Deres referanse Vår referanse Dato 2712181 21.02.2010 Olje og energidepartementet v/ Sigurd Tveitereid Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Energi Norges vurdering av NVEs anbefalinger vedr. regulering av nettvirksomheten, tariffutjevning og anleggsbidrag og utvidelse av sentralnettet Olje og energidepartementet ba i brev datert 22. juni 2009 NVE om å gjennomføre en utredning av den samlede reguleringen innen 20. januar 2010. Bakgrunnen for forespørselen var regjeringens ønske om å se nærmere på den samlede reguleringen av nettet jfr. Ot.prp.nr.62 (20082009). I forbindelse med Stortingets behandling av endringer i energiloven og med bakgrunn i NVEs avleverte rapport, ønsker departementet å ta med seg bransjen og andre berørte parters innspill i den videre oppfølgingen av NVEs arbeid. Olje og energiminister Terje RiisJohansen inviterer derfor til et kontaktmøte om noen av de problemstillingene som tas opp i rapporten 22. april 2010. NVEs konklusjoner og OEDs videre oppfølging vil kunne få stor betydning for utviklingen av bransjen i tiden fremover. Energi Norge ønsker derfor allerede nå, som et innspill til det forestående kontaktmøtet, å oversende vår vurdering av NVEs anbefalinger. Sammendrag Etter Energi Norges sitt syn er dagens inntektsrammeregulering ikke en bærekraftig løsning sett i forhold til de investeringsutfordringene norske nettselskap står overfor for å få til en nødvendig utvikling av kraftsystemet. Vi mener at det er klokt og riktig at OED har tatt initiativ til et prosjekt som ser på videreutvikling av inntektsrammereguleringen fra nå og fram mot 2020. Energi Norge støtter NVEs syn om at nasjonale nettariffer ikke er en god løsning. En slik endring medfører blant annet store administrative utfordringer og kostnader og gir feil prissignal i forhold til underliggende kostnader. Det kan gi uheldige virkninger for fjernvarme og energieffektivisering særlig i distrikts Norge. Energi Norge har nedsatt en egen arbeidsgruppe som vil komme med et konkret forslag knytte til tariffutjevning i løpet av juni 2010. Energi Norge er av den oppfatning at utvidet bruk av anleggsbidrag er fornuftig og nødvendig ift. innføring av tilknytningsplikt for ny produksjon. Vi støtter derfor NVEs konklusjoner om utvidet bruk av anleggsbidrag. Dersom en ikke benytter anleggsbidrag avviker dette fra målsettingen om at tariffene skal bidra til en effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Det kan medføre at de mest kostbare produksjonsprosjektene blir bygd ut først.
2 Sentralnettets utstrekning har vært tema for mange diskusjoner i årenes løp. Nå er saken aktualisert gjennom NVEs utredning av tariffmessig sammenslåing av sentral og regionalnett samt ved Statnetts brev til OED av 13. 01.10 der Statnett ifb. med implementeringen av EUs 3 energimarkedspakke tar til orde for at det ikke bør være anledning for vertikalintegrerte selskaper å eie sentralnett. Dette er en viktig sak for mange selskap i bransjen og blir enda viktigere dersom sentralnettet utvides til også å omfatte alt av dagens regionalnett. En utvidelse av sentralnettet vil gi en utvidet kostnadsfordeling og tariffutjevning i grensesnittet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet og for kunder direkte tilknyttet regionalnettet. Hvor stor denne effekten vil være er ikke avklart, men vi tror den vil være svært begrenset ift. sluttkundene. Vi har selv ønsket å foreta slike beregninger, men Statnett vil ikke gi oss tilgang på nødvendige data. På sikt vil en utvidelse kunne gi betydelige strukturmessige konsekvenser og undergrave den nøytrale stilling Systemansvarlige er kritisk avhengig av å ivareta ift. andre aktører i systemet. Gjennom endringer i lov og forskrift vil en eiermessig overdragelse av dagens regionalnett til Statnett og en ytterligere sentralisering av makt og myndighet kunne gradvis tvinges frem. Implementeringen av EUs 3. Energimarkedspakke vil være sentral i denne sammenheng. Energi Norge oppfatter en utvidelse av sentralnettet som lite egnet for å håndtere de problemstillinger som NVE skisserer. For å løse den politiske føringen om tariffutjevning og ivareta tariffutfordringene