Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Like dokumenter
Evaluering av De Utrolige Årenes Skole- og barnehageprogram i Norge

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

Presentasjon i foreldremøte. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Skolens strategiske plan

Verdal kommune Sakspapir

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand

Det vil etter møtet bli (ca kl ): Befaring ved Vinne Aktivitetspark. Ketil Berg vil orientere 60 min. Verdal, 10.

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen?

0-24 fra visjon til virkelighet

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Utvikling av læringsmiljøkvalitet i barnehagene i Kristiansand

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Regionmøte Fremtidens PP-tjeneste. Trond Hansen Riise

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

«Læring for livet» i Drammen kommune

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra

Vest-Agder fylkeskommune

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Tidlig innsats i Åmli kommune

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Trygt og godt læringsmiljø

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

SØKNAD OM MIDLER TIL KOMPETANSEHEVING FOR ANSATTE I VADSØBARNEHAGENE 2016

Handlingsplan mot mobbing

Kommunal samhandlingsmodell - Når barn er pårørende

Utdanningssektoren - Volla skole

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Incredible Years DE UTROLIGE ÅRENE

En forskningsbasert modell

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016

ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

ENDELIG TILSYNSRAPPORT OPPFØLGINGSTILSYN

Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

De Utrolige Årene Sluttevalueringsskjema

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Verdal kommune Sakspapir

«Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Utdanningssektoren MELBY BARNEHAGE

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

15. april Skoleutvikling i praksis

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2018 STAV SKOLE

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

FORSLAG TIL FORBEDRING AV TILTAKENE

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Transkript:

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i evalueringen.. 4 Konklusjoner... 6 Hva er DUÅ? De Utrolige Årene (DUÅ) i Norge er en programserie bestående av åtte utviklingsstøttende programmer rettet mot barn i alderen 0-12 år (se under). Programmene fremmer positivt samspill barn imellom og mellom barn og voksne. Mange av programmene er universalforebyggende, andre er målrettet forebyggende, og de resterende er tilrettelagt for å veilede foresatte og derigjennom behandle barns vansker i sosial- og atferdsmessig samhandling. Dette kan visualiseres slik: 1

Nytteverdi av DUÅ-programmene: Relasjonen mellom voksne og barn blir mer positiv Stressnivået i familiene går ned etter å ha deltatt Foreldres samspill med barna blir bedre og mer positive I behandlingsgrupper for henviste barn, reduseres atferdsvanskene betydelig for to av tre barn 60 % av barna som henvises til spesialisthelsetjenesten for atferdsvansker, møter ikke kriteriene for den diagnosen etter behandlingstilbud via DUÅ Per 1. januar 2016 har DUÅ lært opp gruppeledere i 125 norske kommuner, 40 BUP'er og i et antall ideelle organisasjoner De 8 ulike programmene er: Hvorfor DUÅ? Verdal kommune har helt siden 2007 arbeidet målrettet for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge, blant annet gjennom helhetlige oppvekstplaner og ulike tiltak knyttet til disse. I dette arbeidet har det vært fokus på å få til en helthetlig tilnærming og tidlig innsats. De utrolige årene er derfor prioritert som virkemiddel. Som beskrevet i Kommunedelplan oppvekst av 26.01.2015 er DUÅ valgt siden det er forskningsbasert og har dokumentert effekt. Det er viktig for å 2

etablere en kunnskapsbasert tjenesteproduksjon. I tillegg har DUÅ program som er universalforebyggende, målrettet forebyggende og behandlende (tilrettelagt for behandling av atferds- og sosiale vansker hos barn). Det vil kunne hjelpe kommunen i forhold til å koordinere og avstemme ressursbruken. Videre omfatter de ulike programelementene i DUÅ alle aktørene i sektoren: Barn og unge, foreldre/foresatte, ansatte i skoler, SFO og barnehager og ansatte i hjelpetjenestene. Dette gir svært gode muligheter til å samkjøres tjenesteproduksjonen på feltet, og vi kan ivareta grenseoppgangen mellom forebygging og tidlig innsats. Gjennom satsingen på DUÅ er det tatt grep for å sikre at skolene og barnehagene skal arbeide systematisk for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ Det universalforebyggende barnehage- og skoleprogrammet er oversatt og tilpasset norske forhold av Universitetet i Tromsø. DUÅ bygger på velkjente teorier om barns sosiale læring og utvikling (eks. Patterson,1982; Bandura,1986; Beck,1979; Belsky,2005). Ett av nøkkelelementene er at barna påvirkes av hvordan lærere og andre voksne ved barnehagen og skolen opptrer, hvordan de uttrykker positive forventninger, hvordan de lærer bort og hvordan de verdsetter sosiale og emosjonelle ferdigheter. De ansatte får grunnleggende opplæring i universelle forebyggende tiltak som kommer alle barna til gode. I tillegg får de opplæring i individuelle tiltak for de barn som trenger ekstra sosial eller emosjonell opplæring og støtte. Dette skjer i en prosess med studiedager på egen arbeidsplass på litt over et halvt år, og dette sikrer en kollektiv kompetanseheving for alle ansatte i skole, sfo eller barnehage. Foreldreprogram i DUÅ I Verdal tilbys foreldreprogrammene i DUÅ av Ressurssenter Oppvekst til foreldre som rapporterer begynnende atferdsvansker hos ett av sine barn, og som dermed er i risiko for å utvikle mer alvorlige atferdsvansker. I Verdal tilbyr vi følgende program; «Program for foreldre til barn 3 6 år og Program for foreldre til barn i alderen 6 12 år.» Det er resultatet fra disse foreldreprogrammene som er evaluert. Gjennomføring av evaluering: Denne evalueringen inneholder to ulike komponenter evaluering av barnehage- og skoleprogrammet og evaluering av foreldreprogram. I forhold til effekten av barnehage- og skoleprogrammet foreligger det en del internasjonal forskning, og det er igangsatt norsk forskning hvor Verdal også deltar. Å evaluere effekten av universalforebyggende innsatser opp mot barn er underlagt strenge forskningsmessige spilleregler, og Verdal kommune har verken kompetanse eller kapasitet til å foreta en så omfattende forskning. Resultatene av den nasjonale forskningen vil presenteres utover 3

høsten 2016 og våren 2017. I vår evalueringen er det derfor sett på hvilken grad av nytte da ansatte har rapportert som følge av gjennomført kompetanseheving. Dette vil kunne gi en pekepinn på om kommunen har lyktes med å heve de ansattes kompetanse. I forhold til foreldreprogram er det gjennomført en evaluering av brukertilfredshet, foreldreutbytte og endring i barns atferd ved gjennomføring av programmet. Denne evalueringen er gjennomført av Sigrid Ness og Tormod Rimehaug, og den er publisert som rapport nr 3/2015 i RKBU (Regionale kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern) sin rapportserie. Funn og resultat i evalueringen: Barnehage- og skoleprogrammet: Det er innhentet evaluering fra ca. 360 ansatte som har deltatt i barnehage- og skoleprogrammet i perioden 2009-2015. Hovedfunnene fra dette presenteres i to bilder. Det første viser hvordan ansatte opplever nytteverdien av kompetanseheving, og det andre omhandler deltagernes opplevelse av nytteverdi av spesifikke verktøy og handlingsstrategier. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Diagramtittel Betraktelig forverret/misfornøyd/pessimistisk/ikke anbefale/svært usikker Forverret/misfornøyd/pessimistisk/uegnet/ikke anbefale/usikker Litt forverret/misfornøyd/pessimistisk/uegnet/nølende/noe usikker Uforandret/nøytral Litt forbedret/fornøyd/optimistisk/egnet/anbefale litt/litt sikker Forbedret/fornøyd/optimistisk/velegnet/anbefale/sikker Betraktelig og svært forbedret/fornøyd/optimistisk/sikker Ikke svart 4

Diagramtittel 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ekstremt unyttig Unyttig Litt unyttig Nøytral Litt nyttig Nyttig Ekstremt nyttig ikke svart I sum viser begge disse to bildene at svært mange ansatte er godt fornøyd med den kompetansehevingen som er gjennomført. I det første bildet rapporterer mange om at opplæringen har hatt positiv effekt på elevers atferd, at det setter dem bedre i stand til å håndtere nåværende og framtidige utfordringer og at de gjerne anbefaler det til andre ansatte. Det andre bildet viser de ansattes vurderinger av en rekke handlingsstrategier og her er det også gjennomgående meget gode tilbakemeldinger. Det medfører at mange ansatte har fått gode handlingsstrategier som de kan anvende i sin hverdag i møte med barn og unge. Om det igjen resulterer i et bedre psykososialt miljø for barn og unge vil forskningen som presenteres denne høsten og neste vår si mer om. Men, med vår egen kunnskap ser det ut til at forholdene ligger godt til rette her i Verdal siden det er gjennomført en kompetanseheving for alle ansatte som oppleves som målrettet og nyttig. Foreldreprogram: Det er innhentet samtykke og data fra familier som deltok i foreldreveiledningsprogrammer i perioden 2009 2014. 120 foreldre har deltatt i foreldreprogram i denne perioden og 101 har samtykket til å delta i evalueringen, dvs at samtykke andelen er på 84 %. Evalueringsstudien viser samlet sett høy brukertilfredshet blant foreldrene og denne tilfredsheten vedvarer etter gjennomføring av programmet. I tillegg gir foreldrene tilbakemelding om at de opplever stor grad av utbytte og mestring av foreldrerollen i og etter programmet er gjennomført. Dette har vært tendensen i hele perioden som programmene er gjennomført i Verdal. 5

Det er fortsatt vesentlig atferdsendringer hos flertallet av barna, og 3 av 4 svarer at de har fått hjelp i form av vesentlig positiv atferdsendring hos barna. Evalueringen peker imidlertid på at det har vært et økende antall som ikke har oppnådd så gode atferdsendringer de siste årene. En forklaring på dette kan være at flere familier tas med som ikke er egnet for å oppnå atferdsendringer, sagt med andre ord så har deres utfordringer vært så store at de skulle hatt en annen type hjelp. Og i rapporten får Verdal kommune følgende råd: «Det kan være grunn til å vurdere den lokale praktiseringen av inntak til DUÅ foreldreprogrammer for å sikre at intervensjonen gi til riktig målgruppe, med riktig timing og dosering, på rett innsatsnivå.» Konklusjoner: Som følge av resultatene som rapporteres fra de ansatte i forbindelse med gjennomføring av barnehage- og skoleprogrammet er det etablert en god kunnskapsbase hos de ansatte. De opplever at kursingen har gitt gode strategier i møte med barn og unge. Samtidig vet vi at implementering av disse strategiene etter kursslutt er en kontinuerlig prosess. Målet er å etablere og vedlikeholde praksis gjennom å ha reflekterte voksne som har fokus på sin rolle i møte med barn og unge. System- og kompetanseutvikling i barnehage, skole og sfo er krevende prosesser, og derfor er det viktig å ha et langsiktig og felles perspektiv på arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø. Dette vil kommunen fortsette med i minimum 5-9 år. I forhold til foreldreprogrammer er resultatene også gode. Det vil derfor være viktig å videreføre dem. De rådene som kommunen får i evalueringen tas til etterretning og rapporten fra Sigrid Ness og Tormod Rimehaug legges til grunn for det videre arbeidet på området. Det innebærer at kommunen opprettholder fokuset på høy kvalitet i det tilbudet som gis, og at det blir viktig å finne «de riktige» foreldre som tilbys de ulike foreldreveiledningsprogrammene. 6