Deres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato:
|
|
- Elisabeth Solberg
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato: Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. NKF har hatt høringsforslaget til diskusjon i styreene i NKF byggesak og NKF plan og miljø. Forslaget medfører betydelige endringer i hvordan eiendom etableres og endres i Norge. Videre har forslaget store konsekvenser for hvordan matrikkelens eiendomsdel forvaltes og vedlikeholdes. Sammendrag: Departementets foreslåtte endringer fordeler seg på tre hovedområder. For det første foreslås at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning, såkalt «fritt landmålervalg». Dette medfører at saksområdet opphører å være en kommunal myndighetsutøvelse. For det andre foreslås å innføre kompetanse- og autorisasjonskrav for arbeid med eiendomsoppmåling, og for det tredje foreslås det å sentralisere ansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel til Statens kartverk på Hønefoss. NKF s hovedkonklusjon er som følger: Fra et faglig ståsted er NKF uenig i at oppmåling av eiendom opphører som kommunal myndighetsutøving og at ansvar for føring av matrikkelens eiendomsdel skal sentraliseres. Vi er imidlertid enige i at tiden er moden for evaluering av behov og mulighet for å implementere kompetansekrav på saksområdet. Vurderingene baserer seg på følgende hovedpunkt: 1. Overgang til profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning a. Det blir brudd i prosessen rundt danning og endring av eiendom b. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Viktige synergieffekter i samhandlingen mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkel går tapt. Kompliserte saker vil ta lenger tid. c. Kostnaden ved etablering og endring av eiendom kan bli uforutsigbar, ref. kommunalt vedtatt gebyrregulativ. d. Matrikkellovens formål om «eit einsarta og påliteleg register» kan bli undergravd bl.a. fordi kommunen i dag subsidierer mindre endringer. e. Kommunen tappes for nødvendig eiendomskompetanse for bruk i kommunens egne saker og saksbehandling. 2. Sentralisering av matrikkelens eiendomsdel a. Man taper både nærheten til landmåler og miljøet hvor premissene for danning og endring av eiendom legges. Samspill mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og eierseksjonslov er svært viktig for å sikre kvalitet og smidighet i prosessen rundt eiendomsdanning og matrikkelføring. b. Man taper lokalkjennskapen til matrikkelen og matrikkelkartet. c. Man taper samspillet med matrikkelens bygningsdel. Spesielt i seksjoneringssaker er dette viktig d. Man taper samspillet med matrikkelens adressedel. 2
2 e. I sum et stort tap av synergieffekt og kvalitet. Hovedansvaret for all matrikkelføring må være i kommunene. Vi ser at det i enkelttilfeller kan være kommuner som ikke greier å løse dette selv eller gjennom kommunesamarbeid. I de tilfellene kan det være nyttig med et sentralt tilbud 3. Kompetanse- og autorisasjonskrav til eiendomsmåling a. Kompetanse- og autorisasjonskrav gitt under de rette forutsetninger kan være et godt tiltak for ytterligere heving av kvaliteten på eiendomsdanning i Norge. Tiden er også moden for å formalisere det kompetanseløftet som er gjort i sammenheng med innføring av matrikkelloven, i det vesentlige i regi av kommunene. Dette kompetanseløftet er skjedd gjennom kommunenes bevisste satsing på kursing i tingsrett og matrikkellære, samt gjennom erfaringer gjort rundt praktisering av matrikkelloven. I tillegg stilles det spørsmål ved departements prioritering når det gjelder hvilke deler av matrikkelloven som kan ha behov for revisjon. Det vises til evalueringen av matrikkelloven som ble gjennomført av Statens kartverk i perioden Det viktigste påpekte momentet var der det manglende samsvar mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og lov om eierseksjoner samt behovet for nødvendige avklaringer om anleggseiendom i matrikkelloven. Dette er forhold som har store økonomiske konsekvenser i utbyggings- og transformasjonsområder, men som departementet har valgt ikke å gå inn på i det lovframlegget som nå ligger på bordet. Det må til slutt nevnes at departementet kan ha rett i at det i en del mindre kommuner er vanskelig å opprettholde god nok kompetanse for føring av matrikkelens eiendomsdel. Det blir imidlertid feil dersom en velger å løse dette problemet på den måten departementet nå foreslår. Mindre kommuner kan nok ønske at dette skal skje dersom de ikke har fagfolk/ kapasitet til disse oppgavene, men her må andre modeller enn den foreslåtte vurderes for å bøte på dette. NKF er i denne sammenheng tydelige på at hovedansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel må ligge lokalt. Utdypende kommentarer: Departementets kartlegging av nåsituasjonen viser at det med få unntak står meget bra til i kommune-norge når det gjelder utførelse av saksområdet eiendomsoppmåling. Arbeidet utføres av kvalifisert personell, og 96 % av sakene er gjennomført innenfor fristen slik at matrikkelforskriftens bestemmelser om reduksjon i gebyr ikke kommer til anvendelse. Av tabellverket vist i departementets høringsnotat fremgår det også at gjennomsnittstiden i Norge for etablering av ny eiendom i 2015 var mindre enn 6 uker, noe som må betegnes som raskt da det innenfor disse 6 ukene ligger en lovpålagt varslingsfrist på minimum 2 uker. 3