i dagens nettregulering i områder med stort fornybarpotensial, tilrår Energi Norge: utvidet bruk av anleggsbidrag inkl. masket nett, strukturmessige tilpasninger på regionalt nivå og/eller bruk av tariffstøtte, forsterkede investeringsincentiver og økt standardisering av tariffene gjennom forskriftsendringer og oppfølging fra NVE. Regionalt/lokalt eierskap og kompetanse til nett og nettdrift, nøytral og transparent opptreden fra Systemansvarlig og Sentralnettsoperatøren er etter Energi Norges oppfatning avgjørende for fremtidig utvikling og drift av kraftsystemet. En grunnleggende forutsetning for en eventuell utvidelse av sentralnettet er derfor at systemansvars og sentralnettsoperatørfunksjonen skilles fra eierskapet til sentralnettet, og at det innføres et reguleringsregime for sentralnettet som ikke diskriminerer de ulike eiere innenfor et og samme fellesnett. Før en eventuell beslutning om å utvide sentralnettet, må de fordelingsmessige, ressursmessige, effektivitetsmessige virkninger kvantifiseres og veies opp mot de kostnadsmessige, strukturmessige og distriktspolitiske konsekvensene endringen innebærer på sikt. I denne sammenheng bør ulike alternative modeller vurderes, inkl. strukturmessige grep på lokalt/regionalt plan som evt. kan ivareta de ønskede effekter på en bedre måte. Energi Norge forventer at en eventuell beslutning om et utvidet sentralnett underlegges en bred politisk behandling etter at de fordelingsmessige, ressursmessige og distriktspolitiske konsekvensene er kartlagt. I det etterfølgende gis en nærmere vurdering av de ulike elementene i NVEs rapport. Regulering av nettvirksomheten Vi viser også til brev m/notat datert 16.1.2010 og hyggelig møte hos dere 18.3.2010. På oppdrag fra OED har NVE gjennomgått den samlede nettreguleringen og vurdert om reguleringen er hensiktsmessig med hensyn til å optimalisere nettselskapenes insentiver for investeringer og effektiv drift av nettet.
3 NVE konkluderer med at inntektsrammemodellen sammen med øvrig regulering gir balanserte insentiver til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Energi Norge er skuffet over NVEs konklusjoner. Vi deler ikke NVEs syn og mener utredningen bringer lite nytt. Energisystemet er under kraftig utvikling i Norge og det kontinentale Europa, drevet frem av tre hovedelementer: Klimautfordringen som fører til et ønske om omlegging fra bruk av fossile energikilder til fornybare energikilder. Energieffektivisering som bl.a. fører til øket bruk av energistyring og bedre måling og dokumentasjon av energibruk ved hjelp av smarte energimålere, elektrifisering av transport osv. Behov for et mer robust og forsyningssikkert energisystem for å møte behovene for fornyelse av en aldrende infrastruktur samt å møte utfordringer som springer ut fra klimaendringer, terror/sabotasje osv. Det er en bred erkjennelse om at det skal investeres mye i norsk nettvirksomhet fram mot 2020/2030 både med tanke på forsyningssikkerhet og for å knytte til fornybar energi og nye uttakskunder. For å fremme en slik ønsket utvikling, er det viktig at nettreguleringen er hensiktsmessig utformet slik at man når de overordnede målene. Siden reguleringen frem til nå i Norge og mange land har hatt hovedfokus på kostnadseffektivisering av nettsektoren (reduksjon av kostnader med bibehold av en akseptabel leveringskvalitet), er det grunn til å undersøke om dette også er oppskriften på å møte fremtidens utfordringer. Flere har hevdet at slike reguleringsregimer ikke er gode nok for å få gjennomført nødvendige investeringer og reinvesteringer. En spørreundersøkelse gjennomført av Eurelectric underbygger at nettreguleringen blir en nøkkelfaktor for å sikre en riktig utvikling av nettet. Dagens reguleringsmodell svarer ikke på nettselskapenes utfordringer, og en ny modell må etter vårt syn utvikles og etableres. Det sluttføres nå en forstudie på fremtidig inntektsrammeregulering. NVE er med som observatør. Vi mener at det er klokt og riktig at OED tar initiativ til et prosjekt, som ser på videreutvikling av inntektsrammereguleringen fra nå og fram mot 2020. Dagens inntektsrammeregulering er ikke en bærekraftig løsning sett