Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra Utdanningsdirektoratet med invitasjon til å gi uttalelse om justerte læreplaner i de gjennomgående fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Kunnskapsdepartementet fastsetter de justerte læreplanene og læreplanene skal tas i bruk fra og med skoleåret 2013-2014. Høringsbrev og høringsnotat med lovforslag er lagt ut på Utdanningsdirektoratets internettside: Udir.no - Høring justering av læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Høringsfristen er 5.mars 2013. Høringen omhandler følgende læreplaner i følgende valgfag: Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte sendes på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk sendes på høring i februar 2013 Samfunnsfag Samfunnsfag samisk I tillegg er det sendt på høring forslag til læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Det er valgfritt hvilke læreplaner en vi gi innspill til. Byrådet har valgt å komme med uttalelser til fem av læreplanene: engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Endringene i de gjennomgående fagene handler i all hovedsak om å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene. Hensikten med justeringene er læreplaner som legger godt til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Høringsuttalelsen skal sendes Utdanningsdirektoratet på et eget elektronisk skjema der spørsmål knyttet til den enkelte læreplanen skal besvares. Skjemaet med byrådets svar på høringen ligger som vedlegg til saken. I saksutredningen følger en kort oppsummering av byrådets høringsuttalelse til de enkelte læreplanene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak 260/11: Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. 1
Saken ansees å være prinsipiell og inneholder politiske avveininger og avgis av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksutredningen. Dato: 12. februar 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen byråd for barnehage og skole Vedlegg: Skjema for innsending til Utdanningsdirektoratet - endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag 2
Saksutredning: 1 Høringsbrev Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra Utdanningsdirektoratet med invitasjon til å gi uttalelse om justerte læreplaner i de gjennomgående fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Kunnskapsdepartementet fastsetter de justerte læreplanene og læreplanene skal tas i bruk fra og med skoleåret 2013-2014. Høringsbrev og høringsnotat med lovforslag er lagt ut på Utdanningsdirektoratets internettside: Udir.no - Høring justering av læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Høringsfristen er 5.mars 2013. Høringen omhandler følgende læreplaner i følgende valgfag: Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte sendes på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk sendes på høring i februar 2013 Samfunnsfag Samfunnsfag samisk I tillegg er det sendt på høring forslag til læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Det er valgfritt hvilke læreplaner en vi gi innspill til. Byrådet har valgt å komme med uttalelser til fem av læreplanene: engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Endringene i de gjennomgående fagene handler i all hovedsak om å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene. Hensikten med justeringene er læreplaner som legger godt til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Høringsuttalelsen skal sendes Utdanningsdirektoratet på et eget elektronisk skjema der spørsmål knyttet til den enkelte læreplanen skal besvares. Videre følger en kort beskrivelse av de viktigste endringene som er foreslått i hver av læreplanene, fulgt av en kort oppsummering av byrådets viktigste kommentarer og merknader. Detaljerte svar for hver av læreplanene, som vil sendes direktoratet i elektronisk skjema, er vedlagt saken. I saksutredningen følger en kort oppsummering av byrådets høringsuttalelse til de enkelte læreplanene 2 Bakgrunn Bakgrunnen for oppdraget fra Kunnskapsdepartementet er at flere rapporter fra evalueringen av Kunnskapsløftet viser at det varierer hvor godt integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er i skolehverdagen. Formålet med justeringene er at læreplanene skal legge enda bedre til rette for systematisk arbeid med elevenes ferdighetsutvikling gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet. Alle de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet skal tydeliggjøres i de justerte læreplanene. Det omfatter å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. 3
