Høringsuttalelse fra RORG-samarbeidets sekretariat til gjennomgangen av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K)
|
|
- Grete Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 1) Høringsuttalelse fra RORG-samarbeidets sekretariat til gjennomgangen av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K) Gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning (Gambit H+K) - en kritisk gjennomgang av høringsdokument datert utarbeidet av RORG-samarbeidets fagavdeling 20. juni Innledning: Rapportutkast og høringsdokument (heretter «høringsdokumentet») fra Gambit Hill+Knowlton Strategies (heretter «Gambit»,) lansert på et møte hos Norad 20. juni, preges av negative hovedfunn fra gjennomgangen. En kritisk gjennomgang viser imidlertid at disse er basert på: a) at Gambit har vurdert resultater med utgangspunkt i Gambits egendefinerte «resultatmål», som har blitt anvendt på en måte som er uten grunnlag i støtteordningens faktiske og reelle målsettinger spesifisert i oppdragsbeskrivelsen, og b) sviktende og/eller usikkert grunnlag i eksisterende undersøkelser, så vel som i Gambits egne undersøkelser og analyser. Samtidig er de positive funnene og funn knyttet til ordningens faktiske målsettinger nedtonet. Dette er svært uheldig og kan bidra til å ta fokus bort fra høringsdokumentets i all hovedsak positive hovedkonklusjoner, viktige og relevante forhold og problemstillinger som tas opp i høringsdokumentets anbefalinger, samt andre momenter og forhold som bør vurderes i arbeidet med videreføringen av informasjonsstøtten. Det er i tillegg et annet alvorlig forhold som innledningsvis også må påpekes. Gambits «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål» kan leses som et forsøk på å vri opplysningsarbeidet i retning av en spesiell type kommunikasjon, massekommunikasjon. Gambit selv er imidlertid en leverandør av tjenester på dette feltet, bl.a. til Norads kommunikasjonsavdeling. Dette sår tvil om Gambits habilitet. Dette notatet er primært en kritisk gjennomgang og vurdering av Gambits hovedfunn og konklusjoner. Notatet går ikke inn i Gambits ulike anbefalinger med unntak av forslaget om å slå sammen ramme- og samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjonene. Dette er en omlegging som på tross av massiv motstand fra RORG-samarbeidet ble forsøkt gjennomført under regjeringen Bondevik II. Siden David Hansen (som sammen med Ida N. Hagtun har ledet denne gjennomgangen på vegne av Gambit) den gang var politisk rådgiver for utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) og ansvarlig for den igangsatte omleggingen, som for øvrig ble stanset av UD etter regjeringsskiftet høsten 2005, er det bemerkelsesverdig at dette forslaget nå relanseres tungt i høringsdokumentet. 2. Det store bildet: Én klassisk feil og én alvorlig «unnlatelsessynd» Gambits «gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning» er, slik det understrekes i høringsdokumentet, ikke en full evaluering. Likevel er det grunn til å påpeke to forhold som i vesentlig grad preger det store bildet av Gambits gjennomgang: 1
2 1. Gambit har begått en klassisk feil innenfor evalueringsarbeid, nemlig evaluert resultatene av en virksomhet i forhold til målsettinger som ikke gjelder for virksomheten (se pkt 3 nedenfor). 2. Gambit har unnlatt å legge de reelle og faktiske målsettingen for støtteordningen til grunn for sin gjennomgang, i strid med Norads oppdragsbeskrivelse (se vedlegg 1). Det er åpenbart alvorlig for gjennomgangens funn, konklusjoner og anbefalinger at Gambit har unnlatt å legge de reelle og faktiske målsettingene for støtteordningen til grunn for sin gjennomgang, i strid med Norads oppdragsbeskrivelse. I et større europeisk perspektiv kan det legges til det også er beklagelig fordi Norge her skiller seg ut i forhold til en del andre land i Europa, der det i de senere årene har blitt foretatt større evalueringer av lignende typer offentlig støttet opplysningsarbeid. Disse har i stor grad strandet på at det i liten grad forelå anvendelige målformuleringer, utover det generelle «øke folks støtte» e.l. 1 I Norge er situasjonen annerledes i og med at et bredt flertall på Stortinget har lagt relativt detaljerte føringer for støtten. Disse er lagt til grunn for Norads retningslinjer, der målformuleringer og føringer utgjør et vesentlig mer anvendelige grunnlag for evaluering og vurdering av resultater enn det som har vært tilfelle i andre land. Gambits «unnlatelsessynd» utgjør derfor også en «missed opportunity» på dette feltet. 3. Gambits påståtte «overordnede mål om å nå ut til hele befolkningen» finnes ikke Et hovedproblem med høringsdokumentet er, som nevnt innledningsvis, Gambits bruk av egendefinerte «resultatmål», som på vesentlige og avgjørende punkter er anvendt uten forankring i støtteordningens faktiske og reelle målsettinger. Gambit har foretatt «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål», i strid med oppdragsbeskrivelsen, og utformet egne «resultatmål» (se nærmere redegjørelse i vedlegg 1). Her er formuleringen «i den norske befolkning» lagt inn i tilknytning til målsettinger om økt engasjement og kunnskap og anvendt i betydningen «hele befolkningen». I den forståelsen Gambit har lagt til grunn for gjennomgangen og sine vurderinger har dette i praksis betydd «alle nordmenn». Gjennomgangens negative hovedfunn kan i all hovedsak tilskrives dette, slik det oppsummeres i Gambits konklusjon under pkt 1.1 Hovedfunn: «Utfordringen er at organisasjonene samlet sett kommer svakt ut