Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Trondheim kommune - Rye skole

Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Trondheim kommune - Rye skole E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Trondheim kommune Rye skole...5 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler...5 2.2 Tema for tilsynet... 5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 6 3.1 Rettslige krav... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering...8 3.3 Fylkesmannens konklusjon...9 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... 10 4.1 Rettslige krav...10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering...11 4.3 Fylkesmannens konklusjon... 13 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 5.1 Rettslige krav...13 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering...14 5.3 Fylkesmannens konklusjon... 15 6. Regelbrudd avdekket under tilsynet...15 7. Varsel om pålegg i medhold av kommuneloven 60 d.. 15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 16

3 Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: Arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Tilsynet med Trondheim kommune ble åpnet gjennom varselbrev datert 18. desember 2015, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Rye skole den 9. februar 2016. Avdekkede regelverksbrudd Det ble avdekket ett brudd på regelverket som omhandler skolens arbeid med opplæringen i fag. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder et varsel om at det kan bli fattet et enkeltvedtak om pålegg, dersom de lovstridige forholdene ikke blir rettet. Det har vært gitt forhåndsvarsling hjemlet i forvaltningsloven 16. Kommunen har hatt adgang til å uttale seg om forhold i den foreløpige rapporten som enten handlet om faktagrunnlaget, Fylkesmannens tolkning eller konklusjon. Det ble gitt en frist for slik tilbakemelding. Fylkesmannen har mottatt kommunens tilbakemelding datert 7.04.2016 på den foreløpige rapporten. Trondheim kommune, Rye skole planlegger å rette påtalt lovstridig praksis i løpet av våren 2016. Det foreligger p.t. brudd på regelverket. Trondheim kommune, Rye skole gis frist til onsdag 15. juni d.å., jf. kommuneloven 60 d, for å rette forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Denne endelige rapporten inneholder derfor varsel om pålegg. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon i samsvar med svarfrist, når de lovstridige forholdene er rettet. Vi ber om at dokumentasjonen inneholder plan for implementering av de rettede regelverksbruddene som viser hvordan praksis blir i samsvar med regelverket. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet i varselbrev av 18.12.15 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Rye skole i Trondheim kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som gjelder for dette tilsynet), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har i denne sammenheng gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med kommuner og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket brudd på regelverket. Denne tilsynsrapporten inneholder et varsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av det lovstridige forholdet. 2. Om tilsynet med Trondheim kommune Rye skole Rye skole er en 1.-7. trinns skole. Skolen har i følge Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 113 elever og 13 ansatte. Skolens ledelse består av rektor og 2 teamkoordinatorer for henholdsvis 1.-4. trinn og 5.-7. trinn, jf. Rye skoles Informasjonshefte 2015. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-fellesnasjonalttilsyn-2014-2017/ Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

5 Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Trondheim kommune ble åpnet gjennom brev datert 18.12.15. Kommunen har blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

6 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng/arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Når det gjelder dokumentasjon på kontrollområdet skolens arbeid med opplæringen i fag, har vi mottatt Rye skoles Informasjonshefte 2015, Strategi Rye skole revidert 11.01.2016, rutinebeskrivelser, årsplaner i kroppsøving, matematikk og norsk for 1.-7. trinn, ukeplaner for 1.-7. trinn, halvårsvurderinger for 5. trinn, underveisvurdering i kroppsøving, matematikk og norsk for 5. trinn og individuell opplæringsplan (heretter kalt IOP). Vi har også mottatt egenvurderingsskjema (heretter forkortet til EVS) fra elever på 5. trinn, lærere i kroppsøving, matematikk, norsk og skolens ledelse. Rye skole har felles ukentlige møter på mandager for alle lærerne på skolen. I tillegg har skolens ledelse møtetid på mandager. På tirsdager er det teamtid som stort sett brukes i småskoletrinn og mellomtrinn hver for seg. Det er også muligheter for å ha storteammøter avhengig av behovet. Rektor har faste møter med teamlederne. Skolen har satsing på regning i alle fag og deltar i prosjektet Vurdering for læring. Disse satsingene har prioritet når det gjelder bruk av felles møtetid. På Rye skole stilles det krav til at årsplaner utarbeides/revideres av faglærere innen 15. juni for påfølgende skoleår og leveres til rektor. Årsplanene skal også publiseres på It s learning og være tilgjengelig for lærerne og foreldre. Dette er nedfelt i Strategi Rye skole, pkt. 5 Lokale læreplaner/årsplaner. Det framgår av Plan for spesialpedagogisk arbeid ved Rye skole 2015-2016 at IOP-er skal innleveres fra kontaktlærer innen 15. mai for påfølgende skoleår. Det er utarbeidet felles mal for årsplanene som er tatt i bruk høsten 2015. Det opplyses i intervju at rektor gjennomfører utstrakt skolevandring. Det bekreftes i intervju at skolens ledelse har lagt føringer for at det skal arbeides med årsplaner, inklusiv IOP-er. Når det gjelder ivaretakelse av alle kompetansemål og progresjon i fagene for elevene, opplyser skolen i e-post datert 1. mars 2016: «I løpet av

7 høsten har vi laget nye årsplaner i fagene, som vil erstatte de lokale læreplanene. Vi mener at årsplanene i de ulike fagene oppfyller kravene. Hvor kompetansemålene kommer fram.» Det bekreftes også i intervju at malen for årsplanene er felles fra 1.-7. trinn og at dette skal bidra til å sikre progresjon. Kravet er at rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fagene. I det ovennevnte er det lagt rammer som skal bidra til å sikre at Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) legges til grunn for elevenes opplæring. Det er fagene norsk, matematikk og kroppsøving som inngår i dette tilsynet. I det nedenstående er det i så måte foretatt en gjennomgang av årsplanene i kroppsøving, norsk og matematikk for 5. trinn. Vedlagt årsplanene er en oversikt over hovedområdene for faget med kompetansemål for hvert hovedtrinn om hva eleven skal kunne. Malen for årsplanen har egne kolonner for gjeldende tidsrom med emne, læringsstrategier, læringsmål, hovedområder for faget med kompetansemål og begreper. Malen inneholder også kolonne for læringskjennetegn/ vurderingskriterier med høy, middels og lav måloppnåelse. Likeledes er de fem grunnleggende ferdighetene nedfelt i malen. De grunnleggende ferdighetene er som kjent integrert i kompetansemålene, jf. omtale av grunnleggende ferdigheter i fagene i LK06. Det kan dermed stilles spørsmål ved behovet for den eksplisitte omtalen av de grunnleggende ferdighetene i malen for årsplanen. Når det gjelder årsplanens bruk av begrepet læringsmål, anbefaler Fylkesmannen at skolen bruker begrepet delmål for tydelig å synliggjøre sammenhengen med kompetansemålene i LK06, eventuelt sikre at læringsmål må signalisere veien fram til kompetansemål. For ytterligere å synliggjøre sammenhengen mellom kompetansemålene i LK06 og delmålene, oppfordrer Fylkesmannen til at skolen vurderer å organisere årsplanen slik at utgangspunktet for hva som skal læres er kompetansemålene i LK06. Kompetansemålene i LK06 er overordnet delmålene. Slik informasjonen organiseres i tilsendte årsplaner virker det å være omvendt. Vedlagt årsplanen i kroppsøving for 5. trinn følger en oversikt over kompetansemål over hva elevene skal ha lært etter 7. årstrinn. Hovedområdet idrettsaktivitet og dans i denne oversikten samsvarer ikke med LK06. I LK06 benevnes hovedområdet som idrettsaktivitet. Denne endringen innebærer en realitetsendring av flere kompetansemål innen hovedområdet. En gjennomgang av kompetansemålene i kroppsøving i årsplanen 2015-2016 for 5. trinn viser at ingen av de oppgitte kompetansemålene samsvarer med kompetansemålene i LK06. Skolens rutiner for å sikre at LK06 legges til grunn for opplæringen i kroppsøving, har ikke fanget opp nevnte forhold. I årsplanen for matematikk er formålet med faget innarbeidet. Fylkesmannen mener det er viktig å holde fram formålet med fagene, hvor skolens samfunnsmandat er presisert. Det er i denne sammenheng viktig at både elever og foresatte også blir kjent med opplæringens formål og formålene med de ulike fagene i tillegg til bl.a. kompetansemålene. Årsplanen for 5. trinn i matematikk har nedfelt hovedområdene tall, geometri, måling og statistikk. I følge LK06 er hovedområdene i matematikk; tall og algebra, geometri, måling og statistikk og sannsyn. Endringen av hovedområdene innebærer også en realitetsendring av kompetansemålene. Tilsendte oversikt over kompetansemål over hva elevene skal ha lært etter 7. årstrinn innehar riktige hovedområder og kompetansemål. En nøyere gjennomgang av årsplanen i matematikk for 5. trinn 2015-2016 viser at flere av de oppførte kompetansemålene ikke samsvarer med kompetansemålene i LK06. Det er flere av kompetansemålene som er ufullstendige og ikke har med mål om alt elevene skal lære. Dette anses å være en indikator på at skolen ikke har tilstrekkelig sikring av at

8 det er kompetansemålene i LK06 som legges grunn for opplæringen. Skolens rutiner må sikre at endringer i læreplanverket blir fanget opp og at praksis blir tilsvarende endret. Tilsendte oversikt over kompetansemål over hva elevene skal ha lært etter 7. årstrinn i norsk innehar hovedområdene muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur, i samsvar med LK06. Som vedlegg til årsplanen i norsk følger en annen oversikt over hovedområdene; muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur samt kompetansemål. Dette vedlegget innehar dermed andre hovedområder enn LK06 i norsk og skolens oversikt i norsk oppgitt i hoveddokumentet. En nøyere gjennomgang av kompetansemål for 5. årstrinn 2015-2016 nedfelt i årsplanen viser i varierende grad at kompetansemålene i LK06 er innarbeidet. Årsplanen for 5. trinn innehar flere av kompetansemålene fra vedlegget som ikke er i samsvar med LK06. Disse målene står sammen og forstås slik at det gis opplæring etter dem til elevene på 5. trinn ved Rye skole, jf. e-post fra skolen om årsplanenes status. Rektors sikring av at opplæringens innhold er knyttet til LK06s kompetansemål i fagene kan ikke anses som tilstrekkelig ivaretatt, jf. kravene i opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1 når det gjelder fagene kroppsøving, matematikk og norsk. Den påviste mangelfulle ivaretakelse av LK06-kompetansemålene i ovennevnte fag for 5. trinn gir grunn for Fylkesmannen til å oppfordre skolen og Trondheim kommune til å vurdere rutiner og praksis for de andre fagene og trinnene. I årsplanene for fagene matematikk og norsk for 5. trinn framgår det under rubrikken «emne», gjennomgående henvisninger til lærebøker. Fylkesmannen gjør i denne sammenheng oppmerksom på at lærebøker ikke godkjennes av statlig instans. Det vil med andre ord si at lærebøker kan bygge på andre kompetansemål enn LK06. I intervju fikk tilsynet bekreftet at lærere ved Rye skole har oppdaget at kompetansemål kan mangle i læreboka. Skolens bruk av innholdet i lærebøker må også ta utgangspunkt i LK06s kompetansemål slik som ved bruk av andre hjelpemidler. Vedlagt årsplanene i matematikk og norsk for 5. årstrinn følger oversikt over hovedområdene for faget med kompetansemål for hvert hovedtrinn over hva eleven skal kunne i samsvar med LK06. Disse oversiktene viser ikke skolens lokale arbeid med læreplanen. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og at det er progresjon for elevene. Det er tilstrekkelig at det er innarbeidet en praksis som ivaretar nevnte forhold. Dette kan være innarbeidet i etablerte muntlige strukturer som fagmøter og/eller i dokument som viser f.eks. mål fra Kunnskapsløftet med fordeling av kompetansemål og progresjon for hvert av trinnene innenfor hovedtrinnet, eller at det framgår at alle kompetansemålene dekkes hvert år. For eksempel innehar LK06 i matematikk mål for hva elevene skal kunne på 7. trinn med til sammen 21 kompetansemål fordelt med 7 kompetansemål knyttet til tall og algebra, 4 kompetansemål i geometri, 6 kompetansemål i måling og 4 kompetansemål i statistikk og sannsynlighetsberegning. Tilsendt årsplan i matematikk for 5. trinn innehar 8 kompetansemål. Det er dermed vesentlig å ha oversikt over hvordan resterende kompetansemål dekkes. Dette lokale arbeidet med LK06 framkommer ikke i de tilsendte tilsynsdokumentene utover at det uttrykkes forventninger til at årsplanene ivaretar formålet. For at skolen skal kunne gjøre et godt lokalt arbeid med læreplanene og dermed legge grunnlaget for en god opplæring og målrettet elevvurdering, er det vesentlig at skolens lærere er fortrolig med kompetansebegrepet slik det framstår i LK06. LK06 legger til grunn et kompetansebegrep med ett kunnskapselement og tre ferdighetselementer (kognitivt, psykomotorisk og følelsespreget). Fylkesmannen anbefaler skolen, i sitt arbeid med læreplanene, å identifisere kompetansemålenes kunnskapselement og de ulike ferdighetselementene. En slik tilnærming er vesentlig for å skape en god vurderingspraksis.