i forhold til de utfordringene norske nettselskap står overfor. Det må primært være økonomiske insentiver som skal føre til nødvendig videreutvikling og fornyelse av nettet. Direktereguleringer så som tilknytningsplikten for produksjon og uttak vil bare ha begrenset effekt for å få til nødvendige investeringer. Energi Norge mener dagens regulering har mange alvorlige svakheter: Manglende insentiver til riktige investeringer. Gir ikke tilfredsstillende kontantstrøm ift. nødvendige investeringer. Mangler forutsigbarhet og stabilitet. Kompleks og vanskelig å forstå. Gir uheldig forvaltningspraksis. Vanskeliggjør etablering av fornybar produksjon. Bidrar ikke til oppnåelse av klimamål og langsiktig leveringspålitelighet. Nasjonale tariffer Energi Norge har nedsatt en arbeidsgruppe som vil komme med et konkret forslag knyttet til tariffutjevning. Vi planlegger å sende dette til OED før sommerferien. Som en del av NVEs utredningsoppdrag om den samlede nettreguleringen, har NVE sett på felles nasjonale nettariffer i distribusjonsnettet. OED har gitt uttrykk for at dette er den viktigste delen av det
4 samlede utredningsoppdraget. NVE fraråder innføring av nasjonale tariffer, og Energi Norge deler NVEs skepsis. Nasjonale tariffer vil innebære et radikalt brudd med den prissettingspraksis som ble innført med energiloven i 1990. Dersom det skal etableres like tariffer for like kundegrupper i hele landet, innebærer det i prinsippet tariffendringer for alle kunder. Dagens tariffer må fjernes, og nye standardiserte tariffprodukter må etableres. For bedrifter som har tilpasset seg lokale tariffer, kan kostnadsendringene bli store. En fullt utjevnet tariff vil ikke gi de samfunnsøkonomisk riktige signalene til kundene om kostnadene ved bruken av nettet. Dette kan gi feil lokalisering av forbruk ift. kapasiteten i nettet. Tariffen blir forskjellig fra faktisk kostnad. Andre ulemper er: Betydelige omfordelinger av kostnader mellom områder. Vil gjøre fjernvarme og energieffektivisering mindre lønnsomt i distriktsnorge. Store administrative kostnader knyttet til etablering og drift. Kan legge grunnlag for at vi over tid får en endring av eierskap og styringen av distribusjonsnettene. NVE skriver at utjevning av tariffene på landsbasis best kan oppnås gjennom utvidelse av dagens tariffstøtteordning, finansiert over statsbudsjettet eller ved av det samlede støttebeløpet hentes inn gjennom nettleien. Energi Norge støtter tariffutjevning ved bruk av dagens ordning med støtte over statsbudsjettet som kan utvides og forbedres. Anleggsbidrag Stortinget har bedt NVE om at muligheten for å redusere anleggsbidrag vurderes, særskilt for fornybar kraftproduksjon, og om det kan sonderes mellom forbruk og produksjon når det gjelder størrelsen på anleggsbidraget, jf. Innst. 0. nr. 104 (2008 2009). NVE har hatt et eget arbeid der de har foreslått en utvidelse av anleggsbidragsordningen som følge av tilknytningsplikt for produksjon. Energi Norge hadde anleggsbidrag som en klar forutsetning da vi støttet introduksjon av tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon i siste lovendring. NVE konkluderer med at anleggsbidrag er et effektivt virkemiddel for å synliggjøre kostnadene ved tilknytningen. NVE skriver at et pliktig elsertifikatmarked forutsetter en samordning av praksis for anleggsbidrag i Norge og Sverige. Energi Norge støtter NVEs syn på anleggsbidrag. Anleggsbidrag er viktig både for å få bygd ut de beste prosjektene først og for å unngå at nettkostnadene ved tilknytningen ikke blir veltet over på de lokale forbrukerne. En annen konsekvens av å ikke bruke anleggsbidrag er at vi kan få et mer kostbart kraftsystem enn nødvendig. Vi viser til rapport fra Xrgia Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsksvensk marked for grønne sertifikater som er oversendt OED. I regi av Nordenergi pågår det nå et kartleggingsarbeid som dekker regulering av tilknytning av produksjon i Norden og praktisk utforming av tariffer og anleggsbidrag i Norden med hovedvekt på Norge og Sverige. Dette arbeidet forventes avsluttet i løpet av mai måned. Utvidet sentralnett NVE anbefaler at sentralnettet tariffmessig utvides til også å omfatte alt av dagens regionale nett med uttak av de anlegg, som etter 172 i kontrollforskriften defineres som produksjonsrelaterte nettanlegg. Energi Norge oppfatter ikke en utvidelse av sentralnettet, med de forutsetninger og vurderinger NVE har lagt til grunn, som et egnet virkemiddel. NVEs vurderinger inneholder flere selvmotsigelser hvor argumenter som brukes mot nasjonale tariffer brukes som argument for å utvide sentralnettet. NVE
