SUMO rapporten. kort fortalt BODØ

Transkript

1 SUMO rapporten kort fortalt BODØ

2

3 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg, institusjonskultur, regimer, lukkede systemer, motstand mot forandring Stadig nye tjenesteytere innom mennesker med behov for personlig assistanse og intimt stell Manglende eller liten kompetanse hos tjenesteytere til personer med komplekse behov og/eller utfordrende atferd Bruk av aversive eller sterkt inngripende prosedyrer for å redusere utfordrende atferd Dårlig rettsikkerhet, mangelfull kontroll og tilsyn med tjenesteytingen

4 Andre peker på: Personer med utviklingshemming læres ofte opp til lydighet overfor voksne De er ofte langt mer (og en lengre periode av oppveksten) avhengige av bistand i stell og personlig hygiene enn ikke-utviklingshemmede Avhengige av bistand på mange områder det blir vanskelig å si nei til den som hjelper deg og er snill Store boenheter med ulike brukergrupper under samme tak Relativ fattigdom Særlig utsatte for seksuelle overgrep hvorfor? Oppfattes som lette ofre ; risiko for straff vurderes som liten: kan ikke si fra, lav troverdighet, det er ikke så farlig, ofte vanskelig om domfelle Er de med lett grad av utviklingshemming mer utsatte enn de med alvorligere grad?

5 Hvorfor retningslinjer? Finnes det retningslinjer i kommunen? Er de utfyllende dekker de tilstrekkelig mange aktuelle scenarier? Er de kjent av alle? Vet enhver ansatt hva han/hun skal gjøre? Gir vi tilstrekkelig opplæring om retningslinjene? Blir de oppdatert? (navn, telefonnumre ) Et eksempel

6 Fjasvikkommune Retningslinjer ved overgrep: Hvis det er mistanke om at en person med utviklingshemning har vært eller er utsatt for overgrep, har den som fatter mistanke plikt til å handle for å forebygge at videre overgrep skjer. Ved akutte, konkrete hendelser skal politiet varsles og personen det gjelder skal undersøkes på overgrepsmottaket. Telefon til politi: Telefon til overgrepsmottak: Disse må oppdateres! Det er viktig å forholde seg rolig, slik at den krenkede ikke opplever unødig ubehag ved at hendelsen blir meldt og at man oppsøker overgrepsmottaket. Så fort som mulig informerer man den aktuelles pårørende og nærmeste overordnede på tjenestestedet. Men hva hvis en pårørende eller den nærmeste overordnete er den antatte overgriper???

7 Hva har vi egentlig gjort i SUMO-prosjektet? 1) Søk etter internasjonale og nasjonale guidelines + litteratursøk 2) Gjennomgang av kartleggings- og opplæringsmateriell rettet mot personer med utviklingshemming, tjenesteytere og andre nærpersoner 3) Innhenting av informasjon om Safeguarding of Vulnerable Adults (SOVA) og No Secrets 4) Nettverksbygging og SUMO-workshop 5) Etablering av grunnlaget for en kunnskapsbank om overgrep mot mennesker med utviklingshemming (NAKU) 6) Utarbeidelse av kartleggingsmateriell 7) Rapportskriving

8 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 1. Gjøre en utprøving i utvalgte kommuner av de kartleggingsverktøy, handlingsplaner og retningslinjer, som SUMO-prosjektet har oppsamlet/utarbeidet. Målet med utprøvingen er at SUMO blir implementert i alle kommuner og i alle tjenestetilbud for personer med utviklingshemming.

9

10

11

12

13 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 2. Implementere program etter modell av No Secrets (Surrey); etablering av en norsk modell for Safeguarding of Vulnerable Adults Boards (SOVA-boards). Nedsette en arbeidsgruppe som vurderer hvordan modellen kan omsettes til norske forhold.

14 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 3. Etablering av en varslingstelefon for utsatte personer med utviklingshemming (etter modell av Alarmtelefon for barn og unge, ): Det bør gjennomføres et prosjekt der en slik varslingstelefon prøves ut; eventuelt i samarbeid med Statens Barnehus. Det kan vurderes om en skal utvide målgruppen til å omfatte sårbare voksne (jf. definisjonen i No Secrets ).

15 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 4. Etablering av en rådgivningstelefon om samliv og seksualitet etter modell av ULF s rådgivningstelefon i Danmark Et slikt prosjekt vil kunne gjennomføres i samarbeid med brukerorganisasjonene, Klara Klok, NFSS (Nettverk: Funksjonshemming, Samliv og Seksualitet) og NFKS (Norsk Forening for Klinisk Sexologi).

16 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 5. Kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming skal være obligatorisk del av utdanningsplaner på alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger. Jf. Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Materialet som nå er innsamlet og utarbeidet gjennom dette prosjektet, i tillegg til den kompetansen som finnes innen habiliteringstjenesten og bl.a. NFSS, vil være tilgjengelig for lærere og studenter.

17 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 6. Alle som skal yte tjenester til personer med utviklingshemming skal ha dokumentert gjennomført grunnleggende opplæring om varsling og oppfølging ved avdekking av eller mistanke om overgrep. E-læringsprogram som er under utarbeidelse av SOR vil kunne være et nyttig redskap i denne sammenheng; det bør gjøres en systematisk utprøving 1. av dette programmet.

18 Sammenfatning av prosjektgruppas anbefalinger 7. Programmet for forebygging av vold i nære relasjoner Schyssta Relationer prøves ut systematisk i utvalgte kommuner med voksne utviklingshemmede som målgruppe. En slik utprøving bør hovedsaklig belyse hvordan kompetanse i å anvende programmet kan overføres til kommunale innstanser, herunder om det evt. bør inn i høgskolesystemet eller lignende.

19 Takk for meg