Temanotat 2002/4: KLASSESTØRRELSE OG LÆRINGSUTBYTTE - EN SAMMENHENG? Utarbeidet av Karin Elizabeth Torp, avdeling for utredning Studier om forholdet mellom klassestørrelse og den enkelte elevs læringsutbytte er mangfoldige, men resultatene langt fra entydige, og tolkingen av funnene ofte utgangspunkt for motstridende konklusjoner. Naturlig nok har lærere og lærerorganisasjoner ønsket å lese inn en positiv sammenheng mellom klassestørrelse og kvalitet i undervisning ikke minst fordi "sunn fornuft" sier oss at mindre klasser er et gunstigere utgangspunkt for et godt arbeids- og læringsmiljø. Rent intuitivt vil vi mene at jo mer tid en lærer har til den enkelte elev, jo bedre vil det være for elevens utvikling og læring, og jo bedre ligger det til rette for differensiering og individualisert opplæring. Enkelte forskere hevder imidlertid at det ikke er påviselig sammenheng mellom antall elever i en klasse og elevens resultater. Slike uttalelser gripes begjærlig av politikere som ønsker å redusere ressursene til skolen eller som av mer prinsipielle årsaker ønsker å fjerne detaljstyrende bestemmelser som klassedelingstall. Professor Erik Hanushek er av mange regnet som en av de mest innflytelsesrike forskerne innen skoleøkonomi. Hanushek har gjennom en rekke kvantitative analyser trukket den konklusjonen at økte ressurser - enten i form av mindre klasser eller økte utgifter per elev mer generelt - knapt har effekt på elevens læringsutbytte. Da Hanushek gjestet en større konferanse i Norge i november i fjor, slo pressen stort opp hans uttalelse: "Mer penger gjør ikke skolen bedre". På spørsmålet om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevenes læringsutbytte, svarte han at en "eventuell gevinst er liten i forhold til de ekstra ressursene som skal til." (Aftenposten, 23.11.01) I dette temanotatet ønsker vi å gi en kort beskrivelse av de mest kjente og siterte studier som er gjort på området av amerikanske forskere, og vi vil presentere en svensk og en norsk rapport av året som begge drøfter hvorvidt det er en dokumenterbar sammenheng mellom elevers kunnskap og klassens størrelse. Vi har valgt å fokusere på sammenhengen mellom klassestørrelse og ulike sider ved elevens utvikling, og går ikke nærmere inn på andre aspekter ved skolens ressursdisponering eller pedagogiske styrkingstiltak. I en artikkel i tidsskriftet Educational Leadership (Februar 2002) Small Class Size and its Effects presenteres en oversikt over forskning, undersøkelser og forsøk som er gjort i USA på sammenhengen klassestørrelse/kvalitet i undervisningen. Nettopp Hanusheks studier er her satt inn i en faglig og politisk kontekst som levner dem liten ære. "It is no longer possible to give credence to Hanushek's judgments about class size", hevder forfatterne av nevnte artikkel. Ikke minst skyldes dette at Hanushek lot både sine studier og sin person bli brukt ensidig av politikere som ønsket å "føre bevis" for at klassestørrelsen har liten eller ingen effekt på læringsutbyttet.
Definisjoner av sentrale begrep er også helt avgjørende for verdien av ulike forsøk og undersøkelser og tolkingen av resultatene. Hanushek blir i samme artikkel kritisert for å operere med forholdstall elev:lærer og ikke "små klasser". I amerikansk sammenheng regnes dessuten en lang rekke profesjoner tilknyttet skolen, men ikke praktiserende i klasserommet, som del av lærerkollegiet (administrativt personell, helsesøster, rådgivere i tillegg til lærere og spesiallærere) og disse er regnet med i antallet lærere i Hanusheks studier. Effekten av forsøk med små klasser er vanskelig å måle fordi så mange andre faktorer kan virke inn på resultatene. Eksempelvis har "påmelding" til forsøk med klasser med lavere elevtall i flere tilfeller vært åpne for alle skoler som ønsket å delta. Dermed kan en anta at det her vært spesielt motiverte lærere/skoleledere som har meldt sin interesse og at skolene som deltar på eget initiativ har et bygnings- og utstyrsmessig fortrinn ved at de i det hele tatt har muligheten for fysisk å opprette flere paralleller. Alternativt er å gjøre forsøk med tilfeldig utvalgte skoler. The California Class Size Reduction Programme Som eksempel på storslåtte forsøk med klasser med lavt elevtall som har gitt negative resultater med hensyn til bedret