Systematisk Observasjon av Lesing
Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier.
Leseutviklingen satt inn i vår pyramide Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
3.Tidlig fonologisk lesing Forstår det alfabetiske prinsipp. Leser ved hj elp av lydbindingsstrategi. Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n-e-r) Tid- og energikrevende.
3. Har tilegnet seg det al fabetiske prinsipp. Kan lytte ut lyder i enkl e, lydrette ord (eks. sol s-o-l). Kan binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord (eks. s-o-l sol).
3. Kan avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/ sammensynging. Kan peke ut enkeltord i setninger. (Har begrep om ord/setning.) Lytteeksempler: Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei ku Spor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere
6.Automatisert ordgjenkjenning Hurtig, nøyaktig og uanstrengt Oppfatter den røde tråden Forstår en skriftlig instruksjon
6. Har automatisert de komplekse grafemene (f.eks. skj, hj, spr, kn, ng ) Ordavkodingen er automatisert og krever lite kognitive ressurser. Leser alle vanlige ord rett (se 500 ords-liste). Leser enkel/dobbel konsonant rett (se par-ordsliste/aski-raski).
6. Mestrer lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord. Leser ikke lenger ord-for-ord, men binder ordene sammen til meningsbærende enheter, setning-for-setning. Har naturlig pause ved tegnsetting (komma, punktum).
6. Oppfatter den røde tråden i et enkelt hendelsesf orløp og leser tilpassede tekster med f orståelse. Kan svare på i-hodet-spørsmål. (FoSS) Kan gjenfortelle fra en selvlest tekst (kan eventuelt v ære stillelesing). Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver/instruksjoner. Mestrer aldersadekvat rettskrivin g og de vanligste former for tegnsetting.
8.Strategisk lesing Leser med forst åelse og bakgrunnskunnskap. Begynner å bruke ulike læringsstrategier i møte med tekst.
8. Kan bruke ulike begrep til å samtale om hvilken type tekst han har med å gjøre, -fagtekst eller skjønnlitteratur. Kan også bruke begreper som beskriver kjennetegn ved ulike sjangrer innenfor hver hovedgruppe. Kan aktivere og å bruke sine bakgrunnskunnskaper i m øte med tekst.
8. I BOKA peke på et sted i boka, akkurat der peke på og finne svaret flere steder, tenk og let I HODET Du må lese og tenke, forfatteren og du Du kan svare på uten videre, på egen hånd Overvåker egen lesing, leser om igjen og korrigerer seg selv, og kan benytte effektive strategier når han støter på ukjent ord. Kjenner til at det f innes ulike typer spørsmål, og kan bearbeide tekst gjennom å stille spørsmål til teksten (FoSS). Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter, fra detaljert resym é til ensetningssammendrag og egenproduserte overskrifter.
8. Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker som n økkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat Kan benytte ulike notatteknikker i teksten, - klistrelapper, understreking, tegnsys temer og utguling Kan bruke tankekart, b åde som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema.
8. Kan finne fram i ordb øker og leksikon. Kan lese ulike tabeller, diagrammer, graf er og kart. Kan lese og følge bruksanvisninge r. Kan målrette søkene sine på internett. Finner fram til relevant informasjon og kan navigere p å internettsider
Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
Bakgrunn Stadig større krav til leseferdighet Nivået på leseferdighetene i Norge er dårligere enn ellers i Europa, i tillegg går nivået ned i Norge Lesing er én av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Bedre tilpasset opplæring Sikre overgang til mellomtrinn og ungdomstrinn, - et felles språk.
Bakgrunn Stadig større krav til leseferdighet Nivået på leseferdighetene i Norge er dårligere enn ellers i Europa Én av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Bedre tilpasset opplæring Sikre overgang til mellomtrinn og ungdomstrinn, - et felles språk.
Bakgrunn Utvide lærernes kompetanse. Videreføre arbeidet i Leseprosjekt-gruppa i Gjesdal kommune. Skoleleder og arbeidsgruppa på besøk på Abildsø vurdere Lus (Leseutviklingsskjema). Resultat: Arbeidsgruppa fikk i oppgave å utarbeide verktøyet + lage en opplæringspakke for alle lærere i kommunen. Det ble SOL og Torleiv Høien ble faglig veileder.