3 Av tabellverket går det også frem at mange saker har en langt kortere saksbehandlingstid og hastesaker prioriteres. Når det gjelder kostnader er det i høringsnotatet ikke konkludert med at et såkalt fritt landmålervalg vil føre til reduserte priser. Undersøkelsen det er vist til i notatet tyder på at Norge har et relativt likt kostnadsnivå ved etablering av ny eiendom med de landene vi sammenligner oss med. Forskjellen var at i Danmark kommer det merverdiavgift i tillegg på den sammenlignede prisen. Det går fram av høringsnotatet at det er svært få klager på kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. Dette tyder på at vi i Norge har en god prosess rundt etablering og endring av fast eiendom, og at prosessen ledes av personell med god fagkompetanse, både teknisk og juridisk Faktaopplysningene i departementets høringsnotat viser at kommunene i Norge forvalter eiendomsoppmåling og matrikkelføring av eiendom på en god måte. Drøfting av høringsnotatets hoveddeler: 1. Overgang til profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning Brudd i prosessen rundt eiendomsdanning. Etablering og endring av eiendom i samsvar med dagens regelverk kan beskrives som en sammenhengende linje av prosesser. Trekkes dette inn i en større sammenheng i kommunens plan- og bygningsprosess kan dette illustreres som under. Eiendomsdanning og matrikulering er en naturlig del av verdikjeden fra «plan til virkelighet», og det er god kommunikasjon mellom de ulike ledd i kjeden. I praksis er dette ikke bare en verdikjede, men en «evig loop» og løpende prosess som fører til en stadig kvalitets- og verdiøkning av matrikkel- og geodata. Hvert av leddene i kjeden er med og bidrar til dette, og for at disse dataene skal spille best mulig sammen er det helt avgjørende med god kommunikasjon og utveksling av informasjon. Dersom oppmåling av eiendom opphører som kommunal myndighetsutøving fører det til brudd i verdikjeden rundt danning og endring av eiendom. Økt byråkrati tap av kunnskap. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Viktige synergieffekter i samspillet mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkel går tapt. Kompliserte saker vil ta lenger tid. Vi har i dag et system hvor kommunen bidrar med en koordinert veiledning i slike saker. Eiendomsetablering i kompliserte transformasjons- og fortettingsområder byr på store utfordringer, spesielt dersom anleggseiendom er tema. Det er da en forutsetning med koordinert informasjon og veiledning i forhold til både plan- og bygningslov, matrikkellov, eierseksjonslov og utbyggingsavtaler. Kommunene har høy kompetanse rundt disse problemstillingene, og utbyggere får tilgang på denne informasjonen på ett sted. Endring i forhold til gitt delingstillatelse. Nærhet til de som fatter vedtak etter plan- og bygningslov er en forutsetning for smidighet rundt gjennomføring av oppmålingssaker. Vi ser at det ofte er behov for endringer i grenseforløpet sammenlignet med hva om går fram av delingstillatelsen. I dagens lovverk er 4
4 det klart definert hvilke avvik landmåleren kan godta innenfor sin egen kompetanse. Dette er en mulighet som vil bli fjernet ved privat tjenesteyting. I og med at oppmålingsvirksomheten og plan- og bygningsmyndigheten er en del av den samme kommunale organisasjonen kan også mindre endringer som går utover landmålers kompetanse løses på en smidig måte. Ved organisering som tjenesteyting vil dette bli en langt tyngre prosess. Når departementet i høringsnotatets kap framholder at dette ikke vil representere noen praktiske utfordringer er dette ikke riktig. Departementet velger å se bort fra forsinkelsene som vil oppstå når en ny, formell vurdering etter plan- og bygningsloven er nødvendig. En saksbehandling som skissert i høringsnotatets kap vil være langt mindre smidig og ta vesentlig lenger tid enn i dagens system. Utsatt oppmålingsforretning Ved fradeling av eiendommer i byggefelt brukes ofte utsatt oppmålingsforretning dersom tomtene er lite opparbeidet og grensemerking på fradelingstidspunktet er uhensiktsmessig. Kommunen har da et ansvar for å fullføre oppmålingsarbeidet når rekvirenten ønsker dette, og innen en gitt frist fra tinglysningsdato. Eiendommene registreres i matrikkelen med utsatt oppmålingsforretning, og kommunen kan lett hente ut en liste over disse. Dersom flere ulike firmaer i hver kommune oppretter eiendommer med utsatt oppmålingsforretning, vil det bli mye mer krevende å holde oversikt over hvem som er ansvarlig for å fullføre hvilke forretninger. Og hva skjer hvis et firma går konkurs før utsatte oppmålingsforretninger fullføres? I høringsnotatets kap. 7.2 foreslås det i slike tilfeller en hjemmel til å fullføre forretningen for hjemmelshavers regning. Dette virker svært urettferdig og usikkert for hjemmelshaver. Slik ordningen er i dag, omfatter oppmålingsgebyret som betales på fradelingstidspunktet også den eventuelt utsatte grensemerkingen. Dersom private landmålerforetak tar betaling i samme størrelsesorden ved fradeling, er det meget urimelig at hjemmelshaver risikerer å få enda en stor regning i forbindelse med at et annet firma pålegges å fullføre den utsatte oppmålingsforretningen. Retting av feil i matrikkelkartet. Kommunene har i dag gode rutiner for retting av feil i matrikkelkartet. Det er enkelt for grunneiere å ta kontakt med