læringsutbytte, vises det i artikkelen til The California Class Size Reduction Programme - som involverte alle grunnskoler i California. Forsøket blir karakterisert som et skoleeksempel på hvordan et forsøk IKKE skal drives. I utgangspunktet var elevtallet i kaliforniske grunnskoleklasser så høyt (30-40) at forsøkene med lavere elevtall ikke kunne karakteriseres som "små klasser". Dessuten ble det tatt i bruk så mange spesialrom, pauserom og bibliotek for å tilfredsstille rombehovet at forholdene rundt forsøksklassene ble mer ugunstige enn om skolene hadde gjennomført undervisningen med det sedvanlige høye elevtallet. Ved enkelte forsøk ble det dessuten nødvendig å tilsette flere lærere i en periode med lærermangel, slik at ufaglærte og ukvalifiserte lærere måtte engasjeres i forsøksperioden. Fra ressurs til resultat Prosjektet "Fra ressurs til resultat" inngår i Forskningsrådets program "Kompetanse, utdanning, verdiskaping" og er ledet av professor Asbjørn Birkemo. Prosjektet er 5-årig og er inne i sitt avsluttende år i 2002. Til forskjell fra de øvrige undersøkelsene/forsøkene omtalt i dette notatet, er denne undersøkelsen gjennomført på grunnskolens to siste årstrinn - altså 9. og 10. skoleår. I alt har 55 skoler og 2 500 elever deltatt. Sluttrapporten fra prosjektet er ennå ikke publisert, men konklusjonene i utkastet til rapport er entydige. Perspektivet for denne undersøkelsen er elevenes læring og utvikling sett i forhold til skolens og læreplanens mangfoldige og ambisiøse målsetting, slik det heter i den foreløpige rapporten (Læringsmiljø og utvikling, s. 3) og hovedproblemstillingene for undersøkelsen:! Hvordan ressursinnsatsen i skolen samsvarer med det læringsutbyttet ulike elevgrupper i skolen får.! Hva karakteriserer skoler og skoleklasser som fungerer godt og gir elevene et godt læringsutbytte i motsetning til skoler og skoleklasser som gir elevene et mindre godt utbytte?! Hvordan kan skoler forbedres? Side 2 av 7
Birkemo viser til Hanusheks studier og til kritikken av disse. Men først og fremst påpeker Birkemo at de fleste amerikanske studier ofte er begrenset til kvantitative mål på lærerinnsats per elev, læreres utdanning og ansiennitet og lignende, og dermed ikke analyserer andre faktorer som kan virke inn på elevens utvikling og læringsutbytte. I Birkemos undersøkelse er påvirkninger som ungdom utsettes for i skole, hjem og samfunn inkludert. Spørsmålet om hvorvidt de påvirkningene som den unge utsettes for i hjemmemiljøet og nærmiljøet fremmer eller hemmer læringen som skjer i skolen, utgjør en sentral og meget interessant del av rapporten. Spørsmålet om klassestørrelsens betydning for elevens læringsutbytte, er med andre ord bare ett av mange og mer komplekse spørsmål som drøftes i rapporten og utgjør bare et delpunkt i kapitlet Ressursbruk og organisering av skolen som utviklingsmiljø (ibid, kap. 6). Rapporten har imidlertid tre tabeller som viser: Sammenhenger mellom klassestørrelse og elevenes faglige utvikling innen fagene norsk og matematikk (ibid, tabell 6.10) Sammenhenger mellom klassestørrelse og elevenes psykososiale utvikling (ibid, tabell 6.11) Korrelasjon mellom klassestørrelse og elevenes funksjonsnivå (ibid, tabell 6.12). Analysen er basert på resultatene fra fire testinger i løpet av to skoleår - høst og vår i 9. klasse og høst og vår i 10. klasse - og besto av både fagprøver (norsk og matematikk) og skalaer for (selvrapporterte) sosiale ferdigheter og for selvoppfatning. Funnene viser at klassestørrelse kan ha en svak innvirkning på elevens utvikling, men at denne effekten er forskjellig for de ulike funksjonsområder som er målt. For funnene på sammenhengen mellom klassestørrelse og faglig utvikling, konkluderes med at det hovedsakelig er mulig å se en positiv effekt av redusert klassestørrelse på karakternivået. Videre fastslås at "for selvtillit, selvaktelse og sosiale ferdigheter er det ingen klare lineære sammenhenger mellom klassestørrelse og funksjonsnivå." (ibid, s. 120) Elevmaterialet består av svært få elever i klasser med få elever - eksempelvis går bare tre prosent av elevene i utvalget i klasser med 9-15 elever - og det er ikke oppgitt om elevene gikk i store eller små klasser på barnetrinnet og mellomtrinnet. Dette er imidlertid et helt sentralt poeng i to