Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Like dokumenter
Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

Digital infrastruktur og læring i fagene i skolen. Sten Ludvigsen, UV,UiO

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Digitale læremidler - hva finnes?

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Realfagsstrategi Trones skole

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høring - læreplaner i fremmedspråk

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

LEGO NXT. Lærerveiledning

Norge blir til. - IKT i naturfag

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i naturfag for 8. klasse

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon. Sten Ludvigsen UiO

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Matematisk kompetanse en aktivitet

Digitale læringsressurser

Satsingen Vurdering for læring

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Årsplan, 8. trinn,

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Hensikten med studien:

Studieplan 2014/2015

Transkript:

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk, interaktive visualiseringer. 5% lærebok 3% fra læreren. (Linn & Eylon, 2011)

Digitale Forskning de siste 15 årene? Kommunikasjon (plattformer, sosiale medier) Innholdsorientert (i ulike domener; matematikk, naturfag, etc) Studier med liten n. (noen få survey studier) Fokus på innhold, representasjoner og sosial interaksjon. Eksperimentelle design, kvasi-eks., design forsøk, eksplorerende Følger hovedtrender i teknologiutvikling - knyttes til utvalgte deler av skolens innhold, men ikke vanlige arbeidsformer Mer enn 10 PhD avhandlinger bare ved UiO.så resten av verden

Kunnskapsløftet Sammenhengen mellom undervisning og læring Sammenheng, progresjon og kumulativitet De skriftlige og muntlige ferdighetene forekommer hyppig i kompetansemålene i læreplanene, mens leseferdighet forekommer i varierende grad. Digital ferdighet og regneferdighet forekommer i liten grad i kompetansemålene. De utvalgte læreverkene gir liten støtte i arbeidet med å bryte ned kompetansemål til mer håndterlige delmål. Fokuset på vurdering av elevenes læring er nærmest fraværende i de læreverkene som er studert i samfunnsfag. I naturfagverkene som ble analysert er det bedre tilrettelagt for elevenes egenvurdering og bevissthet om hva de har lært. Hva betyr dette? store svakheter i muligheter får progresjon for elevene

Digitale. IKT er svært forskjellige ting Infrastruktur Sosiale medier medier for småsnakk, eller utveksling av info. for egen produksjon - Verktøy som kan regulere sosiale prosesser Ressurser som har innhold og retning for elevenes og lærernes arbeid Simuleringer, animasjoner, etc kunnskapsrepresentasjon - fastholdelse + bruk

Digitale Ide: Vitenskapelig praksis undersøkelser Modeller av 21 century skills Problematisering Grunnleggene kognitive funksjoner + sosiale..

Conceptualiz ation Design SCHOOL Orientation SCHOOL Build SCHOOL SCHOOL Reflectio n Evaluation Reportin g Experime nt SCHOOL SCHOOL

12 Atekst: søkemotor til aviser Prosjektets web portal Chat (mirc) FLE2

Digital.. Prediksjon Observere Forklare

Digital Lærerrollen Undervise + undersøke Støtte artikuleringen av elevenes ideer og be elever lage hypoteser Støtte utvikling av nye ideer Støtte prosesser den elevene arbeider med å skille mellom ulike ideer Reflektere over og integrere ulike ideer i forhold hvordan man forstår et fenomen. (Se Linn & Eylon, 2011)

Design for hva. 21..skills.. Akademisk vokabular + innhold evner til å lokalisere, samle, velge, sortere, klassifisere, sekvensere, sammenligne, kontrastere og analysere relevant informasjon kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis stille relevante spørsmål, definere problemer, planlegge og gjennomføre prosjekter, predikere resultat av forsøk, teste konklusjoner og ideer utvikle ideer og hypoteser, skape nye løsninger og bruke fantasi vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

Effekt av hva Bruk av teknologi bidrar til å skape produktive interaksjoner når følgende forhold er tilstede: aktivt engasjement arbeid i grupper (regler for samtaler) regelmessig interaksjon og tilbakemelding - og forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver (Rochelle, et al 2000). Dette understreker hvordan produktive interaksjoner er gjensidig konstituert av ulike forhold. Produktive interaksjoner kan ikke tilskrives sosiale aspekter, innhold heller ikke egenskaper ved teknologien, men samspillet mellom dem.

Effekt av hva Naturfag: WISE Science Inquiry (Seethaler and Linn (2004): Forskjell i kunnskap før og etter modulen (pre-posttest); Tema: Genetisk modifisert mat basert på en kontrovers i WISE Elevene utviklet mer preise begreper og de kunne bruke ulike typer av bevis (for og mot) Men, man fant ikke bevis for ferdigheter med hensyn til overføring til mer generelle ferdigheter Domenespesifikk kunnskap.. mer generelle ferdigheter

Effekt av hva.. Becta, en rekke av ulike typer av studier ImpaCT2 ( Harrison et al 2002.). Forbedring i læringsresultater innen flere fag blir identifisert. Engelsk Matematikk Naturfag Noen av funnene er signifikante mens andre er svakt positive. I denne typen studier er det også en betydelig variasjon.

Effekt av hva Becta fortsatt: Variasjonen skyldes lærernes kompetanse, hvilke kvalitet på IKT ressurser de hadde tilgang til, læringsmateriellet passet det nivå elevene var på. Endringer i praksis som man ser vokser frem er basert på at tilgang til relevant teknologi for læringsformål, fortsatt en tidlig fase. Kreativ bruk IKT ressurser tar relativt sett lang tid å utvikle. Nye praksisformer må gis tid og rom til å vokse frem.

Effekt av hva Store survey undersøkelser: De finner positive sammenhenger mellom bruk av IKT av når skolene arbeider ut fra en klar læringsfilosofi. Lærene ser på kunnskap som noe som bygges opp gjennom samtaler i grupper og gjennom produksjon av tekster og felles produkter (kollektiv og individuell aktivitet). Elever må selv være aktive i søke svar på spørsmål, oppgavene som gis må oppleves som relevante for elevene, og kunnskapen som elevene utvikler dokumenteres på forskjellige måter, ikke bare gjennom prøver og eksamener. Bruk av IKT er sterkt knyttet til hvordan skolen som institusjon fungerer.

Effekt av hva Takk for oppmerksomheten