Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Sendes kun digitalt) Vår ref. 16/5828-8 Deres ref. 14/5626-25 Vår dato 21.11.2016 Høringsuttalelse - forslag til ny organisering av eiendomsoppmålingen og endringer i matrikkellova mv Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om merknader til høringsnotatet «Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.» datert 19.august 2016. Høringsfristen er i dag. Statskog SF ønsker med dette å avgi høringsuttalelse. Innledning Statskog SF er organisert som et statsforetak, og landbruks- og matministeren forvalter eierskapet gjennom foretaksmøtet. Statskog er Norges største skog- og grunneier, og foretaket ivaretar og utvikler ca. 59 millioner dekar eiendom. Dette utgjør om lag 20 prosent av fastlands-norge. Foretaket skal ivareta og utvikle verdiene på fellesskapets grunn. Statskog har eiendommer i 194 kommuner fordelt på 17 fylker. Utfyllende merknader til de enkelte punkt i høringsnotatet er gitt under. Forslaget innebærer blant annet privatisering av eiendomsoppmålingen, og overføring av matrikkelmyndighet fra kommunene til Statens kartverk. De øvrige forslagene omhandler ulike endringer i matrikkelloven for å tilpasse forslaget om privatisering av eiendomsoppmålingen og sentralisering av matrikkelføringen, men også forslag som skal bidra til kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Innledningsvis vil Statskog peke på at det er et stort behov for tiltak for å bedre kvalitet og fullstendighet i matrikkel, og regelverket bør i større grad gjenspeile det overordnede ønsket om fullstendighet i matrikkel. Deler av forslagene synes å forutsette at matrikkel har bedre kvalitet enn det som er tilfelle i dag, og kostnadene med kvalitetsheving av matrikkel blir i hovedsak belastet grunneier. Det offentlige/ansvarlige myndigheter må i større grad ta ansvar for konsekvensene av dårlig kvalitet og manglende fullstendighet i matrikkel enn det som er tilfelle med dagens lovverk og med de foreslåtte endringene. Merknader til de enkelte forslagene i høringsnotatet Kap. 6: Forslag til ny organisering av oppmåling
o Privatisering av landmålingstjenester Dersom oppmåling skal gå over fra offentlig forvaltning til å utføres som profesjonsregulert tjenesteyting, må det stilles spesifiserte krav til kompetanse hos landmåler. Statskog støtter at det innføres krav til autorisasjon for å kunne utføre tjenesten. Denne bør knyttes til utførende landmåler. I tillegg til teknisk kompetanse på landmåling, må landmåler ha en bred eiendomsfaglig kompetanse som omfatter jus, kunnskap om matrikkel, eiendomsregistrering etc. Landmåleren opererer i grensesnittet mellom privat og offentlig rett, og må ha tilstrekkelig kompetanse til å manøvrere i dette feltet. Statskog samhandler med flere kommuner som bruker private foretak til oppmåling, og det er erfaringsmessig stor variasjon i kvaliteten på arbeidet som utføres. Manglende kvalitet har trolig sammenheng med manglende kompetanse. Dette vil man unngå ved innføring av autorisasjons- /sertifiseringsordninger. Vi har også eksempler på at det leveres god kvalitet fra private landmålere i kommunale forretninger. Forslaget kan bidra til at oppmåling i noen tilfeller kan skje raskere enn i dag, ved at private landmålerforetak i større grad vil tilpasse seg etterspørselen i markedet. Samtidig kan tilgang til oppmålingstjenester i noen geografiske områder bli dårligere. Dette vil helst få betydning for distriktene hvor det er ikke er tilstrekkelig grunnlag for etablering av privat landmålerforetak, og hvor det i tillegg kan være lang avstand til nærmeste foretak. Privatisering av oppmålingen vil også påvirke kostnadene. Dersom en grunneier må bruke landmålerforetak som har tilhold langt unna vil dette gjenspeiles i prisen. Det kan også være vanskelig å få til reell konkurranse i disse områdene, noe som kan føre til urimelig høye gebyrer/priser for tjenester der. En privat aktør vil kunne differensiere mellom saker, og i større grad fakturere for medgått tid enn det som er vanlig i kommunene i dag. Når det