Et eksempel til etterfølgelse?

Transkript

1 Et eksempel til etterfølgelse? Frode Fredriksen, prosjektleder Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag. Verdigrunnlag Temaet verdighet berører mange av skolens mål, ikke minst målet om å skape et godt og trygt læringsmiljø for alle elever og ansatte i videregående opplæring. Det er viktig å sette verdighet og respekt på dagsorden for at alle elever og ansatte skal reflektere over hva verdighet betyr for dem selv og samfunnet rundt dem. Dette kan ses i sammenheng med arbeidet for å skape større åpenhet rundt problemstillinger knyttet til seksuell identitet og seksuell trakassering. Overordnet mål Elever og ansatte skal ikke utsettes for fysisk eller psykisk seksuelt krenkende atferd Bidra til økt trygghet for seksuell identitet og selvbestemmelsesrett Delmål Alle skoler skal ha regler og prosedyrer for oppfølging av personer som utsettes for krenkende atferd Bidra til økt kunnskap, bevissthet og handlingskompetanse i forhold til fysisk eller psykisk seksuelt krenkende atferd hos elever og ansatte ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag fylkeskommune Kritiske suksessfaktorer Forankring på alle nivå i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Kjennskap til nødvendige tiltak på alle nivå i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Definisjon av seksuell trakassering Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet. Verbal seksuell trakassering bruk av kjønnede ord som hore og homse, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester Ikke- verbal seksuell trakassering omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon

2 Seksuelle overgrep fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: Hvor grov handlingen har vært Tid og sted for handlingen Om handlingen har pågått over tid Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert Seksuell trakassering i videregående skole i 2008 Tallene presentert i bildet under dette avsnittet er hentet fra en studie om seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole i Sør-Trøndelag i Ni videregående skoler i fylket ble plukket ut og 1524 elevbesvarelser ble godkjent som troverdige gjennom kvalitetssjekk. Som vi ser så rapporteres det i denne undersøkelsen om svært høye tall. Det har ikke vært gjort noen liknende målinger etter 2008, men det er ingen grunn til å tro at resultatene ville ha blitt noe annerledes i dag. Tallene er hentet fra Bendixen og Kennairs studie Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole Resultatrapport (2008). De har også gjort en oppfølgingsstudie av rapporten: Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole Kvalitativ studie (2009). Fordelingen av elevmassen studien fra 2008 baseres på ser slik ut: 82,3 % av jentene befant seg på studieforberedende og 17,7 % på yrkesforberedende. 66,2 % av guttene gikk på studieforberedende og 33,8 % på yrkesforberedende på måletidspunktet. Tett oppunder 60 % av elevene tilhørte byskoler, i overkant av 40 % tilhørte bygdeskoler.

3 Tendensen gjennom hele studien er at det er gutter som hovedsakelig krenker både gutter og jenter. Homo, homse, fag eller gay brukes i stor grad gutter i mellom både for å krenke og som vennskapelig omgangstone. Homo er det som brukes aller mest som skjellsord. Jentene krenker først og fremst jenter, men også gutter i noen grad. Her brukes skjellsord som hore, tøs, bitch og løs osv., men hore er helt klart det skjellsordet som brukes mest overfor jenter. Akkurat som guttenes krenkelser, så er jentenes bruk av slik merking og bruk av slike skjellsord tvetydige, det er ikke lett å vite når det skjer i all vennskapelighet eller når det er ment som en krenkelse. Bruk av for eksempel ironi, som er spesielt utbredt blant jenter, skaper utrygghet om hvordan man egentlig skal tolke ulike utsagn. Her minner vi om at det er den subjektive opplevelsen som egentlig bestemmer hva som defineres som seksuell trakassering eller ikke. Jenter får i større grad seksuelle kommentarer med tanke på kropp, utseende og privatliv, men en stor andel gutter får også denne type negativ oppmerksomhet. 17 % av jentene rapporterer om at de i tillegg får denne type kommentarer fra voksne både på og utenfor skolen. Jenter står også mer sårbart til med hensyn til uønsket oppmerksomhet som seksuelle blikk og seksuell stirring, men dette ser ut til å være et større problem utenom skoletid. Studien gir et generelt inntrykk av at jentene opplever krenkelser i større grad utenom skoletid. Skolen gir jentene noe beskyttelse mot seksuell trakassering, mens dette ikke gjelder guttene i samme grad. Jenter ser ut til å være mer sårbare når det gjelder seksuell ryktespredning og spredning av bilder med seksuelt innhold over internett og mobiltelefon enn gutter. Disse formene for seksuell trakassering oppleves som spesielt krenkende fordi dette er vanskelig å verge seg mot. Mange får tilgang til denne informasjonen på kort tid, man mister kontroll og det ødelegger omdømmet til den som blir utsatt for det. Den kjønnsmessige fordelingen er forholdsvis jevn med hensyn til digital seksuell trakassering som det å bli vist pornografiske bilder, få uønskede oppringninger, SMS, MMS, e-post og chat med uønsket seksuelt innhold. De mest alvorlige funnene i denne undersøkelsen gjelder det som både grenser opp mot og det som defineres som seksuelle overgrep; det som klart vil sortere innunder Straffelovens bestemmelser. Her ser vi at statistikken slår negativt ut for jentene, men at den også gir noe utslag for guttene. I forhold til det sistnevnte kommer flere interessante problemstillinger fram. Gutter på yrkesforberedende studier, homofile og bifile gutter og gutter med flerkulturell bakgrunn rapporterer om større grad av sårbarhet i forhold til trakassering og seksuelle overgrep enn gutter på for eksempel studieforberedende. Homofile og bifile gutter og gutter med flerkulturell bakgrunn er omtrent like sårbare som en del jenter med tanke på seksuelt overgrepsliknende situasjoner og faktiske seksuelle overgrep. For de sistnevnte gruppene er problematikken her sammensatt og utfordrende, fordi mange av de som utsettes for seksuell trakassering selv trakasserer andre. Dette er fenomener vi forøvrig kjenner igjen fra den klassiske mobbeforskningen til Olweus (1992) og Roland (2009). Vi skal avslutte presentasjonen av denne undersøkelsen med et par andre funn som vi skal diskutere litt senere i artikkelen. Jenter på studiespesialiserende studier melder om større utsatthet for seksuelt ladet stirring og ubehagelige blikk fra jevnaldrende gutter og voksne menn enn jenter på yrkesforberedende studier. Men et alvorlig funn her er at jenter på yrkesforberedende melder om større utsatthet for overgrepsliknende situasjoner og tvang til sex. 20 % av jentene på yrkesforberedende rapporterer om at de har blitt tvunget til ufrivillig sex så langt i livet, og 8 % rapporterer om tvang til ufrivillig sex så langt i skoleåret, altså over dobbelt så mange enn gjennomsnittet for slike krenkelser. Dette er svært alvorlige tall og man stille spørsmål om hvor mye av dette som fanges opp blant ledere og ansatte i skolen og i skolehelsetjenesten. Vi vet at mange som utsettes for denne type overgrep vil få til dels store psykiske vansker i ettertid. I følge en undersøkelse om voldtekt gjennomført for

4 ressurssenteret DIXI i mars 2012, viste det seg at 41,3 % av de spurte rapporterte om selvmordstanker etter overgrepet. Seksuell trakassering i et utdannings-perspektiv Hva gjør vi med denne kunnskapen? Hvordan kan vi bruke den til å arbeide forebyggende og utvikle trygge og gode rammer for oppvekst og læring? Vi skal her reflektere over noen punkter med tanke på hvilke prioriteringer og strategier som kan være nyttige med hensyn til kompetanseheving blant ledere og ansatte i skolen, elevtjenesten og skolehelsetjenesten, samt sørge for at barn og unge får bedre handlingskompetanse til å beskytte seg mot seksuell trakassering og overgrep. En annen ting som er viktig å nevne er at barn og unge som har vært utsatt for slike krenkelser trenger anerkjennelse, adekvat og god støtte og tydelig tilbakemelding om at de ikke skal bære på skam- og skyldfølelse for krenkelser og overgrep de har opplevd. Samtidig er det er også viktig at vi støtter den unges evne til å ta vare på og glede seg over sin egen seksualitet. Gjennom kunnskapsopphentingen i denne artikkelen kan vi tydelig se hvilke grupper elever som står i en sårbar posisjon, og vi ser til dels hvem som står for krenkelsene. Vi vet også en del om hvor skadelig effekt seksuell trakassering og overgrep kan ha for de som står utsatt til for det. Det siste er underkommunisert i forskningsmaterialet som er brukt her, og har heller ikke vært prioritert i tilstrekkelig grad i kampanjer og i det kompetansehevende arbeidet i skolen til nå. Det har heller ikke vært særlig fokus på de alvorlige sammenhengene mellom sosial merking, sosial utstøtelse og stigmatisering av barn og unge sett i sammenheng med utsatthet for overgrep og vold. Det er spesielt viktig at lærere får kunnskap om at hore- og homostemplene gjør barn og unge spesielt utsatt for psykiske vansker og følgeproblemer av disse, samt at dette øker risikoen for å bli utsatt for overgrep og vold. De sistnevnte punktene bør vi sette høyere opp på dagsorden heretter. I tillegg har vi en god del kunnskap om sammenhengene mellom ulike typer risiko eleven er omgitt av fra før, og som medfører ny sårbarhet med hensyn til ulike former for krenkelser og seksuell utnytting. Bendixen og Kennair har gjennom sin studie funnet store forskjeller med hensyn til seksuell trakassering og overgrep mellom to hovedgrupper, nemlig jenter på studiespesialiserende og yrkesforberedende studier. Funnene er urovekkende. 20 % av jentene på yrkesforberedende studier rapporterer om erfaring med overgrep og voldtekt så langt i livet og 8 % rapporterer om det samme så langt i skoleåret, over dobbelt så mange som gjennomsnittet. Ser vi her en sammenheng mellom sosiale og økonomiske grupper og seksuell trakassering? Er det tilfeldig at denne forskjellen viser seg så tydelig mellom jenter på disse studieretningene? Vi vet at frafallet i skolen ikke bare handler om manglende ferdigheter i lesing og skriving. Det er grunn til å tro at mye av frafallet kan tilskrives psykososiale forhold, og at elever tar med seg både uheldig atferd og uheldige erfaringer med mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i fra tidligere av inn i sin nye skoletilværelse. På grunn av nærskoleprinsippet vil en del elever som har stått utsatt til i grunnskolen fortsatt være omgitt av de gamle utøverne av mobbing og seksuell trakassering også i videregående skole. Det er rimelig å tro at en del av frafallsstatistikken skyldes nettopp dette, etter som roller og atferd i stor grad transporteres med elevene over fra ungdomsskole til videregående skole. Det er viktig at vi gir ledere, lærere og helsepersonell i skolen et generelt kompetanseløft med hensyn til forebygging av seksuell trakassering og overgrep, men det ser ut til å være spesielt viktig at ledere og ansatte på yrkesforberedende studieretninger i videregående skole blir prioritert i denne sammenhengen. Vi vet fra SSBs levekårsundersøkelse fra 2006 at jenter i alderssegmentet år, ansatte i helse- og omsorgsyrker og hotell- og restaurantvirksomhet eksempelvis står mer utsatt til for

5 seksuell trakassering og overgrep enn andre yrkesgrupper. Derfor er det svært viktig at de som utdanner unge mennesker til slike yrker kjenner problematikken godt, arbeider forebyggende i utdanningen og er faglig i stand til å lære bort gode strategier for hvordan unge mennesker kan beskytte seg mot ulike typer krenkelser. Dette er spesielt viktig for de mest sårbare elevgruppene! Disse utfordringene skal vi gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering ta med oss videre ut i arbeidet i skolene, elevtjenesten, lærebedriftene og skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag. Her blir det viktig å reflektere sammen med elever, ledere og ansatte i skolen i forhold til å bygge god kompetanse på ny kunnskap og få dette til å henge sammen med egne erfaringer og pedagogisk praksis i skolehverdagen.