Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

Transkript

1 Helse og omsorgsdepartementet Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Viser til utsendt høringsbrev og takker for muligheten til å avgi høringssvar i denne saken. Norsk Folkehjelp vil i sitt høringssvar i all hovedsak omtale kapittel 6 og kapittel 8 i dokumentet. Det er her vi har vår kjernekompetanse og operative virksomhet. Norsk Folkehjelp har fulgt prosessen til utvalget og fått anledning til å komme med innspill underveis både gjennom foredrag fra lokale ressurser og gjennom at utvalget har hatt medlemmer med solid innsikt i fagområdene i kombinasjon med aktuell kunnskap om frivillighet. Norsk Folkehjelp vil innlede med å berømme at utvalget har fått et så omfattende mandat som det fikk av Regjeringen. Med dette mandatet har man hatt mulighet til å se en hel kjede fra kunnskap i førstehjelp hos «mannen i gata» til akuttmedisin i den profesjonelle ambulansetjenesten. At Regjeringen har lagt vekt på at frivilliges rolle og kapasiteter skal være en stor del av mandatet tolker vi som positivt da vi i noen situasjoner er å regne som en primær ressurs for personer som trenger hjelp (redningstjenesten, pasientoppdrag utenfor vei) og i andre situasjoner kan gi viktige bidrag i tidskritiske situasjoner (akutthjelper) eller bidra med forsterkning i akutt fase under katastrofer. Vi opplever at utvalget har levert en NOU som svarer på mandatet hva gjelder frivillighet og førstehjelp og som gjør det på en slik måte at NOU en har en omfattende, grundig og riktig beskrivelse av feltet. Utvalget kommer også med en rekke anbefalinger for utvikling av frivillighet i helseberedskap og førstehjelpskompetanse i befolkningen. Her har utvalget bygget sine

2 anbefalinger dels på en historisk analyse, en aktuell situasjonsbeskrivelse og ikke minst en behovsanalyse der man har sett dette i relasjon til øvrige akuttmedisinske tjenester, helselovgivning og andre rammefaktorer. Norsk Folkehjelp opplever at det som er skrevet i kapitlene 6 og 8 gir en god, dekkende, oppdatert og framtidsrettet beskrivelse av utfordringer og muligheter på feltet. 1. Utvalgets anbefalinger hva gjelder frivillige i akuttmedisinsk beredskap Lokale ressurser, med god responsevne og høy responskvalitet vil alltid være etterspurt. Multi-rolle ressurser slik som Norsk Folkehjelp, som tilpasser seg lokale behov og samhandler med nødetater i mange sammenhenger, vil lokalt kunne gi viktige bidrag til en helhetlig kjede som redder liv. Utvalget viser til rapporten om frivillighet og ambulansetjenesten som korrekt angir medisinsk katastrofe og pasientoppdrag utenfor vei som viktige dimensjonerende faktorer for utvikling av beredskap. Dimensjonerende både i betydning volum på ressursen og kompetanse. Frivillige redningsressurser, slik som Norsk Folkehjelp og Røde Kors, har lokal forankring, relevant akuttmedisinsk utstyr, god kompetanse i førstehjelp og en stående beredskap i dag som gjør det mulig å utnytte ressursen i enda større grad. Utvalget peker på en mulig framtidig rolle som akutthjelpere. Dette er en logisk og etisk riktig konsekvens av at ressursene har de kjennetegn de har og at de allerede i dag brukes på krevende akuttmedisinske utfordringer og er vant til å samhandle med AMK og ambulansetjeneste i det daglige. En rendyrket og tydelig rolle, med god avklaring av rammene for medisinsk forsvarlighet, krav til taushetsplikt og andre krav til forsvarlig virksomhet er viktige forutsetninger for at ressursen skal finne sin naturlige plass i den akuttmedisinske kjeden. Utvalget har et klokt forslag når de peker på nettopp dette som bakteppe for at det bør utarbeides en veileder om samarbeidet mellom frivillige ressurser og helsetjenesten. Det er et enkelt tiltak med lave kostnader som vil åpne et mulighetsrom for å styrke beredskap raskt. Motivasjonen både fra offentlige og frivillige aktører for et avklart og omfattende samarbeid opplever vi at er på plass.

