Forekomsten av mobbing i Agder - ulike forståelser av bakgrunnen for mobbing -

Transkript

1 Forekomsten av mobbing i Agder - ulike forståelser av bakgrunnen for mobbing - Geir Møller Arendal 23. mai

2 Spørsmålsformulering i Ungdata Mobber Mobbet Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Hender det at du er med på plaging eller trusler mot andre unge via Internett eller mobil? Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Blir du selv utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via Internett eller mobil? Månedlig eller oftere

3 Fysisk aggresjon og relasjonell aggresjon Fysisk aggresjon: slag, spark, knuffing, direkte nedsettende karakteristikker Relasjonell aggresjon: ignorering, utestengelse, baktaling, ryktespredning Relasjonell aggresjon mer vanlig jo eldre man blir (ungdom blir mer raffinerte i sine teknikker) Internett er en arena for relasjonell aggresjon (cyber bullying/aggression) Relasjonell aggresjon kan være vanskeligere å måle eller fange opp i undersøkelser

4 Forekomst av mobbing De fleste er både mobbere og mobbet Høyeste forekomst i 9. klasse Store variasjoner mellom skoler

5 Det handler kanskje ikke bare om å mobbe eller bli mobbet, men vel så mye om å være involvert i mobbing Ungdata Agder ,4 Ingen involvering 37,9 Sjeldent involvert 8,3 Både mobber og mobbet 0,8 Bare mobber 6,6 Bare mobbet Månedlig eller oftere

6 Forekomst av mobbing etter klassetrinn (månedlig eller oftere) 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 7% 7% 6% 1% 6% 1% 1% 5% 1% 9% 8% 8% 6% 6% 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg 2 og 3 Bare mobbet Bare mobber Både mobber og mobbet Ungdata Agder 2016

7 Variasjon i mobbing på skolene 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 9% Andel elever involvert i mobbing, ungdomsskole 25% 16% 40% 30% 20% 10% 0% 2% Andel elever involvert i mobbing, vgs 35% 12% Ungdata Agder 2016

8 Teoretiske perspektiver på mobbing Mobbing skyldes personlige trekk Mobbing skyldes gruppeeffekter Mobbing skyldes strukturer i miljøet

9 «Jeg har aldri i hele mitt liv blitt mobbet, og jeg aner ingenting om hvor fælt det må være. Men jeg vet altfor mye om hvordan det er å være en mobber. Jeg var en mobber. Hvorfor? Jeg kan ikke helt svare på det. Kanskje for å overleve. Mobbe eller å bli mobbet? Jeg har gitt en jente spiseforstyrrelser, og det er noe jeg aldri kan tilgi meg selv for. Det begynte da jeg var en 11 år gammel forvirret jente. Alt var slett ikke i orden. Jeg følte meg glemt, misforstått og det føltes som om foreldrene mine ikke brydde seg om meg. Jeg var "pubertalsk" og trist. Da jeg mobbet føltes det som om jeg endelig kunne kontrollere noe, eller noen. Jeg fikk oppmerksomhet, og jeg og vennene mine ble mer sammensveiset. Vi var onde sammen, men vi hadde et innmari godt samhold. Det triste er at jo mer sammensveiset vi ble, jo verre ble det for henne.» Kilde: Aftenpostens nettutgave 18.des.2014

10 Forfatteren peker på minst tre forklaringer på hvorfor hun mobbet. hun følte seg glemt, misforstått og at foreldre ikke brydde seg for å få oppmerksomhet og for å skape et indre samhold i jentegjengen hun stod overfor et valg mellom å mobbe eller bli mobbet, eller å «overleve» eller ikke Individperspektivet Gruppeperspektivet Strukturperspektivet

11 Individperspektivet Det er avvikende aggressiv atferd som gjør at noen mobber, samtidig er det bestemte personlighetstrekk som øker risikoen for å bli mobbeoffer. Gruppeperspektivet Det er den interne dynamikken i en gruppe og mellom en gruppe og omgivelsene som er opphavet til mobbing (felles fiende for å skape indre samhold) Strukturperspektivet Det er bestemte trekk ved strukturen (hierarkiet, gruppedannelse etc.) som gir grobunn for mobbing

12 Individperspektivet Mobber Mobbeoffer Strukturperspektivet Høy sosial status Familieforhold Personlige egenskaper Statusambisjoner Mobber Mobbeoffer Frykt for statustap Lav sosial status

13 Status og mobbing - to empiriske undersøkelser - «Resultatene viser at det er en sammenheng mellom statusmål og relasjonell aggresjon. Dette indikerer at ungdom med sterk behov for å oppnå status, er mer tilbøyelige til å involveres i relasjonell aggresjon» (Tove Falk 2017). Statusbehov relasjonell aggresjon «Utøvelse av relasjonell aggresjon predikerer i løpet av ungdomstiden økt sosial status» (Cillessen og Mayeux (2004).. Relasjonell aggresjon økt status