gjelder gebyrer så erfarer Statskog imidlertid også i dag at det er stor forskjell på oppmålingsgebyrene mellom kommunene. Statskog vil ved større feltutbygginger kunne oppleve at kostnader på kjøp av oppmålingstjenester blir av en slik størrelse at de kommer inn under anbudsreglene for offentlige innkjøp. Dette kan medføre at selve bestillingsprosessen blir ressurskrevende. Forslaget innebærer at det ikke vil bli formell klageadgang på selve oppmålingsforretningen, og grunneier blir henvist til domstolene eller eksisterende ordninger for forbrukerklager. Dette vil svekke den reelle muligheten for å klage på utført oppmåling. For det første kan en klage som skal behandles av domstolene medføre betydelige kostnader for grunneier dersom man ikke når fram med klagen og i tråd med hovedreglene i tvisteloven blir pålagt motpartens (landmålers) kostnader med saken. En behandling i eksisterende ordning for forbrukerklager kan også tenkes å slå relativt tilfeldig ut dersom klageorganet ikke har tilstrekkelig innsikt i fagområdet. Dersom det oppdages en feil ved oppmålingsforretningen når det skal matrikuleres skal matrikkelmyndighet gis myndighet til å kreve at feil rettes, ved å kunne pålegge grunneier å rette dette, eller landmåler? Hva som blir situasjonen om landmålerforetaket opphører eller går konkurs er også uklart. Konsekvenser av forslaget og en hensiktsmessig klageadgang bør avklares nærmere. Det knyttes også en viss usikkerhet til om hvorvidt privat landmåler vil oppfattes som nøytral, siden han er engasjert av den ene parten, og om dette i neste omgang kan generere flere tvister om eiendomsgrenser. Side 2 av 8
Forslaget vil medføre at kommunene mister viktig kompetanse på geodata og eiendomsfag. Dette vil svekke kommunen som forvaltningsmyndighet på andre områder, som arealplanlegging, byggesak etc. hvor oppmålingsingeniørene bidrar med kompetanse. Trolig vil mange kommuner heller ikke ha ressurser til eller prioritere å kjøpe slik kompetanse hos private landmålerforetak. Samtidig oppleves det også at kompetansen hos kommunene er variabel. En privatisering av landmålertjenester vil legge til rette for oppbygging av kompetanse hos private aktører, men for å få utnyttet denne vil man være avhengig av at aktørene har ressurser til å kjøpe tjenesten. Når det gjelder oppmåling generelt så gjør kommunale landmålere mye «stille kvalitetsheving» av matrikkel, ved nyinnmåling av punkt, vedlikehold av fastmerkeregister etc. En privat landmåler vil bare utføre oppmålingen han er rekvirert til å gjøre. Privatisering av oppmåling vil derfor gå på bekostning av en del kvalitetsheving av matrikkel og kart som en kommunal landmåler gjør i dag. Det bør vurderes å sette en tidsfrist for gjennomføring av oppmålingen. I områder der det ikke er flere tilbydere av oppmålingstjenester vil det ikke være mekanismer som sikrer at oppmålingen blir utført innen rimelig tid, og det vil være en fare for at private landmålere kan nedprioritere mindre attraktive oppdrag. Det er viktig at utforming av protokoll skjer på standardisert format for å sikre enhetlig grunnlag for matrikkelføring. Særlig er det behov for fokus på kartlegging av rettigheter og å finne løsninger på mer privatrettslige spørsmål mellom involverte parter. I tillegg bør matrikkelmyndighet/privat landmålerforetak kunne ta stilling til, og i klare tilfeller beslutte, hvilke stedbundne rettigheter som ikke er relevant å overføre til ny parsell ved fradeling av matrikkelenhet. o Matrikkelføring hos Statens kartverk Med forslaget vil man miste kompetanse på matrikkelføring i mange kommuner. Statskog erfarer at det er stor variasjon i tilnærmingsmåter og kompetanse hos matrikkelførere pr i dag, og det er behov for en mer ensartet og samordnet praksis. Statskog opplever også stedvis stort etterslep med matrikkelføringen, og også at formalkrav ikke oppfylles. Noen kommuner har betydelige utfordringer med dette. Statskog mener likevel at matrikkelføring fortsatt bør ligge hos kommunene, men at Statens kartverk bør ha en sterkere rolle i forhold til å