Statlig politikk for bygningsvernet - to uttalelser fra Østfold fylkeskommune om nasjonale mål for bygningsvernet innen 2020

Transkript

1 [HORDALAND FYLKESKOMMUNE Østfolåjylkeskommune jøverndepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saknr c3ouog585dok.nr./ 0 7 JUL 2011 Arkivnr.^'5<3. Saksh. Eksp. U.off. Vår ref.: 2011/ /2011 Deres ref.: Dato: Statlig politikk for bygningsvernet - to uttalelser fra Østfold fylkeskommune om nasjonale mål for bygningsvernet innen 2020 Fylkestinget i Østfold fylkeskommune fattet følgende vedtak (PS 38/2011): "Følgende uttalelser oversendes fra Østfold fylkeskommune til Miljøverndepartementet: Uttalelse til Miljøverndepartementet fra Østfold fylkeskommune vedrørende nasjonale mål for kulturminnepolitikken Kostnadene knyttet til vedlikehold av antikvariske bygninger og inntektstap for eiendommer med automatisk fredete kulturminner, er faktorer som kan bidra til at viktige kulturminnergéi^ tapt. Østfold fylkeskommune oppfordrer staten til å finne gode støtteordninger som gjør det attraktivt å eie og ta vare på kulturminner. Fredete kulturminner er en del av vår nasjonale kulturarv, og det er derfor naturlig at storsamfunnet bærer disse kostnadene. De midlene som settes av over statsbudsjettet til sikring av våre nasjonale kulturskatter, er ikke på langt nær nok til å oppfylle Stortingets mål. Siden 2004 har kulturminneforvaltningens arbeid vært basert på Stortingets mål for kulturminnepolitikken, som kom gjennom St. meld /2005 Leve med kulturminner. I meldingen er det satt opp tre nasjonale resultatmål. Det ene målet gjelder sikring og vedlikehold av kulturminnene med nasjonal status, og er formulert slik: Fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Som en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen gjennomførte Riksrevisjonen i en undersøkelse av arbeidet frem mot de nasjonale målene fortredede og verneverdige bygninger. Rapporten viser store utfordringer knyttet til mål- og resultatstyring, tap/skade og representativitet for fredete bygninger og anlegg, og det konkluderes med at det er stor fare for at Stortingets mål frem mot 2020 ikke blir nådd. Det er dessverre ikke utført tilsvarende undersøkelse for automatisk fredete kulturminner. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det står bedre til innen dette feltet. Østfold fylkeskommune ber Miljøverndepartementet om å utarbeide en opptrappingsplan for gjennomføringen av de nasjonale målene på kulturminnesektoren frem mot Det er en forutsetning at staten tar ansvar for de økonomiske tiltakene som er nødvendig for å nå målene, og at dette tas med i regjeringens budsjettbehandling allerede inneværende år. Fylkesrådmannen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Telefon: , Telefaks: E-post: sentralpost@ostfoldfk.no Internett: Org.nr:

