Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for historie 5. desember 2016, kl. 12:30 16:00

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for historie 5. desember 2016, kl. 12:30 16:00 Sted: Rom 534 Niels Treschows hus, Blindern, Oslo Tilstede: Tor Egil Førland (UiO, leder), Steinar Aas (Nord universitet), Harald Espeli (BI), Mauricio Flores (UiO, student), Ruth Hemstad (HiFO), Jørgen Jensehaugen (HiL), Ole Georg Moseng (HSN), Erik Opsahl (NTNU), Joachim Pacheco-Lie (UiO, student), Vidar Røeggen (UHR), Harald Rinde (UiA), Harald Endre Tafjord (HVO), Anders Tomberlid (HiSF), Frode Ulvund (UiB), David Wagner (UiS), Hanne Katinka Solhaug (UiO, ref.) Ragnar Holst Larsen og Erling Sandmo (begge UiO) deltok under punkt 8. Frafall: UiT Dagsorden: 1. Konstituering 2. Den nasjonale karakterundersøkelsen a. Orientering om arbeidet og utsettelsen: Karakterundersøkelsen består i at alle deltakende institusjoner sender inn 5-10 besvarelser innenfor historie som resensureres av fem supersensorer fra UiO, UiB, NTNU, UiA og HSN. Deres vurderinger blir deretter sammenlignet. Beskjeden fra UHR om at undersøkelsen skulle gjennomføres kom sent og svarfristen var veldig kort, så karakterundersøkelsen er ikke klar. Den må være ferdig i løpet av vinteren, så saken settes derfor opp på nytt i neste møte (helst før påske). 3. Norsk publiseringsindikator a. Vidar Røeggen fra UHRs publiseringsutvalg orienterte om bakgrunnen for publiseringsindikatoren. Hele presentasjonen hans ligger vedlagt (vedlegg 1). Merk at lysark 19 har noen fargekoder som ble forklart muntlig i møtet: - De to som er markert med rødt er de to «nye» tidsskriftene på nivå 2 som ble foreslått av fagrådet i 2015. De er nivå 2 tidsskrifter fra og med 2017 publisering. - Nivå 2 andelene som er vist på samme lysark tar hensyn til de to nye tidsskriftene på nivå 2. - Kanalene (tidsskriftene) markert med lilla er tidsskrifter ingen norske forskere har publisert i for perioden 2005 til og med 2014. 4. Statsbudsjettet 2017 a. Orientering om endringer i finansieringssystemet: Statsbudsjettet foreslår en åpen ramme for avlagte doktorgrader. Vi får 367 000 per avlagte grad. Det nye er at vi får det samme for alle ikke mindre jo flere som disputerer slik det var før. På lavere grad får vi premie for både studiepoeng og fullførte BA- og MAgrader. 24 000 for bachelorkandidater. Fullfører de i tillegg en master får man 24 000 til. På minussiden vil studiepoengsuttellingen som før var på 37 000 per årsverk reduseres til 32 000 per årsverk. Hvorvidt man vinner eller taper på

