P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering"



Like dokumenter
Utforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?

SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter


Innhold. Forord... 11

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Forskningsmetoder i informatikk

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Praktisk arbeid gir læring

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Utforskende matematikkundervisning

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Veiledning for lærere og elever

Click to edit Master title style

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

2.3 Delelighetsregler

Planlegging, prosess & produkt

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

5E-modellen og utforskende undervisning

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Utforskende matematikkundervisning

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Forskningsmetoder i informatikk

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kjære unge dialektforskere,

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Praktisk-Pedagogisk utdanning

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Læringsutbytte og vurderingskriterier

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Del 3 Handlingskompetanse

Sigrunn Askland (UiA)

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Viktige læringsaktiviteter

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Mal for vurderingsbidrag

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Mal for vurderingsbidrag

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Transkript:

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering" 10.15-11.00 Erfaringer fra elevers vurdering av hverandres rapporter før publisering i tidsskriftet SPISS, et tidsskrift for og av elever i faget Teknologi og Forskningslære. Elevene fikk utlevert vitenskapelige kriterier for vurdering av hverandres rapporter fra utforskende arbeid. Hvordan kan erfaringene våre kan brukes for å bedre læringsutbytte når elevene arbeider utforskende? (Stein Dankert, Idar)

Utfordrende læringsmål Forskespiren rapportskriving kritisk vurdering om kvalitetssikring og publisering Gjøre eller lære?

Utprøving Praktisere fagfellevurdering Kriterier for kritisk vurdering Refleksjon over Kriterier Rapporters formål og oppbygging Vitenskapelig argumentering Sosiale prosesser i vitenskap

Kriteriene Struktur Ingress Introduksjon Metode Resultater Diskusjon Referanser Kriterier for kvalitet på alle deler Eks argumenterende diskusjon Språk, tydelighet og relevans

Tenkning Læring gjennom Learning by doing: erfaring og refleksjon Klare læringsmål og kriterier Hverandrevurdering

Elever vurderer hverandre For den som blir vurdert vissheten om at andre skal lese det du skriver mer mottakelig for kritikk fra medelever enn fra lærere For den som vurderer å se sitt eget gjennom å vurdere andre få kjennskap til kriteriene for rapportskriving ved å anvende dem

Opplegg (utdeling av kriterier) Gjennomføring av utforskninger Skriving av rapport (IMRaD-struktur) Innsending til tidsskriftet SPISS Skriving av fagfellevurdering Justering av rapport (Publisering)

Erfaring: Stor variasjon i kvalitet på elevenes vurderinger Variasjon i opplegg? - Tilrettelegging i forkant - Bruk av kriterier - Veiledning underveis - Elevene

Hva sier elevene? Det var lærerikt. Det var sånn, du tenkte mye på dine egen artikkel på ka du hadde skrevet. Fordi dine egne feil merkar du ofte ikkje, fordi du tenker det her blir jo riktig det, eller ja det er jo selvsagt, men hvis noen andre skriver så vil du kanskje tenke, ja e det der kanskje fullt så selvsagt,.. Eg tror det er derfor det er veldig greit å ha sånn som det der for at andre leser gjennom det som ikke har har liksom et annet syn og kommer liksom, ikke har så mye liksom forkunnskaper om gjerne dette tema. Kan lese giennom det og komme med kommentarer om hva som er uklart og hva som rett og slett bare ikke gir mening Det er jo sånn at når man holder på med eget prosjekt, så blir man kanskje litt blind for egne feil. Intervjuer: Ja? og så ser man det lettare når man har et annet prosjekt å vurdere, og så tenker man kanskje meir over det når man holder på med et nytt prosjekt etterpå.

Hva sier elevene? Stas å få publisert artikkelen i SPISS, men vissheten om at andre elever og spissredaksjonen skulle vurdere hadde lite å si for rapportskrivingen. Uttrykker at det å få erfare og gå inn i prosessen gjør at man forstår bedre hva det handler om.

Til diskusjon 1. Kriteriebasert hverandrevurdering: 2. Hvilke ideer er det som gjør r at det fungerer når n r det fungerer? 3. Hvordan overføre re gode erfaringer til andre kontekster? 4. Kan fagfellevurdering fremme elevenes evne til kritisk vurdering?

Robert Boyle Arbeidet induktivt og hypotetisk-predikativt Skrev empiriske resultat, tentativt

Erfaringer: Argumentering og nyansering av konklusjoner

(Faksmile av noen argument og konklusjoner?)

Argumentering i ToF-rapporter Våre resultater viser som forventet tendenser til at bakterier trives på områder der mange mennesker ferdes. Tanken bak våre valg av teststeder var nettopp å vise bakterievekst på steder der hvor man kunne forvente en del bakterier. Bakterieveksten var størst i prøvene som ble tatt på treningsmattene i gymsalen.

ToF-elever: Litt kjent med Boyle? Innledning Før vi startet forskningsarbeidet, antok vi: Personer som spiser en sunn frokost har et høyt blodsukkernivå. Personer som ikke spiser frokost har et lavt blodsukkernivå. Blodsukkernivå og elevers konsentrasjonsevne har en sammenheng.