5 kvantifiserer ingen av de ønskede virkningene, og det foreligger ingen empiriske eller kvantitative vurderinger som viser verken kostnader eller nytteeffekter av å utvide sentralnettet. Alternative løsninger for å oppnå de ønskede effekter er ikke vurdert og flere sentrale problemstillinger er ikke berørt. NVE drøfter ikke videre prosess ift. evt. behov for politisk behandling eller hvorvidt NVE mener de har mandat til å foreta en utvidelse ved selv å fatte vedtak om dette. Etter Energi Norges vurdering er det viktig å legge vekt på de potensielle langsiktige virkninger også ift. strukturutvikling og eierskap til nett, før en beslutning om å utvide sentralnettet fattes. Selv om NVE i sin anbefaling legger en rekke føringer i forhold til disse spørsmål vil lov og forskrift kunne endres gradvis med begrunnelse i problemstillinger som oppstår som konsekvens av utvidelsen. Dette kan gi opphav til en uheldig vridning ift. eierskap og en uønsket strukturmessig sentralisering på bekostning av lokale og regionale løsninger. Drivkreftene for en slik utvikling synliggjøres av Statnett SF i deres brev til OED vedr. implementering av EUs 3. pakke og henstilling om en plikt til eiermessig skille mellom sentralnett og omsetning/produksjon. Videre er det en rekke forhold som vil drive utviklingen; Regionalnettets funksjon og eiernes rolle svekkes mot en tilsvarende utvidelse av Statnetts makt og myndighet. Dette forhold kan ytterligere styrkes eller svekkes gjennom fremtidige endringer i forskrifter (tariffer og inntektsrammeregulering, systemansvar, rasjonering og energiutredninger). Erfaringer ift. eksempelvis systemansvaret viser at Statnett gjennom sin tette kobling til NVE gradvis har fått utvidet sine fullmakter ved senere revisjoner av forskrift om systemansvaret. Tilliten til Systemansvarlig som nøytral driftskoordinator blir svekket. Statnetts eierandel i sentralnettet reduseres til 58% og det blir vanskeligere å skille Statnetts ulike roller fra hverandre (Netteier, Sentralnettsoperatør, Systemansvarlig, Balanse og avregningsansvarlig, Kundeansvarlig). Dette forholdet vanskeliggjøres ytterligere etter at Statnett har omorganisert sin virksomhet og slått sammen netteierfunksjonen og systemansvarsfunksjonen i en og samme divisjon. Statnett har tidligere brukt eierskap til alt sentralnett som argument for å sikre nøytraliteten ift. utøvelsen av systemansvaret. Lokal/regional interesse for å planlegge, bygge, eie og drive regionalnett svekkes ved at flere funksjoner, kompetanse og kundeansvar sentraliseres i Oslo hos Statnett. Det er videre uklart hvilke konsekvenser en evt. implementering av EUs 3. Markedspakke vil kunne få for dagens regionalnettseiere dersom departementet følger Statnetts henstilling. En direkte konsekvens vil kunne innebære at alt av dagens regionalnettsanlegg eiermessig må skilles fra produksjon og omsetning. Det er ikke avklart hvilke organisatoriske og verdimessige virkninger dette vil ha ift. aktuelle anlegg, men det er sannsynlig at verdiene av anleggene vil falle dersom implementeringen av 3.pakken innebærer en form for rekvisisjonsrett for Statnett til å overta anleggene. NVE viser til en ekstern utredning i sitt arbeid (ECgroup og SNF). Denne vurderingen gir ingen entydig støtte til NVEs konklusjoner, snarere tvert i mot. Den eksterne utredningen konkluderer bla. med følgende: Det er ikke sterke effektivitetsmessige grunner for harmonisering. Harmonisering av fastledd for uttak kan skjule behovet for rett kostnadsfordeling mellom ny produksjon og øvrige nettbrukere. For sterkt incentiv til å etablere produksjon på steder hvor nettkostnadene er høye og for lavt incentiv til kraftutbygging andre steder.
