Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 09.04.2014 kl. 16:30-22:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 16.30 Kl. 17.00 Kl. 17.30 Styremøte Frivilligsentralen Generalforsamling Lupro Formannskapet settes Medarbeiderundersøkelsens resultater Saksbehandling Ordfører og rådmann orienterer Roa, 31.3.14 Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på www.lunner.kommune.no Side 1 av 56
MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen 09.04.2014 Sak 32/14 Sak 33/14 Sak 34/14 Sak 35/14 Sak 36/14 Sak 37/14 Sak 38/14 Sak 39/14 Sak 40/14 Sak 41/14 SAKER TIL BEHANDLING: Referater og orienteringer - Formannskapet 2014 Offentlig ettersyn - detaljregulering for Klemmaparken Innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor Markagrensa Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, overordnede retningslinjer på Hadeland 2014-2017 Interkommunalt rovviltlag Endring i generell støtteordning for førerkort for flyktninger Investeringsmidler til utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen på Grua Lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret Høring Reservasjonsordning for fastleger NB! Saken ettersendes Side 2 av 56
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/128-8 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 32/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2014 Referatnummer: Referat: 40/14 Ordførers orientering 41/14 Rådmannens orientering 42/14 Oversender Handlingsplan mot støy (2013-2017). Riks- og fylkesveger i Region øst 43/14 Tiltaksanalyse Vassområde Randsfjorden 44/14 Søknad om investeringsmidler til utarbeiding av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen 45/14 Vedtak i klagesak - Reguleringsplan - Harestuengen 84/4 46/14 Oversendelse av rapport etter forvaltningskontroll av tilskuddsordninger i jordbruket i Lunner, Jevnaker og Gran kommuner 47/14 Tilsagn om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak 2014 48/14 Virksomhetsplan 2014 - Skatteoppkreveren for Hadeland 49/14 Delegerte vedtak 50/14 Fredning av Solobservatoriet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 56
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1253-24 13/1253 Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 33/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR KLEMMAPARKEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Klemmaparken ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Grønnstruktur vises med riktig tekst. Mål/bredder vises. Planbestemmelsene: 3.2 suppleres: Handicap-parkering Belysningsplan Utomhusplan for barnehagen 4.1 Suppler: Det skal anlegges sykkelparkering og handicap-plasser nær hovedinngang. Side 4 av 56
Utearealene skal sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Fasader skal lyssettes som ledd i kriminalitetsforebygging. Fasader og konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 5.3 Suppler: O_GS4 kan opparbeides uten fast dekke. 5.6 Ny setning: Kriminalitetsforebyggende tiltak skal innarbeides i illustrasjonsplanen. Ny setning: Det skal tilrettelegges minst 4 parkeringsplasser med strømuttak for elbil. 6.1 2. setning fjernes: «Områdets naturlige trevegetasjon skal bevares.» Suppleres: Skjøtsel av området skal ha som hovedformål å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer. 6.2 Suppleres: Ved opparbeidelse skal det vektlegges en tiltalende utforming. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av bygningsmyndighetene. 6.3 Suppleres: Dersom hensynet til trafikksikkerhet (sikt) krever det, skal vegetasjon fjernes og terreng bearbeides. 6.4 Side 5 av 56
2. setning suppleres slik at det framgår at skjøtsel først og fremst skal ivareta kriminalitetsforebygging. 7.1 Teksten byttes ut i sin helhet. Ny tekst: Før det gis brukstillatelse for byggeriet (barnehage/idrettshaller), skal følgende være opparbeidet/produsert i henhold til 4, 5 og 6 og i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelser 8.1 og 8.2: Kjøreveg Parkeringsplass Gang- og sykkelveger (1-4) Snarveg over Klemma og fram til nye Elvefaret Turveg/-sti langs Klemma Skjøtselsplan for arealene langs Klemma Aktivitetspark Planbeskrivelsen: Beskrivelse av formålene: Setningen: «Nær hovedinngang til idrettshall/barnehage skal det opparbeides 4 p-plasser der personer med nedsatt funksjonsevne kan parkere.», flyttes og plasseres under hovedformål kombinert bebyggelse og anlegg, underformål barnehage/idrettshaller.. Avsnittet: o_gs1 o_gs4 suppleres med: o_gs4 kan opparbeides uten fast dekke. Kort fagrapport kriminalitetsforebygging må foreligge før merknadsbehandling jf plan- og bygningsloven 3-1, 1.ledd bokstav f. I medhold av pbl 12-8 varsles oppheving av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum for området som omfattes av forslag til detaljregulering. Områdereguleringsplanen varsles også opphevet for området som betegnes som f_lnf tilhørende eiendommen 116/1. Sistnevnte tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Den del av reguleringsplan for Furumo IV som ligger innenfor detaljreguleringen for Klemmaparken og den del som ligger vest for detaljreguleringen, varsles også opphevet. Side 6 av 56