Utdanningsdirektoratet oppnevnte høsten 2011 en læreplangruppe for hvert av fagene som skal revideres. Gruppene har vært sammensatt av erfarne lærere fra grunnskolen og videregående opplæring og av fagdidaktikere fra universiteter og høgskoler. Gruppene har på bakgrunn av oppdraget fra departementet fått mandat til å gi faglige råd til direktoratet om hvordan de grunnleggende ferdighetene kan tydeliggjøres i læreplanene. Læreplangruppene avsluttet arbeidet høsten 2012 med å levere forslag til revidert læreplan i det enkelte fag til Utdanningsdirektoratet. Det er disse forslagene som ligger til grunn for de endrede læreplanene som nå sendes på høring. Fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er gjennomgående fag i grunnopplæringen.. Læreplanene for fag er fastsatt som forskrift og består av følgende deler: Formål med faget Hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget Bestemmelser om sluttvurdering i faget I høringen blir høringsinstansene bedt om å ta stilling til de fire første punktene for hver av læreplanene. For norskfaget blir en i tillegg bedt om å ta stilling til ulike alternativer for vurderingsordning. 3 Forslag til endringer i læreplanene For alle læreplanene gjelder det at de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort i kompetansemålene i tråd med det enkelte fags egenart og formål. I tillegg er det i de innledende tekstene om grunnleggende ferdigheter foreslått å føye til en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles. Hensikten med tilføyelsen er å synliggjøre hvordan de grunnleggende ferdighetene i faget skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan ferdighetene er en integrert del av denne kompetansen på ulike nivåer. Omfang eller ambisjonsnivå i læreplanene er i utgangspunktet ikke justert, bortsett fra for norskfaget. 3.1 Endringsforslagene i engelsk Utdanningsdirektoratet foreslår språklige og begrepsmessige presiseringer i formålet. Generelt er formålet justert for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter. Videre er det foreslått å endre navnet på ett hovedområde og dele et annet hovedområde i to. Det foreslås også å justere tekstene i hovedområdene for at de skal samsvare med de endringene som er foreslått i kompetansemålene. Direktoratet foreslår å endre tekstene om de fem grunnleggende ferdighetene. Videre foreslår de endret rekkefølge på kompetansemålene, justering av kompetansemålene med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter, og inkludering av selvvalgte emner og selvvalgte tekster fra 4.trinn til videregående opplæring. Byrådet er generelt godt fornøyde med endringene, både når det gjelder formål med faget, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Kompetansemålene er blitt tydeligere og er mer forpliktende for lærerne. De nye kompetansemålene vil kreve en tydeligere fagkompetanse av lærerne. Det er viktig å knytte de grunnleggende ferdighetene tett opp til fagene, dette gjelder spesielt de språkfaglige aspektene ved de grunnleggende ferdighetene, og de reviderte kompetansemålene viser dette tydelig. 3.2 Endringsforslagene i matematikk Utdanningsdirektoratet foreslår følgende: Justert formål for faget matematikk Nytt hovedområde i faget matematikk 2T og 2P Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter 4
