Et evolusjonspsykologisk blikk på barn og unge som mobber andre

Transkript

1 Et evolusjonspsykologisk blikk på barn og unge som mobber andre Invitert foredrag til Barn og Unge Kongressen 2018 Bergen, 27.april Mons Bendixen Førsteamanuensis, Institutt for psykologi, NTNU

2 Forskning og samarbeid PhD på utvikling av antisosial atferd (2006). Veiledere: Dan Olweus og Inger Endresen To studier av seksuell trakassering blant elever i videregående opplæring (risikofaktorer og konsekvenser) Studie av strategier for nedrakking og selvpromotering (bedømmelser av hva som er effektivt) Studie av verbalt nedsettende ord og uttrykk (bedømmelser av hva er mest sårende) Studier av «seksuell psykologi» (sjalusi, seksuell anger, mistolkning av signaler, bruk av dating apps, m.m.) Samarbeidspartnere: Leif Edward Ottesen Kennair, David Buss, David Schmitt, Steven Gangestad, Therése Skoog

3 Kjerneantakelser i evolusjonspsykologien Adaptive design Seleksjon (naturlig og/eller seksuell) har dannet et ukjent antall evolverte psykologiske mekanismer designet for å aktiveres av spesifikke typer informasjon fra omgivelsene Adapasjoner er trekk eller egenskaper (Eng: features) ved en organisme som ble selektert for fordi de styrket reproduktiv fitness hos avkommene i miljøet våre forfedre/mødre virket Disse mekanismene er funksjonelt spesialisert for å løse tilbakevendende adaptive problemer vi som mennesker stod overfor i perioden menneskearten utviklet seg (dvs. «dyp» tid)

4 Adaptasjoner løste tilbakevendende problemer (trusler og muligheter) Reproduksjon og overlevelse knyttet til sosiale domener som: Dannelse av koalisjoner (samarbeidsrelasjoner for koordinerte oppgaver) Dyadisk allianser (Vennskap) Rivaler og fiender Hierarkiske relasjoner (kamp om posisjoner) Slektskap (identifisering, konflikter) Pardannelse (potensielt STORE reproduktive gevinster og kostnader)

5 Aggresjon som adaptasjon Aggressiv atferd er blitt benyttet av oss mennesker i «dyp» tid for å tilegne seg ressurser (individuelt og som gruppe) i forsvar mot angrep for å påføre rivaler skade for å klatre i dominanshierarkier for å hindre partner fra å være utro (sjalusi) for å ta tilbake tidligere partner («stalking»), elles stjele («mate poaching») Selv om enhver bruk av aggresjon også bærer med seg kostnader har gevinstene over dyp tid vært større -> aggressive disposisjoner er blitt selektert for, men vil variere mellom individer

6 Welfare tradeoff ratio (WTR) som individuell faktor Vektingen (dvs. avveininger av kostnader og nytte) den enkelte legger på egeninteresse i forhold til andres interesser. Denne kan være vanepreget (Eng: habitual) (Tooby, Cosmides et al., 2008, 2009) En internregulerende mekanisme som er påvirket gener og fysiske attributter som formidabilitet og fysisk attraktivitet. Økt villighet til å bruke sinne og tvang i konflikter når man har disse attributtene Narsissime og følelse av berettigelse Kostnadene er spesielt høye ved fysiske angrep på andre -> bruk av alternative (mindre kostbare) former for aggresjon

7 Aggresjon kan rettes mot samme og/eller motsatt kjønn Intraseksuell konkurranse er i stor grad en refleksjon av det motsatte kjønns partnerpreferanser (seksualpartner) Likekjønnet aggresjon forventes å være mest vanlig (gutt gutt, jente jente) Et høyere aggresjonsnivå hos menn er en refleksjon av større konkurranse mellom menn, jfr. teorien om minimal foreldreinvestering (Trivers (1972) Type aggresjon som benyttes av kvinner og menn forventes å være delvis ulik på grunn av de høye kostnadene ved bruk av direkte fysisk aggresjon (Archer, 2004, Campbell, 2004)