Sammendrag: Arvid Moger varslet planoppstart 03.07.2013. Det kom inn 5 uttalelser til oppstartsvarselet. De viktigste merknadene går på klima- og energitiltak, barnehagens utearealer og nabokonsekvenser. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Landskapsarkitekt Arvid Moger har på vegne av Lunner kommune som hjemmelshaver og tiltakshaver, sendt inn forslag til detaljregulering for Klemmaparken. Hovedformålet med planforslaget er å bygge og drive idrettshaller og barnehage. 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland, 3. juli 2013. Det kom inn uttalelser fra 3 naboer i Steinbrøttet, Miljøvarme Hadeland AS og fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Konsekvensutredning inngår ikke som del av planforslaget da dette er gjennomført som del av områdereguleringen. Konsekvensutredningen for områdereguleringsplanen ligger vedlagt saken. Kommunen avholdt informasjonsmøte for naboer 10.02.2014. 1.3 Planstatus Planområdet inngår i gjeldende områdereguleringsplan for Harestua sentrum( 0533-2012-0001). Nedenfor vises kartutsnitt over den del av områdereguleringsplanen som omhandler planforslaget. Side 7 av 56
1.3.1 Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum I områdereguleringsplanen ligger arealene i planforslaget med separate underformål for henholdsvis idrett (8 dekar) og barnehage(12 dekar). I tillegg innehar områdereguleringen 4 dekar til offentlig parkeringsplass og 8,5 dekar til grønnstruktur. Sistnevnte skal bla tjene som buffer mot naboeiendommene i Steinbrøttet. Den egentlige Klemmaparken dvs. Klemma med kantsoner (grønnstruktur) er ikke tatt med i planforslaget. Landbruksarealet i vest er heller ikke tatt med i planforslaget. Maksimal mønehøyde for barnehagen er 7,5 meter og for idrettshallen 10 meter. % bebygd areal (%BYA) er 20 % for barnehagen og 35 % for idrettshallen. Det er gitt bestemmelser om at både barnehage ( 3.3.5)og idrettshall ( 3.4.5) skal kobles til nærvarmeanlegg. Fellesbestemmelsene sier følgende: Geotekniske vurderinger Ved søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1, skal det følge en geoteknisk vurdering. Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energi forsyning fremmes. I alle bygg på 500 m2 eller over settes krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I mindre bygg er kravet 40 %. Det skal tilstrebes universell utforming utover minimumskravene i TEK 10. Side 8 av 56
Rekkefølgebestemmelsene sier følgende: Før det gis brukstillatelse for bebyggelse i felt BB1 og/eller o_b1, skal det foreligge en skjøtselsplan for grønnstruktur i felt o_gr1 (Klemmaparken). Før det gis brukstillatelse for bebyggelse i felt BB1 og o_b1, skal følgende være opparbeidet i henhold til bestemmelsenes punkt 4.1, 4.3, 4.4 og 5.1: - Offentlig kjøreveg (o_kv1) - Offentlig parkering (o_pp) - Offentlig gang- og sykkelveg i felt o_gs2 - Turveg i Klemmaparken 1.3.2 Kommuneplanens arealdel Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for planforslaget. Denne viser tilsvarende arealformål som områdereguleringsplanen. Områdereguleringsplanen gjelder foran kommuneplanen. Bestemmelser og retningslinjer: Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante for planområdet: Krav til vannbåren varme ( 1.2)(pbl 11-9 nr.3) For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme, jfr. pbl 27-5. Side 9 av 56
Parkeringskrav ( 2.2.2) Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker. Overvann ( 6.1.3) Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell ( 6.5) Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Det samme gjelder for andre større byggeprosjekt eller større enkeltbygg. Andre krav ( 6.7) Større stier som blir berørt av utbygging skal bevares eller det skal sikres at disse legges om eller at ferdsel til fots ivaretas på annet vis. 2. ANDRE STYRINGSDOKUMENTER 2.1 Pilotveilederen Kommunestyret har behandlet pilotveilederen: Side 10 av 56
Her gjengis de viktigste temaer fra pilotveilederen relevant for gjeldende planforslag: Parkering Unngå store «flateparkeringsplasser» rundt bygningene Materialbruk Utstrakt bruk av treverk. Gir området en identitet og er svært gunstig mht klimagassutslipp over livsløpet Krav til ressursbruk og innhold av helse- og miljøfarlige stoffer Dekke av tre Energibehov Passivhusnivå, eventuelt med innslag av plusshus Energiforsyning Vannbasert varmeanlegg for alle formål Solfangere til varmt vann for flerbrukshall Biobrensel til oppvarming av bygg ( utviklet som fjernvarme med infrastruktur i gatenett) Vann Håndtere overvann/takvann primært på egen tomt og som miljøskapende ressurs i nærområdet Vannsparende armaturer 2.2 Kommunedelplan Samfunnsutvikling (2014-2017) Målsettinger og strategier: På Harestua skal kommunen tilrettelegge gjennom arealplan for gjennomføring av attraktive universelt utformet og trygge møteplasser (torg, Klemmaparken, lekeplasser, idrettshall, bibliotek), grøntstruktur og turveger/skiløyper. Kommunen skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Kommunen skal sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser. Kommunen skal sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde. Kommunen skal selv vise vilje og gå i front innenfor energi- og klimatiltak. Dette gjør vi ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Side 11 av 56
Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og gåing/sykling (planlegging av boligområder, veger, gang-/sykkelveger, snarveger og kommunale tjenestetilbud skal bidra til redusert behov for bilbruk). 2.3 Kommunedelplan teknisk (2014-2017) Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. 2.4 Kommuneplanens samfunnsdel (2013-2015) Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk. Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi. Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. 3.PLANFORSLAGET Det skal bygges barnehage med plass for 136 barn, idrettshall for håndball og andre ballaktiviteter, basishall (turn) og bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans etc, alt innenfor ett stort bygg. Innenfor øvrig del av kombinert idrett/barnehage skal det opparbeides uteområder med handicap-parkering, sykkelparkering, sitteplasser, lekeplasser, akebakker og interne drifts- og gangveger. Det skal opparbeides 80 parkeringsplasser med grus som toppdekke. Parkeringsarealet skal brytes opp med trerekker jf. pilotveileder og kommuneplanbestemmelsene. Et skogbelte (G1, 8,7 dekar) med en gjennomsnittlig 30 meters bredde skal være buffer mellom byggeriet og boligeiendommene i Steinbrøttet. I tillegg er det foreslått en aktivitetspark sør for barnehagen (G2,1,98 dekar), et skogbelte med nettstasjon øst i området (G4, 1,1 dekar) og et lite grøntareal som bryter opp del av parkeringsplassen i sør (G3). Gang-/sykkelvegen fra skolen i nordvestre hjørne av planforslaget er oppretthold som i områdereguleringsplanen. Det er også lagt inn gang-/sykkelveg fra krysset Steinbrøttet/Elvefaret. Begge disse «møtes»ved parkeringsplassen hvor det er lagt til rette for overgang til snarvegen over Klemma. Nedenfor vises planomriss og planforslag. Side 12 av 56
4. VURDERING/DRØFTING 4.1 Svarer planforslaget på plandokumentene og de øvrige styringsdokumenter 4.1.1 Områdereguleringsplanens bestemmelser Krav til geoteknisk vurdering opprettholdes ikke da planområdet er flatt og består av morenegrunn. Fasademateriale skal domineres av tre: Tatt inn i bestemmelsene. Byggeriet skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes: Tilrettelegging for vannbåren varme, er tatt inn i bestemmelsene. Kravet om at minst 60% av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler, forutsettes ivaretatt gjennom avtale med egnet energileverandør. Universell utforming utover minimumskravene i TEK10, er ikke vist: Dette forutsettes vist gjennom utomhusplan for både barnehage og idrettshallene i byggesaksbehandlingen. Dette kravet ligger også i områdereguleringsplanens bestemmelse 3.4.6 som sier følgende: «Utomhusanlegg skal være utformet slik at det ivaretar deltagelse og aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.» Skjøtselsplan for Klemmaparken og opparbeidet turveg i Klemmaparken før brukstillatelse barnehage/idrettshall. Klemma med kantsoner ligger utenfor planforslaget, men områdereguleringsplanen vil fortsatt gjelde for Klemma med kantsoner. Det er svært viktig at det i planforslaget vises en løsning for hvordan områdene langs Klemma skal ivaretas da Klemma- arealet blir liggende mellom kommunalt byggeri og stasjonen og nytt sentrumsområde og blir visuelt svært synlig helhetlig sett både i forhold til estetikk og tilgjengelighet. Når det gjelder turveg, er det viktig av hensyn til naturmiljø/vassdraget at denne blir smal og enkel. Dagens snarveg over Klemma vist som o_gs4 i planforslaget, er det svært viktig å legge til rette for. 4.1.2 Kommuneplanens bestemmelser Krav til tilrettelegging for vannbåren varme er ivaretatt i bestemmelsene. Parkeringskrav om oppdeling med trerekker, er ivaretatt i illustrasjonsskisse datert 27.03.2014. Denne må gjøres juridisk bindende. Overvann. I epost datert 27.03.2014 skriver ARK følgende: «Veger og p-plasser vil bli opparbeidet med fall for avrenning og infiltrasjon av overvann mot omkringliggende terreng. Takvann tas hånd om med nedløpsrør som tilkoples offentlig overvannsledning.» Dette legges inn i planbeskrivelse og bestemmelser. Krav til 3D-modell er oppfylt gjennom lys/skyggestudie. 3D-modell legges inn i planbeskrivelsen. Andre krav: Større stier som blir berørt skal bevares eller ferdsel til fots skal sikres. Snarvegen fra Harestua skole og til boligbebyggelsen ved stasjonen blir ødelagt med planforslaget. Denne er derfor søkt erstattet med o_gs2 og o_gs4. For at denne skal bli sammenhengende må planforslaget bidra til at denne opparbeides helt fram til nye Elvefaret dvs. over Klemma utenfor planområdet. Rekkefølgebestemmelse må sikre det. 4.1.3 Pilotveilederen Parkeringsplassen er brutt opp med trerekker. Materialbruk. Ambisjonene i prosjektet er lavere enn hva veilederen legger opp til. Bruk av tre må inngå som hovedbyggemateriale dersom veilederen skal oppfylles og ikke bare som «fasademateriale». Energiforsyning. Tilrettelegging for vannbåren varme og tilkobling til flisfyringsanlegg vil oppfylle dette kravet. Vann. Se kommentar for overvann under kap. 4.1.2. 4.1.4 Kommunedelplan Samfunnsutvikling og kommuneplanens samfunnsdel Side 13 av 56
Tilrettelegge for trygge møteplasser ( Klemmaparken, idrettshall, turveger/skiløyper ): Bestemmelser må sikre helhetlig tilrettelegging av områdene både innenfor og utenfor planområdet. I dette kreves utredet og hensyntatt kriminalitetsforebyggende tiltak. Kommunen skal være både pådriver og tilrettelegger for å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Kommunen må inngå driftsavtale med egnet energileverandør av nær-/fjernvarme. Krav til tilrettelegging for vannbåren varme er lagt inn i planbestemmelsene. Kommunen skal gå i front innenfor klima- og energitiltak ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Slik byggeriet er presentert, er det ikke kjent om bruk av tre tilsvarer noe mer enn «fasader». En mer «massiv» bruk av tre som byggemateriale, vil oppfylle dette. Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk, bla skal gangveger, snarveger prioriteres. Rekkefølgebestemmelser om gangvegløsninger innenfor og utenfor planområdet, vil ivareta dette. 