Dato: 13. mai 2009 Byrådssak 186/09 Byrådet Ny plan- og bygningslov (plandelen) - delegasjon BJBE SARK-035-200717715-64 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov. Plandelen ble vedtatt 05.06.2008 og trer i kraft 01.07.2009. Byggesaksdelen ble vedtatt 24.03.2009. Ikrafttredelsesdato for byggesaksdelen er ikke vedtatt. Byrådet legger med dette frem forslag til delegasjonsfullmakter og organisering av kommunens arbeid etter ny plan- og bygningslov (plandelen). Forslaget innebærer endringer i bydelsstyrenes fullmakter, reglement for bystyrekomiteene og byrådets fullmakter. De bestemmelsene hvor det er gjort endringer er understreket i vedlegg 1. Forslaget bygger i all hovedsak på gjeldende fullmakter og organisasjon. Den nye loven innebærer noen endringer i kommunens myndighet, som igjen fører til enkelte endringer i forhold til gjeldende fullmakter. De viktigste endringene fremgår av saksutredningen. I følge lovens overgangsbestemmelser kan planer som var lagt ut på høring før den nye lovens ikrafttredelse, ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Byrådet anbefaler derfor at gjeldende delegasjonsfullmakter fortsatt skal gjelde ved behandling av slike saker. Jf punkt 2 i forslag til vedtak. Den nye loven har ikke noe krav om at det i hver kommune skal være et fast utvalg for plansaker. Dermed videreføres heller ikke kravet om at det skal pekes ut en representant i utvalget med særlig ansvar for barns interesser. Byrådet anbefaler likevel at oppgavene til Komite for miljø og byutvikling i all hovedsak videreføres, herunder at bystyret peker ut en representant med særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Jf punkt 3 i forslag til vedtak. Nærmere orientering om den nye loven og innholdet i forslaget til nye delegasjonsfullmakter fremgår av saksutredningen. 1
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det følger av ny plan- og bygningslov (plandelen), sammenholdt med kommuneloven 6 at kommunal planmyndighet ligger til bystyret. Det følger av dette at det er bystyret som må vedta delegasjonsfullmakter etter planloven. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Fullmakter til å utøve myndighet etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plandelen) (LOV 2008-06-27-71), delegeres til bydelsstyrene, komite for miljø og byutvikling og byrådet i henhold til vedlegg 1, datert 08.05.2009. Bydelsstyrenes fullmakter, reglement for bystyrekomiteene og byrådets fullmakter revideres tilsvarende. 2. For plansaker som i henhold til overgangsbestemmelsene i plandelen 34-1 skal behandles etter gammelt regelverk (LOV 1985-06-14: Plan og bygningsloven), gjelder tidligere delegasjonsfullmaker, jf bystyresakene 102/06 og 297/07 og sak 75/00 i Utvalg for byutvikling. 3. For å ivareta barn og unges interesser i planleggingen skal bystyret, i henhold til reglene i kommuneloven, peke ut en representant som skal ha et særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser når komite for miljø og byutvikling behandler forslag til planer etter plan- og bygningsloven (plandelen), jf 3-3, tredje ledd. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for klima, miljø, byggesak og byutvikling Vedlegg: 1. Revidert reglement og fullmakter, datert 08.05.2009 2. Gjeldende reglement og fullmakter, datert 07.05.2009 3. Ny plan- og bygningslov (plandelen) 4. Sak 75/00 i Utvalg for byutvikling 2
Saksutredning: Generell orientering om ny plan- og bygningslov (plandelen) Ny plan- og bygningslov er vedtatt i to deler; plandelen og byggesaksdelen. Plandelen ble vedtatt i Lagtinget 05.06.2008 og sanksjonert i statsråd 27.06.2008. Plandelen trer i kraft 01.07.2009. Byggesaksdelen ble vedtatt 24.03.2009. Ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt. Foreliggende sak gjelder organisering av kommunens arbeid etter plan- og bygningsloven, og revisjon av kommunens delegasjonsreglement som følge av ny lov. Arbeidet med den nye plandelen ble startet opp ut fra en erkjennelse av at det var behov for å modernisere plansystemet i dagens plan- og bygningslov, og å tilpasse verktøyet for samfunnsplanlegging til endringer og nye oppgaver i samfunnet. Lovens formål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I planleggingen skal det legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Jf 1-1. Loven legger opp til en større grad av samordning og langsiktighet i den offentlige planleggingen gjennom utarbeidelse av planstrategi, kommuneplan og områdeplaner. Dette skal gi økt forutsigbarhet og bedre rammer for detaljplanleggingen, som i økende grad fremmes i form av private forslag. Utarbeidelse av planprogram skal dessuten sikre fremdrift, medvirkning og forpliktelser i planprosessene. Samtidig heter det i forarbeidene til loven at sakene/oppgavene bør søkes løst på det laveste hensiktsmessige nivå, og at planleggingen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Den offentlige overordnede planleggingen på sin side forutsettes å gi økt forutsigbarhet for de private aktørene og derigjennom blant annet føre til kortere saksbehandlingstid på private planer. Lovens første del er en alminnelig del som er felles for både plandelen og bygningsdelen av loven. Fellesbestemmelsene omfatter blant annet formål, virkeområde, byggforbudsbestemmelsene langs sjø og vassdrag og krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon. Også forholdet til forvaltningsloven og bestemmelser om klage er tatt inn under fellesbestemmelsene, jf 1-9. Det er tatt inn en ny begrensning i klageadgangen om at det i byggesaker ikke kan klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon. I andre del, plandelen, er det i del I gitt innledende bestemmelser om oppgaver og myndighet i planleggingen, generelle utredningskrav og medvirkning i planleggingen, herunder bestemmelser om myndighet til å fremme innsigelse og mekling. I del II og III er det bestemmelser om nasjonale planoppgaver og regional planlegging. Her er det også bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid, som åpner for at to eller flere kommuner kan samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. 3
Bestemmelser om kommunal planlegging (del IV) innfører kommunal planstrategi, gjennomgående arealformål og hensynssoner som nye elementer i tråd med Planlovutvalgets forslag. Minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal bystyret utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Bestemmelsene om kommuneplanens arealdel har en noe annen formålsinndeling enn i dag, og skiller klarere mellom hovedformål og underformål. Hovedformålene er også gjort gjennomgående og felles for både kommuneplan og reguleringsplan. Hensynssoner innføres som et nytt element i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Plankartet skal vise soner med særlige hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Hensynssoner kan f.eks. vise fareområder, områder med særlig hensyn til landbruk, natur eller friluftsliv mv., eller områder med særlige krav til teknisk infrastruktur. Innholdet i hensynssoner kan presiseres gjennom retningslinjer eller bestemmelser. Det kan gis generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dette erstatter dagens bruk av kommunale vedtekter. Generelle bestemmelser kan blant annet omfatte innhold av utbyggingsavtaler, krav om utarbeiding av reguleringsplan, krav til kvaliteter i utearealer, universell utforming eller parkering mv. Det kan gis flere typer bestemmelser for å utdype arealformålene i kommuneplanens arealdel, blant annet bestemmelser om: å ivareta hensyn til bevaring av eksisterende bygninger og grøntområder, nærmere angitte løsninger for tekniske anlegg, spredt utbygging i landbruks- natur- og friluftsområder, bruk og vern av sjøarealene, akvakulturanlegg, oppføring av nødvendige mindre bygninger i strandsonen, og om byggeforbud langs vassdrag, at det kan kreves felles reguleringsplan for flere eiendommer. Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen fastsette begrensninger i adgangen til å endre kommuneplanens arealdel. Den nye loven opererer med to «typer» reguleringsplaner: Områderegulering er primært en planform som utarbeides av kommunen etter krav i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen etter omstendighetene finner at det er behov for slik reguleringsplan for å ivareta vernehensyn eller for å tilrettelegge for videre planlegging, utvikling og bygging. Formålet er å styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, for bedre å kunne gi mer forutsigbare rammer for økt privat planlegging. Diskusjonen om de store rammene i by- og tettstedsutvikling, knyttet til funksjoner og utforming, høyder og vegsystem, kollektivtransport, grønnstruktur, avgrensing mot landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder og så videre, hører hjemme i områderegulering. 4