2 Satsingen fram mot 2020 på istandsetting av fredete bygninger er et så stort og viktig arbeid at det bør koordineres gjennom et eget prosjekt. I dag er det opp til hver enkelt fylkeskommune å finne løsninger. For at fylkeskommunene skal ha mulighet til å følge opp sin del av opptrappingen, må det til større innsats på kontakt med eiere, opplæringstiltak, byggeledelse og oppfølging. Fylkeskommunene trenger forutsigbare rammer fra år til år for å kunne organisere et apparat for gjennomføring av disse oppgavene på en profesjonell måte. Uttalelse til Miljøverndepartementet fra Østfold fylkeskommune vedrørende Norsk Kulturminnefond Østfold fylkeskommune finner det svært bekymringsfullt at oppbygging av fondskapital i Norsk Kulturminnefond har stoppet opp, og at staten gir føringer for fondets tildelinger som begrenser muligheten til å oppfylle de opprinnelige intensjonene med fondet. Noe av bakgrunnen for omorganiseringen av kulturminneforvaltningen i 1990, og senere for opprettelsen av Norsk Kulturminnefond, var erkjennelsen av at landet var i ferd med å miste betydelige deler av vår nasjonale bygningsarv. De mange bygningene som ikke har et formelt vern, men som likevel er en viktig del av vår historiske arv, er mange steder i forfall, er gått ut av bruk eller ønskes revet på grunn av kostnadene knyttet til restaurering. De historiske bygningene eller anleggene representerer ikke bare et "pent" innslag i kulturlandskapet, men er i særlig grad kunnskapsbærere som forteller om håndverkskompetanse, sosiale forhold, næringsformer, politiske beslutninger og historiske hendelser som ofte ikke er dokumentert på annen måte. Når disse kulturminnene skal vedlikeholdes eller gjennomgå omfattende istandsetting, er det viktig at arbeidet utføres på en slik måte at den historiske fortellerkraften beholdes. Det betyr ofte at antikvarisk istandsetting må utføres av spesialister, og at det kan bli dyrere enn vanlig vedlikehold. En hovedhensikt med Kulturminnefondet var nettopp å gi støtte til vedlikehold av historiske bygninger som ikke er formelt fredet, og som dermed ikke får støtte gjennom andre statlige tilskuddsordninger. Som en del av oppfølgingen av St. meld /2005 Leve med kulturminner g]ennomførte Riksrevisjonen i en undersøkelse av arbeidet med de nasjonale målene for fredede og verneverdige bygninger. Rapporten viser blant annet at for mange kulturminner skades eller går tapt, og det konkluderes med at det er stor fare for at Stortingets mål om sikring og vern av kulturarven ikke blir nådd. Noe av årsaken til at målene ikke nås, er at det ikke finnes tilstrekkelige støtteordninger. Siden Norsk Kulturminnefond ble etablert, er en stadig større andel av fondet blitt øremerket til satsninger på siden av fondets opprinnelige virkeområde. Det står også i vedtektene at minst en tredjedel av fondet over tid bør nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljøer - noe som også omfatter automatisk fredete kulturminner (fornminner). Samtidig ser vi at fondets grunnkapital ikke økes etter forutsetningene. Tildelingene til fondets største målgruppe - eiere av verneverdige, men ikke fredete bygninger - blir demned alt for små og for få til at intensjonene med fondet kan oppnås. Resultatet er at alt for stor del av vår historiske bygningsarv forfaller eller rives, fordi det koster eierne for mye å gjennomføre nødvendig vedlikehold. I takt med at eierne har blitt kjent med finansieringsmulighetene som ligger i fondet, har søknadsmengden økt. Vi ser nå at bare en liten del av søknadene knyttet til verneverdige bygninger blir innvilget, og flere og flere lar være å søke fordi de ser hvor vanskelig det er å få gjennomslag. Det ville vært en forenkling for alle parter om tilskudd til fredete bygninger ble finansiert via Riksantikvaren mens tilskudd til verneverdige bygninger og anlegg ble finansiert gjennom Norsk Kulturminnefond. Dagens løsning medfører mye dobbeltarbeid både for eiere og forvaltning og det oppstår uforutsigbare og lite oversiktelige situasjoner bl.a. mht godkjenning av tiltak på fredete bygninger og vurdering av hvilken instans det lønner seg å søke. Østfold fylkeskommune vil be om at Norsk Kulturminnefond styrkes med økning av fondskapitalen slik det opprinnelig var planlagt. Videre ber Østfold fylkeskommune om at

3 fondets virkeområde justeres i henhold til intensjonene bak opprettelsen av fondet, slik at midlene i størst mulig grad tilgodeser behov som ikke dekkes gjennom andre statlige tilskuddsordninger. Det forutsettes også at Riksantikvarens bevilgninger til fredete bygninger og anlegg og til automatisk fredete kulturminner må komme opp på et nivå som svarer til behovet, og som sikrer måloppnåelse i forhold til Stortingets målsettinger." Saksutredningen følger som vedlegg. // iag fylkesrådmann i Anne-Sophie Hygen fylkeskonservator % Kopi til: Riksantikvaren Fylkeskommunene Norge Postboks 8196 Dep 0034 OSLO

