Overgrep mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektleder USHT Hedmark, spes. i sexologisk rådgivning NACS, master i sexologi Wenche Fjeld

Transkript

1 Overgrep mot mennesker med nedsatt funksjonsevne Prosjektleder USHT Hedmark, spes. i sexologisk rådgivning NACS, master i sexologi Wenche Fjeld

2 Mistanke og avdekking av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep agenda i dag: Usikkerhet og bekymring Sjokk Sorg Ubehag Ansvar Egen historikk og erfaring det private uroer det profesjonelle Å være objektiv og trygg i arbeidsutførelsen

3 Temaer vi kommer inn på: Prosedyrer Når er det en sak for politiet? Hva betyr avvergeplikt? Taushetsplikten Hvordan møte enkeltmenneskene? Hvordan hjelpe på beste måte

4 Forskning: Data fra krisesentrene viser at om lag 6-7 prosent av brukerne har funksjonsnedsettelser. Dårlig tilgjengelig informasjon om hjelp og muligheter Ekstra sårbare grunnet avhengighet av andre Sier ikke fra, eller bruker lang til på å melde fra Voldelige forhold har pågått i fem år eller lenger, de er eldre sammenliknet med andre brukere, og de rapporterer oftere om at volden har medført både psykiske og fysiske skader Ref:Tonje Gundersen, Christian Madsen og Aina Winsvold: Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne. NOVA Rapport 6/14.

5

6 Hvem er de "særlig sårbare"? Voksne med utviklingshemming, eller annen funksjonsnedsettelse. Jf. straffeprosessloven 239 flg. "Ved begrunnet tvil om vitnets kognitive funksjon, og om vedkommende vil kunne forklare seg i retten, skal vitnet i første omgang avhøres ved tilrettelagt avhør".

7 Definisjon sårbare: Fra boka: Utviklingshemning og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging (2014).

8 Hva er psykisk utviklingshemming? Fra boka: Utviklingshemning og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging (2014).

9 Populasjon Mellom 1,5 og 2,5 prosent av befolkningen i verden har en utviklingshemming, og det skilles mellom lett, moderat, alvorlig og dyp. Ca. 85 prosent av dem som har en utviklingshemming har en lett grad, og hos de resterende ca. 15 prosent er den moderat, alvorlig eller dyp. Ca av Norges befolkning kan ha rett til diagnosen. Uvisst hvor mange som har diagnosen i dag.

10 Europarådsrapporten 2003 Fastslår at voksne og barn med funksjonsnedsettelser er utsatte for: Fysisk vold Psykisk vold Frihetsberøvelse Trusler Omsorgssvikt Diskriminering Økonomisk utnytting Seksuell utnytting Seksuell vold

11 Hvor utsatte er personer med utviklingshemming for seksuelle overgrep (McDaniels & Fleming, 2016)?

12 Sårbarhetsfaktorer 1) De offerrelaterte 2) De overgriperrelaterte 3) De relasjonelle 4) De systemiske 5) De samfunnsmessige

13 Sårbarhetsfaktorer 1)De offerrelaterte sårbarhetsfaktorene: Svake forutsetninger for å identifisere en overgrepssituasjon Svake forutsetninger for å hindre eller komme seg unna en overgrepssituasjon Ofte mangelfulle kunnskaper om seksualitet og skrevne og uskrevne regler Dårlig impulskontroll, ukritisk atferd, grenseløshet Synlig annerledeshet signaliserer at man er et lett offer Autisme

14 Sårbarhetsfaktorer 2) De overgriperrelaterte sårbarhetsfaktorene: Lett å komme i posisjon (grooming) Liten risiko for anmeldelse Enda mindre risiko for å bli dømt Damaged Goods Hun ville det jo selv! Overgriper har selv en utviklingshemning/- forstyrrelse Den korrumperte tjenesteyter Den predatoriske tjenesteyter

15 Sårbarhetsfaktorer 3) De relasjonelle sårbarhetsfaktorene: Avhengige av bistandspersoner Vanskelig å si nei til den som hjelper Trenger kanskje hjelp i intime situasjoner Grenseoverskridelser blir normen Lærer seg en pleasende atferd overfor andre Mange å forholde seg til, vanskelig å skille mellom gode og mindre gode intensjoner hos hjelperen Manglende sosioseksuelle kunnskaper

16 Sårbarhetsfaktorer 4) De systemiske sårbarhetsfaktorene: Stor turn over blant betalte tjenesteytere Svært stor variasjon i personalets kompetanse og holdninger Ofte de med lavest utdanning og kompetanse som jobber tettest på Lite opplæring og veiledning, inn fra gata Lite konsekvenser av dårlig jobbutførelse Mangelfull kompetanse om lovgrunnlag for tjenestene Og da spesielt: KHOL kap. 9 Uhjemlet bruk av tvang og makt?