dette kommer an på om studentene kommer ut med en grad eller ikke. Full virkning trolig fra 2020. Noe annet som er i åpen ramme er forskningsmidler fra EU, NFR og andre oppdragsfinansiører. Der får vi ti øre per krone, fra NFR får vi tolv øre per krone. EU gir en ekstra belønning på en krone og trettisju øre per krone. Det vi ikke får er en siteringsindikator for humaniora og samfunnsfag. Vi får heller ikke en formidlingsindikator (altså ikke et tellekantsystem for formidling). 5. Stortingsmeldingen om humaniora a. Orientering om arbeidet: Statssekretær Bjørn Haugstad har reist rundt og informert om arbeidet med denne. Stortingsmeldingen som kommer i løpet av våren 2017 inneholder fire hovedpunkter: - Fagintern relevans i humanistisk forskning og utdanning - Samfunnsrelevans eller samfunnsbidrag - Arbeidslivsrelevansen i humanistisk utdanning - Humanioras bidrag til skole og lærerutdanning b. Fagrådets medlemmer ble oppfordret til å sirkulere sine ev. innspill til KD til de andre medlemmene. IAKH er de eneste som har sendt eget innspill (vedlegg 2). HF-fakultetene på NTNU og UiB har også sendt inn innspill til KD. 6. NFRs evaluering av humanistisk forskning a. Orientering om arbeidet: HUMEVAL er forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning. Landets humanistiske fakulteter har meldt inn forskergrupper som er internasjonalt ledende eller som kan bli det, samt samfunnsbidrag der humanistisk forskning har påvirket samfunnet, såkalte impact cases. Evalueringen skal være ferdig i løpet av høsten 2017. Denne evalueringen er uavhengig av stortingsmeldingen om humaniora og omfatter bare forskning. b. Forslag til uttalelse utarbeidet av forrige og nåværende fagrådsleder i fellesskap (vedlegg 3). Uttalelsen ble vedtatt uten endringer. 7. Fusjonsprosessen a. Medlemmer ved institusjoner som er i fusjonsprosesser, orienterer om mulige virkninger for historiefaget: - Høgskolen i Sørøst-Norge fusjonerte 1.1.2016 mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. To aktive historiemiljøer har blitt en del av samme institutt: Institutt for økonomi, historie, og samfunnsvitenskap. Sammenslåingen av historiefaget skal tre i kraft 1.1.2017. Utfordringen blir å samordne emnene og studiepoengene. I Bø har de hatt mer nettbaserte tipoengsemner, i Vestfold femtenpoengsemner som har vært knyttet til lektorutdanningen. Sammenslåingen er positivt mottatt men praktisk utfordrende å gjennomføre. Ønsker likeverdige læringsutbytter på årsstudiet/graden selv om emnene er ulike. - Høgskulen i Sogn og Fjordane: fusjonerer med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Stord/Haugesund og blir Høgskolen på Vestlandet 1.1.2017. Den faglige modellen er ikke klar, men vil bli en del av lærerutdanningen. Uklart om det blir tatt opp nye BA-studenter til høsten og ved HiSF er de urolige for prosessen.

- NTNU har tidligere fusjonert med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Det har ikke påvirket historiefaget veldig, men det er noe styrket. - Ved Høgskulen i Volda er situasjonen som før; rektoratet gikk til valg på at de vil stå alene. Det kan eventuelt bli aktuelt å samarbeide med UiB. - Høgskolene i Lillehammer og Hedmark blir Høgskolen i Innlandet fra 2017. De faglige konsekvensene er ikke helt klare, men mulige konsekvenser for historie er at faget dør ut eller at det legger seg opp mot miljøet på Rena. En tredje konsekvens er at det blir en del av lektorutdanningen på Hamar. Den fjerde er at linjen på Lillehammer får bli men at den ligger under Høgskolen i Innlandet. - Nord universitet ble etablert etter en fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag 1.1.2016. Ressursene er litt fordelt på lærerutdanning/ grunnskolelærerutdanning og historiefaget. Nord fikk beholde Fakultet for samfunnsvitenskap med årsstudium, BA og MA-tilbud. Har seks personer med professorkompetanse. 8. Forskerutdanning a. Status for hvordan ph.d.-utdanningen i historie er organisert rundt om i landet: - Nord universitet: har ph.d.-program i sosiologi, og har akkurat lyst ut fire stillinger der. Disse kan knyttes opp mot forskergrupper i historie. - HSN: I Bø har de et tverrfaglig ph.d.-miljø i Kulturkunnskap, der har de en stipendiat innen historie. I Vestfold har de hatt historiestipendiater som har vært finansiert av andre institusjoner. For tiden er det ingen muligheter til å finansiere stipendiatstillinger. - BI: har ingen stipendiater innen historie nå, de skal helst ha ph.d.-er tilknyttet sine kjernefag. - HVO: har ph.d.-utdanning innen sosial- og helsefag, og sikter på å kanalisere alle stipendiater inn mot dette miljøet. De har en historiker der. - HiSF: har stipendiater, men de er tilknyttet UiO eller NTNU; det er også en på Nord universitetet. - UiS: har et ph.d.-program i lesevitenskap og utdanningsvitenskap med muligheter for stipendiater med historisk vinklede prosjekter. - HiL: har ikke egen ph.d.-utdanning innen historiefaget. - UiA: historie er en del av ph.d.-spesialiseringen i religion, etikk og samfunn, og de har seks kandidater innen historie. Religionsvarianten har nasjonal forskerskole. Ved NTNU, UiB og UiO ligger ph.d.-programmet på fakultetsnivå, mens kurs tilbys på både fakultets- og instituttnivå. (NTNU har ph.d.-program i Historie og Kulturfag.) b. Spørsmål om muligheten for en nasjonal forskerskole i historie ble reist av Erling Sandmo, påtroppende leder av forskerutdanningen i historie ved IAKH. Instituttet har lenge hatt en forskerskole for arkeologi («Dialogues with the Past») som er finansiert av NFR og betjener Norden, Baltikum, Tyskland m.fl. Forskerskolen tilbyr kurs sentrert om teori og metode og har fungert svært bra. Instituttet ønsker nå at det bygges opp en lignende forskerskole for historie og

