Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

Like dokumenter
: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Prognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken

Pengepolitikken i Norge

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Fleksibel inflasjonsstyring

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk under et inflasjonsmål

Om Norges Bank, pengepolitikk og nye kapitalkrav til bankene. Sentralbanksjef Øystein Olsen Hovedorganisasjonen Virkes hovedstyre 28.

Hva driver vi egentlig med i Norges Bank? Direktør Anne Berit Christiansen, Pengepolitisk avdeling 11. november 2010

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

BST 1612: Anvendt makroøkonomi

ERFARINGER MED NEMO MODELL- OG METODEUTVALGET

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

PENGEPOLITIKK OG MODELLER

Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene

Renter og pengepolitikk

Hvilket styringsmål er best for en liten, råvareeksporterende økonomi?

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

En Sentralbanksjefs oppgaver og kommunikasjonsutfordringer

Pengepolitikk og konjunkturer

Renter og pengepolitikk

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Om pengepolitikk og kronen

Forskrift om pengepolitikken (1)

Inflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

Pengepolitikk etter finanskrisen

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL

Pengepolitikken og konjunkturbildet

Gjennomføringen av pengepolitikken

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Duisenbergs definisjon av åpenhet

Hovedstyremøte. 25. april Vekstanslag Consensus Forecasts. BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 6. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Løsningsforslag kapittel 11

Hovedstyremøte. 29. juni Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 2/06

Gjennomføringen av pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Pengepolitikk i praksis Fakta og fiksjon

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk

Hovedstyremøte. 14. desember BNP-vekst handelspartnere. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv kv.

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Styringsrenten Prosent

Hovedstyremøte. Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 26. september anslag august. 8 anslag september

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014

HOVEDSTYREMØTET 25. OKTOBER 2017 BASERT PÅ INFORMASJON FREM TIL OG MED 23. OKTOBER

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?

Norges Bank Norges Bank

NORGES BANK BERETNING OG REGNSKAP 2005 Bankens virksomhet NORGES BANKS VIRKSOMHET

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

BST Anvendt Makroøkonomi

Avveiinger i pengepolitikken

Hovedstyremøte. 30. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 7. anslag mai 6

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Hovedstyret. 4. desember 2013

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Er inflasjonsforventningene godt forankret?

Utsiktene for norsk økonomi

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

BST Anvendt Makroøkonomi

Husholdningenes sparing og de økonomiske utsiktene

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Hovedstyremøte. 25. januar Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. anslag oktober anslag januar. Kilde: Consensus Forecasts

Hvordan forklare den sterke appresieringen av kronen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Konjunkturer og pengepolitikk

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug 1/09

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Transkript:

Norges Bank Hovedstyret Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges Bank Pengepolitikk Norges Bank Finansiell Stabilitet Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM) Norges Bank Administrasjon Økonomisk avdeling Pengepolitisk avdeling Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Forskningsavdelingen Internasjonal avdeling Stab 1

Pengepolitikk og modeller Kjersti Haare Morka Pengepolitisk avdeling, Norges Bank For UiO, 5. november 2009

Hva kan pengepolitikken påvirke på lang sikt? Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi 3

På kort og mellomlang sikt kan pengepolitikken bidra til å jevne ut konjunkturene Faktisk BNP og trend-bnp i Fastlands Norge. Mrd. kr. 1983-2008 1) 1600 1400 1200 1000 800 600 Produksjonsgap Faktisk BNP Trend BNP 1983 1988 1993 1998 2003 2008 Produksjonsgap. 1983-2008 1) 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 1983 1988 1993 1998 2003 2008 1) Anslag for 2008 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 4

Pengepolitikken Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent 5

Hvem fastsetter renten? Styringsrenten fastsettes av Norges Banks hovedstyre Hovedstyret vurderer styringsrenten i et eget møte hver sjette uke Hovedstyret består av 7 medlemmer 5 eksterne og 2 interne oppnevnt av Kongen 6

Påvirker også forventningene Pengepolitikk er management of expectations For not only do expectations about policy matter, but ( ) very little else matters [T]he current level of the overnight interest rates as such is of negligible importance for economic decisionmaking (Woodford 2005) 7

Hvordan virker renteendringer? Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks styringsrente Markedsrenter Inflasjonsforventninger Inflasjon Konsum Investeringer Arbeidsmarked Lønn Marginer 8