Endringer i kompetansemålene, se avsnitt Formålet er justert for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter. Endringsforslagene for hovedområdene gjelder videregående skole og er derfor ikke kommentert. Teksten om grunnleggende ferdigheter er justert for å bidra til en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Det er gjort faglige endringer i noen kompetansemål. Blant annet er de kommunikative aspektene ved regning kommet tydeligere fram i kompetansemålene. Høringsforslaget i matematikk fellesfag har også en del kompetansemål som er blitt mer ordrike. Utdanningsdirektoratet viser til at endringene presiserer faglig innhold og konkretiserer målene for den kompetansen elevene skal kunne nå, men at omfanget av planene samlet sett ikke har økt. Byrådets kommentarer Byrådet er i hovedsak enig i at tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget matematikk. Progresjonen i muntlig-, skriftlig- og leseferdighet har spesielt blitt tydeligere i tekstene. Samtidig har byrådet noen merknader som går på nødvendigheten av veiledning for lærere. Når det gjelder kompetansemålene i faget påpeker byrådet at det også her er viktig at lærerne får veiledning. Byrådet bemerker og at progresjonen i leseferdighet burde vært bedre behandlet innenfor flere hovedområder og at kompetansemålene for algebra burde vært tydeligere på 7.trinn. Generelt mener byrådet at endringene i teksten om de grunnleggende ferdighetene og endringene i kompetansemålene er gode, og at det er viktig at spesialt den muntlige, lese- og den skriftlige ferdigheten er blitt mer tydelig. Allikevel skulle de grunnleggende ferdighetene vært enda tydeligere i kompetansemålene. Byrådet mener og at en burde hatt et høyere ambisjonsnivå for kompetansekravene for elevene som avslutter 10.trinn. Byrådet vil videre understreke at det vil være nødvendig med veiledning og obligatorisk kursing av lærerne for å oppnå de endringene som er foreslått i læreplanen. Dette forutsetter statlig finansiering. 3.3 Endringsforslagene i naturfag Utdanningsdirektoratet foreslår følgende: Et hovedområde tas ut, og kompetansemålene flyttes til andre hovedområder Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Endringer i kompetansemålene Innenfor hovedområdene er det gjort endringer i rekkefølgen på kompetansemålene, både innenfor og mellom hovedtrinn. Dette er gjort for å få en bedre faglig sammenheng og en mer logisk struktur. Blant annet flyttes kompetansemålene i hovedområdet Verdensrommet til Fenomener og stoffer og Mangfold i naturen. Utdanningsdirektoratet foreslår å ta ut Verdensrommet som eget hovedområde. Videre å justere tekstene som beskriver hovedområdene, for å få fram fagets struktur tydeligere, og for at de skal samsvare med de endringene som er foreslått i kompetansemålene. Utdanningsdirektoratet foreslår å endre tekstene om de grunnleggende ferdighetene. Det foreslås videre at å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig deles i to til å kunne skrive i naturfag og muntlige ferdigheter i naturfag. En beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, er lagt til. For øvrig er de grunnleggende ferdighetene tydeliggjort i kompetansemålene, spesielt i hovedområdet Forskerspiren. Justeringer av kompetansemålene foreslås med bakgrunn i en tydeliggjøring av de grunnleggende ferdighetene. Kompetansemål er også omformulert for å gjøre dem språklig og faglig tydeligere. Videre er det foreslått kompetansemål hvor utdanning for bærekraftig utvikling blir styrket. 5
Læreplanene i naturfag er noe redusert i omfang fordi det er foreslått endringer som begrenser den tematiske bredden i faget. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene tydeliggjør tekstene i stor grad hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag. Imidlertid er ikke det å lese ivaretatt på de laveste nivåene. Digitale ferdigheter er heller ikke tydeliggjort nok i kompetansemålene. Byrådet har og noen merknader til kompetansemålene. Blant annet fremkommer det ikke en tydelig progresjon i kompetansemålene, hverken for regning eller digitale ferdigheter og kompetansemålene har ikke tydelige nok beskrivelser av lesing av enkle tekster og bilder på de laveste trinnene. I hovedsak mener byrådet at læreplanen har blitt bedre. Planens intensjon og ønsket tilstand er tydelig, og de grunnleggende ferdighetene er godt og utførlig beskrevet i den nye planen. Samtidig stiller planen store krav til implementering på skolenivå. 