tar gjerne initiativet dersom det er interesse for dette. Ideen, som ble positivt mottatt i rådet, kan gjerne diskuteres i de respektive historiemiljøene. Ideen følges opp på neste Fagrådsmøte.

Den norske publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 i historie Nasjonalt fagråd i historie 5. desember 2016 Vidar Røeggen Universitets- og høgskolerådet Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering 2017 Nytt nettsted

Universitets- og høgskolerådet: Vekt på forskning (2004):

Behov for mer vekt på forskning i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler universiteter og høgskoler Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Studiepoeng siden 2002 Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert 2002-2005: Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering

Definisjon vitenskapelig publikasjon Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted med rutiner for fagfellevurdering)* *Lokale kanaler inkluderes ikke (2/3 eller mer av forfatterne er fra samme institusjon)

Publikasjon 1) Artikkel i en ISSN-tittel 2) Artikkel i en ISBN-tittel (antologi) 3) ISBN-tittel (monografi) Kanal Type F.eks. en vitenskapelig artikkel i Heimen eller en artikkel i en antologi/evt. monografi med ISBN-tittel på Universitetsforlaget.

ogpublishers Lister over publiseringskanaler 20,000 ISSN-titles and 1,000 book publishers so far 0001-9887 Africa Today 0001-9909 African Affairs 1062-4783 African American Review 0263-0338 African Archaeological Review 0001-9933 African Arts 1017-6772 African Development Review 0145-2258 African Economic History 1021-3589 African Entomology 1472-5843 African Identities 1684-5315 African Journal of Biotechnology 1021-9730 African Journal of Crop Science 0141-6707 African Journal of Ecology 1438-7890 African Journal of Environmental Assessment and Management 1684-5378 African Journal of Food, Agriculture, Nutrition 1015-8618 African Journal of Neurological Sciences 0065-4000 African Literature Today CABI Publishing Cambridge University Press Cappelen Akademisk Forlag Carfax Publishing Carl Heymanns Verlag Carlsson bokförlag Catholic University of America Press Central European University Press Channel View Publications Chinese University Press Christian Ejlers s Forlag

Kanalregisteret

Norsk vitenskapindeks, en del av Cristin: Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Fullstendighet: Alle vitenskapelige publikasjoner er med Enkelhet: Alle forskere skal kunne forstå indikatoren og hvordan den måles Gjennomsiktighet: Alle institusjoner kan se og kontrollere egne og andres data. Også åpent for allmennheten Felles publikasjoner er synlige og gir informasjon om samarbeid Flerbruk av data: I CV er, søknader, evalueringer, årsrapporter, intern ledelse, som bibliografi for åpne arkiver, lenker til full tekst, osv.

