prosent av norsk miljølovgiving. Den eneste støtteordningen for frivillige organisasjoners Europa-arbeid (kap. 100, post 71: Informasjon om Europeisk samarbeid), står i
Regjeringens statsbudsjett på stedet hvil med 5 millioner kroner. Dette er for øvrig langt under de 8 millioner Bondevik-regjeringen satte av til denne potten. Komitteen ber Regjeringen øke kap. 100, post 71 Informasjon om europeisk samarbeid fra 5 millioner til 15 millioner, for slik å sikre et reelt løft i norske interesseorganisasjoners Europa-arbeid. Det bør presiseres at midlene også kan brukes til arbeid for å målbære norske interesser overfor EU-prosesser av EØS-relevans, noe som ikke fremgår av rettledningen for bruk av midlene per i dag. EØS-milliarder skusles bort Norge stiller gjennom EØS 9,5 milliarder kroner til rådighet i utviklingsstøtte til EUs nye medlemsland frem til 2009, ref. statsbudsjettets kap 116, post 72 og 73. SoriaMoria-erklæringen og St.meld. 23 Om gjennomføring av Europapolitikken slår fast at Norge skal føre en aktiv Europapolitikk på miljøområdet (fokus biologisk mangfold, miljøgifter og klimagasser), at Norge skal bli verdensledende på miljøbistand og at norsk Europapolitikk skal bygge på målet om bærekraftig utvikling. Det understrekes i Regjeringens forslag til statsbudsjett at EØS-støtten skal fremme bilateralt samarbeid. EØS-støtten er et av Regjeringens viktigste Europa-politiske virkemidler. Realiteten i dag er at ingen EØSmidler så langt er betalt ut til prosjekter, at det er høyst usikkert hvordan ordningen vil fremme miljø- og bærekraft, at mottakerlandene er skeptiske til at EØS-midler finansierer norsk deltakelse i prosjekter og siler søknader, og at få norske aktører evner å utvikle langsiktig samarbeid med de nye EU-landene under ordningen. EØS-ordningen opprettet under Bondevik-regjeringen er et tilbakeskritt for utviklingen av et bredt samarbeid mellom aktører i Norge og de nye EU-landene, sammenlignet med den langt rimeligere Handlingsplanen for EUs søkerland som eksisterte i perioden 2001 2004 (tidl. kap. 197, post 70 på budsjettet). Handlingsplanen kostet i alt 285 millioner og støttet over 700 samarbeidsprosjekter som alle stanset da den nye ordningen ble innført. Komitteen ber Regjeringen opprette en miljø- og demokratihandlingsplan for de nye EU-medlemslandene på 25 millioner kroner under kap 118: Nordområdetiltak mv. Handlingsplanen skal støtte samarbeidsprosjekter mellom frivillige organisasjoner i Norge og mottakerlandene på områdene miljø og bærekraftig, sikre norsk deltakelse i prosjekter under EØS-ordningene, bidra til at miljø- og demokratimålsetninger for Europa- og bistandspolitikken oppnås. Verdensledende på miljøbistand må bety miljøløft i støtten til Balkan og tidligere Sovjet-stater SoriaMoria-erklæringen og St.meld. 23 Om gjennomføring av Europapolitikken slår fast at Norge skal føre en aktiv Europapolitikk på miljøområdet med fokus på biologisk mangfold, miljøgifter og klimagasser, at Norge skal bli verdensledende på miljøbistand samt at norsk Europapolitikk skal bygge på målet om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utnyttelse av intakte økosystemer er en forutsetning for utvikling, understrekes det i Regjeringens Handlingsplan for miljørettet bistand (juni 2006). Bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig naturressursforvaltning og vannressursforvaltning fremheves her som hovedmål for norsk miljøbistand. Norges bilaterale støtte til Balkan (kap. 164, post 71 = 600 millioner) og til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73 = 293,75 millioner) beløper seg i alt på 893 750 000 i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Det understrekes at miljøtiltak, regionalt samarbeid og støtte til det sivile samfunn, er hovedmål for støtten til Balkan (kap. 164, post 71) og støtten til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73). Erfaringen fra norsk bistand er at imidlertid at målsetninger om å fremme miljø- og bærekraft følges opp på en lite systematisk måte. Dette gjelder også øst-bistanden.
Komitteen ber Regjeringen sikre at prinsippene i Handlingsplanen for miljørettet bistand også legges til grunn for den bilaterale bistanden til Balkan, Kaukasus, Ukraina, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia. Bærekraftig utnyttelse av intakte økosystemer er en forutsetning for utvikling. Regjeringen bes øremerke 10 % av den bilaterale støtten til Balkan (kap. 164, post 71) og 15 % av den bilaterale støtten til Kaukasus, Ukraine, Hviterussland, Moldova og Sentral Asia (kap. 164, post 73) til tiltak som skal sikre bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig vann- og naturressursforvaltning, fremme renere energi og klimatiltak, samt arbeid mot miljøgifter. Samarbeid med Russland og forvaltning av nordområdene Programkategori 12.60 Nord- og polarområda WWF ser positivt på regjeringens betydelige strategiske satsing i Nordområdene, og på forslagene til økte bevilgninger til styrket samarbeid med Russland, oppfølgning av Helhetlig forvaltningsplan, overvåkning og beredskap, og til informasjonstiltak i Nord. Initiativer som Barents 2020 og den Helhetlige forvaltningsplanen er viktige verktøy i møtet med de nye utfordringene i Nord. Men Norge forvalter bare halve Barentshavet, og muligheten til å nå målet om en helhetlig og bærekraftig forvaltning er i stor grad avhengig av prioriteringer i Russland, EU og USA. Det er derfor avgjørende for Norge å skape bred forståelse for nødvendigheten av høye miljømål og standarder, og legge til rette for et forpliktende praktisk samarbeid for å overholde slike standarder. De siste årene har vi sett en styrking av den russiske sentralmakten og svekking av det sivile samfunn og uavhengige institusjoner. Det er lite kommunikasjon på tvers av sektorer, og mye informasjon og mange beslutningsprosesser er kun tilgjengelige fra Moskva. Det sivile samfunn er lite involvert i beslutningene og diskusjonen om nordområdesaker. Dersom en helhetlig miljøpolitikk og behovet for høyere miljøstandarder skal få gjennomslag i Russland, må de ha forankring i at det sivile samfunn engasjerer seg i offentlig debatt basert på informasjon, åpenhet og innsikt i beslutningsprosesser. Komiteen mener det er svært viktig at regjeringen prioriterer støtte til følgende tiltak og pågående prosesser når midlene som skal brukes på styrket samarbeid med Russland, oppfølgning av Helhetlig forvaltningsplan, og informasjonstiltak i Nord skal fordeles: - styrking av det sivile samfunn, med fokus på informasjon, deltagelse og demokratisering, - styrking av lokal kompetansen innen miljø- og ressursforvaltning i Nordvest-Russland, og - kartlegging og sårbarhetsanalyser av miljøet på russisk side av Barentshavet og tilliggende landområder.
Fiskeridepartementet Ja til avgift på NOx-utslipp Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning: Nitrogenoksid bidrar til sur nedbør, økt algevekst, overgjødsling og helseskadelig partikkelforurensing i luft. Fiskeflåten og innenriks skipsfart står for 40 prosent av Norges NOx -utslipp. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått en avgift på NOx-utslipp og satt av midler til tiltak for å redusere utslipp. For å oppfylle Norges forpliktelser knyttet til utslipp av nitrogenoksid (NOx) under Gøteborg-protokollen, innføres det fra 1. januar 2007 en avgift på NOx-utslipp. Avgiften vil bl.a. omfatte skip og fiskefartøy. Samtidig blir det innført et tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, med en bevilgning på 75 millioner kroner i 2007. Tilskuddet kan dekke inntil 100 prosent av tiltakskostnadene for å redusere utslippene, forutsatt at tiltakene ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. For å stimulere til utvikling av NOx-reduserende teknologier foreslås det videre økte bevilgninger til forskning og utvikling. Avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg NOx i 2007. Analyser av kostnadene ved tiltak som reduserer utslipp av NOx viser imidlertid at betydelige utslippsreduksjoner innen 2010 bare kan oppnås ved at avgiften økes opp mot 50 kroner pr. kg. Komiteen støtter fult ut Regjeringens forslag med økonomisk støtte til rensing samtidig som det iverksettes en nødvendig avgift på utslipp. Men skal Norge oppnå reduksjonsforpliktelsene må det mer til. Komiteen oppfordrer videre Regjeringen til også å se hvordan en kan innføre tiltak overfor internasjonal skipsfart. Mer midler til kampen mot ulovlig fiske Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning: Statsbudsjettet foreslår å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 7,5 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske i Barentshavet. Dette er småpenger sammenlignet med de enorme verdiene som står på spill. Norske og russiske fiskere blir frarøvet verdier for 1.5milliarder kroner hvert år på grunn av ulovlig fiske. Likevel greier ikke Regjeringen sette av mer enn 7.5 millioner til økt innsats mot denne typen internasjonal miljøkriminalitet. Etterforskningen av NOKAS har kostet over 100 millioner, og der er det kun noen få forbrytere involvert og beløpet som ble ranet var beskjedent sammenlignet med de verdiene den ulovlige torsken representerer. Regjeringa flagger en stor satsing på en ansvarlig forvaltning av miljøressurser i nordområdene, men velger likevel å ignorere kanskje det største miljøproblemet i nord. Det er dyrt å etterforske internasjonal miljøkriminalitet. Denne lille pengepotten fra Regjeringen tilsvarer en fjerdedel av verdien på kun EN last med ulovlig torsk. Komiteen støtter Regjeringens forslag om en opptrapping av kampen mot ulovlig fiske, men ønsker at Fiskeridirektoratets budsjett skal økes med 30 millioner kroner. Rømt oppdrettsfisk Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning: Arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk er i følge fiskeridepartementet høyt prioritert. I 2006 la Fiskeridirektoratet fram en tiltakspakke, Visjon nullflukt, og det ble oppnevnt en rømmingskommisjon for oppdrettsfisk hvor blant annet WWF er representert. I statsbudsjettet foreslås det at Fiskeridirektoratets budsjett styrkes med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen.
2006 ligger an til å bli nok et år med svært høye rømmingstall fra oppdrettsnæringen. Skal vi få bukt med problemet må forvaltningen få tilstrekkelige midler til å følge opp rømmingshendelse samtidig som de skal drive rømmingsforebyggende arbeid. Oppdrettsnæringen vokser, og da må også innsatsen mot rømming øke. Komiteen støtter Regjeringen forslag om å prioritere arbeidet mot rømming, men ønsker at Fiskeridirektoratets budsjett skal styrkes med 20 millioner kroner.