Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke opp forbudet mot å bygge i strandsonen Høyre mener: Ja Frp mener: Ja Blir loven endret? Ja, kommuner utenfor pressområdene kan få større mulighet til å gi dispensasjoner. Flertall i Stortinget med støtte fra andre partier? Venstre og KrF vil ha mindre strenge regler i tynt befolkede deler av landet Omtalt i regjeringserklæring / samarbeidsavtalen? Ja, det står i regjeringserklæringen at kommunene skal ha større selvråderett. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Sauholmen Rt. 1970 s. 67 Sitat fra Konsesjonslovdommen Rt. 1918 inntatt i Sauholmenavgjørelsen: Raadighetsretten over fast eiendom strækker sig ikke videre, end lovgivning og retsorden bestemmer. Medfører den legale indskrænkning en avstaaelse fra eierens side og fra statens side en tilegnelse, som helt eller delvis overfører eiendomsraadigheten til staten eller andre til dens videre utnyttelse i samme eller andet øiemed, følger det av grundlovens 105 og almindelige retsbegreper, at der maa ydes fuld erstatning. Og det kan ikke gjøre nogen forskjel, om tilegnelsen er væsentlig eller uvæsentlig. Anderledes staar saken, hvor der ikke er tale om en avståelse og tilegnelse, men om saadanne bestemmelser, som av almene hensyn, i samfundets interesse sigter til at regulere eiendomsraadigheten, uten at der sker nogen overførelse til andre.
Friluftsloven
Juss i strandsonen Ot. prp. 32 side 30: Byggeforbudet i 100 metersbeltet langs sjøen gjelder i utgangspunktet for hele landet. Forholdene langs kysten er imidlertid ulike. Dette gir grunnlag for en geografisk differensiering av retningslinjer for disponeringen av strandsonen, uten at dette behøver å svekke de hensynene som ligger bak strandsonevernet. I områder med sterk konkurranse om strandsonen bør vernet gjøres strengere enn det som praktiseres i dag.
Juss i strandsonen Ot. prp. 32 side 30: I mange øy- og kystkommuner er alternativene til å bygge i 100 metersbeltet langs sjøen begrenset. I slike områder og i andre områder hvor det er lite utbyggingspress, vil det være en oppgave å differensiere strandsonen. Gjennom planlegging kan en få klare retningslinjer for hvor utbygging ikke skal skje, og hvor utbygging kan tillates uten at det i vesentlig grad svekker de hensyn som ligger bak strandsonevernet. Det betyr at en gjennom planer kan ivareta både disse interessene og nærings- og bosettingsinteresser i slike områder.
Juss i strandsonen 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Juss i strandsonen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 6-2 1. Formål Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Juss i strandsonen 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Juss i strandsonen 19-2. Dispensasjonsvedtaket Spørsmål: Hvilke forhold kan kommunen påberope seg for ikke å innvilge dispensasjon når vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er oppfylt? Hører kommunens vurdering om at dispensasjon ikke bør gis fordi det er behov for planendring, hjemme under kan - skjønnet i første ledd i 19-2, eller i vurderingen som skal foretas etter andre ledd i bestemmelsen? Svar: Det antas at vurderingen om at kommunen ikke vil gi dispensasjon fordi den ønsker ny plan, hører under det frie kan -skjønnet. Det kan tenkes situasjoner hvor den enkelte søknad om dispensasjon for eksempel synliggjør en mangel ved planen som kommunen ikke finner det hensiktsmessig å rette opp gjennom dispensasjoner. Spørsmål: Kan det tenkes at kommunen kan la vær å gå inn i en vurdering av om vilkårene i 19-2 andre ledd er oppfylt dersom kommunen har en holdbar begrunnelse for ikke å innvilge dispensasjon? Svar: Det kan vel tenkes at kommunen er i ferd med å endre en plan og derfor ikke under noen omstendigheter vil vurdere dispensasjonsspørsmål så lenge dette arbeidet pågår. Som regel vil vel det i slik situasjon bli nedlagt midlertidig forbud mot tiltak etter kapittel 13. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB
Advokat/universitetslektor Holth Fredrik
Konglungen-saken Reguleringsbestemmelsene 18 gjelder SV1b spesialområde naturvern/friluftsområde, og pkt 1 er formulert slik: Hensikten med området er å sikre eksisterende naturmiljøer med sårbare og rødlistede arter, områdenes landskapsmessige verdier og legge til rette for en allmenn ferdsel inn i området. I område SV1b defineres en ferdselstrasé i samarbeid med grunneiere i området. Traséen anlegges slik at de særlige naturkvalitetene tas hensyn til i størst mulig grad. Ferdselen inn i område SV1b skal etableres gjennom en port i gjerdet mot vest. Ferdselen skal skje på en slik måte at de private bryggeområdene ikke blir unødig forstyrret. Reguleringsplanen åpner ikke for allmennhetens rett til varig opphold i spesialområdet. A
Konglungen Miljøverndepartementet har etter dette kommet til at reguleringsbestemmelsene 18 pkt 1 andre ledd siste punktum, og tredje ledd siste punktum er ugyldige. Retten til ferdsel og opphold følger av friluftslovens bestemmelser. Den tilhørende avtalen kan ikke gjennomføres på de punktene som innskrenker retten til ferdsel og opphold i strid med friluftsloven. De nevnte punkter i reguleringsbestemmelsene er ugyldige og får derfor ikke rettsvirkning. Vi forutsetter at kommunen redigerer reguleringsbestemmelsene i samsvar med dette.