VOLD, SEKSUELLE OVERGREP, OMSORGSSVIKT TOMAS SØRBØ, LEGE BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN

Transkript

1 VOLD, SEKSUELLE OVERGREP, OMSORGSSVIKT TOMAS SØRBØ, LEGE BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN

2 GENERELT OM BARNEMISHANDLING HVORDAN AVDEKKE BARNEMISHANDLING KONTAKT MED ANDRE INSTANSER

3 Bakgrunn: Sosialpediatri Når levevilkår, sosiale relasjoner og livssituasjon blir en problemstilling barnelegen må ta stilling til Fordi barns helse og utvikling er avhengig av god og trygg omsorg. Vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt

4 Sosialpediatri 2 LIS, 1 overlege Sykpleiere med sosialpediatrisk kompetanse Barnerøntgen med spesiell interesse Oppgaver Barnehuset, rettsmedisinske undersøkelser av barn Akutte og ikke- akutte problemstillinger på sykehus Tilsyn andre avdelinger/mulighet for konferering Kontakt med politi og barnevern

5 Bakgrunn «Det er vel kjent at helsevesenet i dag bare oppdager en brøkdel av barn utsatt for vold og overgrep. Årsaken synes å være mangel på kompetanse og erfaring hos helsearbeidere. Dette gjelder så vel primærsom spesialisthelsetjenesten. Det er i tillegg viktig å merke seg at ikke alle barn som utsettes for vold/overgrep kommer til helsevesenet også fordi situasjonen ikke oppdages i miljøet rundt barnet» HOD, 2014 Oppdragsdokumentet til sykehusene i 2016: Etablere gode rutiner for avdekking av vold og misbruk Sikre tilstrekkelig kompetanse Sosialpediater i alle barneavdelinger Kompetanseplaner for leger og sykepleiere

6 Utfordringer Kompetanse Ansvar Rutiner Arbeidsmåte Forhold til andre instanser

7 Hva er barnemishandling?

8 Fysisk mishandling Fysiske overgrep mot barn innebærer at en voksen person påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom.

9 Seksuelle overgrep Barn eller unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi samtykke til.

10 Psykisk mishandling Sarkastisk, kritiserende, latterliggjøre, fornedre, ydmyke, true, ekskludere fra fellesskap, overdreven kontroll, ydmyke barnet foran andre Barnet er vitne til andre i familien blir utsatt for slike handlinger

11 Vitne til vold Like skadelig som å bli påført vold!

12 Omsorgssikt Den korte Ikke god nok omsorgsutøvelse, Synonymt med forsømmelse eller vanskjøtsel

13 Omsorgssvikt Den lange: En situasjon som innbærer en risiko for barnet. Det er en manglende evne hos omsorgspersonene til å møte barnets basale fysiske, emosjonelle, psykiske og/eller medisinske behov. Det kan også være mangel på tilsyn av barnet slik at det kan skade seg. Dette kan resultere i alvorlig svekkelse av barnets helse og utvikling, og kan være bevisst eller ubevisst fra omsorgspersonenes side (1). National Collaborating Centre for Women's and Children's Health. When to suspect child maltreatment. National Institute of Health and Clinical Excellence 2012 September 14 [cited 2012 Sep 14]

14 Omsorgssvikt Omsorgsvikt er ikke et enkelt tegn eller symptom, men summen som gjør at omsorgen ikke er god nok Frekvens av svikt- periodevis eller kontinuerlig Alvorlighetsgrad av svikt

15 Overlapp mellom de ulike former for barnemishandling

16 Litt statistikk - fysisk vold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 5/ % fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. (lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd) 6% grov vold fra minst en forelder (dvs. slag med knyttneve, gjenstand, fått juling) 8% hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for fysisk partnervold minst en gang. 4% grov vold

17 Seksuelle overgrep Seksuell vold omfatter krenkelser både i og utenfor familien. 23 % at de hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. Juridisk definisjon av voldtekt: Så mange som en av ti jenter være utsatt. Tilsvarende tall for gutter er to prosent. Basert på direkte spørsmål om «voldtekt» svarte 5% av jentene og 1% prosent av guttene bekreftende.

18 NKVTS 2013 Mindre alvorlig vold 30% Alvorlig vold fra foresatte <5% (4-8%) Psykologisk vold 13% Vold mellom foreldre 9,9% 10,2% 3,5% seksuell kontakt med >5 år eldre person før 13 års alder

19 Internasjonalt High-income countries 5-16% av barn blir årlig fysisk mishandlet fysisk 5-10% av jenter og opp til 5% av gutter «penetrative» misbruk, trolig 2-3 ganger større andel andre typer misbruk gjennom oppveksten (UK, US, Canada, Australia, opp til 18 års alder)

20 Konsekvenser.. Exposure to multiple types and repeated episodes of maltreatment is associated with increased risks of severe maltreatment and psychological consequences. Child maltreatment substantially contributes to child mortality and morbidity and has longlasting effects on mental health, drug and alcohol misuse, (especially in girls) risky sexual behaviour, obesity, and criminal behaviour, which persist into adulthood. Neglect is at least as damaging as physical or sexual abuse in the long term but has received the least scientific and public attention. Ruth Gilbert, Cathy Spatz Widom, Kevin Browne, David Fergusson, Elspeth Webb, Staff an Janson Lancet 2009; 373:

21 Barnemishandling har konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse. økt risiko for selvmord, selvskading, høyt alkoholforbruk og narkotika misbruk. sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst. påvirker fungering i voksen alder og kan føre til nedsatt omsorgsevne og nedsatt mental og fysisk helse.

22 Barnemishandling er et alvorlig samfunnsproblem med store omkostninger både for de involverte barna, familiene og for samfunnet

23

24 Bekymringsmeldinger fra helsevesen Lege/tannlege/sykehus: 7% Helsestasjon/skolehelsetjeneste: 5% BUP: 2%

25 Risikobarn Barn som krever mye omsorg Spedbarn og småbarn Ungdom Barn med funksjonshemminger Kronisk syke

26 Risikoforeldre Rus Psykisk sykdom Unge foreldre Nettverk isolasjon Sosioøkonomiske forhold Foreldre selv utsatt for vold/so/omsorgssvikt

27 Vår vurdering Normalvariasjoner Sykdom Påført skade Normal omsorg for barn Normal adferd hos barn

28 Kartlegge sosiale forhold, sykehistorie Barnets utvikling, adferd Klinisk undersøkelse Compliance Snakke med barna

29 Fysisk mishandling- klinikk Blåmerker, sår, arr Brannsår Frakturer Skade på indre organer, indre blødninger Skallebrudd, hjerneblødning- bevissthetspåvirkning, kramper Forgiftning Ikke alle har synlige skader Ikke alle skader er synlige..

30 Et barn som kommer med en skade skal ha en sykehistorie En skade er ikke alltid påført intensjonelt, men kan også være resultat av omsorsgssvikt. Det er lov å spørre barna!

31 Vold: Sykehistorien: 1. Skade har ingen forklaring 2. Skade har en usannsynlig forklaring. 3. Man finner skader av ulik alder og uten forklaring. 4. Beskrivelsen av hendelsesforløpet endrer seg under samtalen eller ulike vitner til uhellet avgir forskjellige forklaringer. 5. Foreldrene angir at barnet ikke har klaget over smerte eller ubehag. 6. Barnet eller annen person forteller at skaden er påført.