sikre enhetlig føring, support, ressurser til å bistå med føring av kompliserte saker, og evt. bistå kommuner som tidvis er uten matrikkelfører. Dette vil sikre en mer enhetlig føring av matrikkel og forebygge lokale variasjoner. Forholdet mellom kartverkets tilsynsrolle og en eventuell sterkere kontroll med matrikkelføringen må i såfall avklares. Det bør også vurderes å innføre kompetansekrav til matrikkelførere (utover dagens matrikkelføringskurs). Ved å beholde matrikkelføring i kommunene vil man bevare kompetanse som kommunen også har behov for i andre sammenhenger, og man kan utnytte lokalkunnskapen som lokale matrikkelførere har. I tillegg vil det være positivt at matrikkelføringen fortsatt skjer i kommunene nær der tillatelsene blir gitt, da dette forenkler kontrollen av om utføringen er i samsvar med tillatelsen som er gitt for det enkelte tiltak dersom oppmåling skal utføres av private landmålerforetak. Vi erfarer også at mange kommuner har en smidig og effektiv saksbehandling knyttet til matrikkelføring pr i dag. Dersom matrikkelføringen skal sentraliseres til kartverket bør det uansett åpnes for at kommuner hvor det fungerer godt i dag beholder matrikkelføringen. Departementet antar at ordningen med at noen kommuner selv viderefører matrikkelføringen ikke vil fremstå som særlig komplisert for fagkyndige landmålere, da de uansett vil ha jevnlig kontakt med alle kommuner innenfor sitt forretningsdistrikt. Ordningen vil etter vårt syn likevel medføre noe utfordringer som ikke er tilstrekkelig avklart i forslaget. Det kan tenkes at det kan oppstå uenighet om hvorvidt en kommune er i Side 3 av 8
stand til å videreføre matrikkelføring selv om den ønsker det. Hvem skal gis beslutningsmyndighet på hvilke kommuner som kan beholde matrikkelføringen? Det kan også tenkes at ressurssituasjonen i kartverket vil kunne påvirke beslutningen om hvorvidt en kommuene skal beholde matrikkelføringen. Dette vil i såfall være uheldig. Det er også mulig å se for seg løsninger i forhold til interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner, både i forhold til oppmålingen og arbeidet med matrikkelføring. Interkommunale samarbeid vil være prismessig forutsigbart, og kunne skille mellom utførende og kontrollerende myndighet på en annen måte en mindre enkeltkommuner har mulighet til hvor det ofte er samme person som foretar oppmålingen og står for føringen i matrikkelen. Forslaget medfører at arbeidet med fradeling, oppmåling og registrering i matrikkel, som i dag framstår som en samlet tjeneste med en «leverandør» og en faktura, nå vil splittes i tre «leverandører» og tre fakturaer. Det kan stilles spørsmål ved ressursbruken, og hvor kundevennlig dette vil bli. Kap. 7: Andre vurderinger og endringsforslag Til 7.1 Vilkår for oppmåling og endring av eiendommer o Behov for sakkyndig utforming av søknaden Med profesjonell bistand vil man kunne forebygge og evt. rydde opp i matrikulære feil. På den andre side kan forslaget påføre tiltakshaver kostnader med å rydde opp i forhold som tiltakshaver selv ikke kan lastes for. Noen søknader vil også være så enkle at det er unødvendig med faglig bistand. Derfor bør ikke ordningen gjøres obligatorisk. I forslaget er det lagt opp til at vurderingen av hvorvidt det kan kreves at tiltakshaver innhenter faglig bistand skal ligge til kommunens skjønn. Det bør likevel vurderes å oppstille noen konkrete vurderingskriterier. Hva skal grunneier besørge opplyst, og hva er kommunens ansvar i saksbehandlingen? Hvor går grensen for hva tiltakshaver skal bekoste av matrikulær opprydning? Særlig bør dette vurderes med tanke på hvem har risiko for feilen. Til 7.3 Registrering av bruksretter Det er behov for å synliggjøre bruksretter i matrikkel. Det vil lette tilgangen til informasjon som ellers kan være vanskelig tilgjengelig, og bidra til en mer effektiv eiendomsforvaltning både for offentlige og private aktører. I tillegg til at det er et generelt behov for å registrere bruksretter i matrikkelen, så vil dette bli ytterligere forsterket ved at tinglysingsforskriften 4 