8 Strategisk nedrakking og selvpromotering som intraseksuell konkurranse i ungdomsårene (Buss & Dedden, 1990; Schmitt & Buss, 1996, Bendixen & Kennair, 2015) Matingkonteksten for intraseksuell konkurranse er vesentlig Tilfeldig sex (kortidsforhold) vs. forpliktende forhold (langtidsforhold) Typer: Seksuell tilgjengelighet, seksuell eksklusivitet, ambisjoner, dominans, forpliktelse/kjærlighet, fysisk attraktivitet. I regelen mer effektivt å drive selvpromotering (Schmitt, 2002) Studie av bedømmelse av verbalt nedsettende uttrykk: Hva er det verste man kan om en kvinne eller mann? (Bendixen & Gabriel, 2013) Løsaktighet (manglende eksklusivitet) og objektivering overfor kvinner Seksuell legning overfor menn Fysisk utseende hos begge kjønn

9 Barn og unge som mobber Er mobbing et uttrykk for en evolusjonær adaptasjon? (Kolbert & Crothers, 2003; Volk et al., 2012, 2015), m.a.o. IKKE maladaptivt? Betydelig forekomst av mobbing i alle kulturer, også historisk Ikke indikasjoner på nedsatte sosiale ferdigheter («theory-of-mind») hos mobbere IKKE klart lavere sosioøkonomisk status eller mer problematiske/konfliktfylte foreldre-barn relasjoner IKKE negativ selvaktelse, angst eller depresjon Høy sosial aktelse i gruppen og godt likt (men synkende over tid)

10 Barn og unge som mobber (forts.) Er mobbing et uttrykk for en evolusjonær adaptasjon? Tvillingstudie (N = 1.116) gir arvbarhetsestimat for å mobbe andre på hele 61% (Ball et al., 2008). (r MZ =.63, r DZ =.33). Likt for begge kjønn. Mentale predisposisjoner som er arvbare kan resultere i manifest mobbeatferd under gitte miljøbetingelser, men dette er ikke deterministisk.

11 Sannsynlige funksjoner knyttet til mobbing av andre (Volk et al., 2012, 2015) 1. Individuelle (somatiske/overlevelse) Bedret tilgang på materielle ressurser -> økt fysisk styrke og bedret helse (De som mobber er da også ofte større og sterkere enn andre) Moderert av ressurstilgang (aktiveres ved mangel på ressurser) Bedret tilgang på jobber/aktiviteter som gir tilgang til slike ressurser Rykte som tøff -> minimering av direkte kostander ved konflikter (men også reduserte nivåer av stresshormoner) Mindre forkjølte, sår hals, hosting og pusteproblemer (Fekkes et al., 2004; Wolke et al., 2001) God mental helse, lederegenskaper og sosial kompetanse

12 Sannsynlige funksjoner knyttet til mobbing av andre (Volk et al., 2012, 2015) 2. Individuelle (seksuelle/reproduktive) Gjennom «display» trekk/egenskaper som evolusjonært er attraktivt for det motsatte kjønn Gutter: fysisk styrke, dominans og materielle goder kan gi økt tilgang på seksualpartnere -> økt sannsynlighet for reproduksjon Jenter: fysisk attraktivitet, seksuell tilgjengelighet Tidligere pubertale, tidligere oppstart av stevnemøter («dating») men, attraktive også mer utsatt for å bli mobbet direkte og indirekte (Cunningham et al., 2010; Volk et al., 2006) Kontrollerende overfor partner (Mate Retention Tactics)

13 Sannsynlige funksjoner knyttet til mobbing av andre (Volk et al., 2012, 2015) 3. Grupperelaterte Oppnå dominant posisjon / sosial status i en gruppe (hierarki) Dominante posisjoner kan gi en rekke fordeler i sosial grupper, dyader og allianser Påvirke, overtale og tvinge andre til å gi fra seg verdifulle ressurser eller skaffe slike Manipulere andre tilstedeværendes syn på bestemte personer (endre andres oppfatninger om hva som er legitimt) Relativt klare kjønnsforskjeller i midlene som benyttes ved mobbing for å oppnå dominans (Kolbert & Crothers, 2003; Volk et al., 2006)

14 Sosiale hierarkier: Dominans og eminens (Kolbert & Crothers, 2003) Hos arter hvor det er stor grad av samarbeid er det evolvert dominanshierarkier hvor det eksisterer en klar «hakkeorden» (maktrelasjoner) blant medlemmene for å dempe kostnadene ved bruk av aggresjon. Barn (spesielt gutter) etablerer dominanshierarkier gjennom aggressiv lek (Eng: Horseplay og Rough-and-tumble play) uten at relasjonen svekkes Men dominanshierarkier synes fortrinnsvis å etableres og opprettholdes gjennom mobbing av andre (men også gjennom å utmerke seg på enkelte områder) Signalisering underdanighet/ydmykhet som respons på dominans Når dominant sosial posisjon først er opprettet forventes mindre bruk av de mest kostbare formene for aggresjon