6 I det etterfølgende vurderes pro og contra av de ønskede virkninger NVE legger til grunn for sin anbefaling. Kostnadene ved fremtidige nettinvesteringer fordeles på flere enn kun uttakskunder regionalt Kostnadene i regionalnettet vil fordeles på flere og medføre en tariffutjevning i grensesnittet mellom dagens regionalnett og distribusjonsnett. Omdømmemessig vil dette være gunstig for de nettselskaper som kan tilby sine kunder reduserte kostnader/tariffer. Kostnadsforskjeller i nettet skjules og koblingen mellom nytte og kostnad svekkes. Dette kan gi svakere incentiver til å holde kostnadene lave. De selskaper som får økte tariffer som resultat av omfordelingen, risikerer svekket omdømme for økte kostnader kundene ikke ser nytten av. Det er usikkert hvor stor utjevningseffekten vil bli ift. det politiske ønsket om tariffutjevning for sluttkundene. Utvidet bruk av anleggsbidrag vil langt på vei løse utfordringen ift. fremtidige investeringer. Harmonisering av beregningsmetodikken for marginaltap Harmonisering er i utgangspunktet bra og støttes da det vil bidra til en riktigere prising/prissignaler ift. tap i nettet (forutsatt at dette gjøres riktig) og kan dermed bidra til en mer effektiv utnyttelse dersom prissignalene påvirker tilpasningen. Harmonisering av tariffer generelt og marginaltap spesielt må sees i et videre perspektiv enn rent nasjonalt. Dette blir særlig viktig ift. et fremtidig svensk/norsk sertifikatmarked for fornybar kraft, og ift. markedseffisiens generelt. Den foreslåtte løsningen er en særegenhet ift. resten av Norden og Europa. Den vil øke den konkurransemessige avstanden ytterligere for norske aktørene ift. aktører i andra land som opererer i samme markedsområde. Effektivitetsmessige sammenlikninger mellom Statnett og andre TSOer i Norden og Europa vil bli komplisert og utydeliggjort ytterligere. Harmonisering av metode for beregning av de marginale tap er i seg selv ikke avhengig av en utvidelse av sentralnettet. Dette kan gjøres gjennom andre grep, eksempelvis økt standardisering av regler for tariffering i forskrift og oppfølging fra NVE. Sentralisering av denne funksjonen i Statnett vil føre til mindre innsyn i beregningsgrunnlag, parametersetting og metodikk med påfølgende vanskeligheter med etter kontroll av tarifferingsgrunnlaget. Lokal/regional kompetanse og kjennskap til nettet svekkes.