Detaljregulering som knyttes opp til konkrete utbyggingsprosjekter. Planforslag kan utarbeides av private og behandles samtidig med byggesøknad. Det innføres «oppstartsmøte» med planmyndighetene ved private planforslag. Planer får en tidsbegrensning på fem år i de tilfeller planlagt utbygging ikke gjennomføres. Bebyggelsesplan videreføres ikke som egen plantype. De hensyn som i dag ivaretas i en bebyggelsesplan, forutsettes å kunne ivaretas i detaljregulering og krav til byggesøknad. Loven opprettholder forbudet mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen, jf 1-8. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i plan. Bestemmelsen omhandler også vassdrag. Kommunen plikter å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanen, for på den måten å ivareta viktige natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdrag. Adgangen til å gi dispensasjon opprettholdes i hovedsak som i dag, men vilkårene for å gi dispensasjon klargjøres og strammes noe inn (jf kap 19). Begrepet særlige grunner fjernes. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen og fjellområder, kan Kongen i forskrift legge dispensasjonsmyndigheten midlertidig til regionalt eller statlig organ. Ny plan- og bygningslov kan leses på Lovdata sine nettsider [hyperkobling: Lovdata - plan og bygningsloven (plandelen)]. Forarbeidene finnes på Miljøverndepartementets nettsider [hyperkobling: Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) - regjeringen.no]. Organisering av kommunens arbeid etter plan- og bygningsloven Gjeldende organisering Kommuneloven slår i 6 fast at kommunestyret er øverste kommunale organ, og at det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Videre er det som hovedregel opp til kommunene å avgjøre om det skal opprettes faste utvalg for deler av kommunens virksomhet. (Jf kommuneloven 6 og 10). Gjeldende plan- og bygningslov har imidlertid en særskilt ordning der kommunene er pålagt å ha et fast utvalg for plansaker. Videre er kommunene pålagt å peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget behandler forslag til planer. Jf plbl 9-1. Det faste utvalget for plansaker er tillagt en del myndighet direkte i loven. Dette gjelder blant annet myndighet til å gi dispensasjon fra kommunale planer, vedta bebyggelsesplaner og mindre vesentlige reguleringsendringer og myndighet til å vedta midlertidig forbud mot deling og byggearbeid. Det fast utvaget for plansaker er også tillagt ansvar for gjennomføring av planprosessene, herunder å gi råd med hensyn til om planarbeid bør igangsettes (jf plbl 30). I Bergen kommune er den myndigheten etter plan- og bygningsloven som ikke ligger til bystyret selv, i all hovedsak fordelt mellom 8 bydelsstyrer, Komite for miljø og byutvikling og Byrådet. Komiteen har delegert noe myndighet til å behandle klagesaker til et eget 5
underutvalg, mens mesteparten av Byrådet sin myndighet er delegert videre til fagetatene. Komite for miljø og byutvikling er samtidig kommunens faste utvalg for plansaker, der det også er utpekt en representant med særlig ansvar for barn og unges interesser. Ny lov I ny plan- og bygningslov er all kommunal myndighet lagt til bystyret, og det er ikke lenger noe krav om et fast utvalg for plansaker. Loven pålegger kommunen å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Siden plikten til å opprette et eget planutvalg faller bort, er det naturlig nok heller ikke noe krav om at det skal utpekes en barn og unges representant i et slikt utvalg. Dette innebærer at kommunen etter ny lov står friere med hensyn til å organisere sitt arbeid etter plan- og bygningsloven. Forslag til organisering