andre undersøkelser om sammenhengen klassestørrelse:læringsutbytte som ikke er eksplisitt omtalt i Birkemos rapport. STAR-prosjektet Det mest omfattende forsøket som er gjort på området, involverte nærmere 7 000 elever fordelt på 328 klasser og 79 skoler. Det gjelder det 4-årige STAR-prosjektet (Student Teacher Achievment Ratio) som ble iverksatt i midten av 80-årene i staten Tennessee. Alle deltakende skoler fikk i oppdrag å starte opp minst tre parallelle og tilfeldig sammensatte klasser på førskoleåret, 1., 2. og 3. skoleår: - en klasse med 1 lærer og mer enn 20 elever (normalt mellom 22 og 25 elever) - en klasse med en lærer + en assistent og mer enn 20 elever - en klasse med en lærer og cirka 15 elever (normalt mellom 13 og 17 elever). Etter et obligatorisk førskoleår måtte elevene forplikte seg til å gå i samme type klasse i 3 år. Side 3 av 7
Utvalget av skoler representerte både sentrumsskoler, drabantbyskoler og bygdeskoler, og elevgrunnlaget skal ha avspeilet det amerikanske samfunnets mangfold, både etnisk og sosialt. Etter hvert skoleår ble alle elevene testet (Stanford Achievement Test battery) og resultatene er - om enn "unorske" i sin form - ganske oppsiktsvekkende: Allerede mot slutten av førskoleåret viste barna som hadde gått i klasse med lavt elevtall et forsprang innen leseferdighet på 0,5 måneder i forhold til barna som hadde gått i klasse med høyt elevtall; etter endt 1. klasse, har dette forspranget økt til 1,9 måneder, etter endt 2. klasse var forspranget blitt 5,6 måneder og etter endt 3. klasse, 7,1 måneder i forhold til elevene i de store klassene. Et annet slående funn er at elevene som hadde gått i forsterkede klasser (med to lærere) ikke gjorde det bedre enn dem som gikk i store klasser med en lærer. Tilsvarende - men ikke identitiske - faglige forsprang ble målt i matematikk og språk/kommunikasjon. Artikkelen i Educational Leadership oppsummerer funnene slik:! På visse betingelser (god planlegging og sikring av ressurser) gir små klasser på de lavere trinnene et økt læringsutbytte for elevene - jo større utbytte jo lengre de får gå i små klasser.! Det økte læringsutbyttet er størst dersom det er under 20 elever i klassen.! Det økte læringsutbyttet gjør seg gjeldende i en rekke skolefag og slår ut både i tradisjonell testing av kunnskaper og på andre indikatorer.! Elever som har gått i klasser med lavere elevtall de første skoleårene med økt læringsutbytte, beholder forspranget når de kommer over i større klasser og når de kommer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.! Alle elever som har gått i klasser med lavt elevtall, får et faglig forsprang i forhold til elever i normalklasser størst er gevinsten hos de ressurssvake elevene.! Det er ikke målbare fordeler med å komme over fra normalklasser til små klasser på ungdomstrinnet eller i den videregående skole. ESO-rapport: Små skolklasser gör elever bättre Senest i mai i år ble disse konklusjonene bekreftet av en ny undersøkelse foretatt i 16 stockholmsskoler (Dagens Nyheter 7. mai 2002). Undersøkelsen er utført av det svenske finansdepartementets ekpertgruppe ESO ved de to økonomene prof. Alan Krueger (University of Princeteon) og dr. Mikael Lindahl (Universitetet i Amsterdam). Med utgangspunkt i nettopp STAR-eksperimentet, utførte de en mindre, empirisk studie der 556 elever ved 16 skoler i Stockholm ble testet i matematikk tre ganger i løpet av 5. og 6. klasse. I tillegg til data om klassens størrelse - her definert som det normale elevtallet i en vanlig mattetime - ble lærerens kvalifikasjoner og ansiennitet kartlagt. Det ble også samlet inn sosioøkonomiske data (foreldres utdanning og årslønn, elevens kjønn, foreldres og elevers morsmål). Side 4 av 7
