Innspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad. Regnskogfondet takker for muligheten til å komme med innspill på Gambits evaluering av opplysningsstøtten. Vi har følgende kommentarer til rapporten: Effekt av midlene For Regnskogfondet er opplysningsstøtten helt avgjørende for at vi kan drive opplysningsarbeid som «øker aktiviteten, engasjementet, debatten og kunnskapen i befolkningen, samt utføre vår «vaktbikkjerolle» overfor myndighetene og næringslivet.» I oppdragsbeskrivelsen fra Norad står det at formålet med gjennomgangen til Gambit er todelt, ett formål knyttet til resultater og ett til forvaltning. Når det gjelder resultater er formålet, i følge oppdragsbeskrivelsen, å «dokumentere og analysere resultater av støtteordningen i tråd med ordningens målsetninger og retningslinjer.» Dette utdypes i tre spørsmål: I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt debatt om nord/sør-spørsmål i Norge? I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt engasjement om nord/sør spørsmål? På hvilken måte bidrar støtteordningen til at sivilsamfunnet i Norge kan utøve rollen som kritisk «vaktbikkje» overfor myndigheter og norske selskaper? Regnskogfondet ønsker å trekke fram følgende eksempler på tiltak som vi mener har gitt gode resultater i forhold til oppdraget til Norad. Disse tiltakene har nådd ut til «brede lag» av befolkningen gjennom riksdekkende media og har ført til konkrete endringer, politisk, innenfor næringslivet og i befolkningens holdninger og kjøpsvaner. Eksempel 1: Palmeoljekampanjen 25. januar 2012 satte NRKs Forbrukerinspektørene søkelyset på de alvorlige miljø- og helsemessige konsekvensene av det økende palmeoljeforbruket i Norge. I beste sendetid fikk flere hundretusen nordmenn se hvordan penanfolket i regnskogen i Malaysia taper kampen mot de mektige palmeoljeselskapene. De samme selskapene som eksporterer palmeolje til Europa. Regnskogfondet og Grønn Hverdag som står bak kampanjen blir intervjuet og organisasjonenes nye elektroniske palmeoljeguide gjør at over 200 000 nordmenn i løpet av de følgende månedene aktivt går inn og sjekker hvilke matvarer som inneholder palmeolje. Oppmerksomheten rundt kampanjen, folks bevisste valg bort fra palmeolje i butikken, vår underskriftskampanje hvor over 21 000 forbrukere krever at norske produsenter fjerner palmeolje fra butikkhyllene og organisasjonenes arbeid ovenfor bedrifter og distributører gir resultater. I løpet av ett år er forbruket av palmeolje i Norge redusert med to tredjedeler. Flere tusen nordmenn har vært engasjert i kampanjen gjennom sosiale media, underskriftsaksjoner og gjennom å ta bevisste valg i butikkene. Kampanjen har fått
betydelige pressedekning, hovedsakelig i riksdekkende media som NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten. Dette har bidratt til å sette fokus på de menneskene som blir direkte berørt av de raskt ekspanderende plantasjene hovedsakelig i sørøst-asia. Aftenposten publiserte rett etter kampanjelansering et intervju med Dayak-stammen i Malaysia, som står i fare for å miste alt de eier på grunn av palmeoljeindustrien. Noen måneder senere ble en reportasje i bladet vårt Regnskog fra Mentawai-øyene i Indonesia gjengitt i sin helhet på nrk.no. Også her kom lokalbefolkningen til ordet, og NRKs lesere fikk et innblikk i hvordan forbruket i Norge indirekte påvirker livene til urfolk i negativ forstand. Dette arbeidet er i tråd med retningslinjene om at organisasjoner som mottar informasjonsstøtte skal bidra til folkeopplysning om sentrale aktuelle nord/sør og utviklingsspørsmål og «fremme stemmen fra sør» - og hadde ikke vært mulig uten denne støtten. Palmeoljekampanjen har også