9 I Strategi Rye skole pkt. 4.2 samarbeid hjem-skole, arbeidsbeskrivelse gis føringer om utarbeidelse av ukeplaner; «Ukeplaner sendes med elevene hjem i hovedsak fredag i uka før. Ukeplaner inneholder informasjon elevene trenger for å møte forberedt på skolen, mål for opplæring, oppgaver og lekser. Ukeplan skal også publiseres i inforom på It s learning.» Lærere forteller i intervju om en praksis med å formidle målene i ukeplaner, skrive på tavla og muntlig formidling i starten av timen når det gjelder de aktuelle fagene som tilsynet omfatter. I intervju uttales det at årsplanene brukes som verktøy for utarbeidelse av ukeplaner. Elevene bekrefter i intervju at målene skrives i ukeplaner, på tavla og at det gis gode muntlige forklaringer. Elevene opplever at det er noe forskjell på lærerne når det gjelder forklaringer og at det er ulike måter å uttrykke seg på. For Fylkesmannen er det vanskelig å finne sammenhengen mellom målene i elevenes ukeplaner og kompetansemålene i LK06. Dette anses som en følgefeil av at flere av kompetansemålene det arbeides etter ikke er i samsvar med LK06. Elevene skal, i tillegg til å kjenne målene for opplæringen, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. Elevene fortalte at de noen ganger får vite hva lærerne vektlegger. Elevene opplever at det er forskjell mellom lærerne. Elevene lager noen ganger vurderingsark som de kan se på underveis. Elevene ved Rye skole 4.-7. trinn skriver ukesluttbrev til foresatte om hva de har lært, gjort og opplevd i uka som har passert. I mal for årsplanen er det som tidligere nevnt, innarbeidet en kolonne for læringskjennetegn/vurderingskriterier med inndeling i høy måloppnåelse, middels måloppnåelse og lav måloppnåelse. Vedlagte eksempler på vurderingskriterier viser oversikt over kjennetegn på høy måloppnåelse for 5. trinn i alle de tre fagene som er involvert i tilsynet. Dette indikerer høye forventninger til elevene og anses som positivt. Når det gjelder sikring av informasjon til elevene om hva lærerne vektlegger i vurderinger og hva som er grunnlaget for vurdering, er det behov for gjennomgang av om praksis er i samsvar med skolens interne rutiner. I skolens Plan for spesialpedagogisk arbeid og årshjul, jf. pkt. 4.7 i Strategi Rye skole foreligger føringer om at det skal utarbeides IOP-er for elever som har vedtak om spesialundervisning. Rektor stiller krav om at foresatte skal samtykke i planens innhold. Foresatte har i henhold til opplæringsloven 5-4 andre ledd rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndig vurderingen og til å uttale seg før det fattes enkeltvedtak. Det stilles ikke krav i opplæringsloven til at foresatte skal samtykke i planens innhold. Rektor stiller også krav til at foresatte skal underskrive IOP-en. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at IOP er lærers arbeidsverktøy, jf. Udir veileder til spesialundervisning. Foresatte har klageadgang på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Det rådes ikke til at foresatte skriver under på en IOP. Dette kan føre til at foresatte i realiteten opplever en begrensning i adgangen til å påklage vedtaket som ikke er tiltenkt fra lovgivers side. Det er som tidligere nevnt stilt krav fra rektor om at IOP skal utarbeides innen 15. mai av kontaktlærer for påfølgende skoleår. Denne rutinen må ikke være til hinder for at det fattes enkeltvedtak og utarbeides IOP når det er behov for det gjennom hele skoleåret. Eksemplet på IOP som er lagt ved, har en kolonne kalt realistiske opplæringsmål. I IOPen opplyses det i norsk at eleven følger trinnets planer med en del tilpasninger. I matematikk opplyses det at eleven i hovedsak følger trinnets planer med tilpasninger. I denne elevens enkeltvedtak opplyses det at eleven følger en tilpasset plan i alle teoretiske fag. Samlet framstår det som uklart om eleven skal arbeide med mål som er i samsvar med kompetansemålene i LK06 innenfor sitt hovedtrinn eller ikke. Det er dermed behov for at forholdet til LK06 må tydeliggjøres. Skolen skal ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den

10 ordinære opplæringen ses i sammenheng. Fremgangsmåten skal være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Tilsendt IOP viser tiltak innenfor ordinær opplæring samt tiltak innenfor spesialundervisningen. Dette gir et godt utgangspunkt for å skape helhet og sammenheng for elevens læringsarbeid og for samordning med klassens planer 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Rye skole sikrer ikke at skolens arbeid med opplæring i fag er i tråd med gjeldende regelverk når det gjelder kroppsøving, matematikk og norsk på 5. trinn. Rye skole oppfyller krav i regelverket knyttet til selve utarbeidelsen av IOP. Planen inneholder imidlertid ikke tydelig avklaring om eleven følger kompetansemålene i LK06. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan

11 øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Rye skole har i tillegg til årsplaner i kroppsøving, matematikk og norsk, sendt inn ukeplaner for uke 1, 2, 3 og 4, rutiner for individuell underveisvurdering, rutine for utviklingssamtale og kontaktsamtale, tiltak/rutiner for oppfølging av resultat og vurderinger av nasjonale prøver samt plan for spesialpedagogisk arbeid ved Rye skole 2015-2016. Ettersom gjennomgangen av årsplanene i kroppsøving, matematikk og norsk for 5. trinn viser i varierende grad at kompetansemålene i LK06 legges til grunn for opplæringen, jf. kap. 3 i denne rapporten, finner Fylkesmannen kun å vurdere skolens rutiner for individuell underveisvurdering. Når det gjelder vurderinger av det innholdsmessige foreligger det følgefeil ettersom skolens vurderinger ikke bare gjøres ut fra kompetansemål som er i samsvar med LK06. Med rutiner legger Fylkesmannen til grunn at skolen har en innarbeidet felles akseptert praksis om at «slik gjør vi det hos oss». Disse rutinene kan enten komme til uttrykk verbalt eller være nedfelt skriftlig. Ukeplanen for 5. trinn innehar timeplan for aktuell uke med opplysninger om fag og fornavn på lærere i de ulike fagene, en rubrikk med informasjon til foresatte fra skolen, opplysninger om telefon og e-postadresse til kontaktlærer, og en rubrikk for ting som skal huskes. Andre halvdel av arket består av en rubrikk for fagene med påfølgende mål, en rubrikk for skolearbeid og en for hjemmearbeid. For Fylkesmannen virker det som intensjonen er å synliggjøre kompetansemålene i ukeplanen. Det vil i så fall være en god måte å gjøre kompetansemålene i LK06 kjent for elever og foresatte. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene og kriterier for måloppnåelse i alle fag, også vite hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen. Skolens Rutine underveisvurdering innehar krav om at rektor skal påse at skolen har rutiner i samsvar med regelverket og at rektor har ansvar for at lærerne følger rutinene. Det stilles krav til faglærere om å gi løpende underveisvurdering i fag slik at det fremmer læring og utvikler elevens kompetanse og gir grunnlag for tilpasset opplæring. Det framgår videre av skolens rutine at eleven har rett å vurdere seg selv.

