Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over tid og mellom fylker. Variasjon i antall HTU gjennom døgnet i løpet av året. Sammenfall mellom elgens aktivitetsnivå (fra GPSmerkede elger) og sannsynligheten for påkjørsler. Personskader som følge av elgpåkjørsler. Tiltak forskning og erfaring. Vegen videre og litt om utfordringer med tilgjengelig statistikk.

Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Færre viltpåkjørsler Ett av 9 fyrtårn.

Variasjon i antallet HTU over tid Troms siste 3 år: 50 90 elg bildrept pr år Antall hjortevilt felt (venstre y akse for alle figurene) og drept av bil og tog (høyre y akse) i Norge i perioden 1970 2009 fordelt på art.

Variasjon i antallet HTU mellom områder Totalt antall HTU i perioden 1976 2007 fordelt på art, fylke og dødsårsak (A: bil, B: tog).

Variasjon i antallet HTU gjennom året Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden 2000 2009 fordelt på art og måned. Data fra Hjorteviltregisteret

Variasjon i antallet elgpåkjørsler over tid 14 elgfylker Antall hjortevilt felt pr 10 kvkm Antall elg bil Troms: Andel av jaktuttak = ca. 3,5% Andel av påkjørsler = 3,5 %, men 6,7% i 2010/2011 Elgpåkjørsler pr 10 km veg / Felt pr kvkm År Trafikkintensitet pr km veg

Variasjon i antallet HTU gjennom døgnet Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden 2000 2009 fordelt på art og tidspunkt i døgnet. Skravering antyder antallet dyr påkjørt i sommerhalvåret (april september). Data fra Hjorteviltregisteret

Hvorfor påkjøres hjorteviltet sammenfall i tid og rom Antall elg påkjørt og drept -Gråstolper Sannnsynlighet for elgkrysning -Svarte punkter -Data fra 122 GPSmerkede elg. Månedsdøgntrafikk - Oransje punkter

Hvorfor påkjøres hjorteviltet sammenfall i tid og rom Om sommeren krysser elgen hovedsaklig på nattestid - det er få biler på veien samtidig som sikt- og kjøreforholdene er som oftest gode. Om vinteren krysser elgen oftere veibanen på morgen, ettermiddag og kveld når veitrafikken er høy og lysforholdene er dårligere.

MEN.Relativt flere personskader sommerstid: Personskadeulykker - elg STRAKS ulykkesregister 1993 2008 678 - bil 97 motorsykkel (ikke med i figur) Estimert fra merknadsfeltet 1367 totalt Nattestid Fart?

GPS-merking Elgen krysser i snitt en offentlig veg med 4,6 (okser) til 6,6 (kyr) dagers mellomrom Jernbanen krysses med 14,1 til 14,6 dagers mellomrom Offentlig veg krysses 4,5 ganger oftere enn jernbanen i samme området I gjennomsnitt krysses en offentlig veg 2200 ganger hver dag i Nord Trøndelag Færre enn 0,5 av disse fører til påkjørsel med dødelig utgang for elgen Elgku 2451 (feb. 2007 mai.2008) Antall vegkryssinger: 235 (3,0 %) Antall jernbanekryssinger: 122 (1,5 %) 3,5 ganger oftere enn snittet Påkjørt og drept 9. mai 2008

GPS-merking Barriereeffekt av veg og bane Eksempel fra E6 og jernbane i Namdalen Forstyrrelseseffekten av veg synes å strekke seg 50 200 meter ut fra vegen, avhengig av vegtype. Forstyrrelseseffekten av jernbanen synes å strekke seg ut til 30 50 meter. Fordeler posisjoner som er nærme veg seg likt gjennom året?

GPS-merking tidsbruk nær veg og bane Eksempel fra E6 i Namdalen Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til vegen er størst i mai og november januar) Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til jernbanen.