bidratt til å sette ekstra fokus på Oljefondets investeringer, og var en medvirkende årsak til at Norges Bank Investment Management (NBIM) våren 2013 trakk seg ut av 23 palmeoljeselskaper som bidro til regnskogsrasering deriblant selskapet Wilmar, som i fjor ble kåret til verdens verste selskap av Newsweek. Kampanjen har derfor vist seg effektiv i forhold til vår rolle som vaktbikkjer i den offentlige utviklingsdebatten, og bidratt til å skape endringer i hvordan norske myndigheter forvalter landets olje-formue. I 2012 gjennomførte vi gjennom Infact en holdningsundersøkelse blant nordmenn om deres forhold til regnskog og palmeolje. Noen hovedfunn fra undersøkelsen: Seks av ti nordmenn synes bruk av palmeolje i mat er uakseptabelt. Bare en av ti nordmenn synes det er akseptabelt med bruk av palmeolje i mat. Hensynet til regnskogen og helse veier like tungt (snittscore på 3,8 og 3,83 (av 5)) Vi mener at resultatene av undersøkelsen indikerer at nordmenn har blitt mer bevisste gjennom Regnskogfondet og Grønn Hverdag sin kampanje, og at folk bruker kunnskapen de har tilegnet seg gjennom kampanjen til å gjøre mer miljøvennlige og etiske valg i butikken. Eksempel 2: Statens pensjonsfond utland, Oljefondet: 30. mars 2012 slapp Regnskogfondet og Naturvernforbundet rapporten Beauty and the Beast, som dokumenterte at oljefondet per 31. desember 2011 investerte 82 milliarder kroner i syv bransjer som er ansvarlige for å ødelegge regnskog verden over. Rapporten fikk bred oppmerksomhet i media på lanseringsdagen. Samtidig var vi tilfredse med å se at rapporten ble brukt som kilde av både journalister, politikere og leserbrevskribenter i månedene som fulgte, og at den således ble sett på som et troverdig og nyttig innspill i debatten omkring oljefondets etiske retningslinjer. Rapporten ble fulgt opp i Stortinget da Venstre i juni 2012 foreslo en granskning av «hvordan Statens pensjonsfond utlands (oljefondet) investeringer påvirker avskoging i regnskogsland.». I november kom det et konkret resultat da Norges Bank Investment Management (NBIM) kunngjorde at det vil stille krav om at selskaper i oljefondets investeringsportefølje må innføre tiltak for å redusere avskoging.
I juni i år fulgte Stortinget opp denne kunngjøringen ved å stille krav om at Norges Bank er mer konkrete om hvordan selskapene i oljefondets portefølje skal redusere avskogingen. Vi kan altså konkludere med at Beauty and the Beast bidro til å starte en omfattende debatt omkring oljefondets etiske retningslinjer, og at den debatten foreløpig har endt med at retningslinjene er revidert og at Stortinget begynner å stille krav til hvordan denne revideringen skal følges opp. Rapportens funn fikk omtale i riksdekkende media og således nådde den ut til et bredt lag av befolkningen. Regnskogfondet som informasjonssenter Som den eneste organisasjonen i Norge som har regnskog og urfolks rettigheter som sitt spesialfelt fyller Regnskogfondet en viktig rolle som informasjonsformidler til det norske folk. Vi har stor pågang av henvendelser og våre nettsider er godt besøk. Også gjennom sosiale medier, magasin og foredrag når vi ut med informasjon til regnskoginteresserte. Uten informasjonsstøtten vil vi ikke hatt mulighet til å imøtekomme den økende interessen vi opplever for de utviklingssørsmålene Regnskogfondet er engasjert i Forvaltning og rapportering Regnskogfondet stiller seg positive til forslag f) under Gambits markante anbefalinger: f) At alle organisasjoner med samarbeidsavtale (bistandsavtaler) ikke lenger avkreves egne søknader for informasjonsstøtte, men at dette inkorporeres i samarbeidsavtalene Som bistandsorganisasjon med en langsiktig avtale med