sjette ledd, om stedfesting av tinglyste rettigheter og heftelser, foreslås opphevet i forbindelse med nytt lovforslag om elektronisk tinglysing. I tillegg til at det er behov for rutiner og system for å registrere nye bruksretter er det også et betydelig behov for å ivareta eksisterende rettigheter. Dette gjelder både de som på ulike måter er registrert i matrikkel i dag (med eller uten geometri, eksempelvis som grunneiendom eller matrikkelenhetstype Annen jf. matrikkelloven 5 siste ledd ), og bruksrettigheter som ikke er registrert i matrikkel. Departementet foreslår at detaljene omkring en ordning med registrering av bruksretter i matrikkel bør være gjenstand for egen utredning og forskrift, og Statskog støtter dette. Dagens matrikkel og matrikkellov er ikke tilstrekkelig egnet til å ivareta bruksretter. Det bør gjøres en grundig gjennomgang og kartlegging av behovet, tilpassing av lovverket, og hvordan man mest hensiktsmessig synliggjør disse i matrikkel. Side 4 av 8
Matrikkelenhetstype Annen er omtalt i avsnittet om fallretter i vassdrag. Statskog opplever at matrikkelenhetstype Annen også er brukt på andre typer rettigheter enn fallretter. Departementet anbefaler at det gis nærmere regler i egen forskrift om denne typen matrikkelenheter som er opprettet etter tidligere regelverk. Statskog vil anbefale at en videreføring av matrikkelenhetstype Annen sees i sammenheng med registrering av bruksretter for øvrig, og at dette gjøres i en felles utredning og forskrift som omtalt i forrige avsnitt. I den forbindelse bør også grenseflaten mellom festegrunn og servitutter avklares, i forhold til registrering. Geometrien på bruksretter er i de fleste tilfeller viktig informasjon og bør i hovedsak inn i matrikkelkartet. Det er imidlertid hverken hensiktsmessig eller nødvendig å kreve oppmåling for alle typer rettigheter som skal registreres. Det bør derfor ikke stilles samme krav til nøyaktighet for bruksrettsgrenser. Dersom det stilles krav til nøyaktig oppmåling vil det trolig også medføre at en stor del av bruksrettene ikke blir registrert. For realservitutter som er knyttet til en eiendom og ikke kan løses fra denne, er det ønskelig at det framkommer av matrikkel at dette ikke er en fritt omsettelig rettighet. I tillegg må gnr/bnr som er eier/innehaver av rettigheten registreres i eierfeltet. Dette som en sikkerhet mot at realservitutter feiltolkes som personlige servitutter som fritt kan omsettes. Statskog som grunneier står i en særstilling når det gjelder bruksretter i henhold til fjelloven, hvor jordbrukseiendommer med allmenningsrett har bruksretter i statsallmenningen. Dette kan for eksempel være setre, dyrkings- og beiteparseller. Dette er rettigheter som er gitt ut i fra det til enhver tid eksisterende behov som jordbrukseiendommer med allmenningsrett har, og varigheten er knyttet til aktuelt behov og bruk. Et eksempel kan være en parsell som periodevis skal brukes til natthamn, og hvor det er ikke behov for annet enn strømgjerde. Behovet for parsellen kan opphøre etter eksempelvis 2 eller 10 år. Det oppleves som overdreven bruk av ressurser at det kreves oppmålingsforretning for festegrunn for å få registrert slike parseller i matrikkel. Det er ønskelig at oppmålingsplikten for festegrunner i statsallmenning, som har utgangspunkt i rettigheter i henhold til fjelloven, blir forenklet, for eksempel ved at kravet til nøyaktighet bør kunne vurderes konkret av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Til 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Matrikkelen er pr i dag til dels mangelfull og inneholder mye feil. Retting av feil i matrikkel må være et aktuelt og brukervennlig verktøy slik at det stimuleres til heving av kvalitet og fullstendighet i matrikkelen både register og kart. Matrikkelen er i tillegg til grunnboka, folkeregisteret og enhetsregisteret de viktigste offentlige registre for en fungerende eiendomssektor. I tillegg er matrikkelen en av sju nasjonale felleskomponenter for IKT. For at matrikkelen skal fylle sin rolle som basisregister er det nødvendig