Undersøkelsens konklusjoner er entydige: undervisning i små klasser gir en klart positiv effekt på elevens resultater. Denne positive effekten slår desto tydeligere ut på elever av ikke-svenske foreldre. Men lønner det seg? Professor Hanushek uttalte som tidligere nevnt at om det i det hele tatt var noe å hente for den enkelte elev å gå i en klasse med lavt elevtall, så ville en eventuell gevinst være liten i forhold til de ekstra ressursene som skal til for å opprette små klasser. Krueger og Lindahl har i den omtalte ESO-rapporten forsøkt å beregne også den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å ha færre elever i hver klasse. Beregningene er basert på en vurdering av sammenhengene mellom skoleresultater og antatt framtidig lønnsnivå. Konklusjonene er forsiktigere enn de som går på det faglige utbyttet, men forfatterne mener klart at hypotesen om at klasser med lavere elevtall er en samfunnsmessig lønnsom investering, ikke kan forkastes. Både politikere og media, økonomer og andre forskere sørger for at oppmerksomheten holdes rettet mot de offentlige ressursene som skolen tildeles og hvordan disse disponeres. Det tilbakevendende spørsmålet er i hvilken grad økte ressurser bidrar til bedre læring hos elevene. Studiene som er omtalt i dette notatet viser hvor sammensatt og kompleks problemstillingen er, og hvor mange ulike faktorer kan virke inn på en elevs læringsutbytte. Men resultatene fra STAR-prosjektet og den nyere svenske ESO-rapporten er så entydige at de bør inkluderes i den videre debatten om hva som gir et bedre arbeids- og læringsmiljø for lærer og elev. Side 5 av 7
# Høyres landsmøte (3.-5. mai d.å.) vedtok en resolusjon om at det bør være kommunene selv som skal bestemme antall elever i hver klasse # Utdanningsforbundet kjemper for å bevare klassestørrelsenormene - og på sikt redusere klassedelingstallet i grunnskolen, spesielt på ungdomstrinnet. # Opplæringslova 8-2: Klassen Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemte delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel. [ ] Opplæringslova 8-3: Klassedelingstal Når skuleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn - 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1.-7. klassetrinn - 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i 8.-10. klassetrinn Når skuleåret tek til, kan ein klasse i vidaregåande skole ikkje ha meir enn - 30 elevar. I studieretningfag i yrkesfaglege studieretningar kan ein klasse ikkje ha meir enn 15 elevar når skoleåret tek til Opplæringslova 8-4: Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen 1.klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. # Det drives i dagen rekke forsøk i grunnskolen med avvik fra opplæringslovas 8-2 (retten til å tilhøre en klasse) og/eller opplæringslovas 8-3 (klassedelingsreglene). # Dagens skoleklasse kan beskrives som en fast organisatorisk enhet som blant annet har ressurstildelingsmessige konsekvenser. Forholdet klassestørrelse/ressursinnsats : krav om minimumsnorm av årsverk pr elev til undervisning i klassen og maksimumstall som uttrykk for gruppestørrelse. I NOU 1995:18 Ny lovgiving om opplæring blir klassen som pedagogisk, sosial, organisatorisk og ressursmessig enhet drøftet og utfordret, men utvalget opprettholdt forslag om klassedelingstall i utkastet til ny opplæringslov, og slik ble det også i den vedtatte loven (se over Opplæringslova 8-3). # I merknadene fra Innst O nr 70 (1997-98) til paragrafen om klassedelingstall uttaler komiteens flertall at det vil være viktig å vurdere hvordan nasjonale standarder knyttet til klassestørrelser og læretimetall kan bidra til å bedre kvaliteten på opplæringen og sikre et likeverdig utdanningstilbud. # I St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål heter det: (Kap. 5.1 Om Kvalitet og kvalitetsutvikling) [..]I diskusjonar om kvalitet i opplæringa er det ofte det som er lettast å kvantifisere og måle som fangar størst interesse. Prøver og testar innafor relativt avgrensa fagområde kommer derfor fort i fokus. [ ] Departementet legger vekt på at et nasjonalt vurderingssystem skal ha et utviklingsperspektiv og m.a. medvirke til [ ] å auke kunnskapen om sammanhengar mellom læringsutbyte, læringsprosessar og rammefaktorar. (Kap. 5.2 Om systematisk vurderingsarbeid) Side 6 av 7
Kilder: Bruce J. Biddle og David C. Berliner: Small Class Size and its Effects Educational Leadership (Februar 2002) Asbjørn Birkemo: Læringsmiljø og utvikling. Rapport fra prosjektet Fra ressurs til resultat (Utkast) Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo 2002 Alan B. Krueger og Mikael Lindahl: Klassfrågan en ESO-rapport om lärartätheten i skolan Stockholm, april 2002 NOU 1995:18 Ny lovgiving om opplæring Innst O nr 70 (1997-98) St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Opplæringslova. Forarbeid og vedtak PEDLEX 1998 Side 7 av 7