Norad på prosjektmidler ser Regnskogfondet at det kan være fordeler med en felles forvaltning av våre to avtaler med Norad på prosjekt og informasjonsmidler, både med tanke på å forenkle «byråkratiet» men også i forhold til en forankring og helhetlig tilnærming til avtalene. I tråd med det Gambit skriver så tror Regnskogfondet at en slik omlegging kan styrke snarere enn svekke den informasjonsfaglige dialogen mellom Norad og organisasjonene. Vi er derfor åpne for å diskutere med Norad hvordan en slik felles forvaltning kan ivaretas i praksis. Som organisasjon er vi godt kjent med den grenseoppgangen som gjelder mellom egenprofilering og folkeopplysning og mener vi klarer å balansere dette på en fornuftig måte i vårt kommunikasjonsarbeid. Dette vil vi selvsagt fortsette å gjøre rede for i årlig rapportering og i møter med Norad selv om våre to avtaler skulle blitt slått sammen. Vi mener at en naturlig konsekvens av at bistandsorganisasjonene får sin opplysningsstøtteavtale som en del av prosjektrammeavtalen med Norad (og dermed ikke lenger blir en del av RORG), er at RORG-sekretariats administrasjon og funksjon tilpasses det behovet de øvrige organisasjonene har for koordinering.
Mangelfullt analysegrunnlag Gambitrapporten sier; «Samtidig viser våre undersøkelser at organisasjonene lykkes ganske dårlig med å nå igjennom i media,» Regnskogfondet stiller seg skeptiske til om denne konklusjonen hviler på et godt nok analysegrunnlag. Både de kampanjene Regnskogfondet i samarbeid med andre har stått bak, og andre opplysningskampanjer som FIVHs kleskampanje og SAIHs «Radi-aid» viser at flere av organisasjonene som mottar støtte fra Norad lykkes med å nå gjennom i media. Dette konkluderte også undersøkelsen «Rorgenes fotavtrykk i media» for et par år tilbake. Vi mener at grunnlaget for undersøkelsen er for dårlig, og oppfordrer Norad til å foreta en langt grundigere analyse av organisasjonenes mediearbeid. Regnskogfondet har hatt en god utvikling i forhold til synlighet i media, vår foreløpige rapport for første halvår 2013 viser for eksempel at: I årets seks første måneder var Regnskogfondet omtalt i 534 artikler på nett og papir. Det er nær dobbelt så mange ganger som tilsvarende periode i 2012 (289). Regnskogfondet har snart tangert antall saker for hele fjoråret (615) og allerede passert 2011-tallet (522). Vi har gjennom dette nådd ut til 53,5 millioner potensielle lesere. Første halvår 2012: 28,6 millioner. (basert på Retrievers estimater om potensielle lesere). Folkelig kontaktflate Gambitrapporten foreslår i sin liste over moderate anbefalinger a) «Formålet med ordningen videreføres, men det legges ikke like sterke føringer på at aktiviteter skal ses adskilt fra grunnleggende organisasjonsvirksomhet som medlemsvekst og liknende involveringsmuligheter for befolkningen. I dag skaper gjeldende praksis et kunstig skille for de organisasjoner som rent faktisk har en reelt folkelig kontaktflate.» For Regnskogfondet er vår medlemsmasse/økonomiske støttespillere en del av våre målgrupper, og er en naturlig mottaker av vårt informasjonsarbeid. De er en del av et større kontaktnettverk som mobiliseres, informeres og engasjeres gjennom nyhetsbrev, websider, medlemsbladet Regnskog, underskriftskampanjer og sosiale medier. Vi støtter derfor Gambit i at gjeldene praksis i mange tilfeller skaper et kunstig skille og at «medlemmer» er et naturlig og viktig del av kontaktflaten for opplysningsarbeidet. Regnskogfondet støtter også forslag b) under moderate anbefalinger, da vi mener at en generell styrking av rammeavtalene er den beste måten og sikre en god, strategisk og langsiktig bruk av opplysningsmidlene på, samtidig som det gir rom for større fleksibilitet enn det føringene for tilleggstilskuddene i dag gir med sin tidsavgrensning og ekstra krav til søknader/rapporteringer. I forhold til punkt c) og d) under moderate anbefalinger så er Regnskogfondet positive til styrking av Norads kommunikasjonsfaglige kompetanse. Men det er i den forbindelse viktig