GPS-merking forskjeller mellom vegtyper Lavere andel kommune og fylkesveger krysses på vinteren enn på sommeren Oppholdstiden i umiddelbar nærhet til vegen er størst i mai og november januar)

Kryssing og antall påkjørsler Hele fylket Veg Tog

Betydningen av snøfall GPS merking Andel posisjoner nær veg Elgen trekker mot veg under eller rett etter større snøfall Lavere i terrenget Trekker bort fra veg (høyere) etter snøfall Økt påkjørselssannsynlighet i perioder med snøfall på høsten/vinteren Mindre effekt senere på høsten/vinteren Ukenummer fra 1. oktober

Elg-Trafikk: Hva ønsker vi oss og til hvilken pris?: Gjerde elgen ute effektivt, men!!! Dyrt Permanent (sommer og vinter) Fragmentering Trekke elgen mot lavrisikoområder fôring Virker det? Langsiktige effekter (trafikk, sykdom og biologisk mangfold)? Redusere oppholdstiden ved veg og bane Redusere matfatet (skogrydding) Kontinuerlig prosess Avlastningskorridorer Øke reaksjonstiden ved elgkryssing Siktrydding Informasjon (eks. snøfall) Fartsreduksjon (midlertidig) Påkjørselsfrekvens År før og etter tiltak

Fra forskninga: Tiltak mot HTU Viltgjerde i Alberta, Canada Clevenger, Chruszcz & Gunson. 2001. Wildlife Society Bulletin

Fra forskninga: Tiltak mot HTU Påkjørselsfrekvens Phase 1 ferdigstilt Phase 2 ferdigstilt Årsdøgntrafikk Clevenger, Chruszcz & Gunson. 2001. Wildlife Society Bulletin

Tiltak Hva vet vi om deres effekt for å redusere antallet HTU? Forskningen Bestandsreduksjon Ja (men lite målrettet og kan være vanskelig å påvise på liten romlig skala). Gjerder Ja, men utfordring der gjerdene slutter + ukjent om ulykkene kanaliseres til omkringliggende veger... Skogrydding / siktrydding Ja, men? Skilt antageligvis ikke.. Foring -.. Luktstoff og lignende - Nei

Tiltak Hva vet vi om deres effekt for å redusere antallet HTU? Erfaringen (fra USA) De mest lovende tiltak er blant de minst brukte. Evaluering av suksess i hovedsak basert på subjektive oppfatninger i stedet for forskning. De konkluderer: presserende behov for forskningsbaserte evalueringer. Tilpasset etter: Road Ecology Science and solutions.

Vegen videre Det finnes ingen enkle løsninger, MEN: Alle kommunene må registrere data i HVR, helst fortløpende Samordne lagring av utførte tiltak med tilhørende egenskaper. Koble data fra HVR (tid- og stedfestet) med vegdata (tid og stedfestet, eks. ÅDT, fartsgrenser) eks. Antall påkjørte dyr/km veg/1000 biler per måned. Mer forskning om sammenfall mellom kryssingsfrekvens og trafikkintensitet og hvordan dette påvirkes av andre faktorer (værforhold, arealtyper, topografi, breddegrad etc ) prediksjonsmodeller. Tilstrebe evalueringer med større grad av eksperimentell design!!!!!

Viktig å vite hvilke data vi ser på.. Påkjørt og drept eller bare påkjørt Kan delvis forklare hvorfor det synes som om det er ulike sesongmessige topper i : antall registrerte påkjørsler antall forsikringsutbetalinger antall personskader Hva er vi interessert i: Bestandsdynamikk Økonomi Dyrevelferd Trafikksikkerhet Tiltak kan endre dette sesongmønsteret!

Vegen videre - databasene Hjorteviltregisteret (kommunene, Naturdata og DN) STRAKS ulykkesregister (SVV og Politiet) TRAST, trafikkskadestatistikk (Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO) Jernbaneverkets påkjørselsdatabase NVDB (SVV) Ideelt: Gjennomgå databasene for å vurdere en bedre samkjøring vil sannsynligvis gi et vesentlig bedre grunnlag for arbeidet med å redusere omfanget av trafikkulykker med vilt (og husdyr). -.men allerede i dag ligger det mye gevinst i å utnytte/koble allerede eksisterende informasjon.

31 kommuner Bil: 183 Tog: 204