Fleksibel inflasjonsstyring teori Tapsfunksjon: L = (π π * ) 2 + λ(y y*) 2 Fleksibel: λ > 0 Streng: λ = 0 9

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 3 2 2 1 1 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap 0-1 -2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 10

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 Streng 3 2 2 1 1 0 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap -1-2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 11

Produksjonsgap og KPI-JAE 4 4 3 Streng Fleksibel 3 2 2 1 1 0 0-1 KPI-JAE Produksjonsgap -1-2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 12

Fleksibel inflasjonsstyring Sikrer at økonomien har et nominelt anker Bidrar til at pengepolitikken jevner ut svingninger i produksjon og sysselsetting 13

Sentralbankens rolle: Bringe økonomien tilbake til likevekt! 14

Constant Interest Rate Movie 15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

THE END 32

Constant Interest Rate Movie 33

Modeller brukes til 1. Analyser av nåsituasjonen og identifikasjon av sjokk 2. Anslag/fremskrivninger 3. Politikkanalyse og analyser av risiko og usikkerhet 4. Kommunikasjon The aim is as much to understand the economics of the projections as to produce quantitative estimates (BoE, March 2004) 34

Krav til en kjernemodell Liten Politikkrelevant På linje med konsensus syn om pengepolitikk Pengepolitikken er nøytral på lang sikt Top-down perspektiv. 35

Modeller i Norges Bank SAM Korttidsanslag NEMO DSGE-modell (Model 1a Liten makromodell) Diverse mindre modeller 36 36

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 37

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 38

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 39

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 40

2.75 Inflation q/q Inflasjonssjokk 5.3 Interest rate 2.7 2.65 2.6 2.55 2.5 5.25 5.2 5.15 5.1 5.05 λ i =0.2 λ ygap =0.3 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 0 Real exchange rate 0 Output gap -0.1-0.05-0.2-0.1-0.3-0.15-0.4 0 5 10 15-0.2 0 5 10 15 41

Pengepolitikk to tilnærminger Enkel renteregel i t * t * = r + π + α( π π ) + t * βygap t Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon L * 2 2 = ( π t π ) + λygap ygapt + λi ( i it 1 ) 2 42

2.75 2.7 2.65 Inflasjonssjokk: Streng vs. fleksibel inflasjonsstyring Inflation q/q Interest rate 5.8 5.6 2.6 2.55 2.5 5.4 5.2 λ i =0.2 λ ygap =0 λ i =0.2 λ ygap =0.3 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 0.5 Real exchange rate Flexible inflation targeting Strict inflation targeting 0 Output gap -0.1 0-0.2-0.5-0.3-0.4-1 0 5 10 15-0.5 0 5 10 15 43

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange) Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon. Høyere vekt - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag. Lavere vekt Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 44

2.75 Inflasjonssjokk: Bakoverskuende forventninger Inflation q/q Interest rate 6.5 2.7 2.65 6 2.6 2.55 5.5 2.5 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 0.5 Real exchange rate Model-consistent expectations backward-looking expectations 0.2 Output gap 0 0-0.5-0.2-1 -0.4-1.5 0 5 10 15-0.6 0 5 10 15 45

Modell 1a (1) Produksjonsgapet avhenger av Renter (korte og lange). Effekten reduseres Valutakurs Internasjonal konjunktursituasjon Sjokk (2) Inflasjonen avhenger av Produksjonsgap Valutakurs og utenlandske priser Inflasjonsforventninger - Tidligere inflasjon - Inflasjonsmål - Modellbaserte anslag Sjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal (3) Valutakursen avhenger av Rentedifferanse Kursforventninger Sjokk (risikopremie) (4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap 46

Inflasjonssjokk: Lavere effekt av renten på produksjonsgap 2.75 Inflation q/q 5.5 Interest rate 2.7 5.4 2.65 2.6 2.55 5.3 5.2 2.5 5.1 2.45 0 5 10 15 5 0 5 10 15 Benchmark, δ 1 = 0.15 0 Real exchange rate lower real interest rate elasticity, δ 1 = 0.075 0 Output gap -0.2-0.05-0.4-0.1-0.6-0.15-0.8 0 5 10 15-0.2 0 5 10 15 47

Virtuell tour 48