kommunen dersom en mener noe er feil. Fra kommunens side blir det i disse sakene lagt mye arbeid i å kvalitetssikre slike krav om retting. Det sørges også for at en eventuell retting skjer på en slik måte at rettssikkerheten for alle involverte blir ivaretatt på en god måte. Slik retting av matrikkeldata vil bli langt vanskeligere og mer byråkratisk hvis forslaget vedtas. Spesielt om høringsnotatets I høringsnotatets punkt (s.38-39) omtales komplekse, urbane prosjekter og det argumenteres for at lovendringene vil øke kvaliteten og sikre raskere saksbehandling. Situasjonen som beskrives om at denne sakstypen er økende og krever kompetanse på mange fagfelt, er velkjent i kommunene. Vår erfaring er at tidsbruken til etablering av eiendomsforholdene ikke forsinker prosjektene. Det er dårlig arbeid med eiendomsforhold i tidlig fase som kan gi forsinkelser. Nettopp ved utvikling av sentrumsområder utfører kommunen viktig myndighetsutøvelse. Høy og samlet kompetanse innen plan-, bygg- og oppmålingsfaget er en forutsetning for dette. Upartiskheten og den samlede fagkompetansen i kommunene bidrar til gjennomføring med god kvalitet. Kommunene tilegner seg stadig ny kunnskap på dette området, i takt med at sakene blir stadig mer komplekse. Vår erfaring er at utviklere søker råd hos kommunen i slike saker. Pris og kostnader Forslaget om fri prisdanning innebærer at prisen for å etablere og endre eiendom blir uforutsigbar for rekvirent og grunneier. Dette i motsetning til dagens ordning med et fast 5
5 gebyrregulativ som gir et forutsigbart kostnadsnivå. Dagens gebyrordning sikrer at oppmålingsgebyret ikke overstiger det som var forespeilet for den aktuelle sakstypen, selv om saken viser seg å bli mer ressurskrevende enn først antatt. Det er også viktig å understreke at dagens gebyrer dekker hele saksgangen fra varsling til matrikkelføring. I tillegg driver kommunens oppmålingsavdeling i stor grad med rådgivning og veiledning i forbindelse med søknad og gjennomføring, uten at det tas ekstra betalt for dette. At rekvirenten kan ta kontakt med et landmålerforetak og avtale gunstige, faste priser for oppdrag kan la seg gjennomføre i store feltutbygginger, men for enkelttomter i etablerte områder vil det resultere i høyere priser enn i dag. Disse sakene er ofte konfliktfylte, og det skal ikke så stor uenighet til mellom parter før tidsbruken i slike saker går kraftig opp. Dagens system med faste priser iht. gebyrregulativ er forutsigbar og gir relativt jevne priser hos de fleste kommuner og over hele landet. Denne saken har også en konsekvens for utkanter og mindre tettbygde strøk. Fri prisdanning vil nødvendigvis medføre at befolkningen ute i distriktene vil måtte betale en høyere pris grunnet lange avstander mellom aktuell eiendom og foretakets kontorsted. Matrikkellovens formål Matrikkellovens formål er å sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Gebyrregulativet for matrikkellovsaker er utarbeidet etter gjennomtenkte prinsipper som er med og ivaretar dette. I mange kommuner er grensejusteringer og tilleggsarealer til allerede eksisterende grunneiendommer priset lavere enn selvkost. Dette bidrar til at grunneiere velger å få slike saker formalisert gjennom oppmålingsforretning og matrikulering. Alternativet vil være inngåelse av uregistrerte, private avtaler, og dermed en mangelfull matrikkel. Det er en stor fordel at myndighetene kan stimulere til at alle inngåtte avtaler vedrørende eiendomsforhold blir formalisert og ført i matrikkelen. Kommunen selv er storbruker av matrikkeldata, og gjennom det også stor bidragsyter til kvalitetsheving og komplettering. Mange kommuner gjenbruker matrikkeldata til faktagrunnlag for både eiendomsskatt og kommunale avgifter. Denne systematiske bruken er med på å avdekke feil og mangler, og bidrar til fullstendighet og høy datakvalitet. Arkiv Kommunene har gjennom mange år opparbeidet omfattende arkiv over oppmålingssaker. Viktigheten av god bakgrunnsdokumentasjon er stor. Det er også slik at nødvendig bakgrunnsdokumentasjonen er mer enn en protokoll for oppmålingsforretning og ei «KOF-fil» med landmålingsdokumentasjon. Endringene foreslått i høringsnotat reiser flere problemstillinger vedrørende arkiv. Det forutsettes for det første at private foretak skal ha tilgang til opplysningene i de kommunale arkiv, noe som er en selvfølge i henhold til offentlighetsloven. Det er imidlertid slik at bruken av disse arkivene forutsetter kunnskap og erfaring med gjenfinning og tolking. Dette krever lokalkunnskap og er tidkrevende. Av departementet avskrives dette som udokumenterbar kunnskap, men denne kunnskapen er helt sentralt i mange eiendomssaker. Vi spør oss også hvordan mange forskjellige firmaer skal kunne gjøre denne jobben korrekt og på en forsvarlig måte. Det er også klart at det blir et merarbeid for kommunen å forsyne disse firmaene med tilrettelagte arkivopplysninger, et merarbeid som det er begrenset mulighet til å ta seg betalt for. 6
