Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen
Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013
Reformere et helt system Sette fokus på hele systemet alle skoler, alle elever klynger, regioner, fylker og nasjoner. (Etter Michael Fullan 2012)
Kom nærmere tettere dialog og samarbeid skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne
Makt Ekstern vurdering Sentralisering Lukka målstyring Testar Sluttresultat Kontroll Utvikling Desentralisering Open målstyring Prosess Refleksjon Tillit Intern vurdering
Evaluering - Prosesser Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale prøver har ( ) vist seg å være vanskelig å omsette til utvikling og endret praksis i den enkelte skolen. Summative konstateringer og kartlegginger må transformeres og knyttes til den enkelte skolens kultur. For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen av praksisen i relativt autonome skoler, må evalueringene knyttes til prosessene i skolen som system. Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48)
Lærende fellesskap ( ) læringsorientert evalueringsarbeide (opererer) ofte med deltagerorienterede og dialogprægede metoder. Det gøres også for at øge sandsynligheden for, at evalueringsresultaterne opleves som brugbare for de personer,der er ansvarlige for at udvikle indsatsen. Ejerskab, involvering, refleksjon og relevans er ofte nøgleord i disse processer. (Peter Dahler-Larsen i Evalueringskultur (2006)).
«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»
Å være profesjonell.. Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for eget lærerarbeid, stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. Skaper denne innsikten utfordringer i din kommune i tilfelle hvilke? (Jorunn Møller 1997)
Overfokusering på kompetanseheving? Underfokusering på kompetansemobilisering og bruk? Hva mener du om dette momentet? Ser dere noen muligheter for å «få mer ut av» lærerpersonalets kompetanse?
Ledelse av forandring. Forandringsprosesser må styres og ledes av og til med hard hånd. I en forandringsprosess er det ofte behov for sterkere styring enn normalt. En leders legitimitet og tillit settes sjelden på en hardere prøve enn under en forandringsprosess.
Faresignaler i skolen «Det er hverken penger eller ressurser som mangler i skoleverket, men gode ledere». Faresignaler Store ulikheter i klasseledelse. Mye uro i klassene. Primært fokus på de veltilpassede, gjennomsnittlige elevene. Lærere fungerer som enkeltmannsforetak. Svakere resultater på nasjonale prøver enn andre skoler i området, liten forbedring over tid. Skolen har ingen klar visjon. Liten endringsvillighet over tid hos rektor og i organisasjonen. Utydelig rektor som driver administrasjon og ikke ledelse. At skolen er liten. At kommunen er liten. (Petter Aasen, 290910) Ser du noen faresignaler i din kommune / skole på bakgrunn av punktene i denne listen?
Suksessfaktorer ved endring 1. Felles virkelighetsforståelse 2. Klare mål tidsrammer 3. Involvering av medarbeidere 4. Toppleders engasjement / aktivitet 5. Små skrittvise forbedringer 6. Skape tidlig og synlig suksess 7. Åpen holdning til endring 8. Understøttende struktur/ bedriftskultur 9. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis 10. Kommunisere, kommunisere, kommunisere! Pek på de tre mest synlige suksessfaktorene i din kommune og diskuter hvordan disse faktorene kan styrkes ytterligere!
Systemiske forbindeleselinjer Dialog og partnerskap mellom nivåene Felles forståelse og tillit mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime i kommunene Tillit til prosjektet alle nivåene (jf forankring) Politisk oppfølging og insentiver Kompetanseutvikling på det operative nivået Engasjert innsats fra politikere, skoleledere og lærere Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger
Vurderingskultur et «must» for alle skoler NB! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013)
KISS!
Læring, læring, læring Internasjonal trend å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis
Undervisningens kjerne Elev Undervisnings- oppgaven Lærer Innhold
Resultater Fasene med resultater INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING Tid Tore Skandsen, IMTEC
Lokale planer Presentasjon og videreutvikling U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013
Hvordan jobbe med kommunens plan fram mot utgangen av mai 2013? (Jf «kom-nærmere»-perspektivet)
Kommunens plan Et tips til innholdselement Hva skal være de målbare endringene innen juni 2014 for elevene lærerne skoleledelsen kommuneledelsen?
U-trinnssatsingen Det videre arbeidet i kommunen A) Presenter kommunens plan for den videre u-trinnssatsingen og legg særlig vekt på å orientere om hva som skal være endringene for elevene, lærerne, skolelederne og skoleeier! B) Merk dere minst to momenter som er særlig verdifulle for det videre arbeidet!