7 Unngå uheldige lokaliseringssignaler begrunnet i historiske regionale nettkostnader En utvidelse av sentralnettet fjerner incentiver for forbruk og tilknyttede distribusjonsnett til å kortslutte regionalnettet. Historiske nettkostnader knyttet til eksempelvis større industri som legges ned eller feilinvesteringer, som ikke allerede er nedskrevet, fordeles på flere. Det er ikke uten videre gitt at uheldige historiske kostnader bør fordeles på andre. Gjennom en slik tilnærming fjernes nærheten til kostnader. NVE har ikke kartlagt omfanget av denne problemstillingen, og det er uklart i hvilken grad slike kostnader allerede er nedskrevet og om kostnadene er knyttet til generelt sett dyre forsyningsområder pga. lavt kundegrunnlag, utfordrende terreng og stor geografiske spredning av uttak. NVE argumenterer selv mot å fjerne nærheten til slike kostnader i sin vurdering av nasjonale tariffer. blemstillingene kan langt på vei håndteres gjennom NVEs konsesjonsbehandling, kraftsystemutredninger og tariffstøtte. Unngå underinvesteringer på grunn av lokale tariffvirkninger. En utjevning gjennom en fellestariff kan gi omdømmemessige fordeler for enkelte nettselskaper ved at deler av kostnadene dekkes av andre og slik sett fjerne en mulig barriere ift. investeringer. Redusert nærhet til kostnader kan i seg selv gi grunnlag for feil/overinvesteringer, ved at de tariffmessige virkninger av investeringer skjules, ref. NVEs vurdering ift. nasjonale tariffer. Det er uklart i hvilken grad det faktisk forekommer underinvesteringer i dag pga. tariffmessige virkninger og i tilfelle hvor dramatiske disse er. Dette er verken sannsynliggjort eller dokumentert av NVE. Trolig vil inntektsrammeregulering ha betydelig større innvirkning på investeringslysten enn de tariffmessige virkninger. Anlegg i regionalnettet må ha konsesjon fra myndighetene og de regionale anleggskonsesjonærene er underlagt NVEs krav ifb. regionale kraftsystemutredninger. Kraftsystemutredningsordningen, tilknytningsplikten og NVEs oppfølging bør derfor langt på vei kunne løse eventuelle problemstillinger i denne forbindelse. Gjøre det enklere å gjennomføre felles nettinvesteringer Et utvidet sentralnett kan i visse tilfeller lette investeringer ved at regionale/lokale tariffvirkninger og tilhørende negativt omdømme reduseres. Alternativt vil endringen, med de forutsetninger NVE legger til
8 grunn, gi Statnett sterkere økonomiske incentiver til å gjennomføre investeringen ettersom de har en bedre regulering enn de øvrige regionale nettselskaper. Det er primært den økonomiske reguleringen, som gir incentivene for investeringer. NVE har ikke kartlagt hvor store investeringer det her er snakk om eller hvor omfattende problemet er. Vi tror derfor at tariffkonsekvensene av slike investeringer vil ha en beskjeden betydning ift. de øvrige investeringsincentiver som gis gjennom den økonomiske reguleringen. Videre løser ikke et utvidet sentralnettet problemstillingen om at noen må ta kostnaden mens andre får gevinsten. Dersom endringen medfører at Statnett gjennomfører investeringene, vil dette på sikt medføre en eiermessig vridning ved at Statnett får en økende eierandel av anlegg i dagens regionalnett. Lettere håndtering av transitt mellom dagens regionalnett og dagens sentralnett Økte tapskostnader i dagens regionalnett pga. transitt vil med all sannsynlighet beregnes mer helhetlig. Utfordringen med transitt i underliggende eller parallelle nett er knyttet til at dette genererer økte tap og KILE risiko for nettier. Disse forhold er knyttet til den økonomiske reguleringen av nettene og dermed eierskapet, og ikke hvordan nettene tarifferes. Spesielt viktig er økt KILE risiko ved slik transitt. Dette berøres ikke i NVEs utredning. Begge utfordringer kan eventuelt løses gjennom avtaler mellom anleggseierne, men løses ikke ved å utvide sentralnettet. Effektivisere ressursbruken på tariffering og nettavregning En sentralisert felles enhetlig måte å tariffere og avregne nettet vil kunne gi effektiviseringsgevinster og er i utgangspunktet ikke avgrenset til regional og sentralnettet. De effektivitetsmessige gevinstene er ikke kartlagt eller kvantifisert av NVE, og det er uklart hvor store de faktisk er. Jo lenger ned i systemet fellestariffering og avregning flyttes desto større blir antall kunder som skal tarifferes og avregnes. Det vil bli en utfordring å avstemme ansvaret for oppfølgingen av kundene og kundeansvaret. Ikke minst for kundene selv vil det kunne oppstå usikkerhet ift. hvem som er kundeansvarlig. Sentraliseres ressursene og ansvaret for tariffering og avregning av regionalnettet, må også ressurser flyttes fra lokalt/regionalt nivå til sentralnettsoperatøren. Dette innebærer at den lokale/regionale nærhet og kompetanse svekkes, et behov for økt lokal/regional kompetanse i Statnett og økt sentralisering i Oslo/Statnett.
