Barn med bekymring for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep

Transkript

1 Barn med bekymring for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep Arne K. Myhre Barnelege / førsteamanuensis Barne- og ungdomsklinikken / RVTS Midt / St. Olavs hospital NTNU 1

2 Child maltreatment Samlebegrep for alle typer vold, overgrep og omsorgsvik som rammer barn. WHO: alle former for fysisk og emosjonell vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vanskjøtsel og kommersiell utnyttelse. Andre begreper: Abuse and neglect Barnemishandling Overgrep (aktiv mishandling) og omsorgssvikt (passiv mishandling) 2

3 Overgrep og omsorgssvikt brudd FYSISK mat / klær hjerneskader skole bløtdelsskader sikkerhet forbrenninger medisinsk tilsyn (SEKSUELT) OVERGREP terrorisere dumme ut sammenligne fornærme PSYKISK OMSORGSSVIKT kjærlighet støtte anerkjenne stimulere NB! Ofte overlapp barnet utsatt for flere typer traumer 3

4 Tre fakta om overgrep mot barn Mange barn blir utsatt Har store konsekvenser for helse og andre forhold seinere i livet - giftig stress Majoriteten blir ikke oppdaget Har et stort forbedringspotensial med tanke på avdekking og håndtering. 4

5 NOVA 2007: vel 7000 avgangselever i videregående fra hele landet Vold: Minst et tilfelle av vold fra en forelder: 25% (mild vold: oftere mor enn far og oftere mot jenter enn gutter) Grov vold fra minst en foreldre: 8% Grov vold fra begge foreldre: 2% Vitne til vold Vitne til minst en foreldre utsatt for vold: 10% (oftest mor) Vitne til minst et tilfelle av grov vold mot en foreldre: 6% (oftest mor) 5

6 Seksuelle overgrep Milde (beføling og onanering, ikke blotting): 22% jenter og 8% gutter Grove (andre former for uønsket sex): 15% jenter og 7% gutter Voldtekt/forsøk: 9% jenter og 1% gutter Kjønnsdimensjonen: Offer: 85% jenter, 15% gutter Utøver: 99% menn vsv. jenter vsv. gutter Majoriteten av offer i tenårene (83%) Mange utøvere i tenårene (44%) 6

7 Prevalens - høyinntektsland Fysisk barnemishandling: 5 35 % opplever alvorlig vold fra omsorgsperson. Norge 8 % (NOVA 2007). Alvorlig emosjonell mishandling: 4-9 % (Sverige, USA, UK). Penetrerende seksuelle overgrep: 5 10 % jenter, 1 5 % gutter. Ikke - penetrerende % jenter og 5 15 % gutter. Omsorgssvikt 6 12 % Vitne til IPV 8 25 %. Norge 10 % (NOVA 2007) Gilbert R et al. Burden and consequences of child maltreatment in high income countries. Lancet 2009; 373:

8 ACE studien Middelklasse, medlemmer av Kaiser Permanente. Kommer til årlig undersøkelse. Ca personer Kartla følgende 10 traumer i barndom prevalenstall i parentes: Emosjonelle overgrep (11%) Fysiske overgrep (28%) Seksuelle overgrep med kontakt (22%) Mishandling av mor (13%) Rusmisbruker i husholdning (27%) Fengslet i husholdning (6%) Kronisk psykiatrisk lidelse i husholdning (17%) Ikke oppdradd av begge biologiske foreldre (23%) Fysisk neglect (10%) Emosjonell neglect (15%) 1/3 hadde ACE score 0 6% >= 4 8

9 ACE - metode Retrospektiv analyse: Dagens helse og velbefinnende studert i forhold til ACE score. Prospektivt: Følge kohorten framover for å se på ACE score mot legebesøk, sykehusinnleggelser, legemiddelbruk og død. ACE og kronisk depresjon 9

10 10 Fravær Økonomi Arbeid > 2 d dårlig dårlig

11 Samleie Svanger 15 år skap Farskap 11

12 12

13 Vold og overgrep kan gi hjerneskade Ber barnevernet handle kjappere Omsorgssvikt kan gi barn varige hjerneskader, viser nye forskningsmetoder. Nå ber flere fagfolk barnevernet gripe inn tidligere ved omsorgssvikt. «Barnehjernevernet» Converging evidence from neurobiology and epidemiology suggest that early life stress causes enduring brain dysfunctions that affects health and quality of life throughout the lifespan. Magne Raundalen Cortisol / HPA aksen 13

14 Helsevesenet kan bidra til riktig diagnose, tidlig intervensjon, behandling og forebygging. Målsettingen er å stoppe negativ utvikling på et så tidlig stadium som mulig. 14