14

15 Individuelle handlinger påvirkes av kollektive normer (strukturer) Mobbing er en individuell strategi enkelte barn/unge bruker for å oppnå sosial status. Det varierer hvorvidt barn tar i bruk mobbing som strategi (noen barn er villige til å ta i bruk ondskapsfulle virkemidler) Omgivelsenes aksept av mobbing som strategi Det varierer hvor effektivt mobbing er. I klasser/miljøer hvor mobbing gir forventede resultater for mobberen, får mobbing grobunn. Tilbøyelig til å ta i bruk mobbing for å oppnå sosiale mål Kilde: Berger og Caravita (2016): «Why do early adolescents bully? Exploring the influrence of prestige norms on social and psychological motives to bully.»

16 Kjennetegn ved ungdom i Agder som er involvert i mobbing Sosiale faktorer som gir økt sannsynlighet for å bli involvert i mobbing: Liten vennekrets Jo viktigere ytre statussymboler er Hvor godt det kollektive skolemiljøet er

17 Hva kjennetegner ungdom som er involvert i mobbing og skoler med mye mobbing? Risiko Atferdsproblemer Dårlige relasjoner til foreldre Lav mestringstro Legger vekt på at ytre trekk gir status* Dårlige relasjoner til skolen Beskyttelse Foreldrestøtte Gode vennerelasjoner* Godt skolemiljø* Gjensidig mobbing Mobber Mobbet Exp(B) Sign Exp(B) Sign Exp(B) Sign Kjønn: gutt 1,387 ** 1,669 0,548 *** Klasse: 8. klasse (referanse) - *** - - *** - 9. klasse 1,048 0,785 0, klasse 0,675 ** 0,812 0,595 *** Atferdsproblemer 1,128 *** 1,070 ** 1,039 ** Alkoholbruk 1,093 1,419 (*) 1,199 * Mestringstro 0,691 *** 1,116 0,746 *** Status: ytre 1,754 *** 1,559 * 1,512 *** Status: indre 0,828 * 1,294 1,007 Status: rusbruk 1,019 1,025 1,049 Foreldrerelasjon (dårlige relasjoner) 1,397 *** 1,335 * 1,305 *** Foreldrestøtte 0,694 *** 0,913 0,734 *** Alkoholregler 0,672 ** 1,652 0,758 (*) Vennerelasjoner 0,758 *** 0,750 (*) 0,634 *** Vennestruktur: Én eller to faste venner (referanse) - *** - - *** - Én eller to faste venner som ofte er med i en gruppe andre ungdommer 1,406 * 2,671 0,734 (*) - En vennegjeng som holder sammen 0,743 * 2,621 (*) 0,537 *** - Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med 0,876 2,760 0,861 - Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende 1,305 2,078 1,358 Constant 0, ,017 Nagelkrerke R 2,330,149,230 Ungdata Agder 2016

18 Sannsynlighet for å være involvert i mobbing Sannsynligheten for å delta i mobbing avhengig av elevenes vurdering av vennerelasjoner 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 18% 15% 12% 9% Aldri Sjeldent Av og til Ofte Vennerelasjoner ( Jeg kan finne noen å være sammen med hvis jeg vil ) Ungdata Agder 2016

19 Sannsynlighet for å være involvert i mobbing Sannsynligheten for å delta i mobbing avhengig av elevenes vurdering av klær og utseende som statussymbol 25% 20% 21% 15% 14% 10% 8% 5% 3% 5% 0% 1 (redusert status) (økt status) Vurdering av ytre egenskaper (klær og utseende) som status Ungdata Agder 2016

20 Sannsynlighet for å være involvert i mobbing Sannsynligheten for å delta i mobbing avhengig av skolemiljøet (elevenes tilknytning til skolen) 14% 12% 12% 10% 9% 8% 6% 6% 4% 2% 0% lavest verdi Middels verdi Høyest verdi Skoletilknytning (aggregert) Ungdata Agder 2016 (skoletilknytning/-miljø målt som elevenes aggregerte opplevelse av relasjonen til skolen)

21 Ungdomsskole Vgs Ungdata Agder 2016 Elevenes vurdering av klær og utseende som statussymbol 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 17% Andel elever som oppgir at moteriktige klær gir økt status 37% 51% 37% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 10% 34% 54% 37%

22 Ungdomsskole Vgs Ungdata Agder 2016 Variasjon i elevenes skoletilknytning Andel elever med god skoletilknytning (4-5 faktorer av totalt 5) 100% 90% 80% 60% 60% 71% 40% 20% 0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62% 83% 70%