etter ny lov Byrådet anbefaler at arbeidet etter ny plan- og bygningslov (plandelen) i all hovedsak organiseres som i dag. Det vil si at ansvar og oppgaver fordeles mellom bydelsstyrene, Komite for miljø og byutvikling og Byrådet. Det anbefales videre at kommunen opprettholder en ordning med barn og unges representant i komiteen. Byrådet anbefaler imidlertid en endring med hensyn til hvem som kan pekes ut. Etter gjeldende bestemmelse i plbl 9-1 skal bystyret peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ivareta barns interesser. Byrådet anbefaler at bystyret også etter ny lov peker ut en representant som skal ha særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser, men at det ikke skal være noe krav at denne representanten skal være en ansatt i kommunens administrasjon. Som begrunnelse vises det til at Miljøverndepartementet i forarbeidene til ny plan- og bygningslov har uttalt at det å utpeke en person i kommunens administrasjon ikke er i samsvar med kommunelovens prinsipp om rådmannen som administrativ leder for hele kommunens virksomhet, jf Ot.prp. nr 32 (2007-2008), side 80, andre avsnitt. Byrådet legger til grunn at samme prinsipp også gjelder for kommuner der et byråd er øverste administrative leder. Den konkrete fordelingen av ansvar og myndighet mellom de nevnte organene er nærmere beskrevet nedenfor. Delegasjonsfullmakter Gjeldende fullmakter Gjeldende delegasjonsfullmakter etter plan- og bygningsloven følger av Bydelsstyrenes fullmakter, vedtatt av Bergen bystyre 10.12.2007, sak 297-07 Reglement for bystyrekomiteene, vedtatt av Bergen bystyre 18.02.2002, sak 18-02, sist endret 31.03.2008, sak 55-08 Byrådets fullmakter, vedtatt av Bergen bystyre 24.04.2006, sak 102-06, sist endret 28.04.2008, sak 74-08 Utdrag av de nevnte reglement og fullmakter er vist i vedlegg 2. 6
I forhold til bystyrets delegasjon i sak 102-06 er det gjort et unntak i forbindelse med vedtakelse av kommuneplanens arealdel (behandlet i bystyret 25.06.2007, sak 162-07), hvor det i punkt 27 er gitt en bestemmelse om at myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensene legges til bystyret. Gjeldende fullmakter innebærer i det vesentlige følgende fullmaktsfordeling etter plan- og bygningsloven: Bystyret Bystyret utøver den myndighet som ikke kan delegeres. Dette gjelder først og fremst fastsetting av vedtekter (herunder gebyrbestemmelse) og vedtakelse av kommuneplan og reguleringsplan. Bystyret utøver myndighet til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensen. Bystyret har også enekompetanse knyttet til bygningsdelen (f. eks bestemmelser knyttet til ekspropriasjon og utbyggingsavtaler). Denne kompetansen berøres ikke av foreliggende sak som kun gjelder plandelen til ny plan- og bygningslov. Bydelsstyrene Bydelsstyrene har myndighet til å behandle klager på mindre byggesaker slik dette er definert i 3.1 i bydelsstyrenes fullmakter. I tillegg har bydelsstyrene høringsrett i lokale arealplansaker etter 3.2. Komite for miljø og byutvikling Komiteen har for det første den myndighet som dagens lov legger til det faste utvalget for plansaker, jf ovenfor. I tillegg har komiteen, med noen unntak, beslutningsmyndighet i klagesaker etter plan- og bygningsloven. Blant annet er det gjort unntak for klagesaker som er delegert til bydelsstyrene og klager som gjelder refusjon for utgifter til veg, vann og avløp mv. Det er lagt til grunn som fast praksis at komiteen og bydelsstyrenes myndighet gjelder behandling av realitetene i klagesaker, og ikke saker som gjelder ansvarsrett, igangsetting, ferdigattest og lignende. Det samme gjelder saker som er avvist av formelle grunner, for eksempel fordi søknad/planforslag er mangelfullt, eller at vilkårene for å realitetsbehandle en klage ikke er oppfylt fordi klager ikke har klagerett eller klagen er for sent innkommet. I noen tilfeller er komiteen i plan eller vedtekt gitt en eksklusiv myndighet til å behandle saker etter plan- og bygningsloven. Et eksempel er reguleringsplan 17530000, Ådnavegen 25 og 27, der det i planbestemmelsene 1.2.1.1 heter: Før handlingsprogram for områdeutvikling av bydelssentrene, bybanestoppene og lokalsentrene er vedtatt, skal rammesøknader innenfor det angjeldende planområdet behandles i komite for miljø og byutvikling. I henhold til gjeldende reglement har Komite for miljø og byutvikling også en generell, men ikke eksklusiv, myndighet til å ta beslutning i saker etter plan- og bygningsloven, hvor myndigheten ikke er tillagt bystyret. Dette gjør det mulig for byrådet å legge viktige saker frem for komiteen til avgjørelse. 7