når effekt ut i hele befolkningen skal legges til grunn.» Denne forståelsen slår gjennomgående negativt ut i forhold til Gambits vurderinger av måloppnåelse knyttet til engasjementsmål, debattmål, kunnskapsmål og vaktbikkjerollen, fordi støtteordningen på disse områdene, i følge Gambit, ikke har nådd hele befolkningen. Én ting er at det rent faktisk ikke er et uttalt mål at ordningen skal nå «hele befolkning», en annen ting er at et slikt mål ikke bare vil være ambisiøst og overdrevent, men trolig også ganske meningsløst. Det vil kunne hevdes at det i støtteordningens målsettinger ligger implisitt, eller vil være ønskelig, at virksomheten skal nå hele befolkningen i betydningen «alle nordmenn». Slik er det imidlertid neppe. Det er viktig at det finnes et engasjement for internasjonale utviklingsspørsmål i brede lag av befolkningen, som også gir seg utslag i generelle holdninger i samfunnet, men det vil likevel være naturlig at folk flest primært er engasjert i andre spørsmål som i det daglige i større grad angår deres hverdag og virkelighet. De påståtte «overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen» finnes altså ikke hvert fall ikke i den form Gambit har tolket dem. 1 Se omtale av evalueringer i andre land i Årsrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2011: Folkeopplysning for en ny tid, RORG-sekretariatets fagavdeling
3 4. Gambit utydeliggjør opplysningsstøttens formål Et annet moment når det gjelder Gambits justering av målene for oppdraget er at begrepet «nord/sør-spørsmål» er tatt ut og erstattet med «utviklingsspørsmål». En slik endring behøver ikke i seg selv å være problematisk, men i dette tilfellet synes endringen å ha bidratt til en gjennomgående utydeliggjøring av opplysningsstøttens formål i høringsdokumentet. - Mange av respondentene påpeker at hele Nord/Sør-fokuset oppfattes som utdatert, heter det i høringsdokumentet. Det gjenstår imidlertid å finne et godt og oppdatert begrep som på en bedre måte fanger opp de sentrale elementene i dette opplysningsarbeidet i dag. Slik dette bl.a. kommer til uttrykk i Stortingets føringer og Norads retningslinjer kan det argumenteres godt for at et Nord/Sørperspektiv fortsatt er relevant og viktig, selv innholdet vil skille seg fra tidligere bruk. Opplysningsstøttens formål har på mange måter endret seg radikalt siden oppstarten på midten av 1970-tallet (da formålet var å skape oppslutning om norsk bistand og bistandsbevilgningene 2 ). Samtidig har det vokst fram et stort innsamlingsmarked der store bistandsorganisasjoner har utviklet seg til «kommunikasjonsmaskiner», som i følge Lagesen-rapporten fra UDs gjennomgang i 2003 driver kommunikasjon «preget av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak 3, ikke av den viktige debatt eller innsiktsfull dekning av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom». Opplysningsstøttens formål i dag dreier seg om det siste, slik dette kom til uttrykk i en bred flertallsmerknad fra Stortingets utenrikskomite i 2009: «Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljøog utviklingspolitikk.» I den forbindelse er det positivt at Gambit bl.a. konkluderer at: «Et område peker seg ut som anerkjent av alle som har deltatt i våre undersøkelser. Informasjonsstøtten har gjennom hele sin eksistens bidratt til å utvikle organisasjonenes profesjonalitet på ideelt og faglig motivert formidlingsarbeid, fordi støtten har gitt rom for mer enn innsamlingsmotiverte budskap.» Det klare og økende fokus på samstemt politikk for utvikling som ligger i mandatet fra Stortinget sauses i høringsdokumentet likevel sammen tradisjonell u-lands- og bistandsinformasjon, egenprofilering og markedskommunikasjon. Eksempelvis anbefaler Gambit at «formålet med ordningen videreføres», men i den utdypende teksten framgår det at forslaget i realiteten vil kunne innebære en vesentlig endring av formålet og åpning for at også statlig støtte vil kunne brukes til «innsamlingsmotiverte budskap»: 2 Se bakgrunn for den statlige opplysningsstøtten i Årsrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2011: Folkeopplysning for en ny tid, RORG-sekretariatets fagavdeling Tall fra Innsamlingskontrollen og Stiftelsen Soria Moria viser at de ti største bistandsorganisasjonene, utover opplysningsarbeid finansiert av Norad, de siste årene har brukt beløp på innsamlingsvirksomhet som er flere ganger så stort som Norads samlede informasjonsstøtte. 3
4 «men det legges ikke like sterke føringer på at aktiviteter skal ses adskilt fra grunnleggende organisasjonsvirksomhet som medlemsvekst og liknende involveringsmuligheter for befolkningen. I dag skaper gjeldende praksis et kunstig skille for de organisasjoner som rent faktisk har en reelt folkelig kontaktflate.» Det kan derfor være grunn til å minne om formålet med gjennomgangen i henhold til Norads oppdragsbeskrivelse er å «vurdere i hvilken grad ordningen forvaltes hensiktsmessig og effektivt i tråd med retningslinjer og føringer gitt av Stortinget og Utenriksdepartementet», ikke å foreslå endringer i selve formålet. 