6 Når det gjelder fremtidig arkivering etter en eventuell lovendring mener vi det er grunn til bekymring. Så vidt vi skjønner legges det opp til en sentral lagring av protokollen i matrikkelsystemet. Denne funksjonen er foreløpig ikke på plass i matrikkelen, men vi er positive til at slik funksjonalitet eventuelt utvikles. Bakgrunnsdokumentasjonen i oppmålingssaker er imidlertid mye mer enn bare protokollen. I samsvar med arkivloven og god arkiveringsskikk er det en forutsetning at all korrespondanse og dokumentasjon arkiveres i saken. Disse dokumentene forutsettes nå arkivert ute i det enkelte landmålerforetak. Viktig arkivmateriale rundt eiendomsdanningen vil være spredt på flere aktører. Det er uklart hvor lenge en eventuell plikt til å arkivere slike dokumenter varer, og det er det uklart hva som skjer med slik dokumentasjon når et firma opphører. Kommunen kan miste nødvendig eiendomskompetanse Personellet som arbeider med oppmålingssaker representerer en viktig ressurs når det gjelder eiendomskompetanse i kommunene. Vår erfaring er at gjennom bruk av denne kompetansen tidlig i planprosessen sikres gjennomførbare prosjekter. Selv om det i høringsnotatets antydes at kommunene fortsatt kan tilby oppmålings- tjenester er dette neppe realistisk. Vi tror ikke dette kan gjøres i en form hvor kommunen selv har mulighet til å trekke veksler på eiendomskompetansen internt. Regler innenfor konkurranselovgivningen og ESAdirektiv fordrer antakelig at en slik tjeneste må organiseres utenfor kommunen. Det er derfor god grunn til å anta at denne eiendomskompetansen vil forsvinne fra kommunene. Hvis kommunen ikke har kompetansen i egne rekker må den kjøpes inn. 2. Sentralisering av matrikkelens eiendomsdel Ved en sentralisering av matrikkelens eiendomsdel mister man både nærheten til landmåler og til miljøet hvor premissene for endring og danning av eiendom legges. Nærhet mellom landmåler og matrikkelfører gjør at detaljer kan avklares og feilføringer unngås. Samspill mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og eierseksjonslov er svært viktig for å sikre kvalitet og smidighet i prosessen rundt eiendomsdanning og matrikkelføring. Vi har i dag et system hvor det kontinuerlig arbeides med forbedring av matrikkelens innhold. Dette skjer både gjennom systematiske prosjekter, og på grunnlag av feil og mangler eiere eller medarbeidere blir oppmerksomme på i tilknytning til pågående saker. For å sikre forsvarlig bruk og utvikling av matrikkelkartet er lokalkunnskap om matrikkelen og matrikkeldata helt avgjørende. Matrikkelens eiendomsdel er et resultat av sammenstilling av eiendomsdata fra en rekke forskjellige kilder med varierende kvalitet. I mange kommuner har oppmålingspersonale her spilt en nøkkelrolle, og kunnskap om kvaliteten på matrikkeldata ligger her. Denne lokalkunnskapen videreforedles gjennom at vi har et levende matrikkelkart som oppdateres av personer med nødvendig historisk kunnskap om hvordan matrikkelkartet er blitt til, og hvilken kvalitet dataene i kartet har. Vi ser ikke for oss at det ved en massiv sentral føring vil bli opprettholdt et like godt faglig nivå på denne oppgaven. Dette kommer i tillegg til ulempen med å være historieløs i forhold til kvalitet og innhold i den enkelte kommunes matrikkelkart. Forholdet til matrikkelens bygningsdel. 7
7 Departementet foreslår å splitte fagmiljøet som nå matrikkelfører adresser, bygning og eiendom, uten å vurdere dette opp mot matrikkellovens formålsparagraf om «...eit einsarta og påliteleg register». Matrikkelførere for bygning og matrikkelførere for eiendom er gjensidig avhengig av hverandre for å fullføre disse sakene. Det samme gjelder for anleggseiendom. Det vil bli rigid og lite smidig hvis matrikkelførere for henholdsvis eiendom og bygg verken er samlokalisert eller tilhører samme forvaltningsorgan. Det er en styrke å ha et samla fagmiljø både på matrikkelens eiendoms- og bygningsdel. Manglende samsvar mellom plan- og bygningslov, eierseksjonslov og matrikkellov medfører at potensialet som ligger i matrikkelregisteret ikke kan nyttiggjøres fullt ut. Når sentrale begrep som bruksenhet til bolig ikke er likt definert i ulikt lovverk, minker samfunnsnytten av registeret blant annet til analyseformål. 3. Kompetanse og autorisasjonskrav til eiendomsmåling Både før og etter innføringen av matrikkelloven har kommunene jobbet bevisst med kompetanseheving på fagfeltet. Høgskolen i Bergen og NMBU på Ås har i samme periode tilbudt etterutdanningskurs i tingsrett og matrikkellære. Dette er et tilbud som har vært flittig brukt av kommunene. Resultatet av dette har vært en kraftig heving av formalkompetansen rundt om i kommunene, og svært mange kommunale landmålere oppfyller allerede de kompetansekrav som foreslås i høringsnotatet. Vi tror tiden kan være moden for å stille kompetansekrav for å utføre saker etter matrikkelloven. Vi tror også at det utdanningsnivået som foreslås i høringsnotatet er riktig. Et eventuelt kompetansekrav må også utformes slik at det kan være gjeldende uavhengig av om eiendomsmåling fortsetter som kommunal myndighetsutøvelse eller går over til å bli privat tjenesteyting. Vi mener også at kompetansekravet må knyttes til landmåleren som utfører den formelle oppmålingsforretningen. Det er ikke tilfredsstillende at kun en person på det aktuelle kontorstedet innehar slik kompetanse på vegne av andre. Dette må også gjelde for en eventuell autorisasjonsordning. Annet: Innføring av 7, Måleplikt ved eiendomsomsetning. NKF byggesak er positive til iverksettelse av 7. Dette vil kunne bidra til å øke fullstendigheten og bedre kvaliteten i matrikkelen. Hovedutfordringen med iverksettelse av paragrafen er tilgangen på kvalifisert personell. Det