3.4 Endringsforslagene i norsk Når det gjelder norskfaget, er det i tillegg til å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene foretatt en helhetlig gjennomgang av læreplanen. Forslag til justert norskplan omfatter endringer i inndelingen i hovedområder og en justering av omfang og bredde i planen. Forslaget inneholder også en tydeliggjøring av den språkkompetansen elevene skal oppnå i hovedmål og sidemål. I tillegg er det utarbeidet forslag til ulike vurderingsordninger som sendes på høring sammen med de øvrige forslagene til endringer i læreplanen. Høringsforslaget for norskplanen innebærer justeringer av omfang og bredde i kompetansemålene for å gi planen et mer realistisk ambisjonsnivå, særlig gjelder dette i kulturdelen på videregående trinn. Noen mål er fjernet i sin helhet, andre er forenklet. Totalt sett er antallet kompetansemål noe redusert. Byrådet mener endringene i formålsteksten gjør at formålet med faget kommer tydelig fram. Byrådet støtter og endringene som er gjort når det gjelder hovedområdene og mener tekstene om grunnleggende ferdigheter i fatt tydeliggjør godt hva dette innebærer. Når det gjelder kompetansemål støtter byrådet i hovedsak endringene, men det fremstår utydelig hvilke kompetansekrav som stilles til sidemålet på ungdomstrinnet. Når det gjelder vurderingsordningene presenterer direktoratet tre ulike alternativer. Byrådet støtter alternativ to som innebærer to standpunktkarakterer, en i muntlig og en i skriftlig norsk, og der elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet med en felles karakter. Byrådet mener det er riktig å ha færre standpunktkarakterer i norsk enn slik ordningen er i dag. Årsaken er at dagens ordning legger et stort press på vurderingsgrunnlag og dokumentasjon på elever og lærere, og styrer norskopplæringen i for stor grad slik at systematisk arbeid med kompetansemålene får for liten plass. Når det gjelder én skriftlig eksamen støtter byrådet dette under forutsetning av at eksamen endres og at erfaringene fra utprøvingen av denne eksamensformen i 2008 tas med. I tråd med at kompetansemålene i skriftlig sidemål nå endres, må eksamen gjenspeile dette, og sidemål og hovedmål må derfor vektes ulikt til eksamen- slik at hovedmålet tillegges en større vekt. 3.5 Endringsforslagene i samfunnsfag I samfunnsfagplanen har antallet kompetansemål som handler om demokratiske deltakelse, valg og medvirkning, økt noe. Dette er fordi faget elevrådsarbeid er avviklet, og flere demokratimål er derfor 6
innlemmet i læreplanen for samfunnsfag. Formålsteksten er også revidert for å styrke demokratiaspektet i planen. Det er foreslått et nytt hovedområde, Utforskaren, etter modell av Forskerspiren. Dette hovedområdets består av allerede eksisterende, omformulerte eller sammenslåtte mål. Det nye hovedområdet innebærer slik sett ikke at omfanget i planen økes i vesentlig grad. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. Målformuleringer om demokratisk deltakelse er innarbeidet i kompetansemål som følge av avviklingen av faget elevrådsarbeid. Dette er også lagt inn i det reviderte formålet med faget. Som en oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er kompetansemål tydeliggjort for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner. Når det gjelder formål med faget er byrådet i hovedsak enig i at revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet, men stiller spørsmål ved om det er riktig at enkelte kompetansemål synes fremhevet i formålet med faget, slik som «samer» og «entreprenørskap». For endringene som er gjort i hovedområdene er det positivt med det nye hovedområdet «utforskeren», med fokus på eleven som forsker og aktivt lærende. Bergen kommune foreslår videre her at ordet «objektivitet» kommer inn som et viktig begrep under utforskeren i kompetansemålene. Når det gjelder kompetansemålene i faget er lesing er tonet litt for mye ned, og at digitale ferdigheter bør være mer spesifikt framhevet i kompetansemålene. Byrådet er i hovedsak enig i at tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i samfunnsfag. Samtidig mener byrådet at det er en fare for at det store fokuset på grunnleggende ferdigheter kan føre til at det kan bli for styrende for undervisningen. Direktoratet uttrykker i høringsnotatet at omfanget av læreplanen ikke har økt som en følge av justeringene som er gjort. Byrådet mener imidlertid at faget har blitt mere omfattende gjennom det nye hovedområdet utforskeren og ved at det er hentet temaer fra RLE-faget inn i samfunnsfaget. Dette gjør at det kreves et større timetall i grunnskolen for dette faget. 7