32 Blåmerker Ofte oversett. Barn som opplever alvorlig vold har ofte hatt blåmerker som ikke er tatt på alvor Alle barn har jo blåmerker

33 Blåmerker Alder og utvikling Lokalisasjon og utbredelse Form

34

35

36 Uvanlige blåmerker over bløtdelsområder: kinn, ytre øre, hals, overarmer, rygg, innsiden av lår, håndflater, fotsåler, genitalia, sete blåmerker hos spedbarn / som ikke kan forflytte seg form på blåmerke som tyder på slag med gjenstand eller hånd flere blåmerker med samme form, gjerne i gruppe petekkier - vanligere etter mishandling enn etter uhell

37 Seksuelle overgrep Det vanligste er at seksuelle overgrep mot barn ikke etterlater fysiske spor eller forandringer. Fysiske symptomer kan være klage over sårhet og/eller vondt i underlivet, blødning, utflod, og gjentatte urinveisinfeksjoner..

38 Angst Sinne Konsentrasjonsvansker i skolen Seksualisert atferd Psykosomatiske plager

39 Barnet må fortelle

40 Medisinsk undersøkelse Formål: Avdekke skader som trenger behandling Behandle ev kjønnssykdom/profylakse Vurdere ev graviditet Sporsikring

41 Akutte undersøkelser Dersom mistanke om seksuelt overgrep < 72 timer Undersøkelse med sporsikring innen 72 timer Dokumentasjon av eventuelle skader Barn under 15 år undersøkes på Barne- og ungdomsklinikken av barnelege eller av gynekolog

42 Nylig overgrep >72 timer- 14 dager Rask undersøkelse Barne- og Ungdomsklinikken/ev Barnehuset

43 Over 14 dager Elektiv undersøkelse, fortrinnsvis Barnehuset

44 Hva gjøres ved undersøkelsen Vanlig klinisk undersøkelse Inspeksjon av genitalia, endetarmsåpning Prøvetaking Fokus på tillit hos barnet Barn tvinges ikke til undersøkelse

45 Samtykke Noen må samtykke til undersøkelsen Foreldre Barnevern Verge Barnet selv?

46 Lov om helsepersonellkapittel 6. Opplysningsplikt m.v. 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

47 Lov om helsepersonellkapittel 6. Opplysningsplikt m.v. 31.Opplysninger til nødetater Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

48 Dårlig vektoppgang Foreldre deltar lite i stell Foreldre følger ikke råd/tar ikke til seg informasjon Holder ikke avtaler Foreldre mistolker barnet Ignorerer, barnet, gir ikke trøst Mor fremstår som trist og apatisk

49 Grunn til mistanke krever ikke sikker viten om situasjonen, men at det foreligger konkrete forhold som underbygger mistanken. Helsepersonell skal ikke vurdere årssaksforhold eller tolke etc. Ved uenighet skal den som mener at vilkårene for å melde er oppfylt, melde til barneverntjenesten. Skriv egen melding selv om andre enheter/instanser også gjør det. Dokumenter konkrete og objektive observasjoner om saken. Det kan være observasjoner som hva som er hørt og sett: når, hvor og fra hvem, resultatene av medisinske og helsefaglige funn. Det skal dokumenteres i journalen at det er gitt opplysninger til barnevernet og/eller politi og hvilke opplysninger som er gitt. Om det ikke er nødvendig å melde bekymringen til barnevernstjeneste eller politi dokumenteres denne vurderingen. Videre skal det dokumenteres i pasientens journal om det er

50 Helsepersonelloven Kap 8 40 krav til innhold i journalen. Utdrag. Relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

51 God dokumentasjon er viktig for å kunne Avdekke vold, omsorgssvikt, seksuelle overgrep Grunnlag for bekymringsmelding Kan være viktig informasjon i forbindelse med undersøkelse fra barnevernet eller etterforskning av politiet

52 Tilgjengelige ressurser og kilder Helsebiblioteket Håndbok for helsepersonell ved mistanke om barnemishanding/nkvts Fagprosedyrer ved Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn Mishandling av barn psykisk Mishandling av barn fysisk Seksuelle overgrep Barnevern bekymring, mistanke og melding NOU , Svikt og svik