Arv & Miljø. Preludium: To opplagtheter. Genetisk determinisme. DNA, kromosom og gener. Røyking dreper, men ikke alle? Kjønnsbestemmelse

Transkript

1 Arv & Miljø Hva vet vi om hva som former personlighet, IQ og psykiske lidelser? Professor/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Preludium: To opplagtheter 1. Korrelasjon forklarer ikke kausalitet 2. Utvikling er en interaksjon mellom arv og miljø Alle vet dette! VGS Lærere Oslo 29. april, 2016 DNA, kromosom og gener Arvematerialet i alle celler kalles DNA Dette overføres fra mor og far ved kjønnscelledeling og deretter befruktning DNA er delt opp i et gitt antall kromosomer som er forskjellig fra art til art; mennesket har 23 par Gener kan defineres som en gitt del av et kromosom Den minste enheten av informasjon Genetisk determinisme Genetisk determinisme finnes ikke Jeg er klinisk psykolog Jeg underviser om genetikkens effekter på psykologien vår Jeg forsker på evolusjonspsykologi Og jeg behandler effektivt tilstander som jeg underviser er resultat av blant annet evolusjon/genetikk! Kjønnsbestemmelse Genetisk Miljøpåvirkning XX/XY - kjønnskromosomer Ca. 30 C & 34 C Røyking dreper, men ikke alle? 80-90% av alle tilfeller lungekreft skyldes røyking MEN: Bare en av ti røykere får lungekreft Gener eller miljø? 1

2 PTSD Glemte opplagtheter? Hele den norske befolkningen Alle har selvsagt ikke tilstanden. Vi har stor miljøvarians, blant annet mellom de som har eller ikke har opplevd krig PTSD fremstår primært som en lidelse som skyldes erfaringer/miljø Bare de som har vært i krig Alle har ikke tilstanden, faktisk. Vi har redusert nå miljøvariansen. PTSD fremstår primært som en lidelse som skyldes arv/sårbarhet Utviklingspsykologiskforskning har i hovedsak tidligere fokusert på kun miljø variabler I stor grad har en forsket på korrelasjoner mellom foreldreatferd eller miljø -variabler og barnas atferd (eks ADHD) Kulturelt determinerte opplagtheter? Barn av foreldre som drikker drikker Barn av foreldre som drakk, røykte og ikke brukte bilbelte benyttet ikke prevensjon ved debut Wilder EI and Watt TT, Risky parental behavior and adolescent sexual activity at first coitus, Milbank Quarterly, 2002, 80(3): t1 Foreldre atferd Kausalitet/årsak? Korrelasjon + Påvirkning klart FØR barnets atferd, indikerer ikke det årsak? t2 Barnas atferd Uavhengige utvalg? Genetisk likhet t1 t2 t1 t2 Foreldre atferd Barnas atferd Finnes det noe som kan forklare atferd i begge tidspunkt? Er utvalgene helt uavhengige av felles faktorer som kan påvirke atferd? Foreldre atferd Barnas atferd 50% gener = 50% gener Utvikling er et samspill mellom miljøfaktorer og gener! En felles forsklaring for atferd finnes derfor ved begge tidspunkt. 2

3 Vi trenger studier som kontrollerer for ARV & MILJØ! Familiestudier? Kan ikke vurdere effekt av miljø Adoptivstudier. Kan se på likhet mellom foreldre og barn der det er arv+miljø eller bare miljø likhet. Tvillingstudier Får testet likehet/ulikhet som funksjon av genetikk Tvilling + adposjon Får testet samme gener i forskjellige miljø Viktige begreper Arvelig betyr at noe overføres genetisk, to bein er feks arvelig Arvbarhet et mål på hvor stor grad av fenotypisk varians som skyldes genotypisk varians Merk: Det er forskjell mellom disse begrepene, to bein er arvelige, men har nesten null arvbarhet da det finnes svært lite varians Viktige begreper Delt miljø = miljøpåvirkning som gjør at medlemmer av samme familie blir likere Ikke-delt miljø = Miljøfaktorer som bidrar til forskjeller mellom familiemedlemmer NB! Selv om man bor i samme familie deler en ikke alle miljø faktorer! Funn: Personlighet stabilitet/endring Gener fører til stabilitet Miljø fører til endring Ens eneggede tvillings personlighetsskåre ved T1 predikere ens egen personlighetsskåre ved T2 kun slått av ens egen skåre ved T1 Begrensinger og misforståelser knyttet til arvbarhetsestimater I Arvbarhetsestimater sier noe om forklart varians på gruppe nivå, og ikke noe om individer Arvbarhet på for eksempel.4 forteller oss at 40 % av den individuelle forskjellen vi observerer for trekket kan tilskrives genetiske individuelle forskjeller Arvbarhetsestimater er påvirket av både populasjonens genetikk og miljø Dersom noe er genetisk betinget kan det fremdeles være lav arvbarhet (se evolusjonære tilpasninger) Dersom noe er arvbart så kan det selvsagt påvirkes av miljøfaktorer To forskjellige nivå, men vi kan skille mellom gener, delt og ikkedelt miljø i ulike studier Begrensinger og misforståelser knyttet til arvbarhetsestimater II Arvbarhetsestimatet vil øke jo mer populasjonen blir utsatt for et likt miljø: PTSD dersom alle har vært utsatt for krig så vil ikke variansen skyldes miljøfaktorer Høyde dersom man generelt har god ernæring så vil gener forklare mer av variansen Arvbarhetsestimatet gjelder derfor kun for den studerte populasjonen Det viktigste poenget med arvbarhetsestimater har vært å slå fast at gener faktisk påvirker, og i mange tilfeller er avgjørende for, utviklingen av psykologiske trekk og evner 3

4 Funn: IQ En person testet 2 ganger:.87 Eneggede tvillinger oppvokst sammen:.86 Eneggede tvillinger fra hverandre:.76 Toeggede oppvokst sammen:.55 Biologiske søsken:.47 Foreldre/barn sammen:.40 Foreldre/barn fra hverandre:.31 Adopterte barn sammen: 0 Ridley 1999 Arvbarhetsestimater Funn: IQ Førskole: 0,4 Skole: 0,6 Voksne: 0,8 Verbale evner: 0,7 Matte: 0,3 Staving: 0,5 Delt miljø viktig i starten, mindre etter hvert Flere funn om minkende effekt av miljø Funn: Personlighet I Politiske holdninger Antisosial atferd Religiøsitet Peer group affiliation Spesielt i overgangen fra ungdom til voksen Tolket som GxM interaksjoner Bergen, Garden & Kendel 2007 Jang et al., Journal of Personality and Social Psychology, 1998, Vol. 74, No. 6, Funn: Personlighet II Trekkene og fasettene i FFM, som målt med NEO- PI-R, har et genetisk grunnlag: Arvbarheten ligger på ca.30-50% Delt-miljø forklarer for det meste ca. 0% Ikke-delt miljø ca % Dette er et problem for personlighetsteoriene: Hvilke faktorer former personligheten? NB! Atferdsgenetikken har funnet at miljøfaktorer forklarer mesteparten av variansen Funn: Personlighet III Miljøpåvirkninger er i seg selv forklart av gener. For eksempel traumer i PTSD Vi oppsøker miljøer som møter vår psyke Familie har betydning, men bare i hvordan genene uttrykkes (G x M interaksjon) og i svært liten grad i forhold til de delene av familien som påvirker barn likt 4

5 Funn: Psykopatologi I Arvbarhetsestimater: Schizofreni: 0,8 Manisk depressiv lidelse: 0,5-0,8 Personlighetslidelser (norsk utvalg): 0,6 Cluster A: 0,37 Cluster B: 0,60 Cluster C: 0,62 Spiseforstyrrelser/Anorexia: 0,5-0,8 Rusavhengighet: 0,4-0,6 ADHD: 0,8 Funn hos tvillinger risk to the co-twins of affected individuals McGue & Bouchard 1997 MZ>DZ: Antatt genetisk påvirkning MZ=DZ: Delt miljø MZ MZ: Ikke-delt miljø Funn: Psykopatologi II Interaksjon enkelte gener gir spesifikke resultater i gitte miljøer Caspi et al. fant at et bestemt gen gir depresjon som følge av negative livsbelastninger De som var beskyttet mot depresjon var samtidig ikke i stand til å nyttiggjøre seg positive miljøer fullt ut Denne typen studier er neste steg i forskningen fremfor å estimere genetisk varians og miljøpåvirkning i utvalgte populasjoner G x M interaksjon (G x E) Def: Fenotypisk effekten av interaksjonen mellom gener og miljøet I enkelte miljøer kan genetiske effekter forsterkes, i andre miljøer kan genetiske effekter modereres Atferdsgenetikkens tre lover (Turkheimer, 2000) 1. Alle psykologiske trekk, tilstander og egenskaper er arvbare 2. Effekten av å vokse opp i samme familie er mindre enn effekten av gener 3. En vesentlig del av variansen i menneskets komplekse psykologiske trekk forklares verken av genetiske faktorer eller av familiemiljøet Konsekvenser for psykologisk forskning I Det er ikke atferdsgenetikken som er ekstrem; den er konsistent med vår grunnleggende forståelse Først og fremst er det interessant å studere faktiske interaksjoner mellom spesifikke gener og spesifiserte miljøfaktorer Vi ser nå konturene av en ny psykologi! 5

6 Konsekvenser for psykologisk forskning II På bakgrunn av funn innen atferdsgenetikk må en i dag ta følgende hensyn: Alle psykologiske trekk og fenomen er arvbare Alle psykologiske prosesser har tilsvarende biologiske strukturer og prosesser dualismen er død Årsaker til atferd må finnes utover erfaring Ingen rene miljøfaktorstudier er i stand til å forklare noe om utvikling det er dårlig forskning! Konsekvenser for personlighetsteorier Ingen personlighetsutviklingsteorier stemmer, dersom de bare tar hensyn til miljøvariabler Ingen spesifiserte miljøfaktorer eller erfaringer som skal gi spesifikke resultater har vist seg å systematisk påvirke utvikling av personlighet Ingen teorier er eksplisitte i forhold til innholdet i gen/miljø interaksjoner Kritikk av Atferdsgenetikk Tvillingstudier: Antakelsen om likt miljø i fosterstadiet; 2/3 av MZ deler morkake, ingen av DZ gjør det Adopsjonsstudier: - Ikke representativt utvalg av befolkningen. Biologisk mor gir barnet miljøet de første 9 mnd, noe som kan gi økning i likheter utover genetiske effekter GxE viktigere enn ren genetisk effekt Ikke familien, men andre sosiale kontekster som former barn Fra biologisk forskning: Kritikk av metode og dårlig kontroll. Mye kritikk som egentlig handler om politisk ideologisk motstand mot genetisk forklaring kildekritisk lesning vesentlig Konklusjon Vi vet mindre enn vi trodde om utvikling av psykiske lidelser, intelligens og normal personlighet Forskning må vurdere både arv OG miljø! Ny forskning som tar tak i begge forhold kan kanskje føre kunnskapen fremover 6