Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences ESPEN A. SJØBERG, HIOA LEIF E.O. KENNAIR, NTNU
Innhold 1. Seleksjonsanalogien 2. Operant seleksjon 3. Kulturell seleksjon 4. Læringsteorier og evolusjonspsykologi 5. Utvikling av fobier som eksempel 6. Læring som forklaring
Selection by Consequences I Skinner s artikkel tar han for seg tre nivåer av seleksjon. 1. Naturlig seleksjon Fylogenetisk evolusjon 2. Operant seleksjon Intra-individuell læringshistorikk 3. Kulturell seleksjon Intra-individuell overføring av læring Merk at Skinner regner alt dette som et resultat av naturlig seleksjon: «Ultimately, of course, it is all a matter of natural selection, since operant conditioning is an evolved process, of which cultural practices are special applications» (s. 502)
Seleksjon som analogi Skinner og atferdsanalysen har omformulert begrepet «seleksjon» slik at det tilpasser seg teorien om seleksjon ved konsekvenser. Det vil si at «seleksjon» her er en analogi. Vi snakker altså ikke om evolusjonære prosesser utenfor at det er samme begrep som brukes. Naturlig seleksjon Variasjon Seleksjon Retensjon Operant/Kulturell seleksjon Variasjon Seleksjon Replikasjon Atferdsanalysens definisjon av «seleksjon» involverer å bytte ut «retensjon» med «replikasjon» (Glenn & Madden, 1995). Retensjon: repetisjon av egenskap over generasjoner. Replikasjon: repetisjon av atferd innenfor samme individ.
Seleksjon som analogi Denne byttingen av «retensjon» med «replikasjon» betyr at hele prosessen omdefineres innenfor ontogenisk atferdsseleksjon. For at det skal være evolusjon må det skje fylogenetisk endring. Naturlig seleksjon Variasjon Seleksjon Retensjon mutasjon gener generasjon Operant/Kulturell seleksjon Variasjon Seleksjon Replikasjon lært atferd positiv konsekvens atferd repeteres Hvorvidt dette kan kalles «seleksjon» blir en diskusjon innenfor semantikk. Men det er uansett ikke seleksjon fra et biologisk ståsted.
Operant seleksjon Dette innebærer at en lært atferd repeteres gjennom livstiden til organismen. I tillegg kan atferden modereres etter hvert som miljøet forandrer seg. Atferden er «selektert» fordi den har en positiv effekt for organismen, og er repetert. Mekanismen som styrer dette er operant betinging.
Forandring i genotype over generasjoner Operant seleksjon Når vi snakker om avstamming («lineage») så snakker vi om utviklingen av atferdsrepertoaret innenfor individet (Hull et al., 2001). Fylogenetisk tre Extinction Innenfor evolusjon snakker vi om utvikling av en egenskap over generasjoner. Extinction Extinction Trait A1
Utvikling av atferdsrepertoar Operant seleksjon Når vi snakker om avstamming («lineage») så snakker vi om utviklingen av atferdsrepertoaret innenfor individet (Hull et al., 2001). Operant seleksjon (Læringshistorikk) Spontaneous recovery Innenfor evolusjon snakker vi om utvikling av en egenskap over generasjoner. Extinction Extinction Operant seleksjon i atferdsanalyse er en analogi til dette. Skjønt extinction er ikke det samme Atferd 1
Operant seleksjon og evolusjon Operant betinging er en mekanisme som har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon. Dette ga organismer evnen til å lære, og respondere adaptivt på det aktuelle miljøet. Men operant seleksjon er ikke en evolusjonær prosess. Hvorfor ikke? Fordi denne formen for seleksjon innebærer ikke en mekanisme hvor spesifikke, lærte atferder overføres til avkom. Den forklarer kun atferdsforandringer over livstiden til ett individ, ikke over generasjoner. Organismen kan selvsagt lære en atferds som øker egen fitness. Men avkom vil ikke ha denne atferden. En slik overføring er kun mulig om vi tillater en Lamarckisk tolkning for arv. Avkom kan selvsagt arve selve evnen til å lære samme atferd. Dette er tilsvarende Baldwin effekten, og er en fylogenetisk forklaring.