15 Mobbing med seksuelt innhold (vedvarende seksuell trakassering) Noen typer mobbing omfatter handlinger med seksuelt innhold som er uønskede og ubehagelige (skremmende, krenkende, eller plagsomme) Verbalt, digitalt, indirekte, fysisk (berøring/tvang) Mobbing med seksuelt innhold blir mer utpreget i ungdomsårene Sterkere seksuell konkurranse. Korttidsseksuell orientering. Gutter trakasserer mer enn jenter, men mest vanlig er trakassering av personer av samme kjønn (Kennair & Bendixen, 2012) Nedrakking av konkurrenter kan konseptuelt skilles fra «Appellering» (anmodning) (Bendixen & Kennair, 2017)

16 Implikasjoner for forebygging Fordi mobbing er et uttrykk for en adaptasjon bør man ikke la partene «ordne opp» selv (møter, megling, etc.) Nødvendige endringer av miljøbetingelsene Intensivere tilsyn og effektiv inngripen Aktiv organisering av arbeid i klassen for å unngå konstellasjoner med de samme aktørene når det er fastlåste maktrelasjoner For mobber: Fokus på alternative (akseptable) måter å oppnå sosial status på (eminens) Selvpromoterende strategier mer effektivt enn nedrakking (Schmitt, 2002) Gi elever kunnskap om dominanshierarkier og veiledning i navigering i disse? (Kolbert & Crothers, 2003)

17 Anbefalte referanser Archer, J. (2004). Sex differences in aggression in real-world settings: A meta-analytic review. Review of General Psychology, 8, doi: / Ball, H. A., Arseneault, L., Taylor, A., Maughan, B., Caspi, A., & Moffitt, T. E. (2008). Genetic and environmental influences on victims, bullies and bully-victims in childhood. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 49(1), doi:doi: /j x Bendixen, M., & Gabriel, U. (2013). Social judgment of aggressive language: Effects of target and sender sex on the evaluation of slurs. Scandinavian Journal of Psychology, 54(3), doi: /sjop Bendixen, M., & Kennair, L. E. O. (2015). Revisiting judgment of strategic self-promotion and competitor derogation tactics. Journal of Social and Personal Relationships, 32(8), doi: / Bendixen, M., & Kennair, L. E. O. (2017). Advances in the understanding of same-sex and opposite-sex sexual harassment. Evolution and Human Behavior, 38(5), doi: Bendixen, M., Kennair, L. E. O., & Grøntvedt, T. V. (2016). En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Retrieved from Trondheim: Buss, D. M., & Dedden, L. A. (1990). Derogation of competitors. Journal of Social and Personal Relationships, 7, Campbell, A. (2004). Female competition: Causes, constraints, content, and context. The Journal of Sex Research, 41, Kennair, L. E. O., & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33(5), doi: /j.evolhumbehav

18 Referanser (forts.) Kolbert, J. B., & Crothers, L. M. (2003). Bullying and evolutionary psychology. Journal of School Violence, 2(3), doi: /j202v02n03_05 Schmitt, D. P. (2002). A meta-analysis of sex differences in romantic attraction: Do rating contexts moderate tactic effectiveness judgments? British Journal of Social Psychology, 41, Schmitt, D. P., & Buss, D. M. (1996). Strategic self-promotion and competitor derogation: Sex and context effects on the perceived effectiveness of mate attraction tactics. Journal of Personality and Social Psychology, 70, Trivers, R. (1972). Parental investment and sexual selection. In B. Campbell (Ed.), Sexual selection and the descent of man, (pp ). Chicago: Aldine. Volk, A. A., Camilleri, J. A., Dane, A. V., & Marini, Z. A. (2012). Is adolescent bullying an evolutionary adaptation? Aggressive Behavior, 38(3), doi:doi: /ab Volk, A. A., Dane, A. V., Marini, Z. A., & Vaillancourt, T. (2015). Adolescent bullying, dating, and mating:testing an evolutionary hypothesis. Evolutionary Psychology, 13(4), doi: / Volk, A. A., Farrell, A. H., Franklin, P., Mularczyk, K. P., & Provenzano, D. A. (2016). Adolescent bullying in schools: An evolutionary perspective. In D. C. Geary & D. B. Berch (Eds.), Evolutionary perspectives on child development and education (pp ). Cham: Springer International Publishing.

19 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?