Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser"

Inga Kristiansen
10 år siden
Visninger:

1 Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern

2 Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer til trekk ved den enkelte, som tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en psykisk, fysiologisk eller biologisk funksjon. Funksjonshemning viser til hvordan en persons praktiske livsførsel er vesentlig begrenset på grunn av funksjonshemmende forhold i omgivelsene, skapt i relasjonen mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelsene

3 Omsorgssvikt Foreldre eller den som har omsorg for barnet utsetter det for psykiske og/eller fysiske overgrep, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/ eller psykiske helse og utvikling er i fare (Killén) Vanskjøtsel Fysiske overgrep Psykiske overgrep Seksuelle overgrep Å være vitne til vold i hjemmet

fysiske og/ eller psykiske helse og utvikling er i fare (Killén) Vanskjøtsel

4 Forekomst ikke alltid så enkelt å måle Hvem er inkludert Typer studier Befolkningsstudier (lav svarprosent, ungdom som ikke går på videregående skole) Barneverns befolkningen, anmeldte forhold, sykehus studier (de som ikke anmeldes) Retrospektive studier (utvalg i befolkningen) Årsaksretning Funksjonsnedsettelse årsak til vold, eller vold årsak til funksjonsnedsettelse

anmeldte forhold, sykehus studier (de som ikke anmeldes) Retrospektive studier (utvalg i

5 Forekomst høyere prevalens og økt risiko Barn med atferdsproblematikk har mange ganger høyere risiko for å bli utsatt for forsømmelse, fysisk, emosjonell og seksuell vold Barn med utviklingshemming. Hyppigere forekomst av fysisk og emosjonell vold (?) og risiko (seksuelle overgrep) er høyere for Barn med store/omfattende funksjonsnedsettelser mer utsatt enn de med mindre (?) Jenter med iq over 70 oftere utsatt for seksuelle overgrep Gutter med alvorligere former for utviklingshemming oftere utsatt for seksuelle overgrep Barn og unge med nedsatt syn og hørsel rapporterer oftere om seksuelle overgrep enn de som ikke har slike utfordringer

) og risiko (seksuelle overgrep) er høyere for Barn med store/omfattende funksjonsnedsettelser mer utsatt enn de med mindre (?

6 Barn med funksjonsnedsettelser er eldre når overgrep oppdages / rapporteres Forskjellen mellom gutter og jenter er langt mindre enn i befolkningen for øvrig der jenter langt oftere rapporteres å ha vært utsatt for seksuelle overgrep Utsettes for flere former for vold Utsettes oftere for gjentagende vold Det vanligste er vanskjøtsel /forsømmelse Foreldre og nær familie er oftest utøvere Skjer oftest i barnets hjem / bosted

for seksuelle overgrep Utsettes for flere former for vold Utsettes oftere for gjentagende vold Det

7 For lav rapportering 1/30 av overgrepstilfellene rapportens mot 1/5 der barnet ikke har en funksjonsnedsettelse Vanskelig å oppdage overgrep og omsorgssvikt hos et barn med utfordrende atferd eller kommunikasjonsutfordringer. Vanskelig å forestille seg at noen vil begå for eksempel seksuelle overgrep mot barn med nedsatt funksjonsevne. Underrapportering fra barn og unge selv, kommunikasjonsproblemer, skyldfølelse, redsel for å bli overlatt til seg selv, frykt for å måtte flytte vekk fra familien, opplevelse av at de må tolerere overgrep for å bli akseptert og likt eller elsket

Vanskelig å forestille seg at noen vil begå for eksempel seksuelle overgrep mot barn med nedsatt funksjonsevne.