utdannes få personer årlig, og de er vanskelige å få tak i. De vi ansetter har gjerne bachelor i Geomatikk, og så må vi gi dem intern opplæring i tillegg til etterutdanning i tingsrett og matrikkellære. Registrering av bruksretter Registrering av bruksretter er behandlet i høringsnotatets kap 7.3, uten at det foreslås noen endring. Behandlingen er ikke grundig, men spørsmålene som reises rundt stedfesting og registrering av varige bruksretter er viktige, spesielt i lys av at tinglysingslovens 4, sjette ledd er foreslått opphevet. Så vidt vi skjønner skal da kart som viser eksempelvis en veiretts beliggenhet ikke lenger følge med til tinglysing. I behandlingen av delingssaker etter plan- og bygningsloven stilles det ved behov vilkår om rettighetserklæringer for vei, vann og avløp. Det er ofte kommunen som utformer disse erklæringene, og den kommunale landmåleren besørger erklæringen tinglyst samtidig som den nye eiendommen blir opprettet. 8
8 Det blir en svakhet i systemet dersom kart ikke lenger skal følge med til tinglysing. Vi ser klart et behov for videre arbeid og utredning rundt dette tema. Tas det nå tak i de riktige tingene? På oppdrag fra departementet gjennomførte Statens kartverk i perioden en evaluering av matrikkeloven. Evalueringen peker på den samfunnsutviklingen som har vært siden NOU nr , og at utredningen som den gang ble gjort ikke inneholdt mange av de utfordringer vi har rundt eiendomsdanning i urbane strøk. Eiendomsdanning og endring av eiendom dreier seg i hovedsak om samspillet mellom plan- og byggesak, eierseksjonslov og matrikkellov. Dette er det ikke grepet fatt i. I tillegg er det et stort behov for en gjennomgang av matrikkelenheten anleggseiendom og for hvordan merkekravet utøves i utbyggingsområder. Forslaget til endring av matrikkelloven har betydelige konsekvenser for hvordan matrikkelen skal forvaltes og utvikles i fremtiden. Med hilsen NKF byggesak Elisabeth Kynbråthen styreleder NKF plan og miljø Ståle Undheim styreleder POST- OG BESØKSADRESSE TELEFON E-POST OG INTERNETT BANKGIRO ORG. NR Borggata nkf@kommunalteknikk.no MVA 0650 Oslo 9
HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLINGEN - FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOVEN MV
ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201610624 Saksbehandler Thore Granheim Behandlet av Møtedato Saknr 1 By- og miljøutvalget 10.11.2016 198/16 2 Formannskapet 16.11.2016 140/16
DetaljerSaksframlegg. Saksnummer Type Utvalg Møtedato. samfunn. Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/ /21101
Saksframlegg Saksnummer Type Utvalg Møtedato USU Utvalg for kultur og samfunn Saksbehandler Arkiv Journalpost ID Gerd Karin Espedal 16/2034 16/21101 Høring - Organisering av eiendomsmålingen.
DetaljerTil Kommunal og moderniseringsdepartementet
Høring Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endring av matrikkellova m.v Høringsuttalelse fra Kart- og Geodata samarbeidet i Vansjøregionen Til Kommunal og moderniseringsdepartementet 4.11.2016
DetaljerHøringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv.
Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 275/16 03.11.2016 Saksbehandler: Gro Søvik
DetaljerRegjeringen foreslår at kommuner og landmålerforetak skal tilby eiendomsoppmåling på like vilkår
Regjeringen foreslår at kommuner og landmålerforetak skal tilby eiendomsoppmåling på like vilkår Kommentar til forslaget Høringsseminar 15/9-16 Kyrre Jordbakke avdelingsdirektør Teknisk fagavdeling Representantforslag
DetaljerForslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016
Forslag til endring av Matrikkellova Lakselv, 4. oktober 2016 Arne Olav Berg Kartverket Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold 1. Utgangspunkt
DetaljerSAKSFRAMLEGG DRAMMEN KOMMUNE. Saksbehandler Håkon Løvli Arkiv: L30 &13. Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Håkon Løvli Arkiv: L30 &13 : Arkivsaksnr.: 16/7072-2 Dato: 26.10.16 Høring - organisering av eiendomsoppmålingen INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET: Rådmannens
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkellova mv. fra Rana kommune
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Mo i Rana, 18.11.2016 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2016/3274-1 EIENDOM/TFR Høringsuttalelse vedrørende organisering av eiendomsoppmålingen og
DetaljerOslo kommune Bystyret
Oslo kommune Bystyret [16/01604-3] Sak 347 Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova m.v. - Høringsuttalelse fra Oslo kommune - Byrådssak 208 av 20.10.2016 Sendt til byrådet
DetaljerHøringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.
Geodata Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2016 83017/2016 2016/7392 L30 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 17.11.2016 Høringsuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for plan og næring /16 Bystyret
NARVIK KOMMUNE Areal og Samfunnsutvikling ENH Saksframlegg Arkivsak: 16/69 Dokumentnr: 130 Arkivkode: K1-040, K3 - &13 Saksbeh: Kvensjø, Marianne Dobak Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/16 Komite for
DetaljerHøring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016
Høring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016 Lars Elsrud presentert av Geir Mjøen avdelingsdirektør, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune.