15 Samarbeid med andre etater dette er ikke «one man show» Rapporteringsplikt til Barnevernet, på eget initiativ «dersom det er grunn til å tro at barn utsettes for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt i hjemmet», jmf. Barnevernsloven og Helsepersonell loven Avvergeplikten, rapporteringsplikt til politi (Straffeloven og Helsepersonell loven) Barnehus: En arena for tverrfaglig samarbeid Helsevesenet består av mange komponenter (somatikk, psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste) 15

16 Oppfølging: samtale med rådgiver i forkant og etterkant av undersøkelsen Barnevern, politi, øvrige hjelpeapparat, Burde lege være med på avsluttende samråd? 16

17 Samarbeid mot politiet Legeerklæring med kopi DRK Tilbud til flere politidistrikter Mest benyttet av Sør - Trøndelag og Nord - Trøndelag Møte med politijurist (ST) og BH-rådgiver hver 6 uke. Diskuterer barn vi har hatt til us, erklæringer, fritak fra taushetsplikt, annet i forhold til helse og juss. Burde dette bli et tilbud til alle politidistrikter? Eventuelt bruk av Videokonferanse? 17

18 Hvordan kan helsepersonell hjelpe Må tenke på og mistenke problemet (vite om tegn og symptomer osv) Dersom mistenker må handle adekvat Stille de riktige spørsmål Rekvirere de riktige undersøkelser Jobbe riktig tverrfaglig Gi riktig oppfølging (inklusive strafferett og barnevern) 18

19 Prevalens estimater for Sør - Trøndelag Grov vold 8% Vitne til grov vold 6% Grove SO 10% Total viktimisering 15%?? Sør Trøndelag: barn < 18 år 15% viktimisering: 9900 barn?? 15 % viktimisering pr år: 550 barn pr år (betydelig underestimat) 19

20 Insidenstall vold og overgrep 2012 Overgrepsenheten 2012: 123 medisinske us Sør-Trøndelag 65 Barnehuset 2012: Avhør Sør Trøndelag 168 Politiet 2012: Anmeldelser barn < 18 Sør Trøndelag 364 Barnevernet 2012:? Systemet fanger pr år? 400/550 ca 70%?? 20

21 NOVA studien Info om kontakt med hjelpeapparatet (Barnevern, BUP eller PPT) Milde krenkelser 14% En type grov krenkelse 33% To typer grove krenkelser 45% Tre typer grove krenkelser 62% Kanskje er vi kommet så langt at vi får kontakt med en god del, men utfordringen er kvaliteten på det vi gjør? Kvalitet i de enkelte tjenester, men også i det tverrfaglige samarbeidet. 21

22 Så hvordan er situasjonen i Norge? Myhre MC, Lindboe A, Dyb G. Oppdager sykehusene barnemishandling NKVTS saker utredet ved norske barneavdelinger 2009 med mistanke om barnemishandling 23 (55 %) meldt til Barnevernet 12 (29 %) meldt til Politi Svært få henvist til BUP, medisinsk oppfølging osv Har ikke data for seksuelle overgrep, primærhelsetjenesten osv. 22

23 Så hvordan kan pasientforløp hjelpe? Oversiktlig og systematisk. «Skog» av prosedyrer både lokalt, regionalt og nasjonalt: Behov for opprydding Lett å finne fram Informasjon kan lett deles mellom de forskjellige aktører 23

24 Hvordan arbeider vi ved BUK: Undersøkelsens formål: Rettsmedisinsk: Dokumentasjon og veiledning til politi/påtalemyndighet og domstol. Helsemedisinsk: Kartlegging av helsemessige forhold, risikofaktorer i forhold til sykdomsutvikling. Viderehenvisning og iverksetting av tiltak 24

25 Rettsmedisin Akutte undersøkelser (sjelden) Ikke akutte undersøkelser (vanlig) Ofte snakk om å samholde historien med symptomer og funn. Funn av «gamle» skader genitalt. Funn av kroppslige arr og sammenlikning av disse mot historien. Kartlegging av symptomer opp mot historie Skriving/kvalitetssikring av legeerklæringer, oppmøte i retten. 25

26 Helsemedisinsk Både somatisk og psykisk helse Atferdsproblemer (ADHD, seksualisert adferd) Angstproblemer, komponenter av PTSD Ernæringsproblemer Avføring og vannlating Smerteproblemer Diverse funksjonelle tilstander Underbehandling av kronisk sykdom Tannhelse Kompetent barnemedisinsk undersøkelse vil kunne utgjøre et vesentlig bidrag i forhold til videre oppfølging og behandling 26

27 Risiko- og beskyttelsesfaktorer må ha en holistisk tilnærming til barnet og dets omgivelser 27

28 Mellomstilling Barne(hjerne)vernet Jmf. Magne Raundalen: Barnehjernevernet!!! NOU om utviklingsfremmende tilknytning Viktig samarbeidspartner for denne målgruppen 28

29 29 Statusrapport 2010