4.1.5 Kommunedelplan teknisk Bruk av varige materialer ved opparbeiding/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer, må sikres i byggesaksbehandlingen. 4.2 Byggeriet Maksimal gesimshøyde er satt til 13 meter mot henholdsvis 7,5 m for barnehage og 10 meter for idrettshall i områdereguleringen. Sokkelhøyde er satt til kote 243. Høgeste bygningsdel er kote 256. Vestre del av bygget, barnehagen, har mønehøyde ca. 8 meter og idrettshallene opp til 13 meter. Nedenfor vises en 3D-modell av byggeriet sett fra sørvest. Avstanden mellom eiendommene i Steinbrøttet og bygget blir på minst 30 meter. Den høgeste delen av bygget ligger lengst øst i forslaget. Det betyr at det er beboerne ytterst i Steinbrøttet som blir mest berørt. Sol/skyggediagram viser at boligene i Steinbrøttet opprettholder dagens solforhold hele året bortsett fra tiden rundt 21. januar kl. 15 da bygget gir skygge på de 3 ytterste boligene i Steinbrøttet dvs. nr. 2, 4 og 6. Illustrasjonene under viser byggeriet sett fra henholdsvis Steinbrøttet 4 (B), Steinbrøttet 8 (A) og Steinbrøttet 10 (C). Side 14 av 56
Utearealene innenfor barnehage- og idrettsformålet må sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Lunner kommune ser på utforming av uteområder som en del av det gode liv i Lunner (Dette avsnittet er hentet fra kommunedelplan teknisk, strategi 2.7). Internvegsystem inkludert system for varelevering, renovasjon og brann og redning må gjøres mest mulig trafikksikkert i forhold til alle brukerne av området. Det må avsettes handicapplasser og sykkelparkering nær inngang til byggeriet. 4.3 Grønnstruktur Arealet avsatt til grønnstruktur lengst nord i planområdet er i arealstørrelse tilnærmet identisk med arealet avsatt til grønnstruktur nord i gjeldende områderegulering (henholdsvis 8,7 og 8,5 dekar). Dette arealet er i hovedsak ment som buffersone mot naboeiendommene i Steinbrøttet. Bestemmelsene sier at naturlig trevegetasjon skal bevares og at det kan tillates opparbeidet en enkel skiløype. Dette grøntbeltet er et svært viktig verktøy i forhold til kriminalitetsforebygging og bør holdes glissent med mest mulig innsyn til byggeriet. Lav vegetasjon/busker bør ikke etableres her. Aktivitetsparken ved innkjøringa til byggeriet skal inneholde «utstyr». Dersom dette skal bli vellykket, er det viktig at det benyttes varige materialer og at området gis en tiltalende utforming jf. kommunestyrets strategi for offentlige rom (kommunedelplan teknisk). Dette må sikres i bestemmelsene. Grøntarealet i skogsparkeringen har til hensikt å bryte opp parkeringsflaten samtidig som den sikrer en styrt manøvrering i området dvs. at den benyttes som en rundkjøring. Vegetasjon og terreng må skjøttes slik at god sikt for kjørende opprettholdes. Grøntarealet øst for byggeriet mot Klemma har ingen klar funksjon bortsett fra å huse en transformatorstasjon. For øvrig blir dette arealet del av grøntdraget langs Klemma som bør få utvikle seg mest mulig naturlig. Også her er det viktig å vurdere skjøtsel i forhold til kriminalitetsforebygging dvs. unngå buskvegetasjon og «bortgjemte rom». 4.4 Gangveger, snarveger og andre aktive veger: Planområdets beliggenhet gjør det mulig for de fleste brukere å ta seg fram til fots og på sykkel både nordsør og øst-vest. Planforslaget viser gode helhetsløsninger for internt gangvegsystem og for gangvegløsninger koblet nordover mot skolen og Side 15 av 56
sørover mot stasjon/boliger og nytt sentrum. Snarvegen over Klemma er angitt som o_gs4 i planen. Denne er en svært viktig korridor som må opparbeides parallelt med planområdet. Denne ligger i gjeldende områdereguleringsplans bestemmelser 5.1.3: «Turveg/sti skal krysse over Klemma i bru på nivå med o_avg, og kobles mot ny fylkesveg.» Kommuneplanens samfunnsdel sier følgende: tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (skole, barnehage, handel m.m). Videre skal gangveger planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen. 4.5 Skogsparkeringen Parkeringsplassens utforming inkludert bruk av vegetasjon, må vurderes i forhold til kriminalitetsforebygging. Strømuttak for elbil må også anlegges her. 4.6 Den opprinnelige Klemmaparken Denne ligger utenfor planområdet. Dette elveområdet vil bli liggende svært synlig mellom nytt sentrum og idrettshall/barnehage. En uheldig utvikling her i form av forsøpling og manglende tilrettelegging/styring vil være estetisk ødeleggende og kriminalitetsfremmende noe som vil ramme både offentlig område, eksisterende og nye boligområder og nytt sentrum. Skjøtselsplan og tursti må legges inn som rekkefølgebestemmelse for å sikre at dette området følger samme utvikling som områdene rundt. 4.7 Barnetråkkregisteringer Det er ikke registrert områder for lek/opphold av barn innenfor planområdet i de kommunale barnetråkkregistreringene. 4.8 Kriminalforebyggende tiltak God planlegging og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser kan bidra til å forhindre skadeverk og vold. Det er viktig å skape oversiktlige og inkluderende tettsteder. Plan- og bygningsloven stiller krav til vurdering av kriminalitetsforebygging i planleggingen jf. pbl 3-1 bokstav f som lyder slik:»fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.» Dette temaet er ikke vurdert verken i områdereguleringsplanen eller i gjeldende planforslag. Nedenfor gjengis 10 kjennetegn på mulige åsteder for kriminalitet ( Veileder Tryggere nærmiljøer Det kriminalitetsforebyggende råd): Enkel, direkte adkomst og gode fluktruter Muligheter til skjermet arbeid (trær og busker, manglende lys og lite/intet innsyn) Side 16 av 56