4 VEDLEGG Saksutredning for fylkestinget i Østfold fylkeskommune til møte , sak PS 38/2011: Statlig politikk for bygningsvernet - to uttalelser om nasjonale mål for bygningsvernet innen 2010 "Bakgrunn for saken Stortingets mål for kulturminnepolitikken er nedfelt i St. meld. 16, 2004/2005 Leve med kulturminner, og disse målene har siden vært førende for norsk kulturminneforvaltnings arbeid (Miljøverndepartementet 2005). Et av målene, som er identisk med delmål 5, strategi 2 i Kulturminneplan for Østfold , lyder: Fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen De statlige ressursene som stilles til rådighet for eierne av fredet og verneverdig bebyggelse gjennom tilskudd fra Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond, er ikke tilstrekkelige til at det blir mulig å nå dette målet. For regional kulturminneforvaltning, som er i tett kontakt med eierne i hvert fylke og ser resultatene av de manglende statlige ressursene, er dette til stor bekymring. Lederne av kulturminnevernet i fylkene ble i møte 4. mai 2011 enige om å fremme to uttalelser til politisk behandling i hvert fylke for oversendelse til Miljøverndepartementet. Fakta Riksrevisjonen gjennomførte i en undersøkelse av arbeidet frem mot det nasjonale målet for fredete og verneverdige bygninger {Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar. Dokument nr. 3:9, ). Rapporten konkluderer med at det er stor fare for at Stortingets mål frem mot 2020 ikke kan nås. Opptrappingen som er nødvendig for å nå målet, som ble vist i Leve med kulturminner, er i de etterfølgende årene ikke fulgt opp; bevilgningene i statsbudsjettet hva gjelder Riksantikvarens kapittel ligger i 2011 sogar på samme nivå som i Norsk Kulturminnefond ble opprettet av Stortinget i 2002 og rentene av fondet brukes til tildeling av prosjektmidler og drift av fondet. Fra starten av var det meningen av midlene skulle kanaliseres til eiere av ikke fredete bygninger og anlegg, siden disse falt utenfor øvrige statlige støtteordninger. Senere ble dette endret til at 1/3 av fondsmidlene skulle gå til eiere av fredete bygninger. Dette betyr at det blir mindre ressurser til rådighet for eiere av ikke fredete bygninger, og at både Riksantikvaren og Kultumninnefondet gir tilskudd til eiere av fredete bygninger. Det fører til betydelig merarbeid for alle når to statlige instanser skal forholde seg til samme målgruppe, eierne må forholde seg til to ulike statlige instanser og en fylkeskommunal, mens fylkeskommunene må forholde seg til samme målgruppe men to ulike statlige instanser. For alle parter ville et klart skille vært å foretrekke: Riksantikvaren bør forholde seg til de fredete kulturminnene, og Kulturminnefondet til de verneverdige. Dette vil være arbeidsbesparende, ryddig og langt mer effektivt. I en høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune til forslag til revidert forskrift for Norsk Kulturminnefond ble dette påpekt. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen anser at dagens statlige tilskuddspolitikk hva gjelder fredet og verneverdig bebyggelse er utilstrekkelig og uhensiktsmessig. Det er derfor en betydelig fare for at statlige mål for kulturminnepolitikken, som er sammenfallende med de fylkeskommunale som nedfelt i Kulturminneplan for Østfold , ikke kan nås hva gjelder disse kategoriene

5 kulturminner. Førstelinje kulturminneforvaltning ligger i Norge til fylkene og Sametinget. Fylkesrådmannen finner det riktig å gjøre Miljøverndepartementet kjent med Østfold fylkeskommunes bekymring over at følgende viktige statlige og fylkeskommunale mål ikke ser ut til å kunne nås med dagens ordninger: Fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020."