Sakspapir Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkellov - Kommentarer og innspill til høringen fra Ålesund kommune. Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 12/5104 Per
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 119/16 Plan- og teknikkutvalget
Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 18.10.2016 Vår ref: 16/2301-4 - 16/37002 Arkivkode: Saksbeh.: Ødegård, Øyvind Saksnummer Utvalg Møtedato 119/16 Plan- og teknikkutvalget 08.11.2016 Høring
DetaljerFritt landmålervalg og sentralisering av matrikkelføring - konsekvenser
Foto: Carl Erik Eriksson 06.03.2018 Geomtaikkdagene - Loen Fritt landmålervalg og sentralisering av matrikkelføring - konsekvenser Åpenhet, innsyn og likebehandling Bakteppe Matrikkelen drøftes på mange
DetaljerFritt landmålervalg konsekvenser og utfordringer sett fra privat landmålerbransje
OA1 Fritt landmålervalg konsekvenser og utfordringer sett fra privat landmålerbransje Ola Aspmodal Bodø 16.3.2017 Lysbilde 1 OA1 Ola Aspmodal; 19.01.2017 Kort om Nidaros Oppmåling AS Startet opp i 2002
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikkdagene 2017. Lillehammer 28. mars 2017 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016
Detaljer2. Det burde vært benyttet samme målføre i loven og forskriften.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EWIEDE L33 &00 01.08.2006 S06/2727 L23700/06 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/2727. LOV OM EIENDOMSREGISTRERING
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen, forts.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Fagdirektør Dag Høgvard GeoForum, Gardermoen, 19. mai 2016 Gjeldende matrikkellov Viderefører ordningen fra delingsloven
DetaljerFramtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune
Framtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, 29.11.2017 Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune Geomatikk Hvordan er situasjonen i dag De aller fleste kommuner
DetaljerOmorganisering av eiendomsoppmålingen
Omorganisering av eiendomsoppmålingen Kartverkets fagdager Bodø 23.11.2016, Mosjøen 24.11.2016 og Svolvær 29.11.2016 Lars Christian Utvik Eldre historie Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering»
DetaljerForslag til endringer i matrikkelloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref: TS Oslo 18. november 2016 Forslag til endringer i matrikkelloven Det vises til høring på sak om endringer i matrikkelloven («fritt landmålervalg»). Vedlagt
DetaljerForslag til administrativ kommentar til høringsuttalelsen om fritt
Forslag til administrativ kommentar til høringsuttalelsen om fritt Vi som arbeider innenfor fagfeltet i kommunene på Øvre Romerike, er opptatt av at Høringsnotatet bør ha en riktig virkelighetsoppfatning,
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og næringsutvalget /16 2 Formannskapet /16
SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 16/04190 Arkivkode Saksbehandler Ingunn Servold Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og næringsutvalget 10.11.2016 75/16 2 Formannskapet 16.11.2016 181/16 Høringsuttalelse -
DetaljerDET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om
DetaljerSaksutskrift. Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova
Saksutskrift Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova Arkivsak-dok. 16/03451-2 Saksbehandler Grethe Hagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.10.2016
DetaljerEndringer i matrikkellova
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova Cathrine Rosmer, utredningsleder Ålesund, 7. september 2017 Eiendomsregistrering Norske bankers samlede lån med pant i bolig beløper seg
DetaljerUttalelse til høringsnotat om organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endringer i matrikkelloven. Saksordfører: Marianne Werp
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Terje Norli Saksmappe: 2016/7491-30598/2016 Arkiv: L30 Uttalelse til høringsnotat om organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endringer i matrikkelloven. Saksordfører:
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Regionale Geomatikkdager 2017. Tønsberg 18. oktober 2017 Prop. 148 L (2016 2017) Endringar i matrikkellova
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Jan Gunnar Nyfløt Arkiv: L30 &00 16/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jan Gunnar Nyfløt Arkiv: L30 &00 16/7368-3 Dato: 04.11.2016 HØRINGSUTTALELSE TIL ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Utrykt
DetaljerKompetansekrav. Med utgangspunkt i forslaget om endringer i matrikkeloven Solastrand 29. september 2016
Kompetansekrav Med utgangspunkt i forslaget om endringer i matrikkeloven Solastrand 29. september 2016 Utgangspunktet Stortinget ba regjeringen utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres
DetaljerOm organisering og opplæring. Lars Elsrud
Om organisering og opplæring Lars Elsrud 31.10.2008 Litt bakteppe Formålet med delingsloven ( 1-1)( 1) Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt
DetaljerForslag til endringer i matrikkellova
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til endringer i matrikkellova Fagdirektør Dag Høgvard Plan, bygg og geodata, kommunal geomatikkkonferanse. Lillestrøm 28. november 2017 Prop. 148 L (2016
DetaljerSaksfremlegg. Forslag til endring av forskrift for gebyrregulativ legges ut på høring
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4315-2 Arkiv: 231 Sakbeh.: Siw Helene Solli Sakstittel: REVIDERT GEBYRFORSKRIFT - 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Brokhaug Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/3819 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLING Rådmannens innstilling Modum kommune støtter ikke forsalget
DetaljerUtskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2006/ Saksbehandler: Grethe Enlid/ Solveig Nymoen
Utskrift av møtebok Dato: 01.11.2016 Arkivsak: 2006/349-30 Saksbehandler: Grethe Enlid/ Solveig Nymoen 61700772 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 119/16 Formannskapet 22.11.2016 Høringsuttalelse til organisering
DetaljerKurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført
Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng
DetaljerHøring om organisering av eiendomsoppmålingen og forslag til endringer i matrikkellova mv.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2016/15026-1-172190/2016-IHES 23.9.2016 Høring om organisering av eiendomsoppmålingen
DetaljerSVAR PÅ HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSOPPMÅLINGEN -FORSLAG TIL ENDRING I MATRIKKELLOVA MV.
Side 1 av 9 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 46/16 Teknisk utvalg 26.10.2016 Saksbehandler: Janne Væringstad Arkivkode: L30 &13 Arkivsaksnr: 16/1393 SVAR PÅ HØRING - ORGANISERING
DetaljerGebyr i henhold til matrikkelloven inklusiv vinterforskrift
Plankontor Notat Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 2016/1009-0 Torhild Hessevik Eikeland 151 15.11.2016 Gebyrer i hht. matrikkelloven 2017 inklusiv vinterforskrift Gebyrer
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE Oppmålingsavdeling
RINGERIKE KOMMUNE Oppmålingsavdeling Kommunal- og Moderniserings- Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 16/4721-7 42049/16 L30 &13 17.11.2016 Svar - Høring - Organisering
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikktreff 2016, Sola 29. september 2016 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016 å
DetaljerLov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923.
Gebyr etter matrikkelloven for Røros kommune i 2010 Vedtatt av Røros kommunestyre den 28.1.2010 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 1.1.2010 delingsloven fra 1978 og signalloven fra
DetaljerGebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret og gjelder fra
Gebyrer 2015 - Birkenes kommune kommune Gebyrregulativet er vedtatt av Birkenes kommunestyret 10.12.2009 og gjelder fra 01.01.2010 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftene 16) fastsettes
DetaljerForslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen
Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, 09.05.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til
DetaljerForskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012
Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978
DetaljerVerran kommune. Saksframlegg. Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2017
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1827-1 Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerFritt landmålervalg konsekvenser for privat sektor. Øystein Halvorsen Geomatikkbedriftene.
PR Fritt landmålervalg konsekvenser for privat sektor Øystein Halvorsen Geomatikkbedriftene. LITT TILBAKEBLIKK GB tok vinteren 2015 et initiativ ovenfor kommunal og forvaltningskomiteen om en lovendring
DetaljerNYTT REGELVERK HVILKE UTFORDRINGER HAR VI
NYTT REGELVERK HVILKE UTFORDRINGER HAR VI KORT OM MEG Jørgen Stenseng, utdannet jordskiftekandidat fra Ås Jobbet 7,5 år med seksjonering og fradeling i Oslo kommune Jobber nå i Rambøll og er en del av
DetaljerFra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune
Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling
DetaljerKVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ
KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven og Lov om eierseksjoner for 2018 (Jfr. Matrikkellovens 32 / Forskriftene 16 og Lov om eierseksjoner 15 / Forskiftene 15)
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Sortland kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sortland kommune Saksnummer: 10/04829
Endelig rapport etter undersøkelse av Sortland kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Sortland kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Vesterålsgata 57, 8400 Sortland Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerKVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ
KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter matrikkelloven 2017 (jfr. lovens 32, forskriftene 16) (Sist revidert.12.2017 kommunestyrevedtak K- /16) Gebyrregulativet gjelder for saker
DetaljerGenerelle bestemmelser
GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2019 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av
DetaljerForskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014
Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010
DetaljerGebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014
Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye
DetaljerTillatelse til seksjonering, registrering av eierseksjoner Gebyrer Tillatelse til seksjonering, reg. av 3.400,- 3.
6.10 Gebyr etter matrikkelloven Gebyrene er ikke merverdiavgift pliktige. 6.10.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.10.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 500 m² 7.300,- 7.090,- areal
DetaljerSpeil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift
1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold
DetaljerForslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen
Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) GeoForum Telemark Bø, 02.03.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til ny eierseksjonslov.
Detaljer1 Generelle bestemmelser
Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2019 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 14. november 2013, sak 85/13.
DetaljerGebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015
Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle
DetaljerHøring - organisering av eiendomsoppmålingen, forslag til endringer i matrikkellova
KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2016/16094-3 Sigurd Stangvik 71 69 92 14 14.11.2016 Høring - organisering av
DetaljerNYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN
Ark.: 231 Lnr.: 7755/09 Arkivsaksnr.: 09/1296-1 Saksbehandler: Gudmund Forseth NYTT GEBYRREGULATIV FOR FORVALTNINGSOPPGAVER ETTER MATRIKKELLOVEN Vedlegg: 1. Statens Kartverk Brev datert 26.10.2009 vedrørende
DetaljerFritt landmålervalg konsekvenser sett fra privat landmålerbransje. Ola Aspmodal Steinkjer
Fritt landmålervalg konsekvenser sett fra privat landmålerbransje Ola Aspmodal Steinkjer 25.1.2017 Litt tilbakeblikk Delingsloven fra 1980 Satte oppmåling ev eiendommer i system Men mange særlig større
DetaljerPANELDEBATT- Innledning GeoNordland Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS
PANELDEBATT- Innledning GeoNordland 2016 Gunnar Samuelsen Fagsjef matrikkel og grunnbok Norkart AS Matrikkel og Grunnbok - Roller Matrikkelen: Eiendomsregister (Objektregister) Eiendommer (Fast eiendom)
DetaljerHøringssvar Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Tor Ivar S. Majercsik/92804242 Deres ref./deres dato: 14/5626-25 / 19.08.2016 Vår ref.: 2397138-1 Vår dato: 21.11.2016
DetaljerGebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012
Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Vedtak og kunngjøring FORSLAG Vedtatt av kommunestyret 17.12.2011 K-sak??/11 Kunngjort i media dd.mm.åååå Hjemmel matrikkellovens 32, forskriftens
DetaljerGebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven
LOKAL UTVIKLING Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Vedteke i Klepp kommunestyre 19.02.2018 1. INNLEDNING Kommunene har hjemmel i Lov 2005-06-17 nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)
DetaljerKrav til innholdet i protokollen Magnus Billing og Leikny Gammelmo
Krav til innholdet i protokollen 20.11.2018 Magnus Billing og Leikny Gammelmo Tema for presentasjonen 1. Oppmålingsforretning 2. Rettslig tilnærming 3. Innholdet i protokollen 4. Tilsyn Oppmålingsforretning
DetaljerEndringer i matrikkellova vedtatt i 2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018 Fagdirektør Dag Høgvard Eiendomskonferansen, Solstrand 16. oktober 2018 Lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova
DetaljerGenerelle bestemmelser
GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2017 Generelle bestemmelser 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av
DetaljerForslag til gebyrregulativ med hjemmel i
Forslag til gebyrregulativ med hjemmel i eierseksjoneringsloven 7 matrikkelloven 30, 32 og matrikkelforskriften 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2018 Vedtatt av Lunner kommunestyre i sak xxx/xx, den xx.12.2018
DetaljerHøringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist
LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 0502/16 21.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i
DetaljerGEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10
GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011
DetaljerHøringssvar fra Storkommunegruppa
Høringssvar fra Storkommunegruppa (SKG), 18.11.2016 Høringssvar fra Storkommunegruppa Vi viser til høringsnotat av 19.08.2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedrørende Organisering av eiendomsoppmålingen,
DetaljerKvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.
Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen
DetaljerTanker om matrikkelen
Tanker om matrikkelen Kommunal geomatikkonferanse Fornebu 5 desember 2016 Lars Christian Utvik - Landmåler Litt om Bodø, og oss på Geodata Har feiret sitt 200 årsjubileum i år. Kåret til Norges mest attraktive
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Nesodden kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Nesodden kommune Saksnummer: 16/00071
Endelig rapport etter undersøkelse av Nesodden kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Nesodden kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: Kongleveien 2, 1451 Nesoddtangen Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerStatskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner
Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca 59.000km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av 41 000 km eiendomsgrenser
DetaljerUtvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker /16 Bystyret /16
Tønsberg kommune JournalpostID 16/57413 Saksbehandler: Kåre Conradsen, telefon: 33 34 86 82 Kommuneutvikling Høringsuttalelse - organisering av eiendomsoppmålingen. Utvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for
Detaljer1 Generelle bestemmelser
Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2018 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre. 1 Generelle bestemmelser
DetaljerHvordan skal arbeidet med eiendomsoppmålingen organiseres?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvordan skal arbeidet med eiendomsoppmålingen organiseres? Seniorrådgiver Cathrine Rosmer Eiendomskonferansen 2016, Solstrand, 18. oktober 2016 Offentlige registrering
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til ny organisering av eiendomsoppmålingen og endringer i matrikkellova mv
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Sendes kun digitalt) Vår ref. 16/5828-8 Deres ref. 14/5626-25 Vår dato 21.11.2016 Høringsuttalelse - forslag til ny organisering av eiendomsoppmålingen og endringer
Detaljer1 Generelle bestemmelser
Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.
DetaljerSluttrapport etter undersøkelse av Asker kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Asker kommune Saksnummer: 16/00071
Sluttrapport etter undersøkelse av Asker kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Asker kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: 1383 Asker Tidsrom for undersøkelsen: 7. - 8. juni 2017
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal
Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet
DetaljerGebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel
Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, og matrikkelforskriften 16, fastsettes som følger: 3.1 Opprettelse av matrikkelenhet Kr. Varenr. 3.1.1 Opprettelse
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Åmot kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Åmot kommune Saksnummer: 16/00071
Endelig rapport etter undersøkelse av Åmot kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Åmot kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: Rådhuset, Torget 1, 2450 Rena Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerVedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker
Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Gjelder fra 1.1.2016 og erstatter Gebyrregulativ fra 1.1.2015. Fastsatt i medhold av 33 1 i Plan
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerSÆRUTSKRIFT HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING. FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV
Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 16/1892 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING. FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV Saksbehandler: Anja L. Nygård Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Planutvalget
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Karasjok kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Karasjok kommune Saksnummer: 15/00127
Endelig rapport etter undersøkelse av Karasjok kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Karasjok kommune Saksnummer: 15/00127 Virksomhetens adresse: Ráddeviessogeaidnu 4 Postboks 84 9735 Kárášjohka
DetaljerFøring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4
Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og
DetaljerForskrifter, avgifter og gebyr 2018
Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Gebyr for arbeid etter eierseksjonsloven 1. Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Balsfjord kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Balsfjord kommune Saksnummer: 16/00071
Endelig rapport etter undersøkelse av Balsfjord kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Balsfjord kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: Rådhusgata 11 9050 Storsteinnes Tidsrom for
DetaljerSAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2015/16846 213181/2016 Eirik Olsen Endring av gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling - Høring Saksgang
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV NR 101.
Gebyrsatser 2017 MÅLSELV KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN), LOV 2005-06- 17 NR 101. Gebyrregulativ med hjemmel i matrikkellovens 32, forskriftene 16
Detaljer