Preg av anonymitet (områder uten særpreg og egenart) Folketomme områder (parker, friområder, parkeringsanlegg, gangveger ol) Fysisk forfall (dårlig vedlikehold, forsøpling ol) Dårlige materialer (materialkvalitet) Lav grad av områdebevissthet og forpliktelse overfor nærmiljøet (ikke høre til) Uklare eierforhold Utydelige skiller mellom ulike funksjonelle deler av et område Mangel på møteplasser Områdene innenfor og inntil planområdet kan lett bli til «åsteder» for uønskede handlinger dersom kommunen/grunneier ikke er seg bevisst hvordan forebygging skal skje. Et stort byggeri med mange hjørner/kroker/bakrom og massive vegger uten glass/innsyn må som minste forebyggende tiltak lyssettes og speiles slik at disse bakrommene ikke blir mørke med mulighet for skjermet opphold. 5. MERKNADER FRA OPPSTARTSVARSLING: Nedenfor gis et sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Merknadene ligger vedlagt saken. 5.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 06.09.2013: Uklart om planarbeidet kun omfatter endring av gjeldende områderegulering eller om det er varslet oppstart av egen detaljregulering. Ber om at dette tydeliggjøres i videre prosess. Viser til miljøfaglige merknader ved 1. og 2. gangs høring av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum knyttet til klima- og energi samt naturmiljø og vassdrag. Har ikke ytterligere innspill nå. Vil komme tilbake ved høring av reguleringsplanen. Ber om at det blir tatt hensyn til RPR for barn og planlegging i planarbeidet. Minner om at krav til universell utforming for uteområder og bygninger (TEK10) skal ivaretas for alle brukere av publikumsbyggene. Administrasjonens kommentar: Planarbeidet gjelder detaljregulering av delområde innenfor gjeldende områderegulering. Klima- og energiambisjonene videreføres i detaljreguleringen. Klemma med kantsoner ligger utenfor detaljreguleringsplanen. Side 17 av 56
Hensynet til barn og unge er grunnlaget for detaljreguleringen. Utforming inne og ute, sammenhengende gang-/sykkelvegnett m.m. er del av hensynet til barn og unge. TEK10 sikrer universell utforming. 5.2 Fra Oppland fylkeskommune datert 02.09.2013: Forutsetter at pilotveilederen blir et sentralt grunnlag for arbeidet med detaljregulering for Klemmaparken. Målsettingen om å få ned andelen «interne» bilturer er meget god, ved å legge til rette for et godt nettverk av gang- og sykkelveger og stier. Minimumsnormer for sykkelparkering er nevnt. Viser til et notat utarbeidet av administrasjonen i kommunen 17.10.2012 som en kommentar til pilotveilederen. Fylkeskommunen slutter seg til det meste her og vil peke på to momenter hvor notatet har avvikende syn ifht veilederen: 1. Universell utforming må være et sentralt prinsipp for all planlegging, også i Klemmaparken. 2. Utnyttelsesgrad er uttrykt som % BRA, mens kommunen ønsker at det brukes %-BYA og gesims- og mønehøyder. Fylkeskommunen er enig med administrasjonen i at byggehøydene i flere områder kan økes. Kulturarvenheten viser til befaring i 2009 i forbindelse med områdereguleringsplanen for Harestua sentrum, hvor det ikke ble registrert fornminner eller kulturminner, og har ikke merknader. Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning. Tas til orientering Ok. 1.Ok. 2.Ok Tas til orientering 5.3 Fra Miljøvarme Hadeland AS v/harald Kvam datert 03.07.2013: Miljøvarme Hadeland AS har inngått intensjonsavtale med Lunner Almenning om leveranse av fjernvarme til Sagparken, hvor det også blir regulert inn tomt til nytt fjernvarmeanlegg. På sikt skal dette anlegget knyttes sammen med rørnettet fra fyringsanlegget på Harestua skole og stå for oppvarming av hele Harestuaområdet. Det er ennå ikke gjort avtale med Lunner kommune om leveranse av fjernvarme til Klemmaparken idrettshall og barnehage. Side 18 av 56
Ber om at det i den videre planprosessen tas hensyn til at bygget kan varmes opp med miljøvennlig kortreist fjernvarme og at det legges opp til at fjernvarmerør kan føres inn i bygget. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Det er stilt krav om tilrettelegging for vannbåren varme. Se over. 5.4 Fra Linda Lien, Steinbrøttet 16 datert 11.07.2013: La noen små trær bli igjen slik at barnehagens uteområde ikke blir like nakent som det ble i Eventyrskogen. Lag en naturlig akebakke utenfor barnehagen. Tenk gjennom hvordan uteområdet kan legges til rette for mange barn på en gang. Behold deler av barnehageområdet med naturlig lyng og skog. Administrasjonens kommentar: Utomhusplan skal presenteres i byggesaken. Se over. Utomhusplanen skal være utformet slik at det ivaretar deltagelse og aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Se over. 5.5 Fra Jan Erik og Bente Granberg og Espen og Kari Evje, Steinbrøttet 12 og 10, datert 01.10.2014: Er positive til at det eksisterende grøntområdet og friarealet opprettholdes ved å sette tomtegrensa minst 30 meter fra Steinbrøttets tomtegrenser. Ber om at bygget plasseres så langt ned på tomta som mulig. Byggets plassering må vurderes godt i planleggingsfasen slik at evt ulemper for naboene begrenses mest mulig. Er for øvrig svært positive til løsningen som er vedtatt og ser fram til fortsatt godt samarbeid. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Byggeriets plassering fyller storparten av arealet mellom skogsparkeringen i sør og grøntarealet i nord. Særlig merkbart vil byggeriet bli for beboerne ytterst i Steinbrøttet da idrettshallene med høgest gesimshøyde vil utgjøre den østre del av byggeriet. Tas til orientering. Side 19 av 56
6. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Klemmaparken ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Grønnstruktur vises med riktig tekst. Mål/bredder vises. Planbestemmelsene: 3.2 suppleres: Handicap-parkering Belysningsplan Utomhusplan for barnehagen 4.1 Suppler: Det skal anlegges sykkelparkering og handicap-plasser nær hovedinngang. Utearealene skal sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Fasader skal lyssettes som ledd i kriminalitetsforebygging. Fasader og konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 5.3 Suppler: O_GS4 kan opparbeides uten fast dekke. 5.6 Ny setning: Kriminalitetsforebyggende tiltak skal innarbeides i illustrasjonsplanen. Ny setning: Det skal tilrettelegges minst 4 parkeringsplasser med strømuttak for elbil. Side 20 av 56
6.1 2. setning fjernes: «Områdets naturlige trevegetasjon skal bevares.» Suppleres: Skjøtsel av området skal ha som hovedformål å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer. 6.2 Suppleres: Ved opparbeidelse skal det vektlegges en tiltalende utforming. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av bygningsmyndighetene. 6.3 Suppleres: Dersom hensynet til trafikksikkerhet (sikt) krever det, skal vegetasjon fjernes og terreng bearbeides. 6.4 2. setning suppleres slik at det framgår at skjøtsel først og fremst skal ivareta kriminalitetsforebygging. 7.1 Teksten byttes ut i sin helhet. Ny tekst: Før det gis brukstillatelse for byggeriet (barnehage/idrettshaller), skal følgende være opparbeidet/produsert i henhold til 4, 5 og 6 og i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelser 8.1 og 8.2: Kjøreveg Parkeringsplass Gang- og sykkelveger (1-4) Snarveg over Klemma og fram til nye Elvefaret Turveg/-sti langs Klemma Skjøtselsplan for arealene langs Klemma Side 21 av 56
Aktivitetspark Planbeskrivelsen: Beskrivelse av formålene: Setningen: «Nær hovedinngang til idrettshall/barnehage skal det opparbeides 4 p-plasser der personer med nedsatt funksjonsevne kan parkere.», flyttes og plasseres under hovedformål kombinert bebyggelse og anlegg, underformål barnehage/idrettshaller.. Avsnittet: o_gs1 o_gs4 suppleres med: o_gs4 kan opparbeides uten fast dekke. Kort fagrapport kriminalitetsforebygging må foreligge før merknadsbehandling jf plan- og bygningsloven 3-1, 1.ledd bokstav f. I medhold av pbl 12-8 varsles oppheving av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum for området som omfattes av forslag til detaljregulering. Områdereguleringsplanen varsles også opphevet for området som betegnes som f_lnf tilhørende eiendommen 116/1. Sistnevnte tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Den del av reguleringsplan for Furumo IV som ligger innenfor detaljreguleringen for Klemmaparken og den del som ligger vest for detaljreguleringen, varsles også opphevet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbestemmelser for områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. Konsekvensutredning for områdereguleringsplan for Harestua sentrum. Plankart Planbeskrivelse Planbestemmelser Illustrasjoner Merknader Øvrige dokument: 13/10114 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid i Lunner kommune. Avsender:Landskapsarkivte kt Arvid Moger Side 22 av 56
13/10116 Varsel om oppstart av ormåderegulering for Harestua sentrum. 13/10177 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid - Klemmaparken - idrettshall og barnehage. Avsender:Landskapsarkitek t Arvid Moger Avsender:Landskapsarkitek t Arvid Moger 14/1340 Forslag kart og bestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/3720 Klemmaparken - Revidert reguleringsforslag. Avsender:Arvid Moger 14/3721 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Arvid Moger 14/5284 Planbeskrivelse. Avsender:Arvid Moger 14/5287 Høringsuttalelser,samlet.. Avsender:Arvid Moger 14/5274 Illustrasjoner - Klemmaparken. Avsender:Arvid Moger 14/5273 Sol-skyggestudier - Klemmaparken. Avsender:Arvid Moger 14/5281 Plankart. Avsender:Arvid Moger 14/5283 P-plass illustrasjon. Avsender:Arvid Moger 13/12429 Høringsuttalelse - Jan Egil Granberg m.fl. Avsender:Espen Evje 13/12430 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/5279 Reguleringsbestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/5285 Varslingstekst. Avsender:Arvid Moger 13/14782 Uttalelse - Linda Lien. Avsender:Arvid Moger 13/12893 Høringsuttalelse frafylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland Fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER region øst Statens Vegvesen, Postboks 101 Skurva 2605 LILLEHAMMER Nina og Morten Viggo Thorstensen, Harestumoen 4 2743 HARESTUA Jeanette Dreiås, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Side 23 av 56
Tom Køste, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Geir Albertsen, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA May Helen Oppdahl, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA Lunner kommune, Sandsvegen 1 2740 ROA Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Bente Sande og Jan Egil Granberg, Steinbrøttet 12 2743 HARESTUA Espen og Kari Hvalshagen Evje, Steinbrøttet 10 2743 HARESTUA Sigurd Snellingen, Steinbrøttet 8 2743 HARESTUA Reidulf Gunnar Refvik, Steinbrøttet 6 2743 HARESTUA Mari Ann Johannessen, Steinbrøttet 4 2743 HARESTUA Stein Buan, Steinbrøttet 2 2743 HARESTUA Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1 2740 ROA Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 24 av 56