Publication channels on two levels Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 representerer de mest prestisjefylte internasjonale kanalene, men disse kan bare representere 20 % av publikasjonene Nivå 2: Øverste nivå, utgjør 20 % av publikasjonene Nivå 1: Normalt nivå, utgjør 80 % av publikasjonene

Publiseringspoeng Vedlegg 1-presentasjon Røeggen Type publiseringskanal Nivå 1 Nivå 2 Artikkel i en ISSN-tittel 1 3 Artikkel i en ISBN-tittel 0,7 1 ISBN-tittel 5 8 Publikasjonspoengene deles mellom institusjonene om de har sitt opphav fra flere. Publikasjon Ny beregningsmåte fra 2015: Institusjonens andel erstattes med kvadratroten av institusjonens andel Forfatter 1 Institusjon A Institusjon B Forfatter 2 Institusjon C Forfatter 3 Institusjon C

Publikasjonspoeng: 2006-2014

Nominering til nivå 2 Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted

Universitets- og høgskolerådet: Vekt på forskning (2004):

Publiseringsutvalget

Fagstrategiske organer

Nominering til nivå 2

Hva skal kjennetegne kanaler på nivå 2? Nivå 2 skal i utgangspunktet være begrenset til publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrifter, serier, årbøker, nettsteder og bokutgivere) som: 1. Oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere 2. Til sammen utgir om lag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner. Punkt 1 over innebærer at nivå 2 skal gi en ønsket retning for det overordnede publiseringsmønsteret i faget (på nasjonalt nivå, ikke individnivå).

Nivå 2 i historie Scandinavian Journal of History 40,8 Scandinavian Economic History Review 19 History and Theory 5,5 International History Review 4,5 European Review of Economic History 3,5 Journal of Contemporary History 3,5 British Journal for the History of Science 3 Enterprise & society 3 Dix-huitième siècle 3 Early Medieval Europe 3 Journal of Global History 2,7 Journal of Medieval History 2,5 Economic history review 2,3 International Review of Social History 2 Journal of Social History 2 Historical Methods 2 Social history (London) 2 Explorations in economic history (Print) 1,5 Women's History Review 1,3 Past & Present 1 Journal of Interdisciplinary History 1 Diplomatic History 1 English Historical Review 1 Historische Zeitschrift 1 Rethinking history 1 Speculum 1 The Historical Journal 1 Isis (Chicago, Ill.) 0,5 Journal of women's history 0,1 American Historical Review 0 Journal of Economic History 0 The Journal of modern history 0 History Workshop Journal 0 Journal of American History 0 Journal of African History 0 Annales: Histoire, Sciences Sociales 0 East Central Europe 0 Geschichte und Gesellschaft 0 History: The Journal of the Historical Association 0 Journal of world history 0 Quaderni Storici 0 Revue historique (Paris) 0 Transactions of the Royal Historical Society 0 Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte 0

Historie og publiseringsprofil Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted

Publiseringsmønsteret i historiefaget I perioden 2005-2014 kom 45 % av publikasjonene i fagfeltet i tidsskrifter Dvs. at 55 % av publikasjonene kom gjennom monografier og antologier eller at bøker utgjør det dominerende publiseringsformatet. Av de 600 tidsskriftene som utgjør listen over tidsskrifter er kun 39 % indeksert i Web of Science.

De sentrale tidsskriftene i faget Nivå 2: Scandinavian Journal of History Scandinavian Economic History Review (Disse to tidsskriftene (av i alt 44 på nivå 2) utgjør over 50 % av publikasjonene på nivå 2) Nivå 1: Historisk tidsskrift Heimen Arbeiderhistorie Collegium Medievale Nordisk Museologi (Disse 5 tidsskriftene (av i alt 540 tidsskrifter på nivå 1) utgjør over 50 % av publikasjonene på nivå 1)