Kulturell praksis Individ A Individ B Kulturell seleksjon Dette innebærer overføring av kunnskap på tvers av personer. Det vil tilsi at lært atferd kan overføres til andre individer. Når to eller flere deler denne egenskaper oppstår en kulturell praksis. Kulturell seleksjon er altså en forlengelse av operant seleksjon. Forskjellen er midlertidig at dette tillater overføring på tvers av generasjoner. kulturell overførsel
Kulturell seleksjon Men igjen, dette er ikke seleksjon fra et biologisk perspektiv. Det er en forlengelse av operant seleksjon, bare at det er inter-individuelt. Allikevel kan kulturell seleksjon hjelpe med å forklare utviklingen av sosiale strukturer i dyr og mennesker, samt hvor atferd opprettholdes via læring og imitasjon. Men fra et evolusjonært ståsted fungerer dette kun om vi tillater gruppeseleksjon. Det vil også kun være «seleksjon» fra et biologisk ståsted hvis gruppen sammenlignes med andre grupper eller individer. I tillegg er dette prinsippet uaktuelt i dyr som ikke har sosiale strukturer som tillater inter-individuell læring Gruppeseleksjon innebærer at gruppen (eller kulturen) er enheten for seleksjon innenfor naturlig seleksjon. Flere atferdsanalytikere godtar gruppeseleksjonisme innenfor evolusjon, inkl. Skinner. Men hvordan defineres gruppen?
Evolusjonspsykologi og læring I litteraturen finner vi en feilaktig motsetning mellom evolusjonspsykologi og læringsteorier. Dette er sannsynligvis delvis grunnlagt i at evolusjonspsykologi er et barn av den kognitive revolusjonen (Cosmides & Tooby, 2013). Men det betyr ikke at evolusjonspsykologi er et felt styrt av kognisjon.
Evolusjonspsykologi og læring Evolusjonspsykologi og læringsteorier komplementerer hverandre. Da Skinner levde var ikke evolusjonspsykologi godt etablert, og han etterspurte en seleksjonsbasert psykologisk forskning: Psychology is the discipline of choice at level ii [operant selection], but few psychologists pay much attention to selection Skinner (1981), s.504. Idag er dette selvsagt ikke tilfelle: Evolusjonspsykologi ble godt etablert på 90-tallet og er idag et stort og aktivt felt, med flere høy-impact factor journaler.
Evolusjonspsykologi og læring Det som evolusjonspsykologer er kritiske til er at læring og kultur fungerer som forklaringer i seg selv, uten at de er tydelig definert (Tooby & Cosmides, 1992). I tillegg til at dette ofte er naive miljødeterministiske avvisninger av relevant evolvert menneskelig natur Dette er noe læringspsykologi også burde forholde seg til: Kjerneområdet for atferdsanalyse er å spesifisere nøyaktig hvordan læring skjer. Dette vil inkludere genetiske predisposisjoner.
Illustrasjon: fobier Fobier kan forklares via både læring og evolusjon. Fobier er tilknyttet mestring under ontogenisk utvikling (Sandseter & Kennair, 2009). F.eks. høydeskrekk når et barn begynner å bevege seg. Dette er en evolusjonær forberedthet, dvs. en mekanisme som beskytter barnet fra farlige situasjoner som barnet foreløpig ikke kan mestre. Men dette avtar etter hvert som barnet eldres. Tidligere oppfattete farer tolkes ikke lenger som farlig, men som «skummelaktige». Gjennom risikolek oppsøkes disse farene for den positive spenningen. Dette er naturlig eksponering og responsprevensjon som er egenmotivert.
