Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole 04. februar 2016 Hanne Rosten og Nicolai Wilhelmsen Enhet for psykologressurser Bufetat region øst Side 1
Skolens positive betydning Et sted å lære Mestring Bedre framtidsutsikter Et sted å være Normalitet Tilhørighet Side 2
Den mest typiske asylsøker Gutt 14-15 år, fra Afghanistan. Far død. Har opplevd død og sett mange skremmende krigshandlinger. Svært lite skolegang, er ofte analfabet. Vært på flukt i et år. Reisen har ofte vært det vanskeligste i livet. Trives i Norge og liker skolen, men sliter med sorg og et stort savn etter familien. Opplevd i snitt 4,6 ulike typer traumatiske hendelser, har PTSD med tilleggsproblematikk. Sliter i tillegg med søvnvansker og aggresjon. Side 3 Ut arbeidet av Nicolai Wilhelmsen - 2011
Øvelse: Utenforskap Har du noen gang hatt en opplevelse av utenforskap? Lag en skisse av det som skjedde. Side 4
Side 5
Oppfatning av den andre: Side 6
Smerten bak uttrykket Side 7
Trailer De andre Side 8
Trygghetssirkelen Side 9
Begrenset nedre del av sirkelen CIRCLE OF LIMITED SECURITY II Barn som tilpasser seg foreldrenes behov JEG TRENGER TRØST OG BESKYTTELSE MEN Circle of Security 1999 For copyright information go to www.circleofsecurity.net Side 10
Øvelse: Inkludering Hva ville betydd en forskjell for dere? Fem minutter skriving. Fem minutter snakking med sidemannen. Side 11
Gruppeintervensjon - EXIT Side 12
Normale reaksjoner på unormale omstendigheter Ensomhet Savn Sorg Sinne Usikkerhet Søvn Identitet Side 13
Enslige mindreårige asylsøkere og psykisk helse - Hva sier forskningen? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS): «Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children» (Jensen, Fjermestad, Granly & Wilhelmsen, 2013). Development of mental health problems a follow-up study of unaccompanied refugee minors (Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M.B., Fjermestad, K., 2014). Tre prosjekter ved NKVTS om enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger: Unge enslige asylsøkere ved Bufetats omsorgssentre (opp til 15/16 år): kartlegging av livserfaringer og hjelpebehov. Prosjektleder Tine Jensen. Tidlig intervensjonsstudie for nyankomne enslige mindreårige gutter 15-18 år ved ankomstmottak. Prosjektleder Melinda A. Meyer. Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen. Fokus på utdannings- og skolesituasjon (FUS). Prosjektleder Lutine de Wal Pastoor. Side 14
Funn 54 % skårer over klinisk grense for PTSD 30 % over klinisk grense for angst 20 % over klinisk grense for depresjon 7 % på eksternaliserende symptomer I all hovedsak snakk om internaliserende vansker Mange har opplevd alvorlige livshendelser (5.5) Stor grad av komorbiditet (PTSD og angst/depresjon) I gjennomsnitt ingen bedring fra T1 til T2 Ingen signifikante forskjeller når det gjelder alder og kjønn Tine Jensen, 2015 Side 15
Enslige mindreårige asylsøkere og psykisk helse - Hva sier forskningen? (forts.) Folkehelseinstituttet (Ungdom, Kultur og Mestring, UngKul): Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine (Oppedal, Jensen & Seglem, 2008). - Avhengig og Selvstendighet. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale (Oppedal, Seglem & Jensen, 2009). - Etter bosetting: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige Mindreårige Asylsøkere (Oppedal, Jensen, Seglem & Haukeland, 2011) Side 16
Funn Depresjon 50-60% av bosatte enslige mindreårige asylsøkere viste så mange symptomer på depresjon at det ville kreve hjelpetiltak Gjennomsnitt av depressive plager holder seg stabilt etter bosetting Bekymring for familie og fremtid Ensomhet Høy forekomst av PTSD symptomer sammenlignet med flyktningbarn som kommer med foreldre Sammenheng mellom traumesymptomer og depressive symptomer Lite kjønnsforskjeller hos enslige mindreårige asylsøkere når det gjelder psykiske lidelser Omfang av psykiske lidelser hos enslige mindreårige asylsøkere øker med alder Side 17
Refleksjonssirkelen 1. Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte ett skritt tilbake/refleksjon ser smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2. Sirkel: Min VÆREKOMPETANSE: Min første refleksreaksjon ett skritt tilbake/refleksjon er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering 3. Sirkel: Min GJØREKOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg ett skritt tilbake/refleksjon samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? 4. Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg ett skritt tilbake/refleksjon involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? Side 18
Refleksjonssirkelen 1. Sirkel: Barnets behov. Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd Side 19
tenke føle sanse 20
Harmonisk/ symmetrisk Side 21
Stresset/ asymmetrisk Side 22
Dag Nordangers håndmodell Side 23
Toleransevinduet (Braarud og Nordanger, 2014) Side 24
Mogens forklarer toleransevinduet 25
Hva er et traume? Enkelttraume Komplekse traumer (utviklingstraumer, relasjonstraumer) «Potensielt traumatiserende hendelse»: ikke alle som utsettes for en eller flere traumatiske hendelser utvikler symptomer på posttraumatisk stress. 26
Traumenes konsekvenser: Posttraumatiskstress lidelse A Potensielt traumatiserende hendelse B Gjenopplevelse C Unngåelse D Økt fysiologisk respons Side 27
Traumenes konsekvenser (forts.): Utviklingstraumer 28
Refleksjonssirkelen 2. Sirkel: Min VÆREKOMPETANSE: Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering Side 29
Stressregulering Første trinn i stressregulering er SELV-regulering 30
Hvorfor? Du kommer ikke lenger med et barn enn du tåler å gå selv Mogens Albæk 31
Ryggmargsrefleksen Ryggmargsrefleksen den største trusselen for traumebevisst omsorg Barnet aktiveres ytterligere Ut av toleransevinduet Kommunikasjon blir vanskelig 32
Ryggmargsrefleksen (forts.) smerte med smerte trusler med trusler MEN Et sint barn trenger ikke en sint voksen. En tøff ungdom trenger ikke å bli møtt av et tøff tone. 33
Toleransevinduet (Braarud og Nordanger, 2014) Side 34
Side 35 Hva får deg ut av toleransevinduet?