17 Sårbarhetsfaktorer 5)De samfunnsmessige sårbarhetsfaktorene: Svak rettsstilling (selv om KHOL kap. 9 er en rettighetslov) Mulighet til anmeldelse og tilrettelagte avhør fortsatt vanskelig Få saker kommer i retten; enda færre ender med dom Mangel på rutiner for håndtering av mistanke om overgrep Tendens til ny institusjonalisering av utviklingshemmede? Et satsingsområde på 1990-tallet etter HVPU-reformen Men hva nå???

18 Statsbudsjettet 2018: Større satsing mot vald og overgrep Personar med funksjonsnedsetting eller utviklingshemming, eldre og personar med rusproblem har større risiko for å bli utsette for vald og overgrep enn andre vaksne. Regjeringa føreslår å setje av 5 millionar kroner til TryggEst, ein modell som skal betre samhandlinga og styrkje arbeidet mot vald og overgrep.

19 Hvem definerer hva? Funksjonsnedsettelse = Med funksjonsnedsettelse menes individuelle forhold som bidrar til at funksjonshemning kan oppstå. sjonsevne/hva_er_nedsatt_funksjonsevne/

20 Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: Personer med synshemming Personer med bevegelseshemming Personer med hørselshemming Personer med utviklingshemming Personer med psykososiale funksjonsnedsettelser

21 PTSD - dissosiering - sårbarhet Psykiske eller mentale lidelser er et samlebegrep som omfatter alt fra enkle fobier, lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse. Psykiske lidelser kan innebære ulike former for psykososiale/mentale funksjonsnedsettelser.

22 Retningslinjer For å sikre at særlig sårbare fornærmede og vitner får et godt og effektivt møte med politiet, er det viktig med gode forberedelser og god samhandling. Barnehuset har et særskilt ansvar for planlegging og koordinering fra avhøret berammes.

23 Ivaretagelse før og etter avhør: SOVA: Safeguarding of Vulnerable Adults (Surrey, England) Safeguarding boards SUMO rapporten Retningslinjer Bufdir TryggEst

24

25 Utviklingshemmede som vitner Myte: Utviklingshemmede oppfattes som dårlig vitner Men studier tyder på at de kan fortelle pålitelig om ting de har opplevd De presterer like bra som barn på deres egen mentale alder Måten en stiller spørsmål på er avgjørende for hvor pålitelig informasjon man får ut Mer påvirkelige enn normalpopulasjonen av ledende spørsmål (Kryssforhør fungerer dårlig!) Forskningen på feltet er ikke konkluderende Det er skrevet relativt lite om dette og behovet for ytterligere forskning er stort

26 Retningslinjer for forebygging, håndtering og oppfølging slinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/

27 Oppsummering Personer med funksjonsnedsettelser er trolig langt mer utsatte for vold og seksuelle overgrep enn normalpopulasjonen. Årsakene til dette er sammensatte og kan grovt sett deles inn i dem som vedrører selve funksjonsnedsettelsen, og dem som vedrører hvordan samfunnet ivaretar og tilrettelegger for denne gruppen. Funksjonshemmede må få mye bedre opplæring/informasjon om vold i nære relasjoner og seksuell helse (forebygging). Rettsikkerheten er fortsatt svak. Tverrfaglighet og kommunikasjon mellom helse, jus og etterforskning kan bedre rettsikkerheten. Ny forskrift, retningslinjer, tilrettelagte avhør og oppfølging fra SBH ivaretar funksjonshemmede godt. Kommunalt ansatte må få opplæring i temaet vold i nære relasjoner som ivaretar etiske aspekter og klargjør ansvar og prosedyrer.

28 Takk for oppmerksomheten! Wenche Fjeld Prosjektleder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hedmark Telefon: E-post:

29 Referanser: Brown, H. (2003). Safeguarding adults and children with disabilities against abuse. Strasbourg: Council of Europe Publishing. Brown, H. (2003). Vern av funksjonshemmede mot overgrep. Presentasjon av Europarådets rapport med anbefalinger til medlemslandene. I: Statens råd for funksjonshemmede (2003). Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging. NAKU.no Fjeld, W. (2013). Oppfølging og behandling av utviklingshemmede etter seksuelle overgrep. En kvalitativ studie basert på litteratur og eliteintervju. Masteroppgave, Malmö Högskola. Zachariassen, P. (2013). Prosjektrapport: Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet). BLD/NAKU.no