12 Årsplanene i kroppsøving, matematikk og norsk 5. trinn innehar kriterier for høy måloppnåelse. I intervju med lærerne fortelles det at det lages kriterier sammen med elevene i enkelte fag. Det opplyses også at det gis muntlig beskjed i starten av timene om hva som vektlegges. I intervju opplyser elevene at de noen ganger får vite hva lærerne legger vekt på når elevenes arbeid blir vurdert. Denne mangelen på samsvar i uttalelsene, gir Fylkesmannen grunn til å oppfordre skolen til å vurdere egen praksis med tanke på om formidlingen av hva lærer vektlegger er forståelig for elevene. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å ha en felles praksis med å formidle vurderingskriterier til elevene i alle fag slik at elevene kan gjøre seg kjent med disse. Tilsynet har fått tilsendt eksempler på skriftlige tilbakemeldinger, halvårsvurderinger og underveisvurderinger til elever. Innholdet skal, som tidligere omtalt, gi begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på å fremme elevens faglige utvikling. I kroppsøving viser eksempel fra 5. trinn at elevene har fått ark med opplysninger om mål og kriterier for et elevarbeid som gjennomføres gruppevis og som skal framføres for resten av klassen. Elevene har gitt individuell vurdering av måloppnåelse ved avkryssing i skjema hvor det kan velges mellom tre alternative vurderingssvar. I dette eksemplet kommer det ikke fram hvordan lærer gir tilbakemeldinger. I det andre eksemplet har elevene arbeidet sammen i par og deltatt i planleggingen av aktivitetene sammen med lærer. Elevene har ledet gjennomføringen og de har fått tilbakemelding fra lærer etter gjennomført time, og i tillegg har elevene evaluert seg selv skriftlig. To eksempler på denne elevvurderingen følger vedlagt. Vedlagte elevvurderinger er positive til begge aktivitetene i kroppsøving. I matematikk 5. trinn foreligger eksempel fra arbeid med hovedområdet geometri hvor elevene har krysset av i skjema med tre svaralternativer; kan godt, kan litt og må øve mer. Lærer har brukt denne underveisvurderingen for finne hva elevene kan og hva som må arbeides med i geometri. Vedlagt følger 4 elevers egenvurderinger. I norsk 5. trinn er det eksempler på elevvurderinger med avkryssinger i skjema i et emne på bakgrunn av mål og kriterier. I tillegg foreligger det eksempler på ukesluttbrev til foreldrene. Det opplyses at elevene har vurdert seg selv sammen med lærer når de har krysset av på svaralternativene. De ovennevnte eksemplene viser at elevene får mulighet til vurdere seg selv. Det framgår av intervju at det i hovedsak gis muntlige tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal inneholde veiledning til eleven om hvordan han/hun skal øke kompetansen sin i faget. Skolens skriftlige Rutine for underveisvurdering inneholder krav til faglærer om å gi løpende underveisvurdering. Det stilles krav til utviklingssamtaler med målskjema hvor eleven vurderer seg selv og lærer vurderer eleven. Det stilles krav til foreldresamtaler «2 ganger i halvåret» hvor faglærer skriver uttalelse om elevens utvikling. Kontaktlærer pålegges å gjennomføre samtale minst en gang i halvåret med eleven om dennes faglige utvikling. Kontaktlærer pålegges også å ha jevnlige samtaler med eleven om annen utvikling, jf. oppll. 3-8. Det er stilt krav til at samtalene skal dokumenteres og arkiveres. Rye skole har også Rutine for utviklingssamtale og kontaktsamtale revidert 11.01.2016. Rutinen inneholder opplysninger om mål, organisering, innhold i de to samtaletypene og opplysninger om evaluering av nevnte samtaler. Det er tilsendt to skriftlige eksempler på halvårsvurderinger for 5. trinn. Samtaleskjemaet innehar rubrikker for emne, tilbakemelding og framovermelding for alle fagene. Elevene har fått tilbakemeldinger og framovermeldinger. En gjennomgående framovermelding i de to eksemplene på halvårsvurderinger uten karakter i fagene kroppsøving, matematikk og norsk, er at elevene skal fortsette å arbeide slik de har gjort. Fylkesmannen vil understreke at også flinke elever har krav til å få vite konkret hva de skal gjøre for å øke kompetansen i de ulike fagene. Elevene bekrefter i intervju at det gis tilbakemeldinger i foreldresamtaler. De etterlyser imidlertid mer informasjon om hva de som elever skal gjøre for å bedre kompetansen.