Tidsskrifter som vurderes på nivå 1 i Norge og på nivå 2 i Danmark og Finland (alle disse tidsskriftene har bidrag fra norske forskere ila perioden 2005-2014) International Journal of Maritime History International Journal of Heritage Studies Contemporary European History Scandia: Tidsskrift for historisk forskning Social history of medicine European Review of History Studies in History and Philosophy of Science Part C. Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik International Journal of African Historical Studies Studies in history and philosophy of science Annals of Science Labor History Osiris History of Science Journal of Early Modern History History of Anthropology Journal of Asian History Journal of Pacific History Voprosy istorii VSWG Vierteljahrschrift für Social- und Wirthschaftsgeschichte Archiv für Sozialgeschichete Vedlegg 1-presentasjon Røeggen

Åpen tilgang og nominering til nivå 2 Brekke-utvalget foreslår «at fagrådene gir prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet.» Dette forslaget vil UHR støtte. UHR vil innarbeide dette i informasjonen til fagorganene fra 2017. «Det nasjonale publiseringsutvalget forholder seg nøytralt til open access publisering. Når slike kanaler er blant de absolutt ledende, nomineres de på linje med tradisjonelle kanaler.» Setningen endres til: «Det nasjonale publiseringsutvalget vil støtte publisering med åpen tilgang. Når slike kanaler fyller de generelle kravene til nivå 2 om å være absolutt ledende, og de har omtrent samme kvalitet som alternative valg for nivå 2, skal kanaler med åpen tilgang gis prioritet.»

Historie og åpen tilgang (open access) International Journal of Maritime History International Journal of Heritage Studies Contemporary European History Scandia: Tidsskrift for historisk forskning Social history of medicine European Review of History Studies in History and Philosophy of Science Part C. Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik International Journal of African Historical Studies Studies in history and philosophy of science Annals of Science Labor History Osiris History of Science Journal of Early Modern History History of Anthropology Journal of Asian History Journal of Pacific History Voprosy istorii VSWG Vierteljahrschrift für Social- und Wirthschaftsgeschichte Archiv für Sozialgeschichete

Engelsk eller norsk? (Prosentandel publikasjoner på norsk per fagområde humaniora) Nordisk Litteraturvitenskap Kulturvitenskap Historie Arkitektur og design Filosofi og idéhistorie Musikkvitenskap Teatervitenskap og drama Kunsthistorie Teologi og religionsvitenskap Gresk og latin Arkeologi og konservering Slavisk-baltisk Romansk Lingvistikk Engelsk Asiatiske og afrikanske studier Tysk og nederlandsk 0% 20% 40% 60% 80% 100%

Nytt nettsted Publiseringsindikatoren Nominering til nivå 2 Historie og publiseringsprofil Nominering til nivå 2 i 2017 Nytt nettsted