5. Gambits habilitet i lys av egne «justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedmål» Gambits justeringer og forslag som vil kunne endre formålet med opplysningsstøtten, samt høringsdokumentets dominerende tilnærming til opplysningsarbeidet i høringsdokumentet, bidrar til å så tvil om Gambits habilitet. Gambits fokus på å «nå hele befolkningen» kan forstås som et forsøk på å vri opplysningsarbeidet i en bestemt retning som når ut til mange, nemlig massekommunikasjon. Dette er en type kommunikasjon som ofte preges av enkle budskap, er mer utbredt innenfor markedskommunikasjon og merkevarebygging og der bruk av kommersielle kommunikasjonsbyråer, som Gambit, inngår. Dette, sammen med forslag om å involvere brede målgrupper som ungdom og idrett og å «avse midler til informasjon og involvering av nye miljøer i ordningen», kan leses som et forsøk på å få til endringer der et alternativ til dagens praksis vil være økt bruk av kommunikasjonsbyråer. Dette er uheldig når Gambit selv er en leverandør av slike tjenester, bl.a. til Norads kommunikasjonsavdeling (senest i forbindelse med tiltakene «Født påny» og «NM i bistand»), og vil kunne være aktuell leverandør også i framtiden. Det oppstår dermed tvil om Gambits habilitet, fordi Gambit kan mistenkes for å ha foretatt en endring i oppdragsforståelse og vurderinger ut fra kommersielle egeninteresser. Liknende argumenter kan for øvrig innvendes mot Norads bruk av kommunikasjonsbyrået Dinamo, som i 2011 utviklet «Reisen tilbake» i samarbeid med Norads kommunikasjonsavdeling og i 2012 fikk i oppdrag å vurdere videre drift av Utviklingshuset (der alternativet vil kunne være tjenester levert av f.eks. Dinamo). I «kampen om opplysningsbevilgningene» på statsbudsjettet kan en her ane konturene av en interessemotsetning mellom de kommersielle kommunikasjonsbyråene og det utviklingspolitisk engasjert sivilsamfunn i Norge. Det kan i denne forbindelse være verdt å minne om at den forrige gjennomgangen av informasjonsstøtten (Lagesen-rapporten i ) bl.a. konkluderte slik: «Gjennomslaget i mediene er uhyre omfattende. Om en skulle fått tilsvarende plass i mediene ved betalt annonsering, ville kostnadene vært vesentlig høyere enn opplysningsstøtten. I forhold til effekten er omfanget av støtten målt i kroner forholdsvis beskjeden, opplysningsstøtten er med andre ord kostnadseffektiv. Dertil kommer at redaksjonell dekning har klart høyere troverdighet enn betalt annonsering, spesielt når det gjelder formidling av kunnskap og holdning.» 4 Gjennomgang av UD/NORADs tilskudd til organisasjoners opplysnings- og informasjonsvirksomhet om internasjonale utviklingsspørsmål, utarbeidet på oppdrag fra UD i 2003 (Den såkalte «Lagesen-rapporten») 4
5 Det kan også være verdt å merke seg at et kritisk fokus på effekt og kostnader knyttet til nettopp «NM i bistand» ble tatt opp i et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Høyres Peter S. Gitmark 5 til utviklingsministeren bare få dager før høringsdokumentet fra Gambit ble presentert. 6. Sviktende og/eller usikkert grunnlag for Gambits negative hovedfunn Gambits hovedfunn er i all hovedsak negative. Dette skyldes, som nevnt ovenfor, at Gambit har lagt en feilaktig forståelse av målsettingene for ordningen til grunn: å nå ut til hele befolkningen (alle nordmenn). I tillegg bygger funnene på eksisterende undersøkelser (SSB 2011), så vel som Gambits egne undersøkelser (befolkningsundersøkelse og medieanalyse), samt Gambits tolkning av disse. En kritisk gjennomgang viser: a) at Gambit gjennomgående har valgt å tolke disse undersøkelsene negativt, b) at de i realiteten utgjør et sviktende og/eller usikkert grunnlag for Gambits negative tolkninger og hovedfunn og c) at de gjennomførte undersøkelsene, i kontrast til Gambits funn, omfatter indikatorer på gode resultater av opplysningsstøtten i tråd med de reelle målsettingene for ordningen og at denne også har hatt effekt i hele befolkning. Det nasjonale perspektivet Gambit har oversett de relevante delene i SSBs undersøkelse I høringsdokumentets gjennomgang av SSB-rapporten 6 (utarbeidet på oppdrag fra Norad) i kap 5 - Det nasjonale perspektivet er SSB-undersøkelsens kanskje mest relevante deler, som utgjør indikatorer på svært gode resultater av informasjonsstøtten, ikke nevnt. Samtidig hevdes det at «nordmenns interesse for bistand/utviklingsprosjekter tilsynelatende er dalende» uten å nevne at spørsmålsstillingen i SSBs undersøkelse er endret siden forrige undersøkelse. Gambit påpeker helt korrekt at «undersøkelsen er primært giret mot oppfattelsen av effektene fra norsk bistand og har derfor et noe annet fokus enn denne rapporten». Samtidig nevner ikke høringsdokumentet at 2011-rapporten fra SSB også omfattet enkelte nye spørsmål i forhold til tidligere undersøkelser og at disse i større grad er relevante i forhold til opplysningsstøtten. Dette gjelder i særlig grad spørsmål om hvilke tiltak som er viktige for å bidra til utvikling i utviklingsland (se boks nedenfor). Spm Info4a fra SSBs undersøkelse i 2010: Jeg skal nå lese opp noen tiltak norske myndigheter kan bruke for å bidra til utvikling i utviklingsland. Kan du for hver av dem si om du mener tiltaket er veldig viktig, ganske viktig eller mindre viktig? 1) Jobbe for at internasjonale handelsregler kommer utviklingsland til gode. 2) Tilrettelegge bedre for Fairtradeprodukter i norske butikker. 3) Bekjempe mulighetene for skatte- og kapitalflukt fra utviklingsland gjennom skatteparadiser 4) Øke den norske bistanden 5) Hindre at rike land og storselskaper driver oppkjøp av store jordbruksområder i fattige land for å dekke egne behov 6) Gjøre det enklere for norske forbrukere å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen 7) Legge til rette for at norsk næringsliv og oljefondet investerer og er aktive i utviklingsland 8) Sørge for at bistanden fører til resultater 5 Se 6 Holdninger til norsk bistand. 2010, Statistisk sentralbyrå (SSB),
6 9) Øke rammen for skattefradrag for gaver til humanitære hjelpeorganisasjoner for å stimulere til økt givervilje. Hele 61% av de spurte oppgir at de mener tiltak 5 - hindre at rike land og storselskaper driver oppkjøp av store jordbruksområder i fattige land for å dekke egne behov er «svært viktig», 52% mener det samme om tiltak 1 (handelsregler) og 41% om tiltak 3 (skatte- og kapitalflukt). Sett i lys av at dette er temaer som i særlig grad har blitt satt på dagsorden av norske organisasjoner som får informasjonsstøtte fra Norad må dette kunne leses som en indikator på at støtteordningen har hatt betydelig effekt i «den norske befolkningen». Gambit har i stedet fokusert på at «SSB fant at 2 av 3 ikke er interessert i informasjon om utviklingsland og bistand i media» og at denne interessen «tilsynelatende er dalende». Her er det i tillegg slik at SSB (og Gambit) tildekker at det hefter usikkerhet ved en slik tolkning i og med at spørsmålet ble endret i 2010 i forhold til tidligere undersøkelser. I forrige undersøkelse ble respondentene spurt: «Hvor interessert er du i spørsmål om utviklingsland og bistand i media?». I 2010-undersøkelsen ble imidlertid «utviklingsland og bistand» erstattet med «utviklingspolitikk». Til tross for denne endringen presenterer SSB resultatet feilaktig under tittelen «Én av tre interessert i bistandsspørsmål». I hvilken grad den påståtte «dalende interessen» kan tilskrives denne endringen er vanskelig å vite. I denne sammenhengen er det imidlertid mer påfallende at det fremstilles som et dårlig resultat når 50% oppgir at de er «litt interessert», 29% «en del interessert» og bare 14% «ikke interessert» i utviklingspolitikk i media. Dette kan like gjerne leses som et svært godt resultat. Gambits befolkningsundersøkelse gir i liten grad grunnlag for Gambits negative konklusjoner Høringsdokumentet gjør rede for Gambits egen befolkningsundersøkelse (gjennom Norstat). Som nevnt er dette generelt et vanskelig felt, men de spørsmål som er stilt i Gambits egen befolkningsundersøkelse og svarene på disse makter bare i svært begrenset grad å fange opp forhold av vesentlig relevans for støtteordningen. De gir på ingen måte grunnlag for den bastante konklusjonen at «informasjonsstøtten ikke har ønsket effekt» (s. 16) eller negativt ladete mellomtitler som «generelt svak interesse for utviklingsspørsmål», «manglende engasjement» og «liten anerkjennelse av utviklingsorganisasjoner som vaktbikkjer». Om vi ser på f.eks. grunnlaget for mellomtittelen «generelt svak interesse for utviklingsspørsmål» synes Gambit i hovedsak å bygge på svarene som ble gitt på dette spørsmålet i Gambits egen befolkningsundersøkelse: Hvor interessert er du i spørsmål om global utvikling og internasjonal fattigdomsbekjempelse? På en skala fra 1-7 der 1 betyr «ikke interessert» og 7 betyr «svært interessert» ligger svarene i snitt på 4,2. Gambit tolker dette som svak interesse og antyder (s.14) at sammenlignet med en liknende undersøkelse i 2003, så har interessen blitt nesten halvert. Gitt at spørsmålene ble ulikt formulert og at svaralternativene var forskjellige er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved denne påstanden om halvering av interessen. Gambit kunne alternativt valgt å vise til f.eks. at nesten 50% av respondentene oppgir positiv interesse (5-7 på en skala fra 1-7) for et kritisk søkelys på hvordan norske myndigheter og norsk næringsliv opptrer ovenfor utviklingsland. Dette er forhold som er betydelig mer relevante for ordningens formål og vil kunne tolkes som indikator på at det er «stor interesse for nord/sør-spørsmål i den norske befolkningen». Gambits medieanalyse er rudimentær Gambits medieanalyse, referert i høringsdokumentet, framstår som rudimentær og knapt noe solid grunnlag for å hevde at «organisasjonene lykkes ganske dårlig med å nå igjennom i media» (s. 4). 6
7 Utvalget organisasjoner som er omfattet av undersøkelsen er svært begrenset og ikke alle har media som sentralt satsingsområde. Det er videre vanskelig å se at Gambits valg av søkeord som grunnlag for medieanalysen (bl.a. «bistand», «humanitær støtte» og «nord/sør problematikk») gir særlig grunnlag for å fange opp i hvilken grad de lykkes i nå igjennom i media med relevante budskap og temaer. En grundig baselinestudie gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for RORGsamarbeidet i 2010/11 ga andre og mer positive resultater 7. Det er påfallende at denne ikke er nevnt i høringsdokumentet. Det bør i denne forbindelse påpekes av mediedekning ikke i seg selv er et mål for ordningen eller et krav til den enkelte støttemottaker. Det er imidlertid generell erkjennelse av at mediene er en viktig kanal for å nå bredt ut, så vel som for å følge opp organisasjonenes roller som pådrivere og vaktbikkjer og sette viktige utviklingspolitiske saker på dagsorden. For en del av organisasjonene, men langt fra alle, er derfor arbeid opp mot media en naturlig og viktig del av virksomheten. Gambits positive funn nedtonet Til tross for fokus på negative hovedfunn omfatter høringsdokumentet enkelte positive funn, som disse: Samlet sett har utvilsomt informasjonsstøtten styrket bidragene til den offentlige utviklingsdebatten. I landets sentrale politiske miljø har en god del av organisasjonene gitt betydelige bidrag til økt innsikt og forståelse for så vel brede som spisse utviklingspolitiske temaer. Til tross for at dette er relevante funn, som med fordel kunne vært bedre dokumentert og underbygd, er de i høringsdokumentet nedtonet og framstår primært