Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017
Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene Noen utvalgte områder
Hvorfor? Bakgrunn i lærerstreiken i 2014. Partene (lærerorganisasjonene og KS) så ikke ut til å kunne enes om en virkelighetsforståelse av hva det ville si å være lærer. En «floke» eller «knute» som ble dratt hardere og hardere Et mulig valg: et partssammensatt utvalg. Statsråden valgte i stedet et ekspertutvalg bestående av forskere på feltet som skulle få fram et kunnskapsgrunnlag som skulle kunne brukes som grunnlag for videre diskusjoner. Kritikk: Ingen lærere i gruppa.
Hvem? Thomas Dahl, NTNU (leder) Berit Askling, Göteborgs Universitet Kåre Heggen, Høgskolen i Volda Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Lars Qvortrup, Aarhus Universitet Kjell G. Salvanes, NHH Kaare Skagen, Høgskolen i Oslo og Akershus Siw Skrøvset, UiT Fredrik W. Thue, Høgskolen i Oslo og Akershus Sølvi Mausethagen, Høgskolen i Oslo og Akershus (sekretær).
Rapportens innhold Kapitlene: 1. Ekspertgruppas mandat 2. Lærerrollen og lærerprofesjonen 3. Lærerrollen lag på lag et historisk perspektiv 4. Styringsformer og reguleringer av lærerrollen 5. Rekruttering til og lønn i læreryrket endring over tid 6. Lærerutdanning og lærerrollen 7. Lærerrollen i praksis 8. Læreres oppfatninger om lærerrollen 9. Oppsummerende diskusjon og anbefalinger.
Fra kapittel 2 Lærerrollen og lærerprofesjonen Noen sentrale begreper som rapporten bygger på Profesjonelt skjønn Utøvelse av skjønn er kjernen i profesjonelt arbeid. Delegering av skjønnsmyndighet er basert på tillit til at de som har denne myndigheten, lærerne, har evne og vilje til å utføre arbeidet sitt på en hensiktsmessig måte, og kan redegjøre som sine vurderinger og beslutninger. Profesjonsfellesskap Fellesskap med kollegaer om utvikling av skolen og profesjonen Profesjonalisering ovenfra og innenfra ovenfra: styrke lærerutdanningen, kvalitetssystemer osv Innenfra: Profesjonen selv, organisasjonene (eks profesjonsetisk plattform)
Anbefalingene (1) Hentet fra kap 9: Oppsummerende diskusjon og anbefalinger Om profesjonalisering og lærerprofesjonalitet Profesjonalisering i skolen er viktig. Denne må skje både ovenfra og innenfra, og særlig må det skje en styrking av profesjonalisering innenfra (har vært mye utenfra i de senere årene). Profesjonsfellesskap Profesjonsfellesskap kan spille en viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Kan fungere som «fagfellekritikk». Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning. For mye tid til administrative oppgaver i dag.
Anbefalingene (2) Profesjonsfellesskap, forts. Styrke teamene i skolen Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers av skoler og kommuner. Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter (foresatte, lokalsamfunnet, arbeidslivet). Lærere bør ta initiativ til å virke i profesjonsfellesskap på tvers av skoler.
Anbefalingene (3) Differensiering av arbeidsoppgaver Flere profesjoner bør inn i skolen (helsesøstre, barnevernspedagoger, osv). Mulighetene for sterkere differensiering av lærerarbeidet bør utforskes nærmere.
Anbefalingene (4) Lærerutdanningen Fortsette med masterutdanning Styrke partnerskapet mellom høyere utdanning og skoler om lærerutdanning Styrke samarbeidet om oppfølging av nyutdannede lærere Styrke samarbeidet om læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling Styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap Delte stillinger på universitet/høyskole og skoler Gjennomgå nivå og omfang på nasjonal styring av lærerutdanningene (rammeplanene fases ut i sin nåværende detaljerte form) Sikre regional rekruttering til læreryrket.
Anbefalingene (5) Forsknings- og utviklingsarbeid Lærere og forskningsmiljøer bør samarbeide om FoU-arbeid (lærere lite med) Styrke forskning på organisering av lærerarbeidet og hvordan ulike aktører i skolefeltet arbeider Forskning på utvikling av skole og undervisning Forskning på utdanningshistorie Publisering i tidsskrifter rettet mot praksisfeltet.
Anbefalingene (6) Politikk for en styrket lærerrolle Det bør etablere få, gode og omforente mål for skolesektoren Det bør utvikles en mer åpen dialog mellom skolemyndigheter og skolefeltet om de spenninger, dilemmaer og konflikter som finnes i skolen. Balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer. Aksept for profesjonelt handlingsrom Reformtempoet bør generelt settes ned.
Kap 5 Rekruttering Høy stabilitet mht hvem som rekrutteres til læreryrket når det gjelder familiebakgrunn. Alle lærergrupper rekrutteres fra familier med høyere lønn enn medianlønnen ellers i befolkningen. Lektorene noe høyere enn de andre. Hvem som rekrutteres: skiller seg ikke vesentlig fra andre profesjoner på tilsvarende utdanningsnivå. Store endringer i lærerens kjønnssammensetning. Mannsandelen har vært særlig høy blant lektorer og adjunkter, men har sunket kraftig over tid. Andelen menn blant andre lærergrupper har økt, så de har nærmet seg over tid.
Kap 5 Lønn Lærerlønn: reallønnen steg fram mot midten av 1970-tallet og har så flatet ut. Den relative lønnen sank i forhold til andre yrkesgrupper. Dette gjelder særlig lektorene og spesielt fra midten av 1970-tallet. Lærergruppene har sett en utflating i relativ lønn siden 2000. Kvinnelige lærere tjener mindre enn mannlige lærere. Forskjellen skyldes i hovedtrekk at det er forskjeller på hvor de arbeidet, om de har lederstillinger og om de er i grunnskolen eller i videregående skole. Kvinnelige lærere har likevel høyere lønn enn gjennomsnittet for kvinner i alle yrker.