Bilfrie sentrum i europeiske byer Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt
Oppdraget Frambringe eksempler på bilfrie sentrum i europeiske byer med kompetanseoverføringsverdi for Oslo Anbefaling av tre byer som er særlig relevante for Oslo Prosjektmedarbeidere TØI: Anders Tønnesen (prosjektleder), Sunniva Frislid Meyer, Eva-Gurine Skartland, Hanne Beate Sundfør Kvalitetssikring: Aud Tennøy Side
Byene i rapporten Byer vurdert som særlig relevante for Oslo Brussel, København og München Øvrige byer i rapporten Stockholm, Nürnberg, Zürich, Gøteborg, Freiburg, Groningen, Strasbourg, Utrecht, Gent, Dublin, Glasgow og Helsinki Side 3
Område innenfor Ring 1, Oslo Stiplet linje markerer Vippetangen og sporområdet på Oslo sentralstasjon Side
Sammenligning København Ring 1, Oslo Side 5
Kjennetegn større byer Flere jobbet med utvikling av bilfrie områder i lang tid Store satsinger på sykkelinfrastruktur Preges i større grad av tradisjonell kvartalsstruktur enn de mellomstore byene Zürich er kanskje byen som i størst grad fraviker fra kvartalsstrukturen Side
Zurich - Er det ikke plass, så er det ikke plass 4000 sensorer for å overvåke antall biler som kjører inn til sentrum Overstiges sentrumsgatenes antatte kapasitetsgrense, stoppes bilene på hovedveiene inn til byen På denne måten oppstår ikke større kødannelse i sentrum Side 7
Plan for Helsinki bedre bymilø, mindre barrierer Side
København gradvis utvidelse Side
Strategien inkluderer også tilstøtende gater København Side
Brussel bilfritt område under utprøving Side
Brussel ny bruk av byrom Kilde: HR Prosjekt AS 2016 Side 12
Kjennetegn mellomstore byer Innføring nært knyttet til miljø- og trafikkbelastning i trange sentrumsgater Stor fleksibilitet for sykkel i og rundt det bilfrie området Kan ha store andeler syklende (særlig) og gående, men gjerne lavere kollektivandeler sammenlignet med de større byene Side
Utrecht trange gater lite egnet for bil Side 14
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 15
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 16
Tilrettelegging bil og sykkel Groningen forenklet illustrasjon Side 17
Ferdsel i enveiskjørte gater Biler kan kjøre i én retning, sykkel i begge Storskala i mellomstore byer 120 gater i Freiburg 360 gater i Strasbourg Blant de større byene fant vi også dette tiltaket i München Side 18
Utrecht storskala tilrettelegging for sykkel Side 19
Gent samordnet virkemiddelbruk Program for lyssetting av historiske bygg Opprustning gater og plasser Tilrettelegging sykkel Utbygging av sykkelveinett Sykling tillatt begge retninger i enveiskjørte gater Anlegg for sykkelparkering Side
Gent håndheving av bilfritt område Politibetjenter som har som spesifikk oppgave å håndheve bilferdsel i sentrumsområdet I 2017 planlegges det nytt overvåkningssystem Kamera som registrerer nummerskilt på biler Tillatelse til ferdsel i bilfritt område vil i nytt system ikke gjelde hele området Side
Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 22
Mellomstore byer med kompaktform Freiburg Groningen Strasbourg Utrecht NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 23
Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 24
Større byer med akseform København München NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 25
Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 26
Større byer med akseform Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 27
Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 28
Ferdsel for bil i tverrgående gater Brussel Stockholm NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side 29
Utforming for tilkomst fra utsiden München Gent NB: Her vises ikke riktig størrelsesforhold for sammenligning av de bilfrie områdene Side
Tilkomst til viktig infrastruktur Det bilfrie området kan strekke seg i retning av byens jernbanestasjon, men denne ligger ikke i noen av byene innenfor Bilfritt område Jernbanestasjon Nürnberg Side
Diverse tilpasninger i bilfrie områder Ikke i noen av byene er bilfritt sentrum ensbetydende med totalt fravær av biler Det er forskjellige unntak, blant annet for vareleveranse og tjenestebiler Grader av bilfritt innenfor sentrumsområdene. Noen gater kan være tilrettelagt for trikk, buss og taxi, mens andre kan være rene gågater hvor unntak for motorisert ferdsel gis i ytterst få tilfeller Det er også byer som har enkeltgater tillatt for biler gjennom det bilfrie sentrumsområdet Side 32
Avslutning Bilfritt sentrum inngår i overordnede strategier med omprioritering av gateareal fra bilbruk til andre transportformer Innføringen samordnes ofte med tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende Fordel at tiltakene rettes inn mot hele byområdet, ikke bare den bilfrie delen av sentrum Side 33
Takk for oppmerksomheten! ato@toi.no Side 34