Nytt nettsted

Nytt nettsted

Nytt nettsted

Vedlegg 2-HUMMEL-innspill IAKH Høringsinnspill til Stortingsmelding om humaniora fra Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo Samfunnsrelevans Humanistiske fag bidrar til samfunnet med forskjellige elementer. De fagene som har fortiden og fortidige kulturuttrykk som studieobjekt, slik som de tre fagene ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), tilfører samfunnet tidsdybde: Forståelseshorisonten utvides ved å trekkes bakover i tid. En slik forlenget forståelseshorisont gir større perspektiv på tankemønstre og praksiser som lett tas for gitt i et samfunn der tanker og teknologier synes å bli stadig fortere foreldet. Gjennom å avdekke, granske og bevare spor fra tider før vår egen, kan nyskapninger vise seg som nye uttrykk for eldre tankegods, og røttene til mentale eller materielle innovasjoner festes i fortiden. Slik viser historiske fag sin samfunnsrelevans ved å vise relevansen av fortiden for dagens mennesker og dagens samfunn. Et samfunn uten tidsdybde er et grunt samfunn. Verdien av tilført tidsdybde kan ikke lett tallfestes. Eksistensielt sett gir historiske fag økt forståelse av hvem vi er og hvordan og hvorfor vi havnet her. Dette er spørsmål det ikke kan tas patent på og som ikke kan innveksles på markedet, men som ethvert samfunn må besvare. Vitenskapelige studier av fortiden tilbyr humanistiske og kritiske svar på slike spørsmål. Heri ligger fagenes primære samfunnsrelevans. Ut fra dette springer behov for arkeologisk, konserverings- og historisk kompetanse i forvaltning, formidling og skoleverk et behov som IAKH forsøker å dekke blant annet gjennom nett-verket www.norgeshistorie.no, gitt som gave fra UiO til det norske folk ved kunnskapsministeren i desember 2015. Moderne historie har dessuten en mer pragmatisk verdi som kildebasert inntak til forståelse av hvordan dagens norske samfunn og verdenssamfunnet fungerer, en forståelse som mindre kildenære fag har vanskelig for å bringe. Gjennom å vise de lange linjene i utviklingen som har ført norsk havbruk, energi og velferdssystem/helsevesen dit de er i dag, kan historisk kunnskap bidra på felter som er sentrale i Langtidsplanen for forskning. Arbeidslivsrelevans Universitetsutdannede arkeologer, konservatorer og historikere får i hovedsak jobb innen forskning, kulturforvaltning, arkiver, museal og annen formidling og skoleverket. Utfordringen ligger først og fremst i relevansen den reelle eller den opplevde av utdanningen for det øvrige arbeidslivet, og kanskje særlig næringslivet. Ofte er søkere til humanistiske studier drevet av et sterkt faglig engasjement, og ikke innrettet mot en karriere i næringslivet. Salg og inntjening anses da gjerne som fremmedord, og kost/nytte-analyser og ressursøkonomisering vil kunne vekke undring eller avmaktsfølelse. Utøvelse av faget kan oppfattes som et eksistensielt prosjekt mer enn et redskap til inntekt eller profitt. En vesentlig oppgave for utdanningsinstitusjonen blir å sette de humaniorastudentene som er interessert i å konkurrere i den private delen av arbeidsmarkedet, i stand til å skaffe seg relevant arbeid og akseptabel inntekt. Det innebærer å legge til rette for at de kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nyttige og nødvendige i næringslivet og ofte også i andre deler av arbeidslivet og som kan gjøre dem i stand til å ta sin humanistiske kompetanse i bruk utenfor tradisjonelle humanistiske yrkesveier. I en tid der kulturuttrykk i form av bilder, musikk og tekster er en så vesentlig del av det som kjøpekraftige forbrukere etterspør, vil det å ta i bruk humanistisk kompetanse i større grad på tilbudssiden gjennom humanister i næringslivet kunne gi gevinst både for den enkelte og for samfunnet. Det er ikke gitt at de humanistiske fakultetene bør tilby næringslivsrettet humanistutdannelse selv eller alene. Fordelene med spesialisering, arbeidsdeling og konsentrasjon tilsier at humanistene på universitetene bør gjøre det de kan best, som ikke er å utstyre sine studenter med praktiske og økonomisk-administrative ferdigheter som næringslivet etterspør. Kanskje kan formalisert samarbeid med andre fakulteter eller andre utdanningsinstitusjoner om løsninger for humanister som vil ut i næringslivet og trenger en type kompetanse de ikke lærer på HF, være veien å gå. Særlig i den grad samarbeidet skal foregå med institusjoner utenfor de statlige universitetene, kommer imidlertid institusjonelle hindringer lett i veien. Her kan det trenges departemental bistand til å brøyte rydning. Fagintern relevans Moderne universitetsfag må selvsagt publisere sin forskning i internasjonale kanaler, vurdert av fagfeller. Bare slik kan man sikre den kvaliteten og faglige relevansen som er en forutsetning for at forskningen holder det nivået man må forvente og forlange med de vilkårene norske universitetsansatte tilbys. Dette tilsier