3 Med revidert akuttforskrift og rundskriv om krav til helserelaterte kjøretøy er det tatt viktige skritt for å avklare rolle og funksjon for frivillige ressurser. Samtidig så vil en veileder som gjelder overordnet for dette samarbeidet ytterligere avklare dette og bidra til økt kvalitet både faglig og i samhandlingen mellom det offentlige og frivillige. Finansiering er et springende punkt. Her foreslår utvalget en modell som gir mulighet for utvikling og vekst på området. Frivilligheten kan aldri bli fullt ut finansiert av det offentlige, det vil rokke ved den uavhengigheten frivilligheten skal ha. Samtidig så er det et behov for midler til utvikling, motivasjon og kvalitetssystemer. Etter mange år med usikkerhet rundt samarbeid med helsetjenesten så er beredskapen svekket. I kjølevannet av denne NOU en har man nå mulighet til å utvikle og tilpasse tjenesten til moderne krav. Norsk Folkehjelp mener det er viktig at det raskt kommer på plass finansieringsordninger slik at vi kan opprettholde god nok beredskap for pasienter utenfor vei, på større arrangementer og i tilfelle katastrofe. Som utvalget påpeker er det kompetanseutvikling, øving, organisering og utstyr som innebærer den største kostnaden når beredskap skal etableres og opprettholdes, og vi vil derfor understreke viktigheten av utvalgets forslag om et nasjonalt rammetilskudd i tillegg til lokal oppdragsbasert finansiering fra Helseforetakene. Når det gjelder pasientoppdrag utenfor vei så peker utvalget på utfordringer rundt hvordan slike oppdrag forstås juridisk og hvordan de koordineres. En avklaring av ansvarsforhold vil gi grobunn for å jobbe mer med styrking av fag, samhandling og de operative ressursene. 2. Utvalgets anbefalinger knyttet til førstehjelpsopplæring til befolkningen Utvalget gir igjen en omfattende, og innsiktsfull beskrivelse av feltet. Hovedtiltaket med en nasjonal strategi for livslang læring i førstehjelp er solid og offensiv. Å identifisere faser i et livsløp der det er enten for behov for eller motivasjon for å lære mer førstehjelp kombinert med at det finnes relevante arenaer er gode forslag. Gjennom at dette settes i system kan vi som samfunn ta ut store effekter i form av reddede liv og leveår. Norsk Folkehjelp kan bekrefte, som utvalget påpeker, at det oppleves som problematisk at faglige normgivende organ samtidig har kommersielle interesser innen førstehjelpsopplæring. Vi mener at det er viktig at førstehjelpskunnskap deles og gjøres tilgjengelig, og at det bør skje i et utstrakt samarbeid slik som utvalget anbefaler.

4 Fagutviklingen på førstehjelpsfeltet må i mye sterkere grad forankres i det relevante medisinske fagmiljø. Anbefalinger som gis befolkingen må ha et sterkest mulig kunnskapsgrunnlag, og det kan være et riktig grep å forankre denne funksjonen i Helsedirektoratet. Det finnes ulike måter å gjennomføre opplæring på og de konseptene som utvikles må tilpasses ulike arenaer og målgrupper. Enkelte tematikker er godt egnet for en mer kampanjepreget formidling og andre forutsetter mediert læring med erfaren veileder i førstehjelpsfaget. Det er viktig at de frivillige organisasjonene får ivareta sin autonomi hva tilrettelegging av utdannelse og praktisk utførelse angår, og vi er glad for at utvalget også anerkjenner dette. Oppsummering Norsk Folkehjelp mener utvalget har gitt en grundig og riktig beskrivelse av frivillige ressurser sin rolle i den akuttmedisinske kjeden. Vi mener at utvalget har kommet med viktige anbefalinger til tiltak som vil styrke beredskapen. Norsk Folkehjelp støtter alle anbefalingene til utvalget og vil understreke at anbefalingene oppleves som relevante for dagens utfordring. Vi mener at arbeidet med å følge opp dette haster. Beredskapen er vesentlig svekket etter forrige akuttutvalg, da man ikke hadde med frivillighet i mandatet til utvalget. Resultatet ble at man glemte frivillige ressurser i høy grad når helsetjenesten utviklet seg i årene som fulgte både med tanke på regelverk, samhandling, øvelser og rolleforståelse. I dag ligger forholdene godt til rette for å utvikle denne beredskapen i en mer moderne retning, blant annet gjennom bruk av nødnett, posisjonering av ressurser i kartverket på AMK og gjennom at helsetjenesten gjennom akuttmedisinsforskriften har fått en åpning for å samarbeide mer med frivillige ressurser. I tidskritiske situasjoner er vi avhengig av at den som er nærmest pasienten oppfatter situasjonen, varsler og kan utføre livreddende initielle tiltak slik som etablering av fri luftvei og HLR. Norsk Folkehjelp støtter utvalgets anbefaling om en nasjonal dugnad for å øke

5 bevissthet og kompetanse innenfor førstehjelp i form av en strategi for livslang læring i førstehjelpskunnskap og ferdigheter. Med vennlig hilsen Norsk Folkehjelp Live Kummen /s/ Leder, Norsk Folkehjelp Sanitet Jon Halvorsen Enhetsleder redningstjeneste og førstehjelp