med en heving både av fullstendighet og kvalitet på informasjonen som er tilgjengelig i matrikkel i dag. Lovverket, både gjeldende og med de endringer som er foreslått, synes ikke å være i samsvar med formålet med matrikkelen, jf. matrikkellovens 1, hvor det heter at «Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde». Reglene i matrikkelloven med forskrift når det gjelder muligheter for å rette feil tolkes i tillegg ulikt mellom kommunene. Grensen mellom to eiendommer er et privatrettslig anliggende. Matrikkelen er et offentlig verktøy for å synliggjøre grensen, og det bør ikke ligge formelle skranker i matrikkelloven som begrenser grunneiernes mulighet til å kvalitetsheve og/eller supplere opplysninger i matrikkel ut over dette. Side 5 av 8
Fullstendighet og nøyaktighet kan i mange tilfeller være motstridende. Mangel på nøyaktighet vil i mange tilfeller være underordnet behovet for fullstendighet. Det er derfor viktig at man ikke stiller unødvendig strenge krav til nøyaktighet i matrikkel som medfører at viktig informasjon ikke blir rettet eller supplert. Det er mulig å synliggjøre kvalitet på informasjonen (nøyaktighet) på matrikkelopplysninger i dag, og dette tilsier at det bør i større grad åpnes for å endre grenser uten at det kreves nøyaktig oppmåling. Statskog erfarer at matrikkelen i dag inneholder mye feil og mangler, men som etter gjeldende lovverk i utgangspunktet kan kreves rettet i medhold av matrikkellovens 26. Muligheten til å kreve retting av feil i matrikkel må derfor ikke innskrenkes. Samtidig er det behov for å presisere hvor langt rettingsinstituttet strekker seg, og dette kan gjerne, som departementet foreslår, klargjøres i forskrifts form. Statskog opplever at det er ulike tilnærmingsmåter til regelverket blant matrikkelførerne. Herunder også sonderingen mellom retting etter 26 og grenseavtale etter 19. Forholdet mellom de materielle og prosessuelle sidene må klargjøres. Det er uklart hvilke feil som kan rettes og hva som kan ikke rettes, men må gjennom oppmåling. Eksempelvis bør ikke feil ved innlegging av gamle målebrev i matrikkel medføre at grunneier må bekoste ny oppmåling for å få feilen rettet. Mangelfulle eiendomsgrenser i vann bør også tas med i denne vurderingen. I dag ligger veldig mange vannteiger med matrikkelnummer 0/1 i matrikkel, og Statskog opplever at det i mange tilfeller er vanskelig å få rettet eiendomsgrenser i vannteiger med mnr. 0/1. Det er ønskelig med en oppklaring av regelverk og rutiner for retting av grenser, og at det gis sentrale føringer for å sikre en enhetlig behandling av slike saker. Retting av opplysninger i matrikkel er i dag gebyrfritt. Det bør det fortsatt være, for å stimulere alle grunneiere til å bidra til kvalitetsheving av matrikkel. Det bør også vurderes andre konkrete tiltak for å komme nærmere målet om fullstendighet i matrikkel. Dette kan for eksempel være en «amnestiperiode» med lavere gebyrer for grenseavtaler eller klargjøring av grenser, eller lavere terskel til formell dokumentasjon for retting etter 26. Hensynet til kontradiksjon må i den forbindelse selvfølgelig ivaretas, for eksempel gjennom varsling i brevs form med klageadgang til berørte parter. I høringsnotatet vises det til at det i sjeldne tilfeller kan tenkes at feil som har oppstått ved digitalisering av økonomisk kartverk (ØK) kan ligge uoppdaget i mange år uten at noen kan bebreides for dette. Statskog vil korrigere dette bildet og påpeke at feil som antas oppstått ved digitalisering av økonomisk kartverk forekommer relativt ofte. Det er stor andel av feilregistrering i matrikkel i utmark som ikke ble kartlagt med ØK. Bestemmelsene om retting vil derfor i betydelig grad også gjelde opplysninger om bruksretter, og det bør vurderes å klargjøre dette i 26 på samme måte som klargjøring av grenser for bruksretter er foreslått presisert i 17. Retting av grenser har også en side mot matrikkelføring og hvor denne myndigheten skal ligge. Ved å beholde matrikkelføring som et kommunalt ansvar, vil retting av matrikkelinformasjon kunne gjøres mer ressurseffektivt og samlet enn om det overføres til kartverket sentralt. Retting krever ofte en kombinasjon av søk i arkiver (gjerne manuelle), rekonstruering av gamle grenser, lokalkunnskap, og involvering fra flere berørte parter. Dersom retting skal utføres av kartverket sentralt, frykter Statskog at retting av matrikkelopplysninger blir mer ressurskrevende, både i forhold til kommunikasjon, innhenting av dokumentasjon etc. Til 7.5 Endring av festegrunn Side 6 av 8