SOL Systematisk Observasjon av Lesing Bygger på nyere forskning om lesing og leseutvikling Utgangspunkt i Spear-Swerling og Sternbergs leseutviklingsmodell Høien og Lundbergs ordavkodingsmodell Mange års praksis og erfaring med lesing og leseopplæring.
Spear-Swerling og Sternberg (1994) The road not taken Meget god leseferdighet Høyt utviklede forståelses-egenskaper Strategisk lesing Bevisst bruk av forståelsesstrategier Automatisert ordgjenkjenning Avkoding hurtig og uanstrengt Kontrollert ordgjenkjenning Lesing blir et redskap for økt ordforråd og økte kunnskaper Avkoding er sein og nøyaktig og forbruker mye mental energi Forståelse dårlig Ordgjenkjenning på fonetisk grunnlag Har oppdaget det alfabetiske prinsipp Avkoding og forståelse dårlig Ordgjenkjenning på visuelt grunnlag Ingen kunnskap om alfabetisk system Avkoding og forståelse dårlig Forsinkede lesere Ikke-automatiserte lesere Kompensatoriske lesere Ikke-alfabetiske lesere Mangler leseflyt Mangler læringsstrategier: lese for å lære (Mangler avanserte forståelsesstrategier) Ikke automatisert fonologisk lesing Ord-for-ord leser Ikke gode nok avkodingsferdigheter Gjetter gjerne utfra noen bokstaver Mangler fonologisk bevissthet Fortsatt bruk av visuell strategi
Modell for ordavkoding skrevet ord VA VA: BG: visuell analyse bokstavgjenkjenning BG P FO P: parsingprosess OG: SA: ortografisk ordgjenkjenning semantisk aktivering SA OG FG KTM FS FG: FO: KTM: fonologisk ordgjenkjenning fonologisk omkoding korttidsminne AP FS: AP: fonologisk syntese artikulasjonsprosess talt ord?
Verktøy i bruk i dag Kartleggingsprøver fra LS (1., 2. og 7.kl.) Nasjonale prøver for 5. og 8.kl Årsprøver Lesetester, hastighet forståelse Ordkjedetest Rettskrivingsprøver AskiRaski Logos for enkelte elever
Men hva så? Hva gjør vi med resultatene? Hvordan tolker vi resultatene? Vanlige beskrivelser er: han/hun leser s å dårlig kan ikke lese... forstår ingenting av det han/hun leser... leser seint over stokk og stein/ hastig og lystig Hvordan tilbakemelder vi resultatene?
SOL Systematisk Observasjon av Lesing Gir bredere informasjon enn det vi får fra prøver. Erstatter ikke standardiserte prøver. Setter lærers observasjoner i system. Beskriver presise, gjenkjennelige kjennetegn, et felles språk. Gir god mulighet for å følge utviklingen. Er et godt utgangspunkt for å tilpasse undervisning og opplegg. Gir et godt grunnlag for elev- og foreldresamtaler.
SOL- permen inneholder Pedagogisk del Teoridel (pyramide m/underpunkt) Elev- og klasseskjema (finnes også digitalt) Forslag til arbeidsmåter/tips/tiltak. Ordforklaringer Litteraturforslag tilpasset trinnene i pyramiden. Tekstbank med forslag til tekster og arbeidsoppgaver til soling. En del oppgaver som vedlegg.
Kurspakken-SOL inneholder: Kurs 1:To dagers innf øringskurs i SOL-verktøyet Kurs 2: En dag ca 3 mnd. etter kurs 1 Tema: Tiltak Kurs 3: En dag ca 6 mnd. etter kurs 2 Tema: Lesing i fag SOL-perm til hver skole Tilgang til eget nettsted Digital-SOL Ressurslærers rolle: Kurse eget kollegiet Være SOL-veileder på egen skole
En blir god til å lese ved å lese.