8 Risikofaktorer Avhengighet av assistanse til vask, stell, påkledning Kontakt med mange omsorgsutøvere Manglende kunnskap om normal voksenatferd Kommunikasjonsvansker Sosial eller fysisk isolasjon fra jevnaldrende Medbeboere eller medelever i avlastningsbolig eller institusjon Utslitte foreldre Manglende evne til å flykte

Kommunikasjonsvansker Sosial eller fysisk isolasjon fra jevnaldrende Medbeboere

9 Ikke-verbale signaler Tap av appetitt Søvnvansker Gråt/skrik Mareritt Sinne Introvert atferd Apati Selvskading Depresjon

10 Forhold som må vurderes ved mistanke Hvordan ivaretas barnet og dets behov av foreldrene Får barnet tilstrekkelig tilsyn, medisiner og behandling Hva skyldes funksjonsnedsettelsen og hva kan skyldes omsorgssvikt Har barnet en funksjonsnedsettelse eller ikke Hvilke hjelpetiltak skal barnevernet dekke og hva skal dekkes av andre etater etc.

funksjonsnedsettelsen og hva kan skyldes omsorgssvikt Har barnet en

11 Hvorfor rapporterer ikke hab.tjenesten? Rapportere er siste utvei etter at alle andre tiltak var forsøkt Største hindringer var: Nærheten mellom ansatte og barnets familie, ser at foreldrene sliter og utslitt og føler sympati Utfordringen når barna er funksjonshemmede er at det blir et stort fokus på hvor krevende de er for foreldrene, og så blir barna litt borte. Det er krevende når man skal undersøke om omsorgsevnen er god for et funksjonshemmet barn. Det blir fort at man tenker: Hvordan skal noen klare dette, dette barnet er jo så krevende. (saksbehandler, kommunalt barnevern)

foreldrene sliter og utslitt og føler sympati Utfordringen når barna er funksjonshemmede er at det blir et stort fokus på hvor krevende de er for

12 Største hindringer var: Habiliteringsidealer Godt arbeid og suksess i habliteringsarbeidet, krever at det ikke er problemer /konflikter som hindrer samarbeidet mellom hab.tjenesten og familien Kulturelle ideer om familien Vanskelig å tenke seg at noen er slemme mot barn, særlig når de er ekstra sårbare. Ønsker ikke å «se» Mangel på bevis, usikkerhet Hva vil skje med samarbeidet hvis de tar feil Usikkerhet knyttet til hva som vil skje med barnet hvis saken rapporteres, hvis barnet overlates til barnevernet vil det da får adekvat oppfølging

tjenesten og familien Kulturelle ideer om familien Vanskelig å tenke seg at noen er slemme mot barn, særlig når de er ekstra sårbare.

13 Ser ikke barnet til daglig lettere hvis andre melder Team arbeid som hinder det må være konsensus, vanskelig å melde hvis ikke alle er enige Kjønnsstereotype eller funksjonshemmingsstereotype forestillinger om riktig atferd, voldsomme gutter og seksualiserende jenter blame the victim Rapporterte når Synlige bevis og alvorlighet Vold og Seksuelle overgrep lettere å rapportere enn vannskjøtsel Barnet kunne sette ord på egne opplevelser

atferd, voldsomme gutter og seksualiserende jenter blame the victim Rapporterte når Synlige bevis og

14 Takk Litteratur Fisher, M.H. et al (2008): child abuse among children with disabilities: what we know and what we need to know. International Review of research in mental retardation, vol 35 Kvam M.H. (2005): Experiences of Childhood Sexual abuds among visually impaired adults in Norway: prevalence and Characeristics. Journal of visual impariments and Blindness Kvam M.H. (2000): is sexual abuse of children with disabilities disclosed?.. Child Abuse and Neglect vol 24 Jones L. et l (2012): Prevalence and risk of violence against children with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. The Lancet vol 380 Mallén A. (2011): it s like piecing together small pieces of a puzzle. Difficulties in reporting abuse and neglect of disabled children to the social services. Journal of Scandinavian studies in criminology and crime prevention vol 12 Gundersen t. m.fl. (2011) Ansvarsdeling til barns beste. Barn og unge med funksjonsnedsettelser i barnevernet. NOVA rapport 17/11 Stang E.G. m.fl. (2013): Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. NOVA rapport 3/13

et l (2012): Prevalence and risk of violence against children with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. The Lancet vol 380 Mallén A.

Like dokumenter

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt