Flyttemotiver i Risør

Prosjekt rapport nr. 4/2011 Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Mikaela Vasstrøm og James Karlsen

Tittel Forfattere Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Mikaela Vasstrøm og James Karlsen Rapport Prosjekt/FoU-rapport nr. 4/2011 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ATTRAKTIVITET... 2 2.1 Flyttemotiver og attraktivitet?... 4 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING I RISØR... 6 4 INNFLYTTERPERSPEKTIVER I RISØR... 10 4.1 Tilflyttingsperspektiver... 13 4.2 Trivsel i Risør... 14 4.3 Forbedringspotensial... 16 5 DISKUSJON... 18 FOU INFORMASJON... 21 i

Sammendrag Rapporten sammenfatter prosjektet flyttemotiver i Risør som presentert på seminaret Jobbe, bo og leve i Risør 30. juli 2011 i Risør Kunstpark. Prosjektet kan ses som et forprosjekt til en større undersøkelse om flyttemotiver i Østre Agder med planlagt oppstart høsten 2011. Denne undersøkelse søker å sette flyttemotiver inn i en generell sammenheng om befolkningsvekst og samtidig gi et innblikk i spesifikke flyttemotiver i Risør. Formålet med rapporten er å kommunisere perspektiver for tilflytting og trivsel basert på et fokusgruppeintervju i Risør 30. juli, samt formidle reaksjonene fra seminaret. Rapporten er tenkt som et første kunnskapsgrunnlag for politiske diskusjoner i forbindelse med Risørs satsing på tilflyttingsarbeid. Rapporten viser høy trivselsfaktor blant tilflyttere og peker derfor på at en selvstendig undersøkelse av fraflyttingsmotiver kan være viktig for å forstå fraflyttingstendensen; er det et livsstilsvalg eller strukturelle forhold? Denne rapporten peker på at det kan være potensial i å synliggjøre Risørs kvaliteter overfor den store gruppe av unge som er i familieetableringsfasen og som er interessert i de verdier som Risør kan tilby i form av kultur og natur tilbud. Samtidig er det viktig å understreke at undersøkelsen også tydelig viser at selv om det var stedets attraktivitet som motiverte flytting til Risør, så var der ingen som hadde mulighet for eller ville flytte uten at alle de strukturelle faktorer var på plass; barnehage, bolig, jobb, etc. Stedets attraktivitet kan dermed ikke overskygge mangler i de strukturelle faktorer som anses som nødvendige for å skape en hverdag. Det er først når disse er på plass at stedets attraktivitet får en ekstra verdi. I et evt. arbeid med omdømmebygging er det derfor viktig å ha slike strukturelle faktorer på plass før en prøver å tiltrekke seg potensielle innbyggere. I den sammenheng kan det være viktig å trekke det regionale nivået frem. Et strategisk tilflyttingsarbeid kan kombinere både et regionalt overordnet samarbeid, med et kommunalt lokalt arbeid. I det lokale og kommunale arbeid kan det fokuseres på stedets egenart og attraktivitet, mens det regionale plan kan samarbeide om regionens fordeler, for eksempel ii

arbeidsmarkeder, tjenester etc. Et slikt tosidig samarbeid vil da kunne peke på regionale fordeler, samt de unike kvaliteter i de ulike kommuner og steder. Dermed unngås en del av den regionale konkurranse om innbyggere og fokuset kan rettes mot å tiltrekke seg innbyggere utenfor regionens område. iii

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Risør opplever en negativ befolkningsvekst både pga. fallende tilflytting og negativt fødselsunderskudd. Risør kommune ønsker å arbeide strategisk med å øke tilflyttingen til kommunen både i egen regi og i samarbeid med kommunene som inngår i regionen Østre Agder. Bakgrunnen for ønsket om å utvikle en strategi for tilflytting, er at det har blitt konkurranse om tilflytting mellom kommuner og regioner i Norge. For å kunne vinne i denne konkurransen må kommunene fremstå som attraktive for potensielle nytilflyttere. Det er gjort veldig lite arbeid i Norge på å analysere stedsspesifikke flyttemotiver og koble disse til praktisk politikk, selv om det er gjort masse statistiske flytteanalyser. Praktisk politikk og tiltak kan utformes gjennom en dialog der kunnskap om flyttemotiver koples sammen med politiske prioriteringer for å utvikle konkrete tiltak. Agderforskning ble invitert til å gjøre en undersøkelse av tilflyttingsmotiver og synspunkter på Risør som bosted i forbindelse med seminaret Jobbe, bo og leve i Risør og presentere funn fra undersøkelsen for politikere, administrasjon og deltakere på seminaret 30. juli 2011. Prosjektet kan samtidig ses som et forprosjekt for en større undersøkelse om flyttemotiver i samarbeide med regionen Østre Agder og Aust-Agder fylkeskommune som påbegynnes høsten 2011 hvor også fraflyttingsmotiver skal kartlegges. 1

Flyttemotiver i Risør Befolkningsutvikling og attraktivitet Jobbe, Bo og Leve i Risør 30. juli 2011 Risør Kunstpark Mikaela Vasstrøm mikaela.vasstrom@agderforskning.no 2 Befolkningsutvikling og attraktivitet Det er en stigende konkurranse om innbyggere spesielt mellom regioner og større byer, men også mellom mindre tettsteder. Befolkningstilvekst anses som viktig for både større og mindre steder av flere årsaker. For det første er det en stigende forståelse for at innbyggere bringer med seg kunnskap og kompetanse til stedet. Denne type ressurser er både viktig for det eksisterende næringsliv, men også som potensielle ressurser for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Befolkningsvekst er også viktig for å bevare tjenstetilbudet på et sted. Spesielt på mindre steder er det en kritisk terskel for antall innbyggere i forhold til kvalitet og kvantitet av kommunale og private tjenester. Å opprettholde innbyggertallet eller skape befolkningsvekst kan derfor være avgjørende for utbudet og kvaliteten på kommunale tjenester. Sist, og i noen sammenhenger oversett, er innbyggertallet også viktig for å bidra til det gode hverdagsliv. Negativ befolkningsutvikling kan påvirke lag og foreninger og andre sosiale nettverk som utgjør en vesentlig del av folks trivsel på et sted. 2

Hva er utfordringen? Konkurranse om befolkningen Befolkningstilvekst er vital Kunnskap og Kompetanse Tjenestetilbud Fellesskap og Det gode liv Hvordan tiltrekke folk? og hva tiltrekker hvem? 2 Hvorfor flytter folk? Livsfase flyttemotiver: Ungdom: Utdannelse/jobb/ eventyr Familie etablering: Jobb/nettverk/trygghet Andre flyttemotiver: Jobbmuligheter eller manglen på samme Trivsel (verdier) eller sosial mistrivsel Tilknytning til stedet Stedets Attraktivitet 3 3

2.1 Flyttemotiver og attraktivitet? Det er to store livsfase flyttetendenser i Norge i dag; i ungdomsårene flytter folk for å ta utdannelse, søke jobb, eller på annen måte søke noe nytt et eventyr. I slutten av 20-årene og begynnelsen av førtiårene flytter folk igjen på seg i forbindelse med familieetablering. I tillegg til livsfase flyttemotiver er flyttemotiver ofte preget av jobbmuligheter som tiltrekker eller mangelen på jobbmuligheter som påvirker fraflytting, samt sosial trivsel eller mistrivsel som påvirker valget om å flytte fra et sted. En tredje kategori av flyttemotiver kan karakteriseres som knyttet til stedet. Folk flytter pga. tilknytting til et sted eller fordi et sted oppleves som attraktivt. Sist, skal det nevnes at det kan være nye flyttetendenser i spill for den kommende eldregenerasjon som anses som mer mobile enn tidligere pga. bedre helse og økonomi. Disse kan også tenkes å ha stedets attraktivitet som motiv for flytting. Stedets attraktivitet har fått økt oppmerksomhet gjennom de senere år. Parallelt med at arbeidsplassen er blitt mer flytende og mindre stedbunden, er det blitt mer oppmerksomhet rundt flyttemotiver knyttet til valget av bosted pga. forestillinger eller opplevelser om stedets attraktivitet. Det har også påvirket ideer om stedsutvikling og bygdeutvikling til å fokusere på attraktivitet som mål for utvikling for å tiltrekke seg flere innbyggere. Selv om et steds attraktivitet kan være viktig for valg av bosted, er det viktig å understreke at attraktivitet kan være mange ting. Det attraktive for en person eller gruppe kan oppleves som ikke-attraktivt for andre. Ulike livsfaser har ofte ulike perspektiver på attraktivitet. Forestillinger om attraktivitet aktiverer ulike verdier, holdinger, perspektiver og normer (Cruickshank og Lysgaard, 2011 1 ). Derfor er det viktig i arbeidet med attraktivitet at det er bevissthet om at det kan skape spenninger, uenigheter og selv konflikter. Disse spenninger kan både oppstå mellom innbyggere som individer, mellom ulike grupperinger, eller mellom kommunen som organisasjon og kommunens innbyggere. I arbeidet med stedsutvikling og attraktivitet kan det derfor være viktig å skape mulighet for at ulike synspunkter får rett til å ytres og at forskjellighetene kan diskuteres åpent. Slike 1 Cruickshank og Lysgaard, 2011, Arbeidsnotat, Forskningsprosjekt i Landsbyutvikling i Skandinavia, Agderforskning. 4

meningsutvekslinger kan vise seg å bidra positivt til en mer helhetlig tankegang rundt utvikling av stedet. Stedsrelaterte flyttemotiver: Attraktivitet er forestillinger og forventninger til stedet Trivsel er relatert til konkrete erfaringer og perspektiver med stedet Tilhørighet er knyttet til (lange) positive erfaringer og følelser til et sted ikke uten konflikt? Å jobbe med attraktivitet kan skape spenninger og uenigheter Attraktivitet setter ulike verdier, holdninger, tenkemåter og normer i spill (Cruickshank & Lysgaard, 2011) Mellom innbyggerne som individer Mellom ulike etablerte grupper Mellom kommunens administrasjon og politikere Mellom kommunene i regionen og utenfor regionen Uenigheter må synliggjøres for å skape konstruktiv dialog, bevissthet og vilje til forandring 5

3 Befolkningsutvikling i Risør Befolkningsutvikling i Risør Risør har de siste 10 år opplevd en negativ befolkningsutvikling, dels pga negativt fødselsoverskudd og dels som følge av lavere/negativ nettotilflytting. Risør kommune har derfor besluttet å jobbe strategisk med befolkningsutvikling i de kommende år. Denne undersøkelsen kan ses som et forprosjekt til en større undersøkelse i samarbeide med Østre Agder og Aust-Agder fylkeskommune om flyttemotiver som er planlagt med oppstart høsten 2011. Dette prosjektet undersøker flyttemotiver og flyttefaktorer med tanke på å skape et kunnskapsinnspill til den kommunale debatt om problemstillinger knyttet til befolkningsvekst og strategiske valg. Ved å sammenholde kunnskap om tilflytting og fraflyttingsmotiver, samt trivselsfaktorer, kan kommunen tilrettelegge og fokusere sitt strategiske arbeide med tanke på å øke befolkningsveksten generelt. 6

Formål med undersøkelsen Bakgrunn Opptakt til et større prosjekt med Østre-Agder 2011-2012 om flyttemotiver i samarbeide med Aust-Agder fylkeskommuner Problemstilling Hvorfor flytter folk til og fra Risør? Hva fremstår som attraktivt og trivelig og hva gjør ikke? Hvordan kan Risør bli bedre? 7 Flyttemotiver, faktorer og Strategier Motiver: Livsstil Jobb Faktorer: Generelle for bygder Spesifikke for Risør Trivselsfaktorer: Hverdagsliv Rammebetingelser Generelle for bygder Spesifikke for Risør Motiver: Livsstil Jobb Faktorer: Generelle for bygder Spesifikke for Risør Innflyttere Risør Utflyttere Strategier for å øke tilflytting Pull -faktorer Strategi for å få folk til å bli Trivsels-faktorer Strategi for å redusere fraflytting Push -faktorer 7

Analysemodell Fritidsbefolkning Pendling Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innenlands nettoflytting Stedets attraktivitet & trivsel Offentlige Private Kultur Natur Sosial Kapital 8 Befolkningsutvikling Folketallet ligget stabilt på 6500 7000 siden 1970 tallet De siste ti år: Tendens til lavere fødselsoverskudd Blir folk eldre? Tendens til lavere nettoinnflytting Hvorfor flytter ikke flere til Risør og hvorfor flytter mange fra Risør? 11 8

Befolkningsutvikling I Risør 9 Flyttemønstre og Folketilvekst 10 9

Innflytterperspektiver i Risør 14 4 Innflytterperspektiver i Risør Agderforskning gjennomførte 30. juli et fokusgruppeintervju med seks tilflyttere til Risør. Fokusgruppen var sammensatt av fire menn og to kvinner, hvorav tre var tilbakeflyttere og tre var nytilflyttere. De intervjuede hadde alle utdannelser på universitets- eller høgskolenivå. Et slikt fokusgruppeintervju er ikke representativt for Risørs befolkning eller tilflyttere, og svarene er dermed heller ikke direkte representative eller generaliserbare. Fokusgruppeperspektivene gir dog en dybde i tilflytterperspektivene, og diskusjonen personene imellom verifiserer til dels deres svar. Deltakerne ble utfordret til å diskutere rundt tre hovedspørsmål. 1. Hvorfor flyttet du/dere til Risør og hva var det avgjørende motiv/faktor for at du flyttet. 2. Trives du med å bo i Risør hva er det mest/minst prisverdige med å bo her? 3. Hvordan mener du/dere Risør kunne bli bedre som bosted og hvordan kan det gjøres mer attraktivt for tilflyttere? 10

Et innblikk i tilflyttingsmotiver i Risør Datainnsamling Fokusgruppeintervju med 6 Risørtilflyttere Flyttet innenfor de siste tre år Ulike bakgrunner (men ikke representativt) Spørsmål om Motiver for tilflytting, stedets verdi, trivsel og forbedringspotensiale for Risør Svarene er ikke representative eller generaliserbare men perspektiver og forståelser 13 Analyse av innflyttermotiver Systematisering og kategorisering av informasjon Mer fokusert og kommuniserbart bilde Men mister nyanser og unikhet Motiver: Verdiorienterte valg: Drømmen om Spesifikke faktorer for Risør: Rammene for valget - Praktiske forhold Generelle trekk ved flytting 15 11

Tilflyttingsmotiver To hovedtyper: Livsstil- Verdivalg forbundet med selvrealisering Nærhet til natur og sjøliv Kulturtilbud og by-stemning Nære sosiale relasjoner og trygghet Tilknytting verdivalg forbunnet med tilhørighet til stedet Nærhet til familie og sosialt nettverk Følelse av tilhørighet til stedet og dets historie 18 Tilflyttingsfaktorer Jobbmulighet Pendlingsavstand Hjemmekontor Kommunale oppveksttjenester Barnehage og skoletilbud Bolig Mulighet for moderne familiehus nær sentrum eller nærme pendlingsinfrastruktur 19 12

4.1 Tilflyttingsperspektiver Fokusgruppeintervjuet viste to hovedtyper av tilflyttingsmotiver. Hvert flyttemotiv var selvfølgelig preget av mange sammensatte og komplekse overveielser, men det er mulig å kondensere to motivgrupper som var avgjørende for valget om å flytte til Risør. Felles for alle i fokusgruppeintervjuet var at de var i en livsfase flytting, etter endte studier og i familieetableringsfasen. Derfor er de to motiv hovedgrupper herunder primært relatert til Livsfase flytting. Den ene motiv-gruppe er basert på et livsstilsvalg. Motivet er preget av verdier knyttet til det gode liv i et lite samfunn og selvrealisering gjennom natur og kultur. Natur og sjøliv er i dette lyset helt sentralt, og motivet for flytting til Risør er preget av en drøm om å være nærme natur og sjøliv for å kunne realisere seg selv og sitt familieliv gjennom aktiv bruk av naturen. Samtidig anses Risør for å ha by kvaliteter så som et rikt kulturliv, med et variert tilbud til voksne, og generelt en god stemning i byen. Dette kulturelle element har også vært viktig i valget av sted og drømmen om å kunne rusle ned til byen og være med. Det tredje hovedelement i denne motivgruppe er drømmen om det gode, trygge liv. Risør ble beskrevet som et oversiktelig samfunn, hvor folk hilser på hverandre, og alle kjenner alle. Dette bidrar til en drøm om trygghet, nærhet og et inkluderende samfunn. Den andre motivgruppe for tilflytting er basert på tilknytting til stedet. Motivet for å flytte til Risør er først og fremst basert på tilhørighet, drømmen om å flytte tilbake til de nære familiære relasjoner og de gamle sosiale nettverk. I tillegg er tilhørighetsfølelsen knyttet til Risør som sted; den historiske verdi og stemning i byen, og de muligheter byen byr på i form av natur og kulturliv. Motivet er altså også preget av drømmen om å gjenskape noen av de verdier en selv er vokst opp med i det trygge, nære samfunnet. Det er verdt å merke seg at ingen i fokusgruppen var motivert av jobbmuligheter eller kommunale tjenester. Allikevel var det viktig for alle å poengtere at jobb er helt avgjørende for å kunne flytte til Risør, og at gode barnehageplasser/skole er viktig i valget av bosted. Spesielt jobbmulighet er derfor avgjørende for om tilflytting kan la seg gjøre men det er ikke den motiverende faktor for å flytte til Risør. 13

Trivselsfaktorer i Risør Høy trivselsfaktor som følge av muligheten for selvrealisering gjennom kombinasjonen av Natur nærhet og sjøliv Kulturtilbud og historisk by stemning Rikt foreningsliv og sosialt liv (sosial kapital) Mistrivsel ble diskutert som en mulig faktor I forbindelse med manglende jobb og evt. at nytilflyttere har vanskelig for å skape seg nettverk? Viktig å være aktiv i lag og foreninger for å kunne ta del i det gode liv 20 4.2 Trivsel i Risør Både tilbakeflyttere og nytilflyttere trives veldig godt med å bo i Risør. I likhet med deres motivasjon for å flytte til Risør er deres trivsel basert på det gode liv hvor blandingen av naturnærhet, kulturtilbud og det nære sosiale liv gir rom for selvrealisering og trygghet. Den historiske stemning og bevissthet ble også trukket frem som et viktig element for byens atmosfære. Mange lag og foreninger og dermed muligheten for mange fellesskap ble understreket som et viktig element for byens sosiale og ikke-anonyme liv. Kulturliv og hverdagslig caféliv ble også beskrevet som viktig for trivsel, for selv om en bor i et lite samfunn, kan en allikevel nyte godt av byens gleder. Mistrivsel ble kort diskutert, og det var enighet om at det kanskje kan være vanskeligere for nytilflyttere å skape sosiale nettverk. Spesielt småbarnsfamilier med pendlerjobb kan ha vanskelig for å finne tid til å engasjere seg og dermed få et uformelt nettverk. Flere etterlyste at det ble skapt noen akademiske sirkler i tillegg til de lag og foreninger som typisk 14

er rettet mot kultur eller idrett. Men for å ta del i det sosiale liv var gruppen også enige i at både ny- og tilbakeflyttere selv måtte være aktive. I forbindelse med mistrivsel ble også diskutert om kanskje Risøringer skulle være mer åpne for at nytilflyttere også har rett til å mene noe om Risør og utviklingen i byen. Generelt var trivselen i fokusgruppen veldig høy og det viser kanskje at det er viktig å prate med utflyttere for å belyse motiver for mistrivsel. Forbedringspotensiale i et tilflytterperspektiv Synliggjøring eller markedsføring av Risørs kvaliteter Lett tilgjengelig informasjon til potensielle tilflyttere (f.eks. kommunal informasjonsmedarbeider eller innflytterpakke ) Ledige tomter/hus Eksisterene tilbud (lag, foreninger, happenings) Jobbmuligheter Kommunale tjenester Boligmarked Mer dynamisk marked For få boliger tilpasset en moderne familie For få tomter For dyrt 21 15

Forbedringspotensiale i et trivselsperspektiv Jobb Mer variert jobbmarked Mer bevissthet om å bruke eksistrende kompetanse være mindre firkantet I jobbeskrivelser Bedre informasjon/bevissthet om hvordan ta jobben med til Risør hjemmekontor i Næringshagen Bedre pendlingsinfrastruktur (E-18 og riksvei) Kommunale tjenester Sikre gode kommunale tjenester (skole) Flere brede dialoger Konkrete prosjekter akademiske tenketanker/foreninger 22 4.3 Forbedringspotensial I et tilflyttingsperspektiv mente fokusgruppen først og fremst at kommunen måtte være bedre til å synliggjøre sine kvaliteter for potensielle tilflyttere. I tillegg til å markedsføre seg som en god kommune og bo i må det skapes et mer helhetlig informasjonstilbud til potensielle innflyttere. Her ble både Risør kommunes hjemmeside trukket frem som mulig informasjonskilde, men også en kommunal medarbeider som kunne være førstelinjetjeneste og formidle informasjon om Risør. Det som ble trukket frem som vesentlig informasjon til potensielle innbyggere var en helhetlig oversikt over boliger og tomter (muligheter for å etablere seg), dernest ble kommunale tjenester (ledige barnehageplasser etc.) nevnt som viktige, og tilslutt oversikt over byens tilbud (lag, foreninger, happenings, etc.). Et annet viktig forbedringspotensial for tilflyttere var boligmarkedet. Det ble poengtert av alle i fokusgruppen at det var et ganske stagnert boligmarked i Risør, og at det var vanskelig å finne boliger som var attraktive for moderne småbarnsfamilier. Husprisene ble også ansett for å være relativt mye dyrere enn andre liknende steder. Sentrumsnære tomter og tomter nært 16

pendlingsinfrastrukturen ble etterlyst. Forbedringspotensialer i et trivselsperspektiv handlet om jobbmuligheter, pendlermuligheter og kommunale tjenester. I forhold til jobb ble det på den ene side trukket frem at det kanskje var for lite variert jobbmarked i Risør til å kunne tiltrekke seg mange innbyggere, men på den andre siden mente de at det burde være mer informasjon om hvordan en kunne skape et hjemmekontor i Næringshagen, eller formidle informasjon om mulige jobber innen pendlingssonen. Det ble imidlertid også poengtert at Risør (kommune og næringsaktører) burde bli bedre til å se potensialet i de innbyggere som allerede bor her at kompetanse og kunnskap kan utvikles i en jobb selv om jobbbeskrivelse og formell kompetanse ikke har perfekt match. I forhold til kommunale tjenester ble det fremhevet at de er gode i dag men at det må være fortsatt fokus på gode oppvekstvilkår (barnehage- og skolekvalitet) for å skape trivsel for innbyggerne og for å virke attraktivt på potensielle innflyttere. I forhold til utvikling ble det lagt vekt på at Risør burde ta utgangspunkt i de spesielle geografiske og historiske særtrekk som Risør har. Naturen, sjølivet og den relativt lange avstand til større bykjerner kan brukes som fordeler i utvikling av lokal samfunnet. Samtidig bør det kanskje etableres mer kontinuerlig dialog om utvikling blant både innbyggere og mellom innbyggere og kommune. Her ble det poengtert at det kan være hensiktsmessig å legge vekt på konkrete prosjekter som det kan samarbeides rundt. 17

5 Diskusjon og hva kan dette brukes til? Kunnskap som kan brukes i praktisk politikk Bevissthet om dagens situasjon og grunnlag for å diskutere ønsker om fremtiden Skape dialog mellom nye og gamle Risøringer hva er attraktivitet og trivsel? Dialog mellom kommunen og innbyggere 23 Hva mener dere? Hvilke kvaliteter har Risør som gjør det verdt å flytte hit? Hvilke områder burde Risør arbeide mer med? - Hvorfor flytter folk ut? Hvordan bli en del av det gode liv og hvordan bidra til det gode liv? 19 18

Seminaret Jobbe, bo og leve i Risør 30. juli 2011 hadde rundt 25 deltakere fra både næringslivet, politikken, kulturen, kommunen og selvsagt innbyggere. Ved presentasjonen av ovenstående kom det fram noen kommentarer fra deltakerne. Det ble påpekt at også eldre i tillegg til ungdom og familier i etableringsfasen kunne være en interessant gruppe å vurdere i forhold til arbeidet med tilflyttingsstrategien. Det ble nevnt at eldre kanskje velger å flytte til en plass der det er attraktivt for barn og barnebarn å komme på besøk. Ut ifra materialet til denne rapporten er det umulig å si noe om slike tendenser. Dette perspektivet kan imidlertid være med i en videre oppfølging fra kommunen når det gjelder utvikling av en tilflyttingsstrategi. Gruppen eldre er en heterogen gruppe der mange innen denne gruppen er mobile og ressurssterke og derfor kan tenkes å flytte til et attraktivt sted. På den andre side kan veletablerte sosiale nettverk osv. være en barriere for en eventuell tilflytting. Det ble også spurt om den negative befolkningsutviklingen i Risør er helt spesiell for Risør eller om det er liknende tendenser på andre små steder. Dertil kan man svare at det er en tendens til flytting fra land til by, men at flere små kommuner i nærheten av større byer (arbeidsmarkeder) opplever en tilflytting og en tendens til at folk pendler til byen. Risør er kanskje litt spesielt stilt med å være ca. 45 min fra både Arendal og Grenlandsområdet på den ene side i hverdagslig perspektiv langt vekk fra en stor by og på den andre side i et jobbperspektiv nærme to store arbeidsmarkeder. Hva er det da denne rapport kan brukes til? Den kan fungere som et første innspill i det strategiske arbeidet med tilflytting til Risør, og danne et kunnskapsgrunnlag for (politiske) diskusjoner om hvor en bør fokusere for å skape befolkningsvekst. Denne rapport peker på at tilflyttingsmotivene til Risør først og fremst er verdibasert. Den ene hovedgruppe av motiver knytter seg til et livsstilsvalg hvor natur, kultur og et nært lokalsamfunn står i sentrum. Den andre hovedgruppe av tilflyttingsmotiver er basert på tilknytting til stedet, både de sosiale og familiære nettverk, men også stedet som en selvstendig entitet. Rapporten viser også at det er en høy trivselsfaktor for de som er tilflyttere og at de er interesserte i å synliggjøre Risør som et godt sted å bo. 19

I forhold til at det allikevel er en negativ netto tilflytting viser denne undersøkelse et behov for å undersøke fraflyttingsmotiver. Hvorfor velger folk å flytte? Er det livsstils- og verdibasert, er det jobbrelatert, eller handler det om sosial mistrivsel? I forhold til praktisk politikk og strategisk tilflyttingsarbeid kan denne rapporten peke på at det kan være potensial i å synliggjøre Risørs kvaliteter overfor den store gruppe av unge som er i familieetableringsfasen og som er interessert i de verdier som Risør kan tilby i form av kultur- og naturtilbud. Et omdømmebyggingsprosjekt vil kunne tiltrekke seg potensielle livsstilstilflyttere. Samtidig er det viktig å understreke at undersøkelsen også tydelig viser at selv om det var stedets attraktivitet som tiltrakk dem til Risør, så var der ingen som hadde mulighet for eller ville flytte uten at alle de strukturelle faktorer var på plass; barnehage, bolig, jobb, etc. Stedets attraktivitet kan dermed ikke skygge over evt. mangler i de strukturelle faktorer som anses som nødvendige for å skape en hverdag. Det er først når disse er på plass at stedets attraktivitet får en ekstra verdi. I et evt. arbeid med omdømmebygging er det derfor viktig å ha slike strukturelle faktorer på plass før en prøver å tiltrekke seg potensielle innbyggere. I den sammenheng kan det være viktig å trekke det regionale nivået frem. Et strategisk tilflyttingsarbeid kan kombinere både et regionalt overordnet samarbeide, med et kommunalt lokalt arbeide. I det lokale og kommunale arbeid kan det fokuseres på stedets egenart og attraktivitet, mens det regionale plan kan samarbeide om regionens fordeler, for eksempel arbeidsmarkeder, tjenester etc. Et slikt tosidig samarbeid vil da kunne peke på de regionale fordele, samt de unike kvaliteter i de ulike kommuner og steder. Dermed unngår en å utelukkende konkurrere om innbyggene i regionen og snarere fokusere på å tiltrekke seg innbyggere utenfor regionens område 20

Fou informasjon Tittel Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Prosjektnr 1793 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Flyttemotiver i Risør et forprosjekt James Karlsen Mikaela Vasstrøm og James Karlsen Risør Kommune Prosjekt rapport Rapport nr 4/2011 ISSN-nummer 0808-5544 Tilgjengelighet til rapporten 4 emneord Flyttemotiver, befolkningsvekst, praktisk politikk, tilflytting Sammendrag 21