13 Rutinen for gjennomføring av halvårsvurdering anses implementert. Fylkesmannen oppfordrer imidlertid skolen på bakgrunn av ovennevnte, å tydeliggjøre innholdsmessige krav til halvårsvurderingen og at dette nedfelles i rutiner for underveisvurdering med henblikk på felles praksis ved skolen. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid bl.a. gjennom å få vurdere egen kompetanse, eget arbeid og faglig utvikling. Rye skole bruker som nevnt flere metoder for at elevene skal få gitt uttrykk for hva de kan innenfor et fagtema, eks. deltakelse i utarbeidelse av kriterier, vurderingsskjema og ukesluttbrev fra 4. til 7. trinn. Gjennom intervju kom det fram at elever i forbindelse med prosjekt blir spurt om egne vurderinger, men ellers i læringsarbeidet opplever de i mindre grad at de blir spurt om vurderinger av eget arbeid. Fylkesmannen oppfordrer Rye skole til å vurdere om skolen har en felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget arbeid. For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne rapporten skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål nedfelt i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. Tilsendte rutiner nedfelt i Plan for spesialpedagogisk arbeid ved Rye skole 2015-2016 viser at det er krav til årlig evaluering som skal sendes i kopi til foresatte. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Rye skole gir i varierende grad elevene veiledning om hvilke kompetansemål i LK06 som opplæringen er knyttet til. Når det gjelder hva som vektlegges i vurderingen i fag, legger skolen til rette for dette. Fylkesmannen oppfordrer likevel skolen til å vurdere egen praksis med tanke på om formidlingen av hva lærer vektlegger er forståelig for elevene. Skolen gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer. Fylkesmannen vil understreke at også flinke elever har krav til å få vite konkret hva de skal gjøre for å øke kompetansen i de ulike fagene. Elevene blir involvert i eget læringsarbeid ved å få vurdere egen kompetanse. Fylkesmannen oppfordrer Rye skole til å vurdere om skolen har en felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget arbeid. Rye skole har rutine for halvårsvurdering for elevene og årsrapportering ved spesialundervisning med krav til å formidle hva elevene mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av

14 opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Rye skole har skriftlige rutiner som omfatter Årshjul og Plan for spesialpedagogisk arbeid ved Rye skole 2015-2016. Det framgår av foretrukket saksgang at ved bekymring for en elevs utbytte av opplæringen, skal det gjennomføres samtale i lærerteamet og med foresatte. Videre er rutinen at det gjennomføres samtale i internt spesialpedagogisk møte hvor det vurderes tiltak og hvor dette dokumenteres. I intervju med rektor opplyses det at skolen har en rutine som innebærer følgende tilnærming for å finne ut hva som er utfordringen med en elevs læringsutbytte; situasjon (S), mål (M), tiltak (T) og evaluering (E). Denne tilnærmingen er ikke innarbeidet i skolens skriftlige rutine. Saksgang i det spesialpedagogiske arbeidet har innarbeidet pedagogenes varslingsplikt til rektor i forhold til mistanke om elevers manglende tilfredsstillende utbytte av opplæringen, ved at dette tas opp som sak i Fagteamet. Det kan i denne sammenheng være naturlig å tydeliggjøre at kontaktlærer får tillagt hovedansvaret både for å oppdage og videreformidle eventuell bekymring for om eleven har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Likeledes at kontaktlærer har ansvar for kontakt med foreldre bl.a. om å innhente samtykke til at saken kan tas opp i Fagteamet med drøfting og avklaringer om veien videre. Skolen har nedfelt at det skal foretas kartlegging. I årshjulet er det nedfelt at Carlsten-testen gjøres 15. mars. Dersom det er behov for ekstern utredning, hovedsakelig ved konsentrasjonsutfordringer, sendes henvisning til PPT om sakkyndig vurdering. Dersom nevnte årsak i praksis er hovedårsak til henvisninger til PPT, er dette for snevert grunnlag. Opplæringsloven 5-1 legger til grunn at det er elevens utbytte av den