at man ser på den totale ressursbruken i forvaltningen av midlene og RORG sin rolle slik at man sikrer at midlene i størst mulig grad går direkte til opplysningsarbeid. I forhold til forslag a) under markante anbefalinger lydende: a) Innføring av klare måltall og kategoriinndelt forvaltning av støtteordningen, som slik kunne sette Norad i stand til mer oppsøkende og veiledende involvering av reelle folkebevegelser som idretten, kirkenettverkene og fagbevegelsen. Tilsvarende burde Norad skaffe seg rom for en incentivordning til lokale aktiviteter og andre særlige geografiske eller befolkningsrettede målgrupper, til rene faglig-tematiske satsinger osv. Klare måltall og mer overordnet profil på hva midlene fra støtteordningen investeres til vil også sikre at man får en bedre måloppnåelse samlet for anvendelsen av midlene. Et eksempel på slik strategisk innretning ville være å si at en gitt andel av tilskuddene skal gå til en definert målgruppe (ungdom), et tema (kapitalflukt) og kanalvalg (sosiale medier). Vi mener forslaget er spennende men det er viktig at en slik strategisk føring ikke går på bekostning av den uavhengige vaktbikkjerolle organisasjonene har i opplysningsarbeidet, ved at oppdragene får en form av bestillingsverk (dette gjelder også forslag b). Det er også viktig å unngå at organisasjoner som egentlig har verdifull spesialkompetanse på et tema må dreie seg mot andre temaer for å tilfredsstille søkekriteriene. En slik ordning kan likevel være nyttig for å få organisasjoner som jobber med samme tema til å knytte sine aktiviteter nærmere sammen for å oppnå bedre effekt og få et større nedslagsfelt for aktivitetene. Det er likevel ingen garanti for at et tema som defineres som sentral og aktuelt innenfor en gitt periode gir de ønskede resultatene i form av synlighet, engasjement og politisk endring. Her spiller en rekke faktorer inn som timing, god planlegging, fleksibilitet, kompetanse, ressurser, synergi etc. Regnskogfondet synes også forslag om et årlig, nasjonalt forum d) er spennende for å utvikle og dele kompetanse og erfaringer mellom organisasjonene. Dette bør i tilfelle erstatte mer løpende tiltak som i dag utføres i forhold til koordinering og kompetansetiltak gjennom RORG, og ikke erstatte midler som går til rene opplysningstiltak i organisasjonene. Et forum basert på nett/sosiale medier hvor slik informasjon deles mer løpende kan være et mer kostnadseffektivt alternativ. Tiltaket må også vurderes i forhold til andre slike fora som årlige webkonferanser og kurs/seminarer gjennom for eksempel Kommunikasjonsforeningen. Mulig kutt i informasjonsstøtten Regnskogfondet håper en eventuell borgerlig regjering vil opprettholde/øke støtten til det viktige opplysningsarbeidet organisasjonene driver. Skulle midlene bli redusert så mener vi det er enda viktigere og se på om administrasjonen av støtten kan effektiviseres. Vi vil understreke at uten opplysningsstøtten ville Regnskogfondet ikke kunne drevet det viktige kommunikasjonsarbeidet vi gjør i dag med å løfte sentrale utviklingsspørsmål fram i media og på den politiske dagsorden, samt drive opplysningskampanjer der relativt store målgrupper får mulighet til å engasjere seg.
Vi ser fram til videre dialog med Norad om opplysningsstøtten. Vennlig hilsen Dag Hareide Leder Hanne Brown Avdelingsleder kommunikasjon