som mindre positive funn som presenteres i kontrast til de negative hovedfunnene. Gambit kunne ha bidratt mer konstruktivt og framtidsrettet Problemene på dette feltet når det gjelder bruk av spørreundersøkelser er knyttet til a) at det i liten grad foreligger undersøkelser som kan utgjøre en relevant baseline for Norads informasjonsstøtteordning generelt, b) at det knapt eksisterer noe konsensus om hva en relevant baseline eventuelt kan og bør være på et overordnet nivå og i tillegg c) at det dreier seg om et komplekst felt der mange av de begrepene som benyttes er ladet og/eller kan forstås på ulike måter. Den utydeliggjøringen Gambit har bidratt til gjennom sin begrepsbruk og forståelse knyttet til justeringen av oppdraget har ikke minst gitt seg utslag i at eksisterende og ikke minst Gambits egne undersøkelser har blitt gjennomført og tolket på en måte som er lite relevant i forhold til de målsettinger som faktisk gjelder for ordningen. Selv om dette generelt er et vanskelig felt, som står på dagsorden også i andre land i Europa, kunne en ha håpet at Gambit her kunne ha bidratt mer konstruktivt og fremtidsrettet. Også på dette feltet representerer derfor høringsdokumentet en «missed opportunity». 7. Gambits positive hovedkonklusjoner står i kontrast til negative hovedfunn Høringsdokumentets negative hovedfunn står i sterk kontrast til Gambits i all hovedsak positive hovedkonklusjoner, som innledes slik: «Det er vår oppfatning at informasjonsstøtten har sin berettigelse, basert på den sterke norske tradisjonen for samspill mellom det offentlige og sivilsamfunnets nettverk og innsikt, anvendt for å oppnå effekter som myndighetene ikke like godt kunne evne alene. 7 RORGenes "fotavtrykk" i media Baselinestudien av RORGenes "fotavtrykk" i media ble utført av 10. april på oppdrag fra RORG-samarbeidet , med økonomisk støtte fra Norad. 7
8 Støttemottakernes virksomhet skaper og ivaretar viktige og høyst aktuelle debatter om norsk utviklingspolitikk. Tilgangen på informasjonsstøtte sikrer et mangfold av miljøer og aktiviteter. Slik ivaretar ordningen også kunnskapsmiljøer som beriker dannelsen av politikk og kontrollen av myndigheter og næringsliv.» Selv om det gjengis ulike syn på konsekvensen ved eventuelt bortfall av informasjonsstøtten kan det være særlig grunn til å merke seg følgende observasjon: «Et område peker seg ut som anerkjent av alle som har deltatt i våre undersøkelser. Informasjonsstøtten har gjennom hele sin eksistens bidratt til å utvikle organisasjonenes profesjonalitet på ideelt og faglig motivert formidlingsarbeid, fordi støtten har gitt rom for mer enn innsamlingsmotiverte budskap.» Likevel preges vurderingen av hovedkonklusjonene av Gambits misforståtte fokus på «å nå ut til hele befolkningen». Dette kommer blant annet til uttrykk i en kritisk holdning til vektleggingen av mangfoldet. - Spørsmålet er hvor tungt mangfold skal vektes når ordningen ellers har klart definerte mål som ikke nødvendigvis imøtekommes av den fragmentering som vektingen av mangfold har ledet til, heter det i konklusjonen, der det avsluttende avsnittet innledes slik: «En grunnleggende utfordring for informasjonsstøtteordningen, er den potensielle motsetningen mellom bredt distribuerte midler til et stort mangfold av organisasjoner, og de overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen.» Det kan være gode grunner til å revidere sammensetningen og bredden i mangfoldet av organisasjoner, men ikke primært av de grunner Gambit oppgir. De påståtte «overordnede målene om å nå ut til hele befolkningen» finnes, som tidligere vist, ikke. 8. Gambit relanserer Bondevik II-regjeringens avviste forslag om sammenslåing av avtaler Som nevnt innledningsvis vil dette notatet ikke kommentere Gambits anbefalinger generelt. Det er imidlertid grunn til å påpeke at ett av forslagene har en spesiell historikk, nemlig dette (markant forslag f) 8 : «Slå sammen ramme- og samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjonene.» Dette henger nært sammen med et annet forslag (moderat forslag a): «Formålet med ordningen videreføres, men det legges ikke like sterke føringer på at aktiviteter skal ses adskilt fra grunnleggende organisasjonsvirksomhet som medlemsvekst og liknende involveringsmuligheter for befolkningen. I dag skaper gjeldende praksis et kunstig skille for de organisasjoner som rent faktisk har en reelt folkelig kontaktflate. For RORG-samarbeidet har det gjennom hele organisasjonens eksistens vært vesentlig å tydeliggjøre at informasjonsstøtten er og skal være noe annet enn bistandsinformasjon og egenprofilering. I forbindelse med oppfølging av den forrige gjennomgangen av informasjonsstøtten (Lagesenrapporten, UD 2003) ble det fra RORG-samarbeidets side derfor reagert kraftig på at politisk ledelse i UD, der David Hansen den gang var politisk rådgiver med ansvar for oppfølging av gjennomgangen, gikk inn for en omlegging tilsvarende den Gambit nå anbefaler. 8 Forslaget er noe ulikt formulert i utsendt høringsdokument og den versjonen som ble delt ut på lanseringsmøtet hos Norad 20. juni. Formuleringen her er hentet fra utdelt høringsdokument. 8