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/332-2 Ark.: K11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 34/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent INNSPILL TIL MELDING OM OPPSTART AV VERNEPLANARBEID ETTER NATURMANGFOLDLOVEN 37 INNENFOR MARKAGRENSA Lovhjemmel: Naturmangfoldloven Rådmannens innstilling: Lunner kommune fremmer følgende innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa: Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Side 25 av 56
Sammendrag: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har meldt om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 for totalt 18 områder innenfor markagrensa. To av de foreslåtte områdene ligger helt eller delvis innen Lunner kommune, nemlig området Snellingsrøysa og Branntjernhøgda. Det er positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Det er positivt at det har vært dialog med de aktuelle grunneierne i forhold til å komme fram til en avgrensning av forslagene til verneområder og det oppfordres til å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Saksutredning: FAKTA: I brev datert 21.02.2014 melder Fylkesmannen i Oslo og Akershus om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 (naturreservater) for opprettelse av 18 naturreservater innenfor markagrensa. Det har vært en dialog mellom fylkesmannen, grunneiere og nærings- og miljøorganisasjonene og de har kommet fram til en enighet i forhold til avgrensning av områdene for de foreslåtte verneområdene. Disse 18 områdene er blant de 28 områdene som det ble meldt oppstart av verneprosess etter markaloven 11. I oppstartsmeldinga etter markaloven ble det påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservater gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven 37, dersom private grunneiere ønsket det. Fylkesmannen presiserer at om det ikke oppnås enighet om vern av naturreservater etter naturmangfoldloven, vil områdene likevel vernes etter markaloven 11 gjennom en myndighetsstyrt verneprosess. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. I verneområdene vil det være nødvendig å begrense den fysiske rådigheten og innskrenke adgangen til naturinngrep. Ingen kan foreta seg noe som forringer verneverdiene innenfor et naturreservat. Før vernevedtak vil avtale om erstatning fremforhandles mellom berørt grunneier og staten. Side 26 av 56
Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. For å lese mer om verneverdiene i de aktuelle områdene og kart, kan en se kartleggingsrapporten på www.fmoa.no/markavern Under vises kart med forslag til grense for verneområder: Snellingsrøysa Branntjernhøgda VURDERING/DRØFTING: Administrasjonen har vært i kontakt med de to aktuelle grunneierne for de foreslåtte verneområdene innenfor Lunner kommune, Løvenskiold og Gran almenning. Grunneierne påpeker at de er tilfredse med at det er i gang en prosess med vern etter naturmangfoldloven framfor vern etter markaloven. Videre sier de at det har vært en dialog med dem som grunneiere for å komme fram til forslag til avgrensning av verneområdene. I kommunens dialog med grunneierne kommer det også fram at det totalt sett foreslås å verne et forholdsvis stort areal innenfor Marka, totalt ca 2,5% av arealet og at dette ikke står i stil med anslaget på ca 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Det er viktig å fortsatt ha en tett dialog med de aktuelle grunneiere videre i verneprosessen slik at en kan komme fram til en løsning som alle parter kan leve med. I den forbindelse er det viktig å påse at verneområdene ikke «sperrer inne» andre områder som skal driftes på vanlig måte og sørge for at det fortsatt er muligheter for å etablere driftsveger inn til områder som eksempelvis skal hogges, uten at driftsvegen kommer i konflikt med verneområdene. Side 27 av 56
Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune fremmer følgende innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa: Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 14/3388 Melding om oppstart av verneplanarbeid innenfor markagrensen. Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Løvenskiold Skog, Gran almenning, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep 0032 OSLO Side 28 av 56
Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29 av 56
MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/464-1 Ark.: V10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 35/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar vedlagte «OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND 2014-2017», datert 03.03.2014. Side 30 av 56
Sammendrag: Det ytes statlige tilskudd til skogbruket, ca. 200 millioner kroner i året, til skogkultur og miljøtiltak, skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng, og taksering og skogbruksplanlegging. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak blir forvaltet av kommunene. I følge forskrift om disse tilskuddene, skal det lages lokale overordnede retningslinjer for denne forvaltningen. I denne saken er slike retningslinjer utarbeidet. En har her etablert langsiktige målsettinger og en strategisk retning på tilskuddene for å oppnå disse målene. En har fortsatt den ubyråkratiske behandlingen av søknader, med automatisk søknadsbehandling ved innrapportering av tiltak til skogfondsordningen, slik at arbeidet med søknadene ikke krever noen ekstra innsats ut over skogfondsbehandlingen. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Det ytes statlige tilskudd til langsiktige investeringer i skogbruket. De siste åra har disse tilskuddene vært omkring 200 millioner kroner på landsbasis, mens tømmerverdien utgjør ca. 3 milliarder kroner og verdiskapningen i skognæringen er i størrelsesorden 30 40 milliarder kroner. Tilskuddene framforhandles som en del av jordbruksavtalen og forvaltes ved Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. februar 2004, hjemlet i Lov om skogbruk. Tilskuddsmidlene fordeles til fylkene innenfor følgende formål; skogkultur og miljøtiltak, skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng og taksering og skogbruksplanlegging. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak blir fordelt videre til kommunene for forvaltning der. 1.2 Andre føringer: Lokale overordnede retningslinjer for denne perioden bør ta utgangspunkt i «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016». I kapittelet om skogproduksjon sies blant annet følgende: «Dagens investeringer i skogkultur må økes, dersom en også i framtida skal ha et høyt avvirkningsnivå. Skogfondsordningen kan brukes enda mer aktivt av skogeierne enn i dag I tillegg til faren for klimaskader har betydelige arealer i dag uakseptable beiteskader på ungskog på grunn av for stor elgstamme. For å sikre en aktiv forvaltning av skogressursene, er det viktig med et tilgjengelig og kompetent veiledningsapparat både i næringa sjøl og i det offentlige.» Retningslinjene må også ha grunnlag i de signaler som den nye regjeringen har gitt. For 2014 har den nye landbruks- og matministeren gitt følgende endringer i fordeling av tilskuddsmidlene. Skogsveibevilgningen økes med 20 millioner kroner, slik at det samlet til infrastrukturtiltak er avsatt 89 millioner kroner i 2014. Bevilgninger til skogkultur må dermed reduseres med 10 millioner kroner, noe som reduserer bevilgningene til våre NMSK-midler til skogkultur med ca. 15 %. Side 31 av 56
1.3 Aktivitet de siste åra: Skogkulturaktiviteten svinger mye fra år til år, se tabell nedenfor. Denne aktiviteten må sees i lys av at avvirkningen på Hadeland også varierer mye, fra 133.000 m 3 ett år til 203.000 m 3 et annet år de siste 5 åra. Vi fikk en klar topp i avvirkningen etter stormen Dagmar. Med gjennomsnittlig 25 m 3 tømmer pr da ved sluttavvirkning, utgjør foryngelsesarealet mellom 5.000 da og 8.000 daa pr år. Dette bidrar til at skogkulturaktivitet svinger. Selv om naturlig foryngelse supplerer planting ved etablering av skog, er det nødvendig at skogkulturaktiviteten øker, ikke minst når det gjelder planting og ungskogpleie. Vi ser ved resultatkontroll at det er mye som kunne vært bedre. Skogkulturaktivitet på Hadeland Tiltak \ år 2009 2010 2011 2012 2013 Gjødsling 125 82 0 71 0 Markberedning 675 461 991 181 905 Nyplanting 3426 2239 2774 2956 1658 Sprøyting 100 110 35 30 57 Ungskogpleie 4131 2820 8533 4524 5646 Tilskuddssatser de siste åra: Tiltak 2010 2011 2012 2013 Suppleringsplanting (arbeidet) 50 % 60 % 60 % 60 % Såing 30 % 50 % 50 % 50 % Markberedning 40 % 40 % 40 % 50 % Ungskogpleie, vanlig 30 % 30 % 30 % 30 % Ungskogpleie i elgbeiteområder 50 % 50 % 50 % 50 % Ungskogpleie, kvalitetsbestand, furu / lauv 60 % 60 % 60 % 60 % Kunstig kvisting, kvalitetsbestand, furu / lauv 60 % 60 % 60 % 60 % Aktivitetsfremmende prosjekter og aksjoner Vurderes Vurderes Vurderes 70.000,- 1.4 Utfordringer: Tømmerprisene har gått jevnt nedover de siste 20 åra. Det er mange småskogeiere og skogen betyr lite for hver enkelt bruker. De fleste skogeiere har det aller meste av inntekten sin utenfor landbruket. Den store elgbestanden gir et sterkt beitetrykk på skogen og forringer kvaliteten på ungskogen og det biologiske mangfoldet. Side 32 av 56
Gjennom Naturmangfoldloven og annet regelverk, og miljøinteressene som er knyttet til biologisk mangfold, stilles det stadig strengere krav til landbruket om å ta miljøhensyn. Dette krever endret og økt kunnskap, og mer omtanke for miljøet i drifta. Dette avspeiles i meldeplikten av hogst i Marka og i nedslagsfeltene til de utvalgte naturtypene, Hadelands kalksjøer. Interessen for å bruke utmarka øker, og allmennheten har stadig sterkere meninger om hvordan den skal se ut og brukes. Liten lokal foredling av tømmer/skogbrukets råstoff. 1.5 Overordnede retningslinjer: Nedenfor er satt inn overordnete retningslinjer som legger føringer for hvordan tilskuddsordningen bør forvaltes på Hadeland: OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND 2014-2017 MÅLSETTING Tilskuddene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket på Hadeland skal bidra til å bygge opp ressursene i skogbruket, slik at de gir mulighet for størst mulig avkastning fra skog og utmark, både når det gjelder virkesråstoff og andre økonomiske verdier, samt bidrag til størst mulig binding av CO2. Det må også etterstrebes et størst mulig biologisk mangfold, og en viltstamme i balanse med beitegrunnlaget i skogen. PRIORITERINGER 1. For å gjøre saksbehandlingen av NMSK-tilskudd til skogkultur enklest mulig, forutsettes det at søknad om tilskudd gjøres i etterkant av at tiltaket er gjennomført, og som en del av anmodning om utbetaling av midler fra skogfond. Tilskudd godskrives den enkelte skogeiers skogfond 3 4 ganger i året på basis av disse registreringene. Dette gjøres i praksis av Fylkesmannen, som fører skogfondsregnskapet. 2. Følgende skogkulturtiltak tilgodesees med tilskudd: 1. Ungskogpleie, med basis i tiltak som er tilpasset beitesituasjonen for elg og hjort i regionen. 2. Markberedning 3. Suppleringsplanting (arbeidet) 4. Såing av furufrø på furumark med tidligere råteutsatt gran. 5. Kunstig kvisting i kvalitetsbestand (må forhåndsgodkjennes) Side 33 av 56