Byrådet Byrådet har fullmakt til å utøve myndighet etter plan- og bygningsloven med unntak for den myndighet som etter loven ikke kan delegeres. Det er videre gjort unntak for den myndighet som bystyret har delegert til komiteen og til bydelsstyrene. Byrådets myndighet er i hovedsak delegert fra bystyret. Den myndighet som loven i utgangspunktet har lagt til det faste utvalget for plansaker er delegert i sak 75/00 i Utvalg for byutvikling. Ny lov Den nye loven legger i utgangspunktet all kommunal myndighet til kommunestyret, i motsetning til gjeldende lov som har lagt en del myndighet til det faste utvalget for plansaker. Dette medfører at all delegasjon av myndighet etter plan- og bygningsloven nå må skje fra bystyret. Den nye plandelen til plan- og bygningsloven åpner for delegasjon av noe mer myndighet enn dagens lov. Bystyret kan blant annet delegere myndighet til å: a) vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel, jf 11-17 b) vedta mindre reguleringsplaner når planene er i samsvar med kommuneplanens arealdel, jf 12-12, andre ledd c) vedta mindre endringer i reguleringsplan eller utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, jf 12-14, andre ledd Byrådets anbefaling innebærer at denne myndigheten delegeres til byrådet. I likhet med gjeldende lov kan myndigheten til å gi dispensasjon delegeres etter ny lov. Som nevnt ovenfor kan kommunens myndighet til å dispensere i spesielle tilfeller inndras. Forslag til nye delegasjonsfullmakter Byrådet foreslår endringer i reglement og fullmakter som i all hovedsak innebærer at dagens fullmakter videreføres, men med noen tilpasninger som er nødvendig som følge av ny lov. De bestemmelsene som foreslås endret er understreket i vedlegg 1. Endringer i bydelsstyrenes fullmakter Bydelsstyrenes fullmakter endres ved at ordet bebyggelsesplan tas ut av fullmaktene 3.1, punkt 1 og 2. Dette skyldes at bebyggelsesplan ikke utgjør en egen plantype i den nye loven. Behovet for bebyggelsesplan ivaretas i stedet i detaljert reguleringsplan. I 3-2, første ledd, er ordet plandelen tatt inn i parentes for å gjøre tydelig at det er den nye loven som regulerer planarbeidet. I unntaket i 3-2, andre ledd, er uttrykket mindre vesentlige reguleringsendringer erstattet med de formuleringene som følger av ny lov 12-14. Endringer i reglement for bystyrekomiteene Byrådet foreslår følgende endringer under punkt 23 Komite for miljø og byutvikling: Ordlyden i første ledd endres som følge av at ny lov ikke har krav om et fast utvalg for plansaker og dermed heller ikke krav om barns representant i utvalget. Forslaget innebærer at kommunen likevel viderefører en ordning med barn og unges representant i komiteen, men at 8
det ikke skal være noe krav at denne representanten skal være en person i kommunens administrasjon (se ovenfor). Fjerde ledd innebærer at komiteen kan ta beslutning i alle saker etter plan- og bygningsloven, ikke bare i klagesaker. I praksis kommer bestemmelsen til anvendelse i viktige saker som byrådet legger frem med innstilling til komiteen, i stedet for å treffe avgjørelse selv i henhold til byrådets fullmakter. For å få tydelig frem at sakene må utredes og fremmes med innstilling fra byrådet, er det foreslått en tilføyelse om at komiteen kan ta beslutning i alle saker som fremmes med innstilling fra byrådet. Femte ledd er endret siden bestemmelsen viser til paragrafer i gammel lov. Bestemmelsen er forenklet slik at den slår fast at komiteen skal avgi innstilling i alle saker etter plan- og bygningsloven der bystyret skal fatte vedtak. Sjette ledd er endret når det gjelder henvisning til lovbestemmelse og bestemmelser i fullmaktene til bydelsstyrene og byrådet. Dagens bokstav a) og c) er erstatt