9 Den omleggingen politisk ledelse den gang vedtok ble formidlet slik i brev om «oppsigelse av avtalen» fra Norad til de av RORGene som også var bistandsorganisasjoner i april 2005: «UD/Norad foretok i 2004 en gjennomgang av forvaltningen av informasjonsstøtten. Som følge av gjennomgangen besluttet Utenriksdepartementet ved politisk ledelse den at informasjonsstøtten til bistandsorganisasjonene ikke lenger skulle gis som et separat tilskudd, men inngå i organisasjonenes samarbeidsavtaler på prosjektstøtte.» Saken ble tatt opp på årsmøtet i RORG-samarbeidet i mai samme år, som vedtok en enstemmig «uttalelse om forvaltning og videreføring av informasjonsstøtten» (se vedlegg 2), der det blant annet sto: «Vi konstaterer at Utenriksdepartementet i denne saken har fattet en beslutning som ikke tar utgangspunkt i konklusjonene eller anbefalingene i rapporten fra den eksterne gjennomgangen. På grunnlag av den informasjon vi nå har mener vi at omleggingen vil svekke opplysningsarbeidet om nord/sør-spørsmål i Norge. Vi kan dessuten ikke se at de varslede forvaltningsendringene vil oppfylle departementets øvrige uttalte intensjoner med omleggingen, verken når det gjelder ønsket om å rendyrke informasjonsvirksomheten innenfor RORG-samarbeidet eller bidra til forvaltningsmessig effektivisering og forenkling.» Stortingsvalget høsten 2005 førte imidlertid til regjeringsskifte, som medførte av den omleggingen som ble vedtatt og igangsatt av Bondevik II-regjeringen ble stanset av den rødgrønne regjeringen og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Det er bemerkelsesverdig at Gambit i høringsdokumentet nå velger å relansere dette forslaget så tungt som der er gjort. 9
10 Vedlegg 1 Gambits bruk av egendefinerte «resultatmål» I oppdragsbeskrivelsen fra Norad står det at formålet med gjennomgangen er todelt, ett formål knyttet til resultater og ett til forvaltning. Når det gjelder resultater er formålet, i følge oppdragsbeskrivelsen, å: dokumentere og analysere resultater av støtteordningen i tråd med ordningens målsetninger og retningslinjer. Dette utdypes i tre spørsmål: I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt debatt om nord/sør-spørsmål i Norge? (Hvordan kan støtteordningen bedre bidra til økt debatt om nord/sør-spørsmål?) I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt engasjement om nord/sør spørsmål? (Hvordan kan støtteordningen øke engasjementet om nord/sør spørsmål?) På hvilken måte bidrar støtteordningen til at sivilsamfunnet i Norge kan utøve rollen som kritisk «vaktbikkje» overfor myndigheter og norske selskaper? (Hvordan kan støtterordningen styrke sivilsamfunnets rolle som kritisk vaktbikkje?) Av høringsdokumentet fremgår det imidlertid at Gambit har «gjort noen justeringer av gjennomgangens foreslåtte hovedspørsmål, som definert i Norads anbudsutlysning», og i stedet satt opp følgende «resultatmål»: I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkning? I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt engasjement om utviklingsspørsmål i den norske befolkning? I hvilken grad har støtteordningen bidratt til økt debatt om utviklingsspørsmål i Norge? På hvilken måte bidrar støtteordningen til at sivilsamfunnet i Norge kan utøve rollen som kritisk «vaktbikkje» overfor myndigheter og norske selskaper? I følge Gambit forhindrer denne justeringen «begrepsforvirring mellom nord/sør-spørsmål og utviklingsspørsmål, samtidig som man inkluderer kunnskap som et eget element som bør belyses av gjennomgangen, gitt de definerte mål for ordningen». Det framgår ikke av høringsdokumentet om dette er gjort i samråd med Norad eller ikke. I de to første kulepunktene knyttet til kunnskap og engasjement har Gambit i tillegg lagt inn formuleringen «i den norske befolkning». Denne kan synes hentet fra målformuleringen i regjeringens årlige budsjettproposisjon, der følgende mål er oppgitt (Kap 160 post 71): Det norske folk skal være aktive og engasjerte i utviklingsspørsmål. Økt kunnskap om utviklingsspørsmål i den norske befolkningen. Disse formuleringene kan leses på ulike vis, men har av Gambit i det vesentlige blitt brukt i betydningen «alle nordmenn», som hverken er forankret i Stortingets føringer eller i Norads retningslinjer, og gitt grunnlag for negative hovedfunn. Gambit synes i begrenset grad å ha forholdt seg til støtteordningens faktiske målsettinger, nedfelt i Norads retningslinjer, der det står at «Med vekt på regjeringens tematiske satsingsområder skal bevilgningen benyttes til tiltak for å: 10
11 Spre informasjon og kunnskap om utviklingssamarbeid og nord/sør spørsmål Fremme debatt om utviklingspolitiske tema Videre står det at tilskuddsordningen skal: - Skape kritisk debatt og øke kunnskap om sentrale og aktuelle nord/sør spørsmål - Sikre meningsmangfold - Styrke pådriver -og vaktbikkjefunksjonene - Skape landsomfattende engasjement - Øke diasporadeltakelsen - Tydeliggjøre samarbeid med sør - Framheve relevant forskning - Bidra til global læring i skolen» Målsettingene markert med kursiv er de som er direkte forankret i Stortingets føringer, mens de øvrige er lagt til av Norad. 11