9 I den grad det av politiske årsaker er ønskelig å utvide dagens sentralnett tariffmessig uten at eierskap berøres, er det en rekke prinsipielle forhold Energi Norge mener må ivaretas. Endret utstrekning og myndighetenes regulering må ikke gi Statnett bedre incentiver eller konkurransemessige fortrinn til å eie, bygge og drive regionalnett. Dette innebærer bla at den samme økonomiske reguleringen må gjelde for alle som inngår i samme felles nett (reguleringsmodell og effektivitetsmåling), uavhengig av eierskap. Systemansvarligs nøytrale stilling må ikke svekkes, snarere styrkes. Denne må gjøres mer transparent enn i dag. Eierskapet til sentralnettet må derfor selskapsmessig skilles fra systemansvarsog sentralnettsoperatørfunksjonen. En grundig politisk behandling gjennom Stortinget må sikres før en eventuell utvidelse foretas. Eiere av anlegg (eller representanter for disse), som inngår i fellesnettet, må sikres medinnflytelse over egne anlegg og de anlegg som påvirker deres anlegg ift. planlegging, utvikling/investeringer og drift av anleggene. Netteiere i sentralnettet og andre berørte aktører må gjennom forskrift sikres innsyn og tilgang til informasjon om sentralnettet, herunder avregningsdata, underlag for tariffberegninger mv. Nye tilknytningskontrakter for sentralnettet må fremforhandles slik at rettigheter og forpliktelser mellom sentralnettsoperatøren og sentralnettskundene sikres. Tilknyttede nettkunder må gjennom kontrakten sikres innflytelse på nettutvikling, drift, avregning og tariffering av sentralnettet. Klare linjer ift. kundeansvar og kontakt må sikres gjennom forskrifter slik at det ikke oppstår uklarhet om netteiernes kundeansvar og sentralnettsoperatørens kundeinteresser. Avgrensningen ift. underliggende nettnivå må minst legges utenfor områdekonsesjonens virkeområde (minst primærside av nedtransformering til distribusjonsnettet). Dette gjelder også de områder hvor 132 kv kabel nett er underlagt områdekonsesjon. Videre bør følgende områder avklares nærmere: NVE og overordnet myndighet må tydeliggjøre nærmere hvorvidt tariffene skal utformes for å fremme kostnadsutjevning eller om de skal sikre effektiv drift og lokalisering av produksjon og forbruk. De strukturmessige konsekvenser av lovimplementering av EUs 3. Energimarkedspakke må avklares før beslutning om utvidelse av sentralnettet fattes. Dette for å sikre at konsekvensene av en utvidelse er avklart ift. vertikalintegrerte selskaper. Konsekvenser ift. Systemansvarliges nøytralitet må avklares (sentralnettet som forvaltningsordning øker fra 1129500 km), herunder hvordan nødvendig innsyn og transparens i systemansvarliges utøvelse av systemansvaret sikres. Ressursmessige konsekvenser i Statnett og i de regionale selskapene må kvantifiseres. Mandat og sammensetning av Statnetts Brukerråd må avklares ift. en eventuell utvidelse av sentralnettet, herunder forholdet til planlegging, investeringsbeslutning og bygging av anlegg i et utvidet sentralnett.
10 De nye sentralnetteiernes medbestemmelse og innflytelse (drøftings og forhandlingsrett med mer.) ift. utøvelse av sentralnettsoperatørrollen må avklares, herunder hva som skal reguleres direkte i forskrift og hva som skal tas inn i ny tilknytningskontrakt for sentralnettet. Sentralnettets avgrensning må avklares dvs. hvor store deler av regionalnettet bør omfattes og alternativt om dagens distribusjonsnett bør utvides til også å omfatte deler av regionalnett, strukturmessig sammenslåing av distribusjonsenheter og regionalnett i større regionale enheter. Betydningen av manglende harmonisering av nettnivåer ift. hva som er naturlig å sammenlikne med i Norden og det øvrige Europa. Konsekvenser ift. tariffgrunnlag og felles elsertifikatsystem mellom Norge og Sverige. Alternative løsninger for å løse de utfordringer NVE beskriver på en bedre måte enn å utvide Sentralnettet. (eks. harmonisering og standardisering av dagens system gjennom endringer i forskrifter og NVEs oppfølging av konsesjonærene). Vi håper at denne gjennomgangen bidrar til å belyse problemstillingene ytterligere og at de kan være et nyttig bidrag til OEDs videre behandling av sakskomplekset. Vi stiller gjerne opp til nærmere samtaler og avklaringer i sakens anledning og vi ser frem til et interessant kontaktmøte 22. april 2010. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver kraftsystem Kopi: NVE