ToF-elever: Litt kjent med Boyle? Konklusjon I forhold til hypotesene våre, så stemte nesten samtlige ganske godt. Vi antok at en person som spiser frokost, ville få klart mer ut av skolehverdagen altså ha et stabilt blodsukker som gjør en person velfungerende. Og at en som spiser usunt/ikke spiser frokost vil innhave betydelig mindre energi, og dermed mindre konsentrasjonsevne med hensyn til skolen. Etter å ha fått frem de forskjellige grafene på blodsukkerkonsentrasjon, kunne vi se at selv om kroppen ikke fikk tilført mat, så steg blodsukkerkonsentrasjone.

Hvorfor fungerer SPISS når det fungerer?

Hatties studie d=1: Effekt som 2-3 år eller 50% økt effektivitet

Hattie: Klare mål og kriterier Mastery learning d=0,58 Klar forklaring av hva det innebærer å mestre stoffet og hyppige tilbakemeldinger s.170 Worked examples d=0,57 Formative evaluation d=0,90 s.181 Jf også refleksjon / dialogisk oppsummering

Hattie: Hverandrevurdering Formative evaluation d=0,90 s.181 Peer tutoring d==0,55 s. 186 Lære elevene selv-regulering og kontroll bli sine egne lærere Metakognitive strategies d=0,69 Tenking om egen tenkning og læring

Hattie: Ineffektiv undervisning? Inquiry-based teaching d=0,23 s.208 Science process d=0,52 Critical thinking skills d=1,02 Problem-based learning d=0,15 s.210 Acquisition of basic knowledge: negative effect Consolidation and application and work at the level of principles and skills it could go up to d=0.75. Homework d=0,29 s.234 Computer-assisted instruction d=0,37 s.220 - Varierer etter bruk d=0,26 til 0,71 Web-based learning d=0,18 s.227 Simulations and learning d=0,32 s.230

(ekstra og idebank -> )

Hattie: Inneffektiv tilrettelegging Student controll over learning d=0,04 Valg av blyant, musikk til arbeidet Matchinng style of learning d=0,41, s.195 Læringsstiler Individual instruction d=0,23 s.198 Individuelle opplegg SUM: Lærer tilpasser seg elevene

Hatties studie Ser på studier av effekt på faglig skår Effekt på pugg, bruk eller problemløsing? Utvikle autonomi? Utvikle evne til kritisk tenkning? Science process d=0,52 Critical thinking skills d=1,02 Hattie teller opp det andre har målt gitt testoppgaver brukt Vet ikke alltid hva som er målt

To ppu-studenters kritiske vurderinger [Kosttilskudd:] Et argument som blir brukt er at man i USA er blitt positive til kosttilskudd. Utgangspunktet for artikkelen er derimot alminnelig norsk mat. En diskusjon om forhold i USA kan overføres direkte til norske forhold mangler. [PBC i vinduer:] I artikkelen kjem NU med talfaste materiale, men desse er ikkje dokumenterte. F.eks meinar Sanering AS at dei tok imot 2,7% av antatt utskiftning i 2001, men det er ikkje vist til data som underbygger dette

Kritisk tenkning = en holdning?

Lære rapportskriving Kjenne kommunikkativt mål Kjenne IMRaD-struktur Se eksempler (SPISS) Hvordan parare kritikk i forkant Dokumentere variablekontroll, validitet, reliabilitet, usikkerhet Nyanserte tolkninger Referanser

Innledning Forskningsspørsmål Vurderingskriterier tatt med naturfaglig entydig begrunnet/motivasjon med erfaring, obs, teo eller nytte: 2p Hypotese tatt med naturfaglig mulig svar entydig begrunnet med erfaring, obs eller teo; 2p Etikk formulerer tenkte etiske sider ved spørsmål, metode, finansiering og mulige konsekvenser relevant ang nytte, fare for menneske/dyr/miljø, politisk bruk

Metode Metodebeskrivelse Kontroll av variable Usikkerhet Vurderingskriterier fullstendig oversikt over utstyr fremgamgsmåte metodens grunnide og begrunnelse identifisering av variable eller observable eller definering av kontekst bestemme hva som skal varieres ller observeres og hva som skal holdes konstant forklare hvordan en oppnår kontroll med variable Identifisere kilder til usikkerhet skille mellom tilfeldige og systematiske feil drøfte utfordringer og mukigheter

Resultater Vurderingskriterier Observasjoner Usikkerhet i data Fremstilling av data relevante tilstrekkelige til å belyse forskningsspørsmål eller vurdere hypotese estimerer usikkerhet i presenterte data med vanlige standarder oppgir eller visualiserer usikkerhet i alle data og fremstillinger av data passende måleenheter strukturert og oversiktlig bearbeideing og fremstilling som gjør det lettere å se relevante mønstre i data

Diskusjon Oppsummering av data Vurderingskriterier mønstre og sentrale enkeltdata men fremdeles uten toklning Påstand Begrunne påstand svar på forskningsspørsmål og/eller vurdering av hypotese utvetydig nyansert [dvs ikke utovver det det er dekning for i presenterte data: estimert usikkerhet angitt- påpeke motstridentde data påpeke grenser for støttende data påpeke grenser for generalisering] begrunne med egne data begrunne eller sammenlikne med andres data, erfaringer og teori, erfaringer og teori tydelig hvordan begrunnelser støtter påstand indikere kilde eller pålitelighetsnivå/usikkerhet i fremlagte data

4E by 2 Modellen