12 Vedlegg 2: Uttalelse om forvaltning og videreføring av informasjonsstøtten (enstemmig vedtatt på RORG-samarbeidets årsmøte 2005) RORG-samarbeidets årsmøte 28. april 2005 har drøftet de endringene i forvaltningen av informasjonsstøtten som er varslet i oppfølgingen av den eksterne gjennomgangen av UD/Norads informasjonsstøtteordninger i Vi konstaterer at Utenriksdepartementet i denne saken har fattet en beslutning som ikke tar utgangspunkt i konklusjonene eller anbefalingene i rapporten fra den eksterne gjennomgangen. På grunnlag av den informasjon vi nå har mener vi at omleggingen vil svekke opplysningsarbeidet om nord/sør-spørsmål i Norge. Vi kan dessuten ikke se at de varslede forvaltningsendringene vil oppfylle departementets øvrige uttalte intensjoner med omleggingen, verken når det gjelder ønsket om å rendyrke informasjonsvirksomheten innenfor RORG-samarbeidet eller bidra til forvaltningsmessig effektivisering og forenkling. Vi er dypt urolige i forhold til denne omleggingen og kan ikke se at vi har fått tilfredsstillende svar på de mange avklaringer som er etterlyst fra enkeltorganisasjoner og styringsgruppa for RORGsamarbeidet på vegne av medlemsorganisasjonene. Dette gjelder bl.a.: Det er ikke klargjort hvilke kriterier som vil gjelde for tildeling av informasjonsstøtte som f.o.m 2006 skal gis som en integrert del av prosjektstøtten. De økonomiske konsekvensene på kort og lang sikt er uklare, spesielt for de organisasjonene som har prosjektavtaler med Norad. Det er ikke klargjort hvordan en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av informasjonsstøtten skal sikres etter omleggingen. Dagens uavklarte situasjon bekrefter at vår frykt for en tids- og ressurskrevende prosess med uklarhet, usikkerhet og konflikt, slik vi ga uttrykk for i en felles høringsuttalelse i juni fjor, ikke var ubegrunnet. De av våre medlemsorganisasjoner som også har prosjektavtaler med Norad har nå fått brev fra Norad om oppsigelse av inngåtte avtaler. Vi vil i den forbindelse få gjøre oppmerksom på at Norads retningslinjer for informasjonsstøtte, pkt. 9, fastsetter hvilke forhold som kan danne grunnlag for oppsigelse av inngåtte avtaler. Den begrunnelse som er oppgitt i Norads brev er ikke hjemlet i retningslinjene og organisasjonene er derfor ikke forpliktet til å akseptere oppsigelsen. På denne bakgrunn vil vi innstendig anmode departementet om å be Norad trekke tilbake sitt oppsigelsesvarsel og å stille den påbegynte omleggingen i bero inntil alle sider ved en slik omlegging har blitt grundigere belyst og drøftet i reell dialog med organisasjonene. 12
Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.
NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og
DetaljerHøringsinnspill. NORAD Postboks 8034 Dep 0030 Oslo Epost: post-sivsa@norad.no
NORAD Postboks 8034 Dep 0030 Oslo Epost: post-sivsa@norad.no Oslo, 20. august, 2013 Høringsinnspill Framtiden i våre hender har følgende kommentarer til utkastet til «Gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning»,
DetaljerGJENNOMGANG AV NORADS INFORMASJONSSTØTTEORDNING
GJENNOMGANG AV NORADS INFORMASJONSSTØTTEORDNING Endelig utgave 2013 Av David Hansen Ida Norheim Hagtun Gambit H+K Strategies INNHOLD INTRODUKSJON 1 BAKGRUNN 1 1. SAMMENDRAG 3 1.1. HOVEDFUNN 3 1.2. HOVEDKONKLUSJONER
DetaljerInnspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad.
Innspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad. Regnskogfondet takker for muligheten til å komme med innspill på Gambits evaluering av opplysningsstøtten.
DetaljerGjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning. Rapportutkast og høringsdokument
Gjennomgang av Norads informasjonsstøtteordning Rapportutkast og høringsdokument 20.06.2013 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Politiske føringer fra Stortinget og Utenriksdepartementet... 7 3. Om oppdraget...
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerVerktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
DetaljerRegelverk for frivillige organisasjoners opplysningsarbeid kap.post 160.71
Dato: 4.april 2011 Godkjent av: VKUL Regelverk for frivillige organisasjoners opplysningsarbeid kap.post 160.71 Regelverket er utarbeidet i henhold til 6 i Reglement for økonomistyring i staten og kap.
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Hunn menighetsråd
DEN NORSKE KIRKE Hunn menighetsråd SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 17/00225 Arkivkode Saksbehandler Geir Skaug Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hunn menighetsråd 2015-2019 15.06.2017 34/17 Høringsuttalelse
DetaljerRapporten - Kulturskoleløftet - kulturskole for alle - høring
MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst, helse og omsorg 25.01.2011 001/11 Saksbehandler: Helge Rolstadås Arkiv: FA-A30, TI-&13 Arkivsaknr: 10/1507
DetaljerSTRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE
STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 1 2 STRATEGI FOR FRIVILLIGHET NORGE 2014-2018 Frivillighet Norges organisasjon er et verktøy for å realisere de politiske målene medlemmene har vedtatt at Frivillighet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Kontrollutvalget 19.06.2012 Kommunestyret (her skal du ikke sette inn noe -
DetaljerVirksomhetsplan FOKUS 2012
Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan 2015 1 Innledning Virksomhetsplanen for 2015: Skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS* sin overordnede strategi for 2012-2016. Er en operasjonalisering
DetaljerLM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet
LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens
DetaljerTILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER
TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerKOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser
2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse
DetaljerI 10 års avtalen (charteret) om Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) framgår det i avsnitt 2, nest siste ledd, at
MØTEBOK Side 1 av 6 Sak nr : U-39/09: V-11/09: EVALUERING AV 10 ÅRS AVTALEN / CHARTERET VEDR I 10 års avtalen 2007-2017 (charteret) om () framgår det i avsnitt 2, nest siste ledd, at Charteret skal evalueres
DetaljerRegelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...
DetaljerAvvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen
Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerHelse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST
Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerStyresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet
Direktøren Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet Saksbehandler: Svein Blix Saksnr.: 2010/1702 Dato: 08.12.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Spørreskjema
DetaljerRiksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer
17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerKirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Høringssvar om endring i lovgivningen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn
DEN NORSKE KIRKE KR 33/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bodø, 16.-18. september 2015 Referanser: Saksdokumenter: KR 33.1/15 Høringsbrev fra KUD 09.08.2015 KR 33.2/15 Høringsdokument Høringssvar
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik
FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget
DetaljerRegelverk for tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 2019
Regelverk for tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 2019 Søknadsfrist: 15. februar 2019. Tilskuddsordningen forvaltes av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
DetaljerSammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken
Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerOppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune
Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger
DetaljerER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?
ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene
DetaljerNTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT
NTNU S-sak 65/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 18.10.2016 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Merete Kvidal NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling ved NTNU kvalitetsprogram
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3568-04.12.2015 Høringsbrev forslag til felles definisjoner og krav til dokumentasjon for tellende medlem og tellende lokallag i statlige tilskuddsordninger
Detaljermmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner
mmmmmmmm Kommunikasjonsprinsipper for sammenslåingsprosessen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Hedmark og Oppland fylkeskommuner er vedtatt slått sammen til en fylkeskommune fra 1. januar 2020. Navnet
DetaljerHøring forskrift til Lov om voksenopplæring Innledning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høring forskrift til Lov om voksenopplæring 07.12.15 Grensen 9 b, 0159 OSLO Tel. 23 69 01 25 sps@sp.no www.senterpartiskolen.no Org.nr: 991 158 820 Det
DetaljerFREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09
DetaljerVi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.
NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines
DetaljerRepresentantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009
Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerKamera går! Sluttrapport
Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom
DetaljerArkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen
Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:
DetaljerProtokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------
Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår
DetaljerINSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD
INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i
DetaljerNorad resultater i kampen mot fattigdom
Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske
DetaljerNy forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerVi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.
Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU
DetaljerFrivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid
Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige
DetaljerUniversitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010
Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerSaksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"
Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerInnst. 355 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap. Lønnskommisjonens mandat og sammensetning. Tidligere godtgjørelser
Innst. 355 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer Til Stortinget
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerMedarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:
Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerOrientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene
Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 17/1402-5 Klageadgang: Nei Helgelandssykehuset 2025 - Høring av planprogram Administrasjonssjefens innstilling: Kommunestyret
DetaljerSammenhengen mellom Delavtale 1 og Utviklingsplan 2030 presentasjon av rapport, datert 05.09.2014. v/ KS Advokat Erna M. Larsen
Sammenhengen mellom Delavtale 1 og Utviklingsplan 2030 presentasjon av rapport, datert 05.09.2014 v/ KS Advokat Erna M. Larsen Hva som ligger til grunn for rapporten Bestilling mottatt fra Flekkefjord
DetaljerKulturskolen I Måsøy.
HØRINGSUTTALELSE FRA MÅSØY KOMMUNE: I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.: 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres
DetaljerI sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.
Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter
DetaljerInnledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet
Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark
Detaljer2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerKulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. 23. august 2013
Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 23. august 2013 Høringssvar - NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Vi viser til høringsbrev datert 11.02. 2013 Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn.
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 1. november 2012
Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om
DetaljerNEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.
NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 3. november 2003 i sak 2003/54 Statens forvaltningstjeneste har gjennomført en anskaffelse av tidsregistreringsverktøy. Det var uklarheter
DetaljerRegelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak
POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2017 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2.
DetaljerHøringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem
DetaljerKommunikasjonsstrategi kommunereformen
Kommunikasjonsstrategi kommunereformen Fet kommune og Skedsmo kommune 2. mai 2016 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Mandat... 3 4. Målgrupper... 4 5. Suksesskriterier... 4 6. Kanaler:... 5 7. Roller
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser
Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 15. oktober 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise
DetaljerHøring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert
DetaljerProtokoll i sak 632/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12
Protokoll i sak 632/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Uenighet om maling av utvendig kledning inngår i leveransen ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerMålformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!
Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis
DetaljerInformasjonsstrategi SLUG Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
Informasjonsstrategi SLUG Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk 2018-2021 1. OM SLUG SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk er en nettverksorganisasjon med omtrent 40 medlemsorganisasjoner. Organisasjonen
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 15/3908-1 15.01.2016 TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER 1. INNLEDNING
DetaljerKap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014
Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerInnbyggerundersøkelse Kommunereformen
Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Nordreisa kommune Opinion AS April-mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Nordreisa kommune Kontaktperson Formål
DetaljerKvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF
Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF Presentasjon for Sørlandet sykehus HF Kristiansand, 5. februar 2015 Ole Martin Semb, Terramar Terramar, Oslo Economics og Hospitalitet har gjennomført
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerSamarbeidsavtalene om folkehelsearbeid
Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen
Detaljer