23 Konsekvenser av mobbing Psykiske plager Skolevegring/skolefravær Skoleresultater

24 Konsekvenser av mobbing (Læringsmiljøsentret/RKBU: «Å bli utsatt for mobbing») Psykiske plager Selvtillit Depressive symptomer Psykosomatiske plager (hodepine, søvnproblemer) Symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) Selvskading/selvmordsrisiko Atferdsproblemer/rusproble mer Skolekarakterer Generelt tyder mye på at mobbing gir dårligere skoleresultater Skolevegring-/fravær Redsel for å gå på skolen Skolen mister sin funksjon som en sosial arena

25 Involvert i mobbing og karakterer Norskkarakterer - ungdomsskolen 45% 40% 43% 39% 35% 30% 25% 20% 15% 23% 30% 33% 28% 23% 16% 30% 26% 26% 26% 25% 20% 10% 8% 5% 0% 4% Ikke involvert Mobber Mobbet Både og Kar 1-2 Kar 3 Kar 4 Kar 5-6 Ungdata nasjonalt, (21 kommuner) N= ca

26 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Involvert i mobbing og karakterer Norskkarakterer - vgs 5% 26% 43% 26% 12% 32% 41% 42% 15% 7% 27% 24% 25% 21% 36% Ikke involvert Mobber Mobbet Både og Kar 1-2 Kar 3 Kar 4 Kar % Ungdata nasjonalt, (21 kommuner) N= ca. 8000

27 Involvert i mobbing og karakterer Mattekarakterer - ungdomsskolen 35% 30% 25% 26% 32% 31% 27% 25% 25% 23% 29% 29% 28% 27% 24% 25% 20% 19% 19% 15% 10% 12% 5% 0% Ikke involvert Mobber Mobbet Både og Kar 1-2 Kar 3 Kar 4 Kar 5-6 Ungdata nasjonalt, (21 kommuner) N= ca

28 Involvert i mobbing og karakterer Mattekarakterer - vgs 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 27% 28% 24% 22% 36% 29% 27% 27% 25% 25% 24% 23% 25% 25% 21% 14% 0% Ikke involvert Mobber Mobbet Både og Ungdata nasjonalt, (21 kommuner) N= ca. 8000

29 Årsak og virkning Involvert i mobbing Skoleprestasjoner X-faktor Liu m.fl. (2014): Finner at det å være utsatt for mobbing på tidspunkt 1, gir dårligere skoleprestasjoner på tidspunkt 2. Resultatene tyder på at det å være utsatt for mobbing har en direkte effekt på skoleprestasjoner

30 Hvordan håndtere mobbing

31 Hva gjør lærerne? Undersøkelse i Tyskland og Østerrike 1 Ignorering Overse mobbing, mobbing er naturlig og ungdom håndterer det best seg imellom Frekvens: 0% Autoritære reaksjoner straff i form av irettesettelse, frata mobberen goder, innkalle foreldre, bytte skole etc. (nulltoleranse) Frekvens 82 % Pedagogiske tiltak mot mobber Stimulere til empati hos mobberen Frekvens 44% Styrke mobbeofferet Hjelpe mobbeofferet i å håndtere tidligere og fremtidige hendelser Frekvens 27 % Involvering av andre voksne Informere foreldre; konferere med andre lærere eller miljøarbeidere Frekvens: 40% Flere strategier samtidig Mest vanlig kombinasjon: autoritær reaksjon og hjelp til mobbeoffer. Kilde: Burger m.fl. (2015): How teachers respond to school bullying: An examination of self-reported interventions strategy use, moderator effects and confurrent use om multiple strategies.

32 Men hva med den skjulte mobbingen? Metode for å oppdage mobbing Metode for samtale om samspill

33 Skolemiljø «Den forskningen som er, viser at det er en sammenheng mellom skolemiljø preget av mobbing og strenge og straffende disiplineringsmetoder. Som regel er undervisningen dårlig, klasserommene uorganiserte og elevenes atferd kan karakteriseres som antisosial.» Godt skolemiljø: - Trygghet (regler og normer om trygghet for den enkelte) - Relasjoner (stabile og trygge relasjoner) - Undervisning og læring (god pedagogikk) - Institusjonelle omgivelser (fysiske forhold) - Skoleutvikling (både faglig og sosial utvikling for elevene) + Autoritativ klasseledelse (støtte og kontroll)

34 Hvis mobbing handler om strukturer og normer i miljøet, vil individuell intervensjon ha begrenset eller bare kortvarig virkning Mobbingen endrer seg fra åpen til skjult mobbing Mobbingen oppstår med nye (eller gamle) aktører involvert Den smale og brede mobbestrategien Den smale strategien Avdekking og håndtering av konkrete episoder Kombinert håndtering: Involvering av både mobber, offer og andre voksne. Vær forsiktig med straffereaksjoner fordi alle kan være offer Viktigste effekten: vise at noen reagerer Den brede strategien (skolemiljø) Generell forståelse av bakgrunnen for mobbing (skoleansatte) Læring og refleksjon rundt sosiale relasjoner, normer og verdier (elever og foreldre) Klasseledelse i vid forstand (den autoritative som balanserer støtte og kontroll)