Refleksjonssirkelen 3. Sirkel: Min GJØREKOMPETANSE Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig? Side 36
Følelsesregulering Samregulering Klar over egne følelser Fokus på barnets følelser Mål: Hjelpe barnet roe seg Trøstende, rolig tone Absorbere barnets utagering Møte barnets umiddelbare behov Tvangsregulering Ikke klar over egne følelser Fokus på barnets atferd Mål: Stoppe dårlig oppførsel Høylydt, aggressiv tone Retaliere mot barnets utagering Ignorere barnets behov Side 37
«Top-down» og «bottom-up» Hos stressede barn må vi gå gjennom følelsene for å vekke fornuften ( bottom-up ) Det er det motsatte av hva vi vanligvis gjør, nemlig å appellere til fornuften om å ta kontroll over følelsene ( top-down ) 38
Justere oss etter hvor den andre er i toleransevinduet Ved overaktivering Være rolig og trygg, dempet stemmebruk. Tenke spenningsreduksjon, med fokus på pusterytme og kroppsbevissthet; Hva kjenner du i kroppen nå? Hvor er du i toleransevinduet nå? Ved underaktivering Være mer på, ankre barnet i her og nå situasjonen gjennom blikkkontakt og mild fysisk berøring, også her fokus på kroppen; «Er du med meg?» Snakke om noe hyggelig og noe konkret. Side 39 Dag Nordanger 2012
Følelsesregulering «Å sette ord på» = følelsesregulering Studier viser at intensiteten i følelser går ned når man setter ord på de, for eksempel «jeg er sint» Side 40
Følelsesregulering gjennom samregulering «Vet du, jeg forstår at du er sint. Det er derfor du ødelegger. Det skjønner jeg». «Jeg skjønner det er viktig for deg å få sagt ifra om at du er sint. Jeg vil gjerne hjelpe deg å få sagt det på en annen måte». 41
Refleksjonssirkelen 4. Sirkel SAMARBEIDSKOMPETANSE: Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere? Side 42
Øvelse: Samarbeid 1. Gi noen gode eksempler på når du har fått til samarbeid 2. Hva er suksessfaktorene for å få til et godt samarbeid? 43
Ice cream scene 44
Bruk sirkelen og drøft «ice cream scene» 1. Hva trenger barnet nå? (stikkord: beroligelse, forståelse, trøst) Hvordan kan jeg re-fortolke barnets atferdsuttrykk? (stikkord: ikke slem men trist, ikke sint med redd, ikke ond men utrygg, ikke intensjonell, men triggerstyrt) 2. Hvordan reagerer jeg vanligvis i møte med den atferd som barnet viser? (stikkord: trass, irritasjon, oppgitthet, tristhet). Minne meg selv på at dette må jeg overstyre. 3. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig? (stikkord: spørre, tolke, avlede, berolige, finne alternativ aktivitet, skjerme mot trigger) 4. Hvem er det lurt å involvere nå/samarbeide med? (stikkord: kontaktperson, kjønn, alder, profesjon) 45
Råd fra flere VÆR SNILL (og ikke streng) varme tillit relasjon interesse tålmodighet (mot til å tåle) = Tilknytning Side 46
Råd fra flere (forts.) VÆR PROFESJONELL Bevist eget bidrag i en situasjon Holdninger Tåle å høre det jeg har å fortelle Side 47
Hva er bra for barna? Trygge, stabile og forutsigbare rammer Små enheter eller fosterhjem Utdanningsmuligheter, særlig språkopplæring. Oppfølging i forhold til psykisk og fysisk helse. Omsorgsfulle voksne Kontakt med familierelasjoner om mulig God informasjon om systemet og prosessen rundt asylsøknad. God innføring i norsk kultur. Tid og tålmodighet fra det norske folk. Ting tar tid. Side 48
Side 49
Takk for oss! Side 50