ordinære opplæringen som ligger til grunn for en tilmelding til PPT. Fylkesmannen ber skolen om å endre dette punktet i rutinen slik at det samsvarer med vilkår i opplæringsloven. Det framkommer i intervju at lærere følger en praksis med først å samtale med andre lærere på teamet om det kan være noe ved innretningen av undervisningen; finne annen vinkling som f.eks. praktisk tilnærming. Skolen opplyser videre at det kan settes inn styrkningstiltak. Det opplyses at rektor har gitt føringer om at undervisningen må varieres. I praksis virker det å være innarbeidet rutine for å prøve tiltak knyttet til bl.a. organisering og metodikk for å gi eleven som det er bekymring for, et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ettersom skolen har skriftlig rutine for det spesialpedagogiske arbeidet, oppfordrer Fylkesmannen til å vurdere å innarbeide ovennevnte praksis med

15 også å vurdere skolens tilrettelegging innenfor den ordinære opplæringen før en eventuell tilmelding til PPT. Denne praksisen skolen har med utprøving av tiltak i den ordinære opplæringen, er i samsvar med oppll. 5-4 (1). Samtidig er kravet at dersom det er åpenbart at en elev har behov for spesialundervisning, må det sendes henvisning om sakkyndig vurdering med en gang og uten utprøvingsperiode. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Rye skole har en praksis som er innarbeidet hvor lærerne vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen vurderer og setter inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Rutinen innehar at det skal vurderes om det er behov for spesialundervisning til elever. Når det gjelder henvisningsgrunn til PPT, ber Fylkesmannen skolen om å endre rutinen for det spesialpedagogiske arbeidet slik at det er elevens utbytte av den ordinære opplæringen som legges til grunn for tilmelding om behov for sakkyndig vurdering. 6. Regelbrudd avdekket under tilsynet Fylkesmannen har i rapportens kapitlene 3 til og med 5 konstatert 1 brudd på regelverket. Trondheim kommune må sørge for at Rye skole arbeider i samsvar med forskrift til opplæringsloven 1-1, jf. LK06. Trondheim kommune må i denne forbindelse se til at: All opplæring ved Rye skole bygger på kompetansemål i Kunnskapsløftet og at disse gjøres kjent for elevene og foresatte. Skolens lokale arbeid med LK06 må ha innarbeidet praksis som sikrer ivaretakelse av alle kompetansemål og sikrer progresjon i fagene. 7. Varsel om pålegg i medhold av kommuneloven 60 d Denne tilsynsrapporten må sees i sammenheng med kommunelovens 60 d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag varsler herved om at det vil bli gitt pålegg om retting i medhold av kommunelovens 60 d, med mindre Trondheim kommunen innen onsdag 15. juni 2016 kan sannsynliggjøre at tilsynsrapportens påpekte regelverksbrudd er rettet opp i tråd med aktuelt lovverk. Aktuell tilsynsrapport er ikke gjenstand for klage. Dersom det blir nødvendig å fatte enkeltvedtak med pålegg om retting, presiserer kommuneloven 60 d at kommunen skal gis en rimelig frist til å rette på forholdene før statlig myndighet gir pålegg om retting. Et slikt vedtak vil være klageberettiget til Utdanningsdirektoratet.

16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 1 Intervju - oversikt over personer og tidspunkt 2 Informasjonshefte 2015 3 Strategi 4 Ståstedsanalyse 5 Stillingsbeskriveiser 6 Egenvurdering - ledelse - ansatte 7 Spørreskjema 5.tr. kroppsøving og norsk 8 Rutiner - underveisvurdering - mottak av nye elever - ukesluttbok og læringslogg/brevbok - kartlegging - nasjonale prøver 5.tr. - faddersamarbeid - fysisk aktivitet - IKT plan - kontaktsamtaienskjema - utvikingssamtaie og kontaktsamtale - spesialpedagogisk arbeid - prinsipper for arbeid i skoietida for BUA - styrkingsplan 1-7 9 Vurdering 5.tr. - halvårsvurdering i fagene - underveisvurdering norsk - underveisvurdering matematikk - underveisvurdering kroppsøving 10 Kontaktsamtale - utviklingssamtale 1.-7. trinn 11 IOP sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning 12 Årsplaner matematikk 1.-7.trinn 13 Årsplaner norsk 1.-7. trinn 14 Årsplaner kroppsøving 1.-7. trinn 15 Ukeplaner 1.-7. trinn