Innledningsvis vil Statskog peke på at matrikkelenhetstypen festegrunn innebærer to likeverdige typer: Punktfeste og Arealfeste. I så måte kan ordlyden i høringsnotatet være misvisende, da man omtaler de to som Punktfeste og Ordinær festegrunn. Matrikkelklientene bør også speile dette, for å forebygge feilføringer av type festegrunn. Statskog har forståelse for den overordnede målsettingen det er at så mange matrikkelenheter som mulig skal være oppmålt, men det er likevel et faktum at svært mange festegrunner i realiteten er, og vil forbli, punktfester. Det foreslås opprettet en egen sakstype for endring av grenser for festegrunn, og at omgjøring av punktfeste til ordinær festegrunn også skal kunne håndteres under denne sakstype. Dette er positivt, og Statskog støtter forslaget. Det bør også vurderes tiltak som kan stimulere til å få eksisterende festegrunner, som ikke er matrikulert eller kun er masseregistrert, formelt korrekt inn i matrikkel. Dette vil være et viktig bidrag til fullstendighet i matrikkel, og med nyttig informasjon for eksempel i forhold til eiendomsskatt. Det vil også lette tinglysing av rettigheten for fester/rettighetshaver. Et vilkår for matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn er at festeretten kan dokumenteres jf. matrikkelforskriften 31 første ledd. Dette vilkåret er klart ivaretatt for mange eldre festegrunner, både disponert ved tomtefeste og ved setre/bruksretter, eksempelvis i statsallmenningene. Dokumentasjon foreligger ved festekontrakt eller ved en utvisning fra fjellstyret, jf. fjelloven/seterforskriften. I tillegg tilsier 31 andre ledd at kommunen skal sjekke at enheten ble lovlig etablert da den ble opprettet. Dette kriteriet er også ivaretatt for mange eldre festegrunner, både på statlig og privat grunn, da enhetene kan være et langvarig tomtefeste eller - i statsallmenningene - en dokumenterbar langvarig bruksrett. Statskog har god erfaring med det som i mange kommuner er en innarbeidet praksis på å få matrikulert slike gamle festegrunner, og denne praksisen bør videreføres, løftes frem, klargjøres og vurderes tydeliggjort i regelverket. Til 7.7 Bestemmelser i lov som ikke er satt i kraft mv. o Krav om klargjøring av eiendomsgrenser før hjemmelsoverføring Bakgrunnen for å innføre oppmåling ved hjemmelsovergang er å forbedre matrikkel. Intensjonen er god, men det synes å være lite balanse i forslaget mellom hvem som tar kostnadene med ufullstendighet og feil i matrikkel. Med forslaget vil kostnader og belastning med dette skyves over på grunneier. Som tidligere nevnt kan det være mange årsaker til feil i matrikkel, og grunneier er ofte ikke nærmest til å lastes for dette. Det er derfor urimelig om grunneier skal belastes alle kostnader med klargjøring av grensen ved hjemmelsovergang. Forslaget kan medføre betydelige kostnader ved salg av eiendom. Det genererer også merarbeid for større grunneiere som må delta på oppmålinger som nabo til eiendom som selges, da en eiendomsgrense ikke klarlegges/oppmåles uten at nabo er involvert. Kostnadene med en slik regel vil etter vår oppfatning ikke stå i forhold til nytten. Bestemmelsen bør derfor forbeholdes områder med stort behov for nøyaktige eiendomsgrenser, i hovedsak tettbygde områder. Kravet bør gjelde der det er en reell usikkerhet. Ved salg av eiendom om vinteren må det også legges inn en mulighet for utsatt oppmåling uten at salget forsinkes, da det er deler av landet hvor det ikke er mulig å drive oppmålingsarbeid i vintersesongen. Side 7 av 8
Med hilsen Frode Finstad advokat Dette dokumentet er elektronisk signert Side 8 av 8