med ett unntak, c), for klagesaker som er delegert til byrådet, jf byrådets fullmakter. For å unngå tvil er det også tatt inn et nytt unntak for klagesaker der bystyret i plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten skal ligge til bystyret (evt annet organ), jf bokstav a). Forslaget innebærer ikke endringer med hensyn til hvilke klagesaker komiteen skal behandle. Det vises for øvrig til kommentarer til byrådets fullmakter nedenfor. Syvende ledd i eksisterende punkt 23 i reglement for bystyrekomiteene er tatt ut. Grunnen er at byrådets fullmakter fremgår i eget dokument, og at det derfor anses unødvendig å ha med et eget avsnitt om delegasjon til byrådet i reglement for bystyrekomiteene. For øvrig synes avsnittet heller ikke dekkende for byrådets fullmakter. Endringer i byrådets fullmakter Byrådets fullmakter er endret ved at unntaket i 14 bokstav b) er tatt ut. Dette er en konsekvens av at den nye loven ikke legger noe myndighet til et fast utvalg for plansaker. Videre er det gjort en redigeringsmessig endring ved at unntaket for bydelsstyrenes fullmakter i siste setning (etter opplistingen av de viktigste lovene), er tatt inn som unntak c). Det er tatt inn et eget unntak d) for de tilfellene der bystyret gjennom plan eller vedtekt har fastsatt at bystyret eller annet organ (komite) skal ha eksklusiv myndighet etter plan- og bygningsloven. Et eksempel er punkt 27 i kommuneplanens arealdel, hvor det er fastsatt at myndighet til å gi dispensasjoner innenfor byfjellsgrensen ligger til bystyret. Et annet eksempel er 1.2.1.1 i planbestemmelsene for reguleringsplan 17530000 (bestemmelsen er gjengitt ovenfor). Opplistingen av byrådets fullmakter i klagesaker etter plan- og bygningsloven er ny. Opplistingen innebærer redigeringsmessige endringer og presiseringer i tråd med dagens fullmakter og praksis. Bokstav a) og e) gjelder myndighet (omgjøring av egne vedtak og refusjon) som byrådet har i dag og som er nedfelt i reglement for bystyrekomiteene, jf reglementets punkt 23 bokstav a) og c). Byrådet finner det mer naturlig at dette tas inn i byrådets fullmakter. Den myndigheten som følger av bokstav b) d) er beslutninger som ikke avgjør realitetene i byggesaken (ansvarsrett, igangsetting, ferdigattest og brukstillatelse). Beslutningene innebærer kontroll av at de kravene som følger av regelverk og rammetillatelse er oppfylt, uten innslag av skjønn som er egnet for politisk prøving. I tråd med langvarig og konsekvent praksis sendes klager på denne typen beslutninger direkte til klageinstansen. Byrådet har likevel funnet det hensiktsmessig å tydeliggjøre dette i fullmaktene. 9
Bokstav f) innebærer at byrådet har myndighet til å sende klager direkte til fylkesmannen, når det påklagede vedtaket er fattet av et bystyreorgan. Forutsetningen er at det ikke er kommet frem nye opplysninger av betydning. Begrunnelsen er at det ikke anses hensiktsmessig å bruke ressurser på ny politisk behandling av saker som allerede er avgjort politisk, dersom det ikke er forhold som stiller de politiske avveiningene i et annet lys. Bokstav g) og h) gjelder avgjørelser om å avvise å ta en sak til realitetsbehandling, og eventuell klage på et slikt avvisingsvedtak. I likhet med opplistingen i bokstav b) d) dreier dette seg om beslutninger som ikke avgjør realitetene i en sak. Avgjørende for spørsmålet om en sak må avvises uten realitetsvurdering, er en kontroll av om formelle vilkår er oppfylt (fullstendig søknad, klagefrist, klagerett o.l.). Klager på avvisingsvedtak sendes etter fast praksis direkte til klageinstansen. Byrådet har funnet det hensiktsmessig at også disse punktene tydeliggjøres i fullmaktene. I gjeldende fullmakter står det at byrådet kan subdelegere sine fullmakter til kommunaldirektøren for videredelegasjon til etater og resultatenheter. Bestemmelsen foreslås endret slik at det gjøres tydelig at byrådet delegerer til den enkelte byråd, for eventuell videredelegasjon til kommunaldirektør og etater. Når det gjelder opplistingen av de viktigste lovene som regulerer oppgaveområdet, er denne supplert med den nye plandelen til plan- og bygningslov. ------------------------ 10