Vedlegg 2-HUMMEL-innspill IAKH konsentrasjon og spissing om de miljøene som holder tilstrekkelig standard ved hver institusjon, målt etter internasjonale, vitenskapelige standarder. En del humanistiske fag står sentralt i både individuell og kollektiv identitetsutvikling, og har blant annet derfor en forpliktelse til å formidle sin forskning til en bred norsk offentlighet. Det må foregå i en form og i kanaler som gjør at offentligheten kan tilegne seg forskningsresultatene. Smale og vanskelig tilgjengelige vitenskapelige tidsskrifter er lite egnet i så måte. Mye humanistisk forskning, ikke minst innenfor fagene ved IAKH, mister det meste av sin verdi hvis forskningen bare når andre fagfeller og ikke offentligheten. For et fag som historie er bøker på morsmålet en sentral formidlingskanal. Siden mye historisk forskning dessuten skrives på dagligspråket med lite vitenskapsintern sjargong eller vanskelig tilgjengelig metode, vil bøker for allmennmarkedet ha en annen posisjon i historiefaget enn i de fleste andre fag. Forskningen kan på sett og vis formidles direkte til offentligheten uten å ta omveien gjennom egne formidlingskanaler i tillegg til de vitenskapsinterne kanalene for publisering av forskning. Siden offentlighetens tilegnelse og bruk av forskningen er en helt sentral og særpreget side ved humaniora, er det viktig at finansierings- og andre belønningssystemer ikke undergraver, men tvert om anerkjenner dette særpreget. Skolen og lærerutdanningen Historie har lenge vært et sentralt fag i norsk skole, dels fordi en historisk inngang er en port til å forstå hvordan samfunnet fungerer, og dels på grunn av fagets betydning for identitetsutvikling. Ikke minst har norsk historie vært viktig for utviklingen av nasjonal identitet. Faget spiller nok stadig denne rollen, men ikke lenger med samme selvfølgelighet som tidligere. Historiefagets betydning for å forstå hvordan universielle eller snarere moderne vestlige verdier som demokrati, likestilling, toleranse og ytringsfrihet har blitt utviklet som ideer og (forsøkt) virkeliggjort som praksis, er til gjengjeld økt i en tid preget av mobilitet, innvandring og kulturmøter. Endringene representerer en utfordring for skolefaget, og ikke minst for vitenskapsfagets bidrag til skolefaget. Norske universitetshistorikere har tradisjonelt tatt svært aktivt del i formingen av historiefaget i skolen, både som lærerutdannere, som lærebokforfattere og ved at mange historielærere har vært så aktive forskere at de har kunnet konkurrere om jobber i akademia. Spesialisering og arbeidsdeling har i noen grad endret situasjonen dithen at universitetshistorikerne i dag står fjernere fra skolen enn på lenge. Lærebøker er ikke faglig meriterende nok til at ambisiøse historikere kan bruke tid på å skrive for skolen. Konkurransen om jobbene på universitetet er så sterk at historikere som arbeider som lektorer i skolen, i praksis ikke har sjanse til å få slike jobber. Og selv om den tradisjonelle veien til lektoryrket en vanlig fagmastergrad fulgt av PPU består og er viktig å bevare for å sikre fagkunnskap i skolen, er mye av lektorutdanningen overlatt til eller overtatt av høgskolene og egne lærerutdanningsenheter ved universitetene. De fleste universitetshistorikeres kjennskap til skolen består av fjerne minner fra egen skoletid. I den grad det direkte båndet mellom universitetshistorikerne og skolen igjen skal knyttes, er det trolig en forutsetning at førstnevnte tar mer aktivt del i lektorutdanningen. Det innebærer både at undervisningen i historieemner som tilbys studenter på lektorprogrammer, forholder seg til den bruken lektorstudentene vil ha av kunnskapen som grunnlag for sin egen historieundervisning og at faghistorikerne er villige til og gis anledning til å påvirke lektorprogrammene på universitetene. I noen grad kan dette innebære en profesjonskamp med pedagogene, og en tautrekking mellom ulike enheter på lærestedene. Hvis skolefaget skal reflektere utviklingen i universitetsfaget, må arbeidsdelingen ikke drives så langt at faghistorikerne ikke engasjeres i lektorutdanningen. De må ønske å ta del i utdanningen av fremtidens historielærere, og pedagogene må være villige til slippe dem til. Utfordringen går begge veier. IAKH har tatt imot utfordringen ved å ha skolen i tankene ved utviklingen av norgeshistorie.no, og ved å opprette to bistillinger ved instituttet for historikere med hovedstilling i skolen.

