Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Like dokumenter
Entreprenørseminar 10. juni 2010

Ptils hovedprioriteringer

Sikkerhet i petroleumsvirksomheten Status og signaler

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Når ulykker truer miljøet

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Hvorfor barrierer subsea?

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

i en grenseløs næring?

Konstruksjonsdagen 2014

HMS-regelverket og Ptils rolle

Selskapene skal fremme inkludering og redusere risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper gjennom konkrete tiltak.

Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Brønnkontroll Veien videre

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper.

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Hva gjør Ptil for å trekke lærdom fra Macondo- og Montarahendelsene, og for å finne relevante tiltak hos oss.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Arbeid med HMS herunder språk

Hvilke utfordringer ser vi?

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Læring og forebygging etter Macondo

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Sikkerhet forebygger forurensing

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Helserisiko ved omstillinger

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Tommy Hansen. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim, Aina Eltervåg

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Hvordan kan rammebetingelser ha betydning for risiko?

BIS Industrier AS

SAFE Verneombudskonferanse september 2014

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

Møte med næringen. Årsaksammenhenger av hendelser ved løfteoperasjoner. Rapport fra fase III. 14 mars 2012, kl Måltidets Hus, Stavanger

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risiko og risikoforståelse

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

Barrierer, aldring og levetidsforlengelse

Gjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften.

Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet. 1 Innledning

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Deltakere i revisjonslaget Semsudin Leto, Bente Hallan, Else Riis Rasmussen

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget Tommy Hansen

Riggflytt i Praksis Sikkerhet og veien videre - risiko og risikoforståelse

Etablering av statlig aksjonsledelse Akutt forurensning under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Transkript:

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010

Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Oppfølgingen skal være systemorientert og risikobasert. Oppfølgingen skal komme i tillegg til, og ikke som erstatning for, den oppfølging av egen virksomhet som gjennomføres av næringen selv. Det skal være en balansert avveining mellom Petroleumstilsynets rolle som høyrisiko-/teknologitilsyn og arbeidstilsyn. Medvirkning og partssamarbeid inngår som viktige forutsetninger for og prinsipper i Petroleumstilsynets virksomhet. Utdrag av Kronprinsregentens resolusjon som omhandler opprettelsen av Petroleumstilsynet

Hovedprioriteringer 2010 Ledelse og storulykkesrisiko Tekniske og operasjonelle barrierer Forebygging av akutte utslipp og sikker forurensningsreduksjon Risikoutsatte grupper

Ledelse og storulykkesrisiko Formål Ledelsen på alle nivå i næringen skal arbeide for å redusere storulykkesrisiko, og sørge for at dette arbeidet gjøres på en helhetlig måte. Mål Ptil skal bidra til at ledelsen i næringen legger til rette for og følger opp: Klarhet i ansvarsfordeling med hensyn til å forebygge storulykker, på og mellom ulike ledelsesnivå og på ulike nivå i aktørkjeden Kunnskap om og oppmerksomhet rettet mot storulykkesrisiko i selskapets virksomhet, herunder storulykkesrisiko forbundet med endringsprosesser Kapasitet og kompetanse i organisasjonen med hensyn til å håndtere risiko for storulykker Læring av alvorlige hendelser Egenevaluering av det samlede arbeid for å redusere storulykkesrisiko.

Ledelse og storulykkesrisiko Begrunnelse for valg av området som hovedprioritering: Resultater av våre tilsyn, erfaringer fra større ulykker internasjonalt og anerkjente ulykkesteorier peker alle på ledelsens sentrale rolle vedrørende storulykkesrisiko: Ledelsens beslutninger og initiativ definerer rammebetingelser. Nye driftsformer medfører endringer i rolle og ansvar hos den enkelte aktør og mellom aktører i verdikjeden. Læring på ledelsesnivå og ledelsens bidrag til å stimulere læring i organisasjonen kan forbedres. Kontinuerlig forbedring på aktørnivå og i verdikjeden er en forutsetning for å nærme seg Stortingets mål om at Norge skal være verdensledende på HMS. Ptil skal i tillegg utvikle kompetanse i å følge opp ledelsens arbeid for å redusere storulykkesrisiko, og avklare behov for å utvikle rammeverk og tilsynsmetoder.

Tekniske og operasjonelle barrierer Formål: Tekniske og operasjonelle barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig. Mål: Ptil skal bidra til at kunnskapen om ivaretakelse og forbedring av tekniske og operasjonelle barrierer i næringen videreutvikles næringen videreutvikler og forbedrer sine systemer for styring av barrierer næringen ivaretar barrierer på aldrende innretninger på en god måte, herunder forhold som omhandler levetidsforlengelse I tillegg skal Ptil utvikle egne metoder som skal danne grunnlag for mer effektive barrieretilsyn

Tekniske og operasjonelle barrierer Begrunnelse for valg av området som hovedprioritering: Barrierer i denne sammenheng er sikkerhetskritiske elementer som skal forhindre, kontrollere eller begrense storulykker. Systemer for styring av sikkerhetskritiske elementer har utviklet seg i forskjellig retning. Noen systemer har høy kvalitet, mens andre har for dårlig kvalitet. Barrierebrudd, enkle og multiple, er en gjennomgående årsaksfaktor ved hendelser. Det er behov for å synliggjøre fellesnevnere og komplementære egenskaper mellom barrieretilstand og ytelse, drifts- og vedlikeholdsstyring, og risikostyring. I tillegg har Ptil et behov for å utvikle og uttrykke et klart budskap i forhold til hva våre forventninger til styring av barrierer skal være.

Forebygging av akutte utslipp og sikker forurensningsreduksjon Formål Næringen skal arbeide målrettet med å forebygge uønskede hendelser som kan medføre akutte utslipp, og sikre at reduksjon av utslipp av klimagasser gjennomføres på en forsvarlig måte. Mål (1) Ptil skal følge opp næringens arbeid med å forebygge uønskede hendelser som kan medføre akutte utslipp ved å se til at - aktørene har nødvendig oversikt og kontroll over de viktigste bidragsyterne til risiko for akutte utslipp - aktørene iverksetter forebyggende tiltak som står i forhold til mulige konsekvenser av akutt forurensning på ytre miljø - aktørene demonstrerer en systematisk tilnærming til læring fra hendelser med akutt forurensning til sjø i Norge og internasjonalt.

Forebygging av akutte utslipp og sikker forurensningsreduksjon Mål (forts) Ptil skal i samarbeid med næringen utvikle nødvendig oversikt over risiko for akutte utslipp i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Ptil skal bidra til at det legges mer vekt på FOU og teknologiutvikling rettet mot å forhindre eller stanse akutte oljeutslipp til sjø. Ptil skal se til at næringens reduksjon av utslipp av klimagasser gjennomføres på en sikkerhets- og arbeidsmiljømessig forsvarlig måte ved å - følge opp at aktørene forbereder og gjennomfører sikker CO2-fangst og -transport, inkl. brønn - bidra til at kunnskap om sikkerhets- og arbeidsmiljømessige utfordringer forbundet med ulike tiltak for reduksjon av klimagasser videreutvikles og tas i bruk internt og eksternt - bidra i prosjektet Klimakur 2020 og dets oppfølging.

Forebygging av akutte utslipp og sikker forurensningsreduksjon Begrunnelse for valg av område som hovedprioritering: Uønskede hendelser og ulykker kan føre til miljøskadelige utslipp til sjø og luft. Klimaendringer og nasjonal/internasjonal mobilisering medfører tiltak for håndtering og reduksjon av klimagassutslipp. Industriens oppmerksomhet mot storulykkesrisiko må også dekke ytre miljø. Petroleumstilsynets rolle er definert i forhold til miljø: Sikkerhet (omfatter tiltak som forebyggelse av skader på personell, miljø og økonomiske verdier). Kjemisk arbeidsmiljø (kjemikalier er ofte både helse- og miljøskadelige). Beredskap (omfatter tiltak som kan stanse en ulykke ved kilden og redusere varighet).

Risikoutsatte grupper Formål: Risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper skal reduseres Mål: Ptil skal - følge opp at selskapene videreutvikler et helhetlig bilde av risiko for sykdom og skade for grupper av arbeidstakere, og at ny kunnskap brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsats rettes mot grupper hvor behov og effekt er størst - systematisere og formidle kunnskapen om risikoforhold og rammebetingelser som er fremkommet gjennom oppfølging av risikoutsatte grupper - bidra til at partene og selskapene ansvarliggjøres og iverksetter risikoreduserende tiltak rettet mot særlig utsatte grupper - bidra til å belyse sammenhengen mellom forebyggende arbeid for risikoutsatte grupper og individuell tilrettelegging.

Risikoutsatte grupper Begrunnelse for valg av området som hovedprioritering: Risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom er ulikt fordelt. Entreprenørgrupper har flere risikoindikatorer til stede i sitt arbeidsmiljø og eksponeringsnivåene er høyere sammenlignet med operatørgrupper. Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper er i stor grad personlig verneutstyr dette er ofte ikke robuste løsninger som gir god beskyttelse. Styringselementer som skal bidra til å sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø er vesentlig svakere hos entreprenører enn hos operatører. Sykdoms og skadekostnadene er høye, både menneskelig og økonomisk. En betydelig gevinst kan tas ut ved å gjennomføre målrettede risikoreduserende tiltak gjennom anvendelse av ny kunnskap.