Læring, kultur, og evolusjon Evolusjonspsykologer er ikke kritiske til læringsprosesser, men heller til hvordan disse tydelig defineres. Læring er helt klart en viktig prosess innenfor vår ontogenetiske utvikling. Ingen evolusjonspsykologer er genetiske determinister som legger all vekt på biologien. Det samme gjelder for så vidt også evolusjonsbiologer; de er heller ikke genetiske determinister På samme måte er ingen atferdsanalytikere miljødeterminister, hvor alt forklares via læring. Artstypisk atferd og organisme faktorer blir anerkjent. Det er samspillet mellom biologi og miljø som er avgjørende. Innenfor psykologi er både klassisk og operant betinging vel etablerte prosesser.
Evolusjonært grunnlag for læring Skinner (samt Pavlov og Chomsky) er i en viss forstand evolusjonspsykologer. Fordi de godtar at det må være et evolvert grunnlag for læringsmekanismene (Tooby & Cosmides, 1992). «[Operant conditioning] must have evolved» (Skinner, 1981, s. 501). Med andre ord snakker vi om en evolvert forberedthet til læring! Men «læring» (eller «kultur») kan ikke være forklaringen i seg selv! Det må empirisk forklares, slik at det er nøyaktig dokumentert hvordan læringen oppstår. Hvis det er lært, må vi vite hvordan det er lært, og hvordan dette er påvirket av evolusjonære prosessen som tillot denne læringen. Due to your phylogenetic history you have achieved: operant conditioning sensitivity level 2!
Oppsummering Innenfor atferdsanalyse så handler seleksjon om atferdsforandringer over livstiden til en organisme, og ikke til forandringer over generasjoner. Operant seleksjon er ikke evolusjon i en biologisk forstand, da lært atferd som øker egen fitness ikke har påvirkning på avkoms fitness. Kulturell seleksjon kan være en forklaringsmodell på sosiale strukturer i dyr og mennesker, men kun med gruppen som enheten for seleksjon. Det er en feilaktig motsetning i litteraturen mellom læringsteorien og evolusjonspsykologi. Atferd kan forklares både via læring i løpet av livstiden, samt en evolusjonær forberedthet. Det er et evolusjonært grunnlag for læring, noe som akspeteres i både evolusjonspsykologi og atferdsanalyse.
Referanser Cosmides, L. & Tooby, J. (2013). Evolutionary psychology: new perspectives on cognition and motivation. Annual Review of Psychology, 64, 201-229. Glenn, S. S., & Madden, G. J. (1995). Units of interaction, evolution, and replication: Organic and behavioral parallels. The Behavior Analyst, 18(2), 237. Hull, D. L., Langman, R. E., & Glenn, S. S. (2001). A general account of selection: Biology, immunology, and behavior. Behavioral and Brain Sciences, 24(03), 511-528. Kennair, L.E.O. & Sjøberg, E.A. (I trykk). Evolusjonspsykologi og læringsteorier: en feilaktig motsetning. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse. Sandseter, E. B. H., & Kennair, L. E. O. (2011). Children's risky play from an evolutionary perspective: The anti-phobic effects of thrilling experiences. Evolutionary Psychology, 9(2), 257-284. Skinner, B. F. (1981). Selection by consequences. Science, 213(4507), 501-504. Sjøberg, E.A. & Kennair, L.E.O. (i trykk). En kritisk analyse av Skinner s «Selection by Consequences, med fokus på operant seleksjon og evolusjon. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse. Tooby, J., & Cosmides, L. (1992). The psychological foundations of culture. In J. H. Barkow, L. Cosmides, & J. Tooby (Eds.), The Adapted Mind: Evolutionary Psychology and the Generation of Culture. New York: Oxford University Press. Wilson, D. S. (2015). The Trouble with Evolutionary Psychology: A Progress Report on TVOL s EP Theme. Retrieved from https://evolution-institute.org/blog/the-trouble-with-evolutionary-psychology-a-progress-report-on-tvols-ep-theme/?source=sef