Vedlegg 3-uttalelse om NFR evalueringen 5.oktober 2016 Uttalelse fra Nasjonalt fagråd for historie om NFRs evaluering av humanistisk forskning Norges Forskningsråd er i ferd med å evaluere humanistisk forskning i Norge. Dette skjer dels gjennom innsamling av bibliometriske og andre typer kvantitative data, dels gjennom egenevaluering fra institusjonene som blir evaluert, og dels gjennom eksterne ekspertvurderinger av innsendte vitenskapelige arbeider. Evalueringen skal ikke bare vurdere omfang og kvalitet på forskningen, men også de humanistiske forskernes samfunnsbidrag. Samspillet mellom forskning og utdanning skal også undersøkes. Et mål med den pågående evalueringen er å identifisere felter der "Norge kan spille en internasjonalt ledende rolle". Dette gjøres gjennom en nærmere undersøkelse av forskergrupper, der noen av medlemmenes publikasjoner leses av eksterne eksperter. Malen for forskergruppenes rapporter som blant annet omfatter deres etablering og utvikling, mål, publiseringsstrategi, eksternt samarbeid og støtte fra moderinstitusjonen til infrastruktur og eksperimenter beskriver en organisering som nok kan passe i naturvitenskapelige og kanskje en del samfunnsvitenskapelige fag, men som færre historikere eller andre humanister vil kjenne seg igjen i. Nasjonalt fagråd for historie er kritisk til den sterke vekten på forskergrupper i NFRs evaluering. Når Forskningsrådet gjennom evalueringsopplegget slår fast at humanister kun kan spille en internasjonalt ledende rolle gjennom forskergrupper, foregriper man det som kunne vært en konklusjon av evalueringen, og gjør det i stedet til en premiss for arbeidet. Dermed kan evalueringen avskjæres fra å ende med en annen mulig og med vårt kjennskap til feltet like rimelig konklusjon, nemlig at det ofte er fremragende enkeltpersoner som spiller en internasjonalt ledende rolle i humanistisk forskning. Fagrådet noterer med tilfredshet at NFR åpnet for at også et lite antall enkeltforskere får sine arbeider vurdert av de eksterne ekspertene. Denne åpningen er likevel langt fra tilstrekkelig til å fjerne inntrykket av at Forskningsrådet allerede før evalueringen ble satt i gang, hadde bestemt seg for hva man mener er den beste måten å organisere humanistisk forskning på: nemlig etter modellen fra naturvitenskap. Både historie og andre humanistiske fag er utpreget fortolkende, og bruker lite utstyr og data som er avhengig av spesialkompetanse. Evalueringsopplegget kan tyde på at NFR ikke er tilstrekkelig oppmerksom på disse sidene ved humanistisk forskning. Det er dessuten grunn til å tro at institusjonene ut fra sin egen strategiske interesse har meldt inn forskergrupper som er mer eller mindre spesialsydd for anledningen. Den ensidige vekten på forskergrupper vil dermed kunne redusere verdien og nytten av evalueringen. Evalueringen skal etter planen sluttføres i løpet av våren 2017. Nasjonalt fagråd for historie vil med denne uttalelsen understreke nødvendigheten av at det i arbeidet med å følge opp evalueringen og eventuelt utarbeide forslag som kan påvirke historiefagets framtid blir tatt hensyn til særtrekkene ved humanistisk forskning. Fagrådet ønsker derfor en dialog med NFR om tolkningen og bruken av evalueringen. Jan Heiret